Alvorlig sykt foster og abort etter uke 12

[AnonymBruker]

Jeg var nettopp på tidlig ultralyd, og fikk dessverre beskjed om at fosteret med all sannsynlighet var alvorlig sykt. Jeg ble satt opp på ny time på sykehuset nå på torsdag, hvor de da skulle ta ekstra prøver for å undersøke hva det er snakk om. Jeg var litt ute av meg da jeg fikk beskjedene, så husker ikke nøyaktig alt som ble sagt. Men var vel snakk om mer omfattende ultralydundersøkelse og morkakeprøve, pluss kanskje noe annet (husker ikke). Det ble snakket om hvordan avbrytelse av svangerskapet evt kom til å foregå osv.

Vil gjerne høre fra andre med lignende erfaringer. Hvordan var det å ta abort så sent? Jeg forsto det slik at jeg evt vil bli innlagt, få et par piller, og så gjennomføres aborten på sykehuset. Er det veldig smertefullt? Fortell gjerne ellers om opplevelsen hvis du kan og orker, gruer meg forferdelig, så vil prøve å forberede meg best mulig.

Jeg har ikke behov for oppmuntring eller glade historier hvor alt endte med å gå helt fint, da det var veldig tydelig at det ikke vil være tilfellet her. De skulle ta disse undersøkelsene for å finne ut nøyaktig hva det er.

Anonymkode: 83ec9...002

[AnonymBruker]

Jeg hadde en abort på sykehuset 11+husker-ikke, og du kan forberede deg på at det kommer til å være likt som en fødsel. Smertefulle og intense rier, men er du heldig varer det i kort tid - jeg brukte 13 timer på å få det ut. 

Anonymkode: 443e5...305

[AnonymBruker]

Føler virkelig med deg, det er en grusom beskjed å få.

Jeg tok medisinsk abort tidligere i år, etter å ha fått beskjed om alvorlig sykt/misdannet foster. Var da i uke 12+2 tror jeg.

Først fikk jeg beskjed på sykehuset hvor jeg bor om at fosteret mest sannsynlig hadde en alvorlig misdannelse. Tre dager etterpå var jeg på Rikshospitalet hvor to eksperter skulle se på for å bekrefte. De fant det samme, og jeg var på sykehuset hele neste dag og gjennomførte medisinsk abort. De ville egentlig vente til over helgen med å ta meg inn, men jeg fikk helt panikk av tanken på å gå rundt en hel helg med et alvorlig sykt/dødssykt foster og fikk overtalt dem til å ta meg inn fredagen istedet.

Kom til sykehuset 09.00, og reiste hjem i 18-tiden. For meg var det lite smerter rent fysisk, det var mer som sterke mensmurringer og etterhvert masse blod. Heldigvis kom de og hentet det som jeg blødde ut, slik at jeg slapp se se fosteret, for det hadde jeg ikke taklet. Kjente at noe litt større enn de vanlige koagulerte blodklumpene ved mens kom ut, men det var ikke vondt.

Psykisk var det selvsagt en helt grusom dag, gråt masse og det er fremdeles utrolig vondt å tenke på.

De på sykehuset var veldig omsorgsfulle og jeg ble godt ivaretatt, selv om jeg skulle ønske ingenting av det hadde skjedd.

Anonymkode: 14e57...2b4

[Rotemor]

Det er selvfølgelig trist når håpet brister.

Men selve aborten merker du lite til. Det er ikke sent å avbryte svangerskap i uke 12 i så måte. Det er som å få mensen etterpå.. 
 

Det tok meg fire måneder å bli gravis igjen den gang og jeg ble helt besatt av tisseprøver som viste eggløsning eller graviditet. Jeg ville så raskt som mulig erstatte det vonde med det gode. Men selve sorgen varte noen få dager. Jeg visste jo at jeg kunne får barn!

[always]

Rotemor skrev (5 minutter siden):

Det er selvfølgelig trist når håpet brister.

Men selve aborten merker du lite til. Det er ikke sent å avbryte svangerskap i uke 12 i så måte. Det er som å få mensen etterpå.. 
 

