Solskinnshistorier om stor aldersforskjell

[AnonymBruker]

Håper mange har fine erfaringer å dele🥰

Her i hus kommer det plutselig en liten etterslenger, og de to eldste er 7 og 10 år🌸 De gleder seg og alt ser lovende ut sånn sett, det er bare jeg som i det siste har tenkt mer og mer på alt vi som familie nå ikke kan gjøre (eller kan gjøre mindre av..), nå som  minstemann snart melder sin ankomst. Sikkert endel hormoner, men akkurat nå virker det å være så mange ulemper🙃

Så, kan noen av dere som har vært og er i samme situasjon, trøste en (forhåpentligvis unødvendig) bekymret snart-trebarnsmor..?😇

Anonymkode: c48dc...256

[milla80]

Har 3 barn ( eldste er snart 20 , mellomste er 18 og minstemann fylte just 7 ) ☺️

I begynnelsen skal det sies at mellomste i en periode ikke synes noe om å ikke være minstemann lengre da jeg gikk gravid med minstemann  men det forandret seg med en gang minsten ble født . Nå er alle tre uadskillelige og det er et veldig tett bånd mellom dem tross aldersforskjellen ♥️  Har egentlig vært slik siden den dagen han ble født . Kunne ikke vært foruten 🥰  Og det som er greit med såpass store barn er at de som regel synes det er veldig stas og veldig koselig faktisk å være barnevakt 😄 Hadde mye mere overskudd da minstemann kom , var eldre og hadde mer livserfaring og visste veldig godt hva jeg gikk til på en helt annen måte enn første gang jeg var gravid og har egentlig helt ærlig ikke møtt på noen spesielt negative sider med såpass stor aldersforskjell mellom dem . Heller tvert imot spør du meg  ( men nå kan jeg kun snakke for meg selv men dette er ihvertfall min egen personlige erfaring 😊 )

[AnonymBruker]

Det er tolv år mellom meg (eldst) og mitt yngste søsken. Jeg syntes det var helt fantastisk! Elsket å se ham vokse opp, passe ham, og det er han jeg har best kontakt med av søsknene mine som voksen. Største gaven jeg har fått av foreldrene mine🥰

Anonymkode: b640a...46a

[Banjo]

Jeg er en del av en søskenflokk hvor de kom en attpåklatt da jeg var 6 år og broren min 8 år.

Vi to eldste var veldig sammensveiset og de første årene brydde vi oss egentlig ganske lite om at det var en lillesøster i hus, det var mammas "problem" , ikke vårt. Foreldrene våre skaffet av og til barnevakt til henne så de kunne gjøre ting som jeg og broren min ville, ellers så bare hang hun på. Med nummer tre så tar man ikke så mye hensyn, da får babyen bare slenge med på skoleavslutninger og bursdager og alt annet familien skal.

Men når hun ble 4-5 år og jeg bikka 10 år så satt jeg og broren min gjerne barnevakt for henne et par timer om kvelden hvis mamma og pappa skulle på foreldremøte eller sånn. Og jeg syns det var litt koselig å ha en unnskyldning til å se tegnefilmer og leke med bamser selvom jeg "egentlig" var for stor til det.

Og jo eldre hun ble, jo bedre forhold har vi fått. Nå vil jeg si at lillesøster er en av mine aller beste venner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Håper mange har fine erfaringer å dele🥰

Her i hus kommer det plutselig en liten etterslenger, og de to eldste er 7 og 10 år🌸 De gleder seg og alt ser lovende ut sånn sett, det er bare jeg som i det siste har tenkt mer og mer på alt vi som familie nå ikke kan gjøre (eller kan gjøre mindre av..), nå som  minstemann snart melder sin ankomst. Sikkert endel hormoner, men akkurat nå virker det å være så mange ulemper🙃

Så, kan noen av dere som har vært og er i samme situasjon, trøste en (forhåpentligvis unødvendig) bekymret snart-trebarnsmor..?😇

Anonymkode: c48dc...256

Min jente var 8 da vi fikk lillebror. Det har virkelig gått bra, hun er superflink. Lillebror ser veldig opp til storesøster og elsker å være sammen henne. Hun er flink til å leke med han. 

