Plutselig kom tvilen…

[AnonymBruker]

Gikk fra mannen for nesten et år siden. Han har vært så jævlig kjip de siste ti årene, vært aggressiv (også med ungene) og jeg fikk en «ut av kroppen» opplevelse og bare flyttet ut (husker nesten ingenting av det nå, bare at jeg var redd, snakket med krisesenter og hadde en backup plan hvis han skulle bli jævlig) Han har unnskyldt oppførselen sin, innrømmer at han har vært en dust, gått med på å prate med Terapauten til eldstemann og ungene virker ikke redd for ham lengre. Jeg begynner å være komfortable rundt ham (altså tolererer at han er i huset mitt) og han virker rolig og grei. Han har ikke snakket med med meg om å komme sammen igjen (han har generelt sykt vanskelig for å snakke om følelser)

Jeg begynner nå å få litt vaklende følelser. Begynner å tenke at jeg har gjort en feil ved å gå fra ham, bruker mye tid på å gruble.. Ville ikke ha kysset ham og har ikke romantiske følelser for ham, men anser ham som en potensiell venn. Er det nok til å prøve på nytt for barnas skyld?

Anonymkode: af5c7...967

[AnonymBruker]

Du gjorde iallefall ikke feil. Vil nok valgt å være svært skeptisk til å bli sammen igjen

Anonymkode: 50867...c65

[AnonymBruker]

Du har ikke gjort feil valg, mest sannsynlig vil jo det her bare skje igjen. Det er helt vanlig å tvile når ting er tilbake til "normalen," det kalles savn. Du kan savne det som var uten å ville ha det tilbake. Ting blir aldri de samme

Anonymkode: 6d79e...1c0

[AnonymBruker]

Nei nei nei nei. Ikke la idiotisk savn og lavt selvbilde innbille deg at du har gjort feil ved å gå! 

Ikke gå tilbake,  da går du tilbake til vold og aggresjon! 

Anonymkode: b779d...978

[AnonymBruker]

Jeg gikk tilbake. Dummeste jeg har gjort  Holdt også et år, god tid for han til å øve på hvordan vise seg fra sin beste side. Under innflyttingen så begynte tullet igjen. Nesten for å demonstrere.. IKKE gå tilbake. IKKE la han være i huset ditt.

Ha minst mulig kontakt, pga dine traumer så er du så mottakelig for god oppførsel fra han. Og les om fawn-respons, google det. Jeg har gått i den fella. Jeg legger så til rette for han at jeg er helt utslitt selv.. 

Anonymkode: bed36...c4a

[AnonymBruker]

«Slår han en gang, slår han flere ganger» uansett om det er fysisk eller psykisk vold, slike ting går ikke bort bare ved å prate med terapeut og later som…

Ikke gjør denne feilen og går tilbake! Han fortjener deg ikke!

Anonymkode: 173ac...056

[AnonymBruker]

Takk for svar..

hjelper det at det ikke var mange ganger han faktisk var fysisk? Han var mest sint

Anonymkode: af5c7...967

[AnonymBruker]

Han kommer til å bli sint igjen. Har du lyst til det?  Hvor lett tror du det blir å gå gang nr to?

Anonymkode: 856b0...760

[Mt3]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Gikk fra mannen for nesten et år siden. Han har vært så jævlig kjip de siste ti årene, vært aggressiv (også med ungene) og jeg fikk en «ut av kroppen» opplevelse og bare flyttet ut (husker nesten ingenting av det nå, bare at jeg var redd, snakket med krisesenter og hadde en backup plan hvis han skulle bli jævlig) Han har unnskyldt oppførselen sin, innrømmer at han har vært en dust, gått med på å prate med Terapauten til eldstemann og ungene virker ikke redd for ham lengre. Jeg begynner å være komfortable rundt ham (altså tolererer at han er i huset mitt) og han virker rolig og grei. Han har ikke snakket med med meg om å komme sammen igjen (han har generelt sykt vanskelig for å snakke om følelser)

Jeg begynner nå å få litt vaklende følelser. Begynner å tenke at jeg har gjort en feil ved å gå fra ham, bruker mye tid på å gruble.. Ville ikke ha kysset ham og har ikke romantiske følelser for ham, men anser ham som en potensiell venn. Er det nok til å prøve på nytt for barnas skyld?

Anonymkode: af5c7...967

Hvorfor vurdere å gå tilbake til ett forhold allerede nå, han har ikke kommet langt nok i prosessen til å kunne klare å snakke med deg om følelser og hva som skjedde engang enda. Det er helt normalt å tenke at det var kanskje ikke så ille, han har endret seg så mye... men du gjør absolutt lurt i å ikke flytte sammen igjen før dere har fått snakket om absolutt alt, og han har tatt skikkelig tak i å finne ut hvorfor han hadde slikt ett sinne og hvorfor han lot det gå ut over sine nærmeste. 

Det er for barnas del bedre at dere klarer å være venner enn at dere blir sammen igjen for snart, slik at de kanskje må gjennom ett nytt brudd mellom foreldrene. Og er det nok at barnet ikke lenger er redd sin egen far? Det vil ta mye lenger tid enn 1 år å bygge opp igjen tilliten.

[AnonymBruker]

Aldri bli sammen med en voldelig mann!

Du elsker han ikke

Voldsmennesker lyger, sier unnskyld og sier at de ikke er voldelige lenger for å lure deg tilbake. Når det er vanskelig å snu (dere har flyttet sammen), kommer volden tilbake.

Hvis du er utrygg på at ungene er alene med han, prøv å få til samvære med tilsyn.

Og kroppen din har ikke glemt volden. Den vil alltid være i forsvar og stresset i nærheten av han. Det er svært skadelig!

Du er en bedre mor uten han, for da har du det bedre og du er tryggere og mer avslappet.

Anonymkode: 31292...ae1

[AnonymBruker]

Hallo !!!

Hvis barna barna dine har hatt behov for terapi pga en voldelig far, så må du jo fatte at det har vært et destruktivt og dysfunksjonelt familieliv. 
Nå har barna begynt å få det bedre pga de har fått fred og ro og terapi , og så begynner du å vurdere om du skal dra inn igjen den drittsekken av en mann ? 
Ærlig talt, har du så lite respekt for barna dine? 
Jeg blir så provosert over kvinner/ mødre som kaster barna sine under bussen for at de skal få seg en mann eller pga økonomiske fordeler.
Barna fortjener en mor som har ryggrad nok til å beskytte sine barn. 
Exmannen din har en defekt personlighet som sitter langt innni ryggraden hans. 
Det vil ta årevis med terapi før han tegnes som en forbedret utgave. 
Hold deg langt unna han! 

Anonymkode: 8c9f6...b16