Håpløs forelder?

[AnonymBruker]

(Beklager langt innlegg)
Min ene forelder spurte i dag min bror, om jeg er sur h*n. Det er jeg ikke og aner virkelig ikke hvorfor h*n tror det. Aner heller ikke hvorfor vedkommende ikke spurte meg selv. Hadde sendt sms med h*n kun timer i forkant der jeg skreiv: Hvordan går det med deg? Tenker på deg❤️ Håper du snart føler deg bedre og i hvertfall til jul🥰

(Vedkommende kom nylig ut fra sykehuset pga bruddskade, så derfor spørsmålet😅)

Broren mitt svarte at det hadde ikke han hørt noe om, at jeg skulle være sur, noe jeg altså ikke var. Så svarer foreldren: "H*n skriver annerledes til meg i dag enn til vanlig"  (Noe som faktisk ikke var tilfelle, har dobbel og trippelsjekka) "Men så lenge jeg får ha kontakt med barnebarnet, så driter jeg i resten!"(Barnebarnet er ikke mitt barn, så her er  "resten" tydligvis ikke bare meg, men også min bror?)

Kjenner nå at dette såret meg dypt, jeg er sint og kvalm innerst inne. Prøver å unngå konfrontasjon nå mens følelsene står på som verst fra min side. Sliter med å vite hvordan jeg skal forholde meg til det? Jeg aner ikke hvordan en konfrontasjon evt ville utartet seg eller om det er "riktig"?  Jeg takler konfrontasjer svært dårlig, nettopp pga denne foreldren, grov omsorgsvikt i barndommen++

Forholdet har altså aldri vært "enkelt". Men jeg har alltid stått på for h*n, vært lojal, unnskyldt nesten enhver oppførsel fra vedkommende, støtta,backa opp og vært tilstede. Ønska og håpa på en bedre/normal relasjon på et eller annet tidspunkt i løpet av livet. 
Lurer nå på om det er greit av meg å reagere her? (Har altså mest lyst til å rope og slå😅) Eller overreagerer jeg? Kanskje kan det ha skjedd noe med h*n i forhold til det fysisket som har skjedd? H*n er ikke veldig gammel, i 60 åra. 
 

Foreldren min har også nylig fått seg en ny venn (ikke kjæreste), og h*n får visst snakke ubegrenset "dritt" om oss barna til min forelder. Har så og si aldri møtt denne vennen, så aner ikke hva jeg har gjort vedkommende "galt" for å fortjene det. Men mistenker noen sammheng her, da min forelder bor hos vedkommende etter å ha kommet ut fra sykehuset. Sårer så klart at min forelder tillater dette fra vennen, og det har jeg tatt opp med foreldren tidligere, uten særlig hell forsåvidt.

Anonymkode: 33823...305