Vil et barn med narsissistisk forelder alltid få narsissistiske trekk selv?

[AnonymBruker]

Lurer på hvordan det går med barn som er vokst opp med forelder med narsissistiske evn psykopatiske trekk? Vil de risikere å få samme trekk selv? Går dette i arv genetisk sett å ha mindre empati - også hvis man ikke har særlig kontakt med den forelderen eller er det mest miljøbetinget?

Hvordan vil et slikt barn bli? 

Anonymkode: d5f41...d8d

[AnonymBruker]

Så lenge barnet har hovedomsorgspersoner rundt seg som IKKE er narssististisk, går det vel som regel greit.

Anonymkode: cb59a...595

[AnonymBruker]

Min eks svigermor er narsissist, og av hennes fire barn var det bare en som ble det. De tre andre er empatiske og fine folk. 

Anonymkode: 72591...d0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Min eks svigermor er narsissist, og av hennes fire barn var det bare en som ble det. De tre andre er empatiske og fine folk. 

Anonymkode: 72591...d0b

Hva gjør at en blir det og ikke de andre? Vil man merke det på barnet i oppveksten eller er det først noe som blir synlig i voksen alder? 

Er en med narsissistiske trekk generelt en manipulerende og slu person eller kan det også utspille seg i lavt selvbilde og lite oppmerksom på andres følelser uten å være direkte kynisk eller slem? 

Anonymkode: d5f41...d8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva gjør at en blir det og ikke de andre? Vil man merke det på barnet i oppveksten eller er det først noe som blir synlig i voksen alder? 

Er en med narsissistiske trekk generelt en manipulerende og slu person eller kan det også utspille seg i lavt selvbilde og lite oppmerksom på andres følelser uten å være direkte kynisk eller slem? 

Anonymkode: d5f41...d8d

Den fjerde var vel the golden child. Psykopater skaffer seg gjerne en favoritt 

Anonymkode: d68be...df0

[AnonymBruker]

Det er vel økt sannsynlighet da det er til dels arvelig, i hvert fall psykopati, men man kan fint unngå det. Det er som alt annet ganske tilfeldig. Jeg vet om flere som ikke har fått slike trekk eller diagnoser til tross for at den ene forelderen hadde det.

Anonymkode: 8696c...ec5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hva gjør at en blir det og ikke de andre? Vil man merke det på barnet i oppveksten eller er det først noe som blir synlig i voksen alder? 

Er en med narsissistiske trekk generelt en manipulerende og slu person eller kan det også utspille seg i lavt selvbilde og lite oppmerksom på andres følelser uten å være direkte kynisk eller slem? 

Anonymkode: d5f41...d8d

Det som arves er tilbøyeligheten til å utvikle narsissisme. Utover det, kreves miljøpåvirkning (som oftest foreldre). Barn begynner å utvikle narsissisme fra de er rundt fem år. Man kan merke det på personen i barne- og ungdomsår

Anonymkode: 61e1d...085

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Lurer på hvordan det går med barn som er vokst opp med forelder med narsissistiske evn psykopatiske trekk? Vil de risikere å få samme trekk selv? Går dette i arv genetisk sett å ha mindre empati - også hvis man ikke har særlig kontakt med den forelderen eller er det mest miljøbetinget?

Hvordan vil et slikt barn bli? 

Anonymkode: d5f41...d8d

Det bør jo så langt mulig unngåes å få barn med folk med arvelig betinget sykdom. Være seg psykisk eller fysisk. Er man likevel der at man har fått barn med en person eller i en slekt som har til da ikke kjent sykdom så er det viktig at de andre voksne leser seg opp og ber om veiledning fra pasientorganisasjoner og fastlege. Man bør også så langt mulig kutte all kontakt med familie som har uønsket adferd. Og i tilfelle psykisk sykdom ville jeg ha fått fast oppfølging fra psykolog fra barnehagealder. Kunnskap om egen lidelse gir mulighet til å mestre livet med den så godt som mulig. Verktøy for håndtering av egen sykdom læres best tidlig.

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så lenge barnet har hovedomsorgspersoner rundt seg som IKKE er narssististisk, går det vel som regel greit.