Det har vel skjedd noen ganger at hun syns det har vært litt urettferdig at han fikk ligge på rommet vårt og at hun blir litt utenfor, men det gikk seg fort til når han fikk eget rom. Han er 2 nå og hun 10. 

Vi venter nr 3 nå, så er mer spent på han på 2 som skal bli storebror, tror han blir veldig sjalu:)

Anonymkode: 297e6...319

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Håper mange har fine erfaringer å dele🥰

Her i hus kommer det plutselig en liten etterslenger, og de to eldste er 7 og 10 år🌸 De gleder seg og alt ser lovende ut sånn sett, det er bare jeg som i det siste har tenkt mer og mer på alt vi som familie nå ikke kan gjøre (eller kan gjøre mindre av..), nå som  minstemann snart melder sin ankomst. Sikkert endel hormoner, men akkurat nå virker det å være så mange ulemper🙃

Så, kan noen av dere som har vært og er i samme situasjon, trøste en (forhåpentligvis unødvendig) bekymret snart-trebarnsmor..?😇

Anonymkode: c48dc...256

Har 9 og 7 år mellom mine og minsten. 

Det har aldri vært noe problem, de har forgudet den lille helt siden hun ble født. 

Alle er jenter. Nå er de eldre, og det har helt ærlig aldri vært problemer her. Kanskje at lille dro med seg sykdommer fra bhg og smittet alle. 😅
 

Anonymkode: 18de3...be3

[AnonymBruker]

Beklager, men som attpåklatten vil jeg sterkt fraråde det. Ikke gøy å ikke ha noe til felles med eldre søsken og egentlig ha gamle foreldre hele livet. Har omtrent ingen kontakt med søsken i dag, mor er død, far er syk. Og helt siden jeg var liten, har jeg hørt om stakkars syke mor som man må være snill mot og ta hensyn til. 

Anonymkode: 0f5e5...78d

[AnonymBruker]

I min søskenflokk er vi 25, 18 og 12 år.

Eldste og minste har alltid kommet godt overens, har vel vært litt mor nr2-forhold der. Mellomste har kommet litt mindre overens med den eldre og den mindre. (Snakk om da vi alle var yngre).

Jo eldre vi har blitt, jo bedre har relasjonene våre blitt. 

Nå som vi eldste har flyttet hjemmefra, er det kjipt for minste å være eneste igjen hjemme. Hun føler seg også urettferdig behandlet fordi vi eldste får «lov» til ting hun ikke får lov til😂

Anonymkode: 3b9cf...a74

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Håper mange har fine erfaringer å dele🥰

Her i hus kommer det plutselig en liten etterslenger, og de to eldste er 7 og 10 år🌸 De gleder seg og alt ser lovende ut sånn sett, det er bare jeg som i det siste har tenkt mer og mer på alt vi som familie nå ikke kan gjøre (eller kan gjøre mindre av..), nå som  minstemann snart melder sin ankomst. Sikkert endel hormoner, men akkurat nå virker det å være så mange ulemper🙃

Så, kan noen av dere som har vært og er i samme situasjon, trøste en (forhåpentligvis unødvendig) bekymret snart-trebarnsmor..?😇

Anonymkode: c48dc...256

Har tre barn. To tette på 11 og 12 og, og en attpåklatt på 6 år. De to første barn har helt klart en annen glede og relasjon med hverandre. Men det er en annen glede med tredjemann. Han har det som plummen i egget mellom oss. Jeg var også redd han vil få relasjon slik jeg har det med min bror som er mye eldre enn meg. Altså en slags sjalusi og urelasjon, ingen empati eller søskenforhold men det skjedde ikke her med attpåklatten vår. De to eldste elsker lillebroren, passer på han, tar han på skolen. De andre barna tør ikke se på han på feil måte fordi han har hans to brødre. Han er veldig stolt av dem. Det var virkelig det beste svangerskapet,barsel og første året for meg også.

Når det gjelder relasjon mellom barna, det spiller virkelig hvordan du forbereder barna,karakter på barna osv. Snakk med dem allerede nå

Anonymkode: 44966...4e5

[AnonymBruker]

Har 8,5 år mellom nr 1 og nr 2. Ingen solskinnshistorie herifra egentlig, de er nå 12 og 4 🤪 største synes minste er irriterende og minste går inn for å være irriterende. Minste kaller største for en promp og største kaller minste for en sladrehank også begynner minste å grine og største blir sur fordi han synes grininga er irriterende og påpeker at hun begynte og jeg poengterer at han ikke MÅ svare hele tida og sier at minste må la største være og sånn går no dagan.

