Hva bør man være obs på hos partneren

[kiri]

Jeg har et par spm ang ekteskapet/forholdet etter man får barn. Det sies jo at mange par går fra hverandre når barna er små.

Er det noen spesielle ting man bør være oppmerksom på hos partneren før man får barn? Sofagris feks? Eller ulikt syn på hvordan en husholdning skal drives, tidsbruk eller barneoppdragelse? Eller noe helt annet?

Er det noen sider hos partneren dere så før dere fikk barn og som blei forsterket i negativ retning etterpå? Kan dere med barn (og spesielt dere som er skilt) svare meg på det?

Endret 11. desember 2005 av kiri

[Mrs. K]

Sofagris feks? Eller ulikt syn på hvordan en husholdning skal drives, tidsbruk eller barneoppdragelse? Eller noe helt annet?

←

Du kan nok regne med at ting som irriterer deg nå vil irritere deg enda mere når dere får barn.

Det er veldig fint å være enige om barneoppdragelse i utgangspunktet og at du liker den holdning han har til andre mennesker.

[Lillesøster]

For meg var de viktige egenskapene:

*Viser han omsorg og empati for deg som partner og for barn

*Viser han tålmodighet

*Hjelper han deg med glede

*Samarbeider dere godt sammen

*Er vi på nett i forhold til grunnleggende spørsmål omkring barneoppdragelse

*Er han trofast og tillitsfull

*Positiv engasjement og stå på humør

Vel, det var noen viktige momenter for meg.

[Gjest Gamle Alex]

Det vi gjorde før vi fikk felles barn var og snakke om forventingene man hadde.

Nå var jeg så heldig at jeg fikk " prøvekjørt" han først fordi datteren min var 2 når vi møttes.

Vi snakket om hva vi forventet av hverandre og vi deler veldig likt når det kommer til babisen på 8 mnd.

Hadde partnern min vært en sofagris og forventet at jeg gjorde alt , tror jeg ikke at jeg fått barn med ham faktsisk ( tror heller ikke jeg hadde vært sammen med han men men)

[Gjest Betty Boop]

Tror ikke du kan gardere deg mot skilsmisse. Men det skader ikke å forsøke selvfølgelig.

Det er ikke alltid at det du ser før ekteskapet er det du ser etter. Da snakker jeg ikke om det som forandrer seg over tid. Enkelte ganger blir man rett og slett bare lurt. Min eks elsket unger, til han ble gift. Likte sex også, til han ble gift. Å gå inn i et forhold til et annet menneske er ren og skjær gambling uansett hvordan man forsøker og gardere seg. Tror likevel at jeg ville gått for magefølelsen om jeg skulle sjanse igjen.

Lykke til med deg og ditt i allefall!

[Gjest Embla s]

Jeg ville også tenkt litt på hvordan det ville være å ha barn med den aktuelle mannen også etter et eventuelt samlivsbrudd.. Dvs hans evne til å ta forpliktelser og ansvar.

Kanskje litt dumt, men jeg ville også sett hvordan han var i fht andre barn, dyr og sin egen familie. For: man har aldri noen garanti for at et samliv skal fungere livet ut (uansett hvor bra han er), men barn er en livslang forpliktelse uansett.

Ville også tenkt nøye gjennom hvilke holdninger han har, det er jo snakk om rollemodell for mine barn, og jeg tror det er fryktelig vanskelig å oppdra barn sammen hvis foreldrene har motsatte holdninger/syn på oppdragelse/barn.

Så ville det selvfølgelig vært av betydning at han var en mann jeg tror jeg kan bevare et godt forhold til, og kommunisere bra med over tid! Også tror jeg på magefølelsen!

[Gjest Dalwhinnie]

Jeg ville også tenkt litt på hvordan det ville være å ha barn med den aktuelle mannen også etter et eventuelt samlivsbrudd.. Dvs hans evne til å ta forpliktelser og ansvar.

Kanskje litt dumt, men jeg ville også sett hvordan han var i fht andre barn, dyr og sin egen familie.  For: man har aldri noen garanti for at et samliv skal fungere livet ut (uansett hvor bra han er), men barn er en livslang forpliktelse uansett.