Anonymkode: cb59a...595

Ikke egentlig. Mye tyder på at psykisk sykdom har tunge knytninger til personlighet. Noe som betyr at de er arvelige. I tillegg vil naturligvis det å ha en slektning som burde ha fungert som feks mor men som ikke gjør det medføre naturlige problemer. Et barn vil søke svar på «hvorfor» og siden et barns verden roterer rundt det selv er et barns hvorfor veldig ofte «min feil». En tankegang som forsterkes av at helt normal barneoppdragelse gir barn inntrykk av at det meste er nettopp barnets feil. Barnet er ikke kvalifisert til å vite et denne fremstillingen er feil.

Anonymkode: 65971...087

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Barn begynner å utvikle narsissisme fra de er rundt fem år. Man kan merke det på personen i barne- og ungdomsår

Anonymkode: 61e1d...085

Hvordan merker man det på et barn? Og hvordan merker man det på en voksen? 

Anonymkode: d5f41...d8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det bør jo så langt mulig unngåes å få barn med folk med arvelig betinget sykdom. Være seg psykisk eller fysisk. Er man likevel der at man har fått barn med en person eller i en slekt som har til da ikke kjent sykdom så er det viktig at de andre voksne leser seg opp og ber om veiledning fra pasientorganisasjoner og fastlege. Man bør også så langt mulig kutte all kontakt med familie som har uønsket adferd. Og i tilfelle psykisk sykdom ville jeg ha fått fast oppfølging fra psykolog fra barnehagealder. Kunnskap om egen lidelse gir mulighet til å mestre livet med den så godt som mulig. Verktøy for håndtering av egen sykdom læres best tidlig.

Ikke egentlig. Mye tyder på at psykisk sykdom har tunge knytninger til personlighet. Noe som betyr at de er arvelige. I tillegg vil naturligvis det å ha en slektning som burde ha fungert som feks mor men som ikke gjør det medføre naturlige problemer. Et barn vil søke svar på «hvorfor» og siden et barns verden roterer rundt det selv er et barns hvorfor veldig ofte «min feil». En tankegang som forsterkes av at helt normal barneoppdragelse gir barn inntrykk av at det meste er nettopp barnets feil. Barnet er ikke kvalifisert til å vite et denne fremstillingen er feil.

Anonymkode: 65971...087

Dette ble en avsporing føler jeg og svarte ikke på noen av spørsmålene i innlegget du siterte meg på. 

Anonymkode: d5f41...d8d

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan merker man det på et barn? Og hvordan merker man det på en voksen? 

Anonymkode: d5f41...d8d

I begge grupper, er mangel på empati og urealistisk følelse av egen betydning, typiske tegn. Men du kan ikke konkludere på bakgrunn av dette selvsagt

Anonymkode: 61e1d...085

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

I begge grupper, er mangel på empati og urealistisk følelse av egen betydning, typiske tegn. Men du kan ikke konkludere på bakgrunn av dette selvsagt

Anonymkode: 61e1d...085

Hva om barnet eller som voksen er empatisk og omsorgsfull men veldig usikker på seg selv og føler at andre snakker stygt om en? Vil det at barnet tror at andre fokuserer på hen være narsissistisk trekk (selvopptatt) eller bunne mer i sosial angst og lavt selvbilde? 

Anonymkode: d5f41...d8d

[Kaisada]

Nei ikke nødvendigvis.

Det er imidlertid overhyppighet av depresjon, angst, borderline, bipolar lidelse og spiseforstyrrelser, rusproblematikk mm knyttet til den konstante uroen og følelsesmessige kaoset en narsissistisk forelder bringer med seg. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva om barnet eller som voksen er empatisk og omsorgsfull men veldig usikker på seg selv og føler at andre snakker stygt om en? Vil det at barnet tror at andre fokuserer på hen være narsissistisk trekk (selvopptatt) eller bunne mer i sosial angst og lavt selvbilde? 

Anonymkode: d5f41...d8d

nei

Anonymkode: 61e1d...085

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

nei

Anonymkode: 61e1d...085

Nei til hva?