 

Også har de noen øyeblikk innimellom som er fine innimellom, men jeg kunne absolutt sett for meg et mer harmonisk søskenforhold. Men det er vel sånn det er, ser mange med søsken I tettere alder som krangler så busta fyker. Det gjør de jo heldigvis ikke, bare kjekler. 

 

Det skal sies at største synes det var vanskelig å få søsken, ikke fordi han er bortskjemt og egen, for det er han langt ifra, men han har aldri hatt noen naturlig interesse for småbarn og har derfor aldri skjønt hvordan man snakker til babyer eller hva de trenger eller hvordan de fungerer. Så blir han frustrert fordi han ikke skjønner også lar han heller være. Han synes det var vanskelig å connecte uten språk.

 

Nå er jeg gravid med nr 3 og det virker som at han er eldre og mer forberedt denne gangen. Viser litt mer interesse for magen, gir den en fistbump innimellom osv 🤪 Det virker også som at søskenforholdet til nr 1 og nr 2 kommer seg dess mer minste kan kommunisere på et nivå største kan forstå 😊

 

Vil tro det kan gå bedre når du har 2 fra før som er vant til å ha søsken 😊

Anonymkode: 9c7d5...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har 8,5 år mellom nr 1 og nr 2. Ingen solskinnshistorie herifra egentlig, de er nå 12 og 4 🤪 største synes minste er irriterende og minste går inn for å være irriterende. Minste kaller største for en promp og største kaller minste for en sladrehank også begynner minste å grine og største blir sur fordi han synes grininga er irriterende og påpeker at hun begynte og jeg poengterer at han ikke MÅ svare hele tida og sier at minste må la største være og sånn går no dagan.

 

Også har de noen øyeblikk innimellom som er fine innimellom, men jeg kunne absolutt sett for meg et mer harmonisk søskenforhold. Men det er vel sånn det er, ser mange med søsken I tettere alder som krangler så busta fyker. Det gjør de jo heldigvis ikke, bare kjekler. 

 

Det skal sies at største synes det var vanskelig å få søsken, ikke fordi han er bortskjemt og egen, for det er han langt ifra, men han har aldri hatt noen naturlig interesse for småbarn og har derfor aldri skjønt hvordan man snakker til babyer eller hva de trenger eller hvordan de fungerer. Så blir han frustrert fordi han ikke skjønner også lar han heller være. Han synes det var vanskelig å connecte uten språk.

 

Nå er jeg gravid med nr 3 og det virker som at han er eldre og mer forberedt denne gangen. Viser litt mer interesse for magen, gir den en fistbump innimellom osv 🤪 Det virker også som at søskenforholdet til nr 1 og nr 2 kommer seg dess mer minste kan kommunisere på et nivå største kan forstå 😊

 

Vil tro det kan gå bedre når du har 2 fra før som er vant til å ha søsken 😊

Anonymkode: 9c7d5...f4c

Må legge til: selv har jeg 2 søstre og vi er 33, 30 og 21 år 😊 12 år mellom meg og siste søster. Vi 3 har et utrolig godt forhold 💕 yngste stiller veldig godt opp for barna mine også, så vi har en veldig fin familiedynamikk og det har ikke gjort noe at vi er langt ifra på alder. Selvfølgelig så var forholdet vårt i starten mer preget av at jeg var hennes storesøster og passet henne, men nå har vi et venneforhold. Hun ringer ofte for å få råd til "tenåringsproblemene" sine og hun stiller opp for meg og min familie. 