←

Vedlig enig i dette. Jeg har en samboer som ikke ser verken hybelkaniner, tomflasker eller at kjøkkenet flyter, men jeg vet at han kommer til å ta sin del av ansvaret med barnet når det kommer. Fordi jeg har sett hvordan han er med barn, ikke minst med min guddatter som han har vist en rørende omsorg for. Han har en utrolig omsorgsevne og er ikke redd for å ta i et tak, og jeg vet at dette kommer både meg og barnet tilgode.

Selvsagt håper jeg at vi to holder sammen og klarer å få forholdet til å fungere også i framtida, men jeg har som Embla tenkt gjennom hvordan det ville vært å ha barn sammen med han etter et evt brudd. Og i den grad en kan forutse slike ting, så tror jeg at vi også vil få det til å fungere. Har vært i et forhold hvor det var snakk om barn tidligere, og da bekymret akkurat disse tingene meg. Alt lå til rette økonomisk osv, men det føles faktisk mye tryggere nå å få barn med en mann uten fast jobb, men som har disse egenskapene. Fordi jeg ikke blir alene om ansvaret.

Ideelt sett kunne vi nok vært mer enige om bl.a. religion, en del politiske ståsteder etc, men vi har noe som jeg håper kan kompensere for mye av dette - en grunnleggende respekt for andre og deres syn, inkl hverandres.

Endret 11. desember 2005 av Dalwhinnie

[Gjest Gjest]

Det var da svært..

Det er vel ingen her som forsøker å helgardere seg eller tro at man kan få noen garanti?!

Likevel må da være lov å skaffe seg mest mulig overblikk og analyse over situasjonen. Kjekt å ha, så har en hvertfall gjort sitt.

[Gjest hahaha]

Vedlig enig i dette. Jeg har en samboer som ikke ser verken hybelkaniner, tomflasker eller at kjøkkenet flyter, men jeg vet at han kommer til å ta sin del av ansvaret med barnet når det kommer. Fordi jeg har sett hvordan han er med barn, ikke minst med min guddatter som han har vist en rørende omsorg for. Han har en utrolig omsorgsevne og er ikke redd for å ta i et tak, og jeg vet at dette kommer både meg og barnet tilgode.

håper du får rett, fordi......akkurat sånn er mannen min og.... men kan han så driter han glatt i sønnen sin på 4 mnd og meg...så jeg tok feil... så nå tar jeg vare på sønnen min og overser mannen min

[Klips]

Hvordan reagerer han på stress? For det blir det mye av.

Selv kan jeg bli ganske snappy når det stormer som værst, og etter at vi har fått barn er jeg enda mer snappy mot mannen, siden jeg ikke kan ta det ut over dem. Men vi har snakket om at det er greit at det er sånn akkurat nå, og for det meste klarer vi å ha det harmonisk.

[Veronal]

Det viktigste for meg med partneren min var bl.a. syn på omsorgsfordelingen i hjemmet. Svært mange kvinner oppdager først etter at barn kommer til verden og gjerne etter permisjonen er over at de sitter med hovedansvaret for barn og hjem. Greit å tenke gjennom på forhånd hvordan dere ønsker fordelingen skal være.

[Gjest Gjest]

Jeg har et par spm ang ekteskapet/forholdet etter man får barn. Det sies jo at mange par går fra hverandre når barna er små.

Er det noen spesielle ting man bør være oppmerksom på hos partneren før man får barn? Sofagris feks? Eller ulikt syn på hvordan en husholdning skal drives, tidsbruk eller barneoppdragelse? Eller noe helt annet?

Er det noen sider hos partneren dere så før dere fikk barn og som blei forsterket i negativ retning etterpå? Kan dere med barn (og spesielt dere som er skilt) svare meg på det?

←

Ale velger vel ut ifra det som er best for oss,men ting endrer seg når en får barn.

[Gjest Gamle Alex]

Ale velger vel ut ifra det som er best for oss,men ting endrer seg når en får barn.

←

Ting endrer seg ja , men ikke alle personner

[Gjest Gjest]

Om mannen er b-meneske kan du få store problemer...det har jeg erfart. Det kan slite på både humør og helse å måtte stå opp hver morgen i 1 år kl 6-7 - etter å ha blitt vekket 10-15 ganger hver natt, og fått 2-3 t søvn tilsammen. Det er veeeldig kjekt å ha en mann som står opp noen dager i uka. Og om mannen takler litt barneskrik uten å bli frynsete er også en fordel...