Det tok meg fire måneder å bli gravis igjen den gang og jeg ble helt besatt av tisseprøver som viste eggløsning eller graviditet. Jeg ville så raskt som mulig erstatte det vonde med det gode. Men selve sorgen varte noen få dager. Jeg visste jo at jeg kunne får barn!

Jeg syns det blir veldig feil at du skriver at "selve aborten merker du lite til".

Jeg syns den medisinske aborten var helt for jævlig, og jeg var bare i uke 7. Blødde kjempemasse etterpå.

Selv om du har hatt en enkel opplevelse angående dette så kan du ikke forvente at det er like enkelt for alle.

Skriv gjerne om egne erfaringer,  men ikke skriv som om det blir like enkelt for de du svarer.

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (6 minutter siden):

Det er selvfølgelig trist når håpet brister.

Men selve aborten merker du lite til. Det er ikke sent å avbryte svangerskap i uke 12 i så måte. Det er som å få mensen etterpå.. 
 

Det tok meg fire måneder å bli gravis igjen den gang og jeg ble helt besatt av tisseprøver som viste eggløsning eller graviditet. Jeg ville så raskt som mulig erstatte det vonde med det gode. Men selve sorgen varte noen få dager. Jeg visste jo at jeg kunne får barn!

Mulig noen får lite blødninger, men det kan gi falske håp å si at det foregår slik.

Jeg hadde MA og tok kirurgisk abort. Jeg blødde mye, og var sykemeldt 2 uker etterpå. Jeg blør generelt kraftig ifbm mens osv.

Og man har aldri garantier for hva som skjer i fremtiden, selv om man klarer bli gravid en gang. Men hode sjanser er det helt klart.

De venninnene jeg har som har gått gjennom har hatt ganske store smerter og mye ubehag/oppkast osv.

De som har kommet til uke 18 har måttet føde som vanlig, og sier det var som en fødsel. 

Anonymkode: a7a3e...a22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg var nettopp på tidlig ultralyd, og fikk dessverre beskjed om at fosteret med all sannsynlighet var alvorlig sykt. Jeg ble satt opp på ny time på sykehuset nå på torsdag, hvor de da skulle ta ekstra prøver for å undersøke hva det er snakk om. Jeg var litt ute av meg da jeg fikk beskjedene, så husker ikke nøyaktig alt som ble sagt. Men var vel snakk om mer omfattende ultralydundersøkelse og morkakeprøve, pluss kanskje noe annet (husker ikke). Det ble snakket om hvordan avbrytelse av svangerskapet evt kom til å foregå osv.

Vil gjerne høre fra andre med lignende erfaringer. Hvordan var det å ta abort så sent? Jeg forsto det slik at jeg evt vil bli innlagt, få et par piller, og så gjennomføres aborten på sykehuset. Er det veldig smertefullt? Fortell gjerne ellers om opplevelsen hvis du kan og orker, gruer meg forferdelig, så vil prøve å forberede meg best mulig.

Jeg har ikke behov for oppmuntring eller glade historier hvor alt endte med å gå helt fint, da det var veldig tydelig at det ikke vil være tilfellet her. De skulle ta disse undersøkelsene for å finne ut nøyaktig hva det er.

Anonymkode: 83ec9...002

Kjære deg Ts. Det er en tøff og vond situasjon for deg nå, mulig du er i sjokk og dyp sorg. Jeg føler med deg, håper du når du kommer over den verste smerten kan tenke det er det beste for deg og fosteret ditt. Et alvorlig sykt foster som blir oppdaget i uke 12 har ofte ingen fremtid. Det var til det beste det ble oppdaget nå. Det som skjer er at du får tabletter hvor den ene stopper gjør kroppen klar til fødsel og den andre tar livet av fosteret ditt, så brutalt og vondt. Du vil mulig oppleve rier som er individet fra person til person. Jeg har opplevd det du går igjennom flere ganger, en gang i uke 3 måned og en gang i 5 måned. Det kan ikke sammenlignes. Jeg sender deg alle lykkeønskninger og masse lykke til❤️

Anonymkode: 1e5b9...a1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg var nettopp på tidlig ultralyd, og fikk dessverre beskjed om at fosteret med all sannsynlighet var alvorlig sykt. Jeg ble satt opp på ny time på sykehuset nå på torsdag, hvor de da skulle ta ekstra prøver for å undersøke hva det er snakk om. Jeg var litt ute av meg da jeg fikk beskjedene, så husker ikke nøyaktig alt som ble sagt. Men var vel snakk om mer omfattende ultralydundersøkelse og morkakeprøve, pluss kanskje noe annet (husker ikke). Det ble snakket om hvordan avbrytelse av svangerskapet evt kom til å foregå osv.