Anonymkode: d5f41...d8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Lurer på hvordan det går med barn som er vokst opp med forelder med narsissistiske evn psykopatiske trekk? Vil de risikere å få samme trekk selv? Går dette i arv genetisk sett å ha mindre empati - også hvis man ikke har særlig kontakt med den forelderen eller er det mest miljøbetinget?

Hvordan vil et slikt barn bli? 

Anonymkode: d5f41...d8d

Jeg ble ikke, ene søskenet mitt ja (har flere søsken). Min samboer og broren ble ikke. Så nei ikke alltid. 

Anonymkode: a5ff2...c16

[Syngemann]

Empatiske kan også lære seg narsistiske handlemåter og måter å tenke på uten å være klar over det.

Fks at en ser på gaslighting som humor fordi en har blitt lært å se det på den måten fra en var liten.

(Jeg manipulerte deg og det er gøy)

Eller at en lett går inn i offer-rollen, fordi en har opplevd det på nært hold siden en var liten og lærte at det var måten å reagere på.

 

[AnonymBruker]

Lytt til foreldrerådets podcastepisode om det å leve med en narsissist,.. Hørte på den ista, og den var veldig interessant, de sa mye nyttig. Ganske ny episode, så du må ikke bla veldig langt. 

Anonymkode: e3f3d...d86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva gjør at en blir det og ikke de andre? Vil man merke det på barnet i oppveksten eller er det først noe som blir synlig i voksen alder? 

Er en med narsissistiske trekk generelt en manipulerende og slu person eller kan det også utspille seg i lavt selvbilde og lite oppmerksom på andres følelser uten å være direkte kynisk eller slem? 

Anonymkode: d5f41...d8d

Vi er to søsken der ene ble prikklik narsissistisk mor. 

Mitt søsken var slu, lur, tøff, gikk hardt ut på alt, fysisk og psykisk slem mot andre. Om noen tok igjen så ble det offerrollen uten evne til å se at det var en konsekvens av egen oppførsel. Viste ingen empati, viste derimot glede når andre fikk det vondt. Om jeg hadde en fin dag så sørget mitt søsken for å ordne slik at jeg fikk en dårlig dag. Søsken fant på ting å gi meg skylden for, for å deretter stå i bakrunn å flire av straffen jeg fikk. 

Forelderen min likte også at søsken var med på å plage meg. Det hendte min forelder bedrev fysisk avstraffelse mot mitt søsken også. Dette var helt ok i søsken sine øyne. 

Når jeg har lest om sosiopat så er det nettopp slik min forelder mor fungerte. Mitt søsken tok stor del i det og kan fremdeles gjøre dette. 

Som tenåring ble søskenet mer utagerende i form av vold og trusler mot meg. Det var så ille en gang at jeg måtte ringe pappa for å få søsken fjernet. Jeg var redd mange ganger da søsken sto på døra i fullt raseri. Dette sinnet avtok da vedkommende var i midten av 20 årene. 

De siste 2 årene har vi hatt mer normal kontakt, men i perioder må jeg skjerme meg selv. Alt jeg sier kan bli brukt i mot meg. En morsom hendelse kan være ok da det skjer, men brukes i mot meg etterpå. Kommentarer kommer stadig på mitt utseende, vekt, valg og annet. Mitt søsken har ikke barn eller jobb og kan ikke forstå at jeg med 2 barn og full jobb er sliten. 

I blant blir jeg skjelt ut, så får jeg ros, så er jeg verdens beste og peneste person. Så er jeg alt for tynn. Så er jeg syk i hodet. Så er alt galt med meg og jeg skal være heldig som har den til å passe på meg. 

Jeg kan ikke se at mitt søsken noen gang har oppført seg som om den mangler selvtillit. Den er jo nærmest kongelig og gjør alle riktige valg og alle skal stå på pinne for den. 

Jeg vet at vedkommende har borderline diagnose, men betyr det dermed at den ikke forstår at andre har følelser? 

Jeg må i hvert fall skjerme meg selv i blant da den mener at jeg skal tåle alt. 

Anonymkode: 65980...9b9

[kløverpiken]

Nei. Vi er tre søsken med narsissistisk far, men alle vi likner vår mor i personlighet - heldigvis 😊