Du vil nok se noen nye sider ved mannen når du har fått barn. Dessverre er ikke alle like positive bestandig...Jeg har lurt på flere ganger om mannen egentlig bryr seg om meg i det hele tatt, når han vet at jeg har sovet 3 timer på 2 døgn,- og likevel ikke tilbyr seg å stå opp...

[Helene]

For meg var de viktige egenskapene:

*Viser han omsorg og empati for deg som partner og for barn

*Viser han tålmodighet

*Hjelper han deg med glede

*Samarbeider dere godt sammen

*Er vi på nett i forhold til grunnleggende spørsmål omkring barneoppdragelse

*Er han trofast og tillitsfull

*Positiv engasjement og stå på humør

Vel, det var noen viktige momenter for meg.

←

Her synes jeg det var noen gode svar.

I tillegg vil jeg si:

- er han villig til å la deg sove ut når du trenger det? Altså ta den lille så du får sove deg opp innimellom?

- Han må forstå at du ikke er hushjelp når du er hjemme med en baby. Babyen krever sin tid, og du må posjonere ut kreftene dine. Det er babyen som styrer hverdagen din de første månedene.

- om mulig, gå ut i jobb når far har pappapermisjon, da ser han med egne øyne hva som skjer på hjemmebane...

- Er han impulsiv i dag, må du tenke igjennom om du tror han kan endre seg når det kommer en baby. Babyer krever planlegging. Når du skal amme må du sitte ned, når du skal i butikken må det samstemmes med amming, gir du flaske må flaskene være rene på forhånd, skal dere ut må dere pakke "reisebagen" med bleier, kluter og klesskift + vogn og tilbehør. Du trenger ikke ha aleneansvaret for alt dette, men kan trygt overlate det til far.

- Vasker han hender HVER gang han har vært på do? Babyer krever renslighet.

- Har hørt at enkelte nybakte foreldre får sjokk når de oppdager hvor mye tid som går med til å mate den nye gullungen. Regn med at måltider tar 3 ganger så lang tid som normalt en periode.

- Er han innstilt på at babyens og dine behov kommer først en periode, og er han villig til å sette dere foran gutta, pubturer og foreldrene sine?

Har kastet ut noen spørsmål her. Det er bare for å tenke igjennom litt.

Det finnes ingen garanti mot samlivsbrudd, men har også hørt at det finnes statestikk på hvor mange som bryter opp i løpet av de 2 første årene til et barn. Tror det største problemet er at man periodevis får lite søvn, og det tærer på humør, helsa, energi og hele forholdet. Greier man å få en rimelig fordeling så hjelper det masse.

I tillegg må mannen forstå at han ikke er nummer 1 her i verden lengre for dama si, men at gullets vel og ve kommer først. Det samme gjelder for dama, hun er (bør iallefall) ikke være nummer 1 for han heller, gullets behov kommer først.

[prinsessa]

Hallo!

Det jeg tror er det viktigste når det gjelder barn og fedre er at de får SLIPPE til. La de ta på den bodyen som ikke passer helt til den buksa, eller skifte bleie på sin måte.

La de være hjemme alene mens du går ut uten å ringe 10 ganger på 1 time. Får det går ikke ann å ta alt ansvar for babyen i 1 år for man er redd for at pappa gjør feil for å så klage på mannen når barnet er 2 år for han gjør ingenting.

Jeg hadde megaproblemer med amming så gutten min fikk flaske ganske tidlig dette gjorde at pappaen kunne ta mer del i livet til sønnen min og klarte å gi han mat. (Jeg mener ikke at man ikke skal amme altså men det var noe positivt det å ikke amme også).

Jeg har en mann som tar like stor del i livet til gutten vår som jeg gjør. Han tar like mye ansvar og jeg kan trygt reise bort en helg.

Det må sies at han husker aldri i verden og kjøpe f.eks gulerøtter men bleier det husker han

[Lina]

Det må sies at han husker aldri i verden og kjøpe f.eks gulerøtter men bleier det husker han

←

Det er BRA!!