 

Synes det er helt topp 😊

Anonymkode: 9c7d5...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Håper mange har fine erfaringer å dele🥰

Her i hus kommer det plutselig en liten etterslenger, og de to eldste er 7 og 10 år🌸 De gleder seg og alt ser lovende ut sånn sett, det er bare jeg som i det siste har tenkt mer og mer på alt vi som familie nå ikke kan gjøre (eller kan gjøre mindre av..), nå som  minstemann snart melder sin ankomst. Sikkert endel hormoner, men akkurat nå virker det å være så mange ulemper🙃

Så, kan noen av dere som har vært og er i samme situasjon, trøste en (forhåpentligvis unødvendig) bekymret snart-trebarnsmor..?😇

Anonymkode: c48dc...256

jeg selv har veldig god erfaring med det, har en halvbror som er 14 år eldre ( han bodde meg oss )og en bror som er 5 år yngre, vi har utrolig bra forhold og hatt det hele livet

Anonymkode: fdb21...936

[AnonymBruker]

12 og 9 år mellom meg, min søster og vår lillebror. Har ikke noe særlig søskenforhold og var ikke så gøy i oppveksten. Vi ble ofte glemt.

Anonymkode: 2359d...509

[AnonymBruker]

Det er 5, 7 og 9 år mellom mine eldste og lillebror. I dag er de 5, 10, 12 og 14 ☺️
Babytiden var bare stas, de forgudet ham og var så klart til stor hjelp også.

Det har vært litt slitsomt når han var i den verste trass-kaos-perioden, rota på rommene deres og ødela ting 😅

Kan også til tider være litt vanskelig å finne aktiviteter som passer for alle.. men nå som han har blitt større blir alt lettere igjen 😄 alt i alt mye samhold og glede 🥰

Anonymkode: 1520b...5a7

[BlåNatt]

Det er 14 år mellom eldstemann og minstemann her 😁😁 det går helt fint! Det blir jo litt annen dynamikk enn når det er jevngamle.

Jeg har faktisk en lillesøster som er 29 år yngre enn meg og 😂 jeg føler egentlig at jeg er litt mer tante enn søster men jeg er da glad i henne og synes det er koselig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Beklager, men som attpåklatten vil jeg sterkt fraråde det. Ikke gøy å ikke ha noe til felles med eldre søsken og egentlig ha gamle foreldre hele livet. Har omtrent ingen kontakt med søsken i dag, mor er død, far er syk. Og helt siden jeg var liten, har jeg hørt om stakkars syke mor som man må være snill mot og ta hensyn til. 

Anonymkode: 0f5e5...78d

Takk for erfaringen  Men det er for sent med slike råd altså.. Som jeg skrev er dette noe som nærmer seg, det er ingen vei tilbake😅

Til dere andre: Tusen takk for at dere deler fine opplevelser og mulige utfordringer, det hjelper masse💕

Anonymkode: c48dc...256

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Beklager, men som attpåklatten vil jeg sterkt fraråde det. Ikke gøy å ikke ha noe til felles med eldre søsken og egentlig ha gamle foreldre hele livet. Har omtrent ingen kontakt med søsken i dag, mor er død, far er syk. Og helt siden jeg var liten, har jeg hørt om stakkars syke mor som man må være snill mot og ta hensyn til. 

Anonymkode: 0f5e5...78d

Leit du har det slik, men jeg har selv motsatt erfaring. Er bestevenninne med min søster som er 9 år yngre. 

Anonymkode: 297e6...319

[AnonymBruker]

Vi har en på 8 år (jente) og en på 1.5 år (gutt). Det går veldig fint 😊 De har mye glede av hverandre, elsker å se på de når de leker og koser sammen. Var litt vanskeligere da minsteman var ca 9-12 mnd: masse energi, mobil, tar på alt (og ødelegger alt). Storesøstra sa flere ganger at det var så mye koseligere når han var en liten baby... 🤪 Nå skjønner han litt mer, og det går mye bedre.

Jeg synes at stor aldersforskjell har både fordeler og ulemper, akkurat som alt annet. Det vanskeligste for oss er at vi må dele oss oftere, for at minstemann kan ikke være med på alt. F. eks. har storesøster en juleforestilling kl 18, men det er ikke noe gøy å dra dit med en ettåring som er trøtt og sliten etter barnehage... En av oss må være hjemme med ham. Samme med ferie. Så ja, det finnes ulemper, men sånn er det bare. Jeg tenkte veldig mye på det i svangerskapet, og gruet meg. (Vi planlagte egentlig en mindre aldersforkjell, men det gikk ikke). Kan si nå at det går bedre enn jeg fryktet  

Anonymkode: befa6...679