Vil gjerne høre fra andre med lignende erfaringer. Hvordan var det å ta abort så sent? Jeg forsto det slik at jeg evt vil bli innlagt, få et par piller, og så gjennomføres aborten på sykehuset. Er det veldig smertefullt? Fortell gjerne ellers om opplevelsen hvis du kan og orker, gruer meg forferdelig, så vil prøve å forberede meg best mulig.

Jeg har ikke behov for oppmuntring eller glade historier hvor alt endte med å gå helt fint, da det var veldig tydelig at det ikke vil være tilfellet her. De skulle ta disse undersøkelsene for å finne ut nøyaktig hva det er.

Anonymkode: 83ec9...002

Husk at de ikke kan tvinge deg til å ta en medisinsk abort. De vil gjerne insistere på det, for det er mer lettvint for sykehuset. Dersom du heller ønsker en kirurgisk abort, så har du rett på det. De har ikke anledning til å nekte deg det.  ❤️

Anonymkode: 5fa8a...10f

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Husk at de ikke kan tvinge deg til å ta en medisinsk abort. De vil gjerne insistere på det, for det er mer lettvint for sykehuset. Dersom du heller ønsker en kirurgisk abort, så har du rett på det. De har ikke anledning til å nekte deg det.  ❤️

Anonymkode: 5fa8a...10f

Godt poeng. Med Kirurgisk merker man ingenting.

[AnonymBruker]

Tok abort i uke 19. pga fosterskader. var vondt, men fikk morfin så da gikk det helt fint. 
 

 

Anonymkode: fc2b1...b22

[Daisy_B]

Siden du ber om fakta uten oppmuntring eller gledeshistorier, skal jeg holde meg til det. 

De gangene jeg har tatt abort rundt uke 10-14 har jeg tatt utskrapning. Det har jeg gjort med narkose. Det rent fysiske har vært nokså uproblematisk, for meg er det mer en psykisk påkjenning. Noe smerter er det selvsagt, men fortsatt langt å foretrekke over medikamentell abort. Her jeg bor anbefaler sykehuset utskrapning etter uke 9. 

Jeg har også tatt hjemmeabort med piller i uke 8, der man starter på sykehuset. Det var ikke like «effektivt» for å si det rett ut, og da er det bedre å få det gjort raskt med utskrapning. Måtte flere ganger til sykehuset for å få fortgang i det, sjekke etter rester osv. Langtekkelig og vondere fysisk og psykisk.

Og så har jeg hatt en abort med vanlig fødsel i uke 25. Og det får vel være min fattige trøst til deg, selv om du ikke vil ha det eller det vil hjelpe deg noe nå. Kanskje du en dag vil være lettet over at det ble oppdaget på tidlig ultralyd når det først skulle gå så galt. 

Alt godt til deg.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en i uke 14. Det var som en fødsel, men smertene i / rundt livmorhalsen var heftigere. Fikk tilbud om morfin, og det hjalp litt. Jeg fikk se både baby og morkaken når det kom ut, og det er jeg glad for i etterkant❤️ Og fikk utrolig god støtte å hjelp på sykehuset under aborten / fødselen. Mannen kunne ikke bli med pga dette var under korona, men hadde en fantastisk jordmor med meg. 

Anonymkode: deb93...1b8

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg har lest alle svarene, og setter veldig stor pris på at dere tar dere tid og ork til å dele disse vanskelige erfaringene med meg. Og takk for all omtanke og medfølelse, det gjør faktisk veldig godt. 
 

Og det er veldig greit å lese litt mer om hva jeg muligens kan forvente meg. Jeg tror nok jeg skal be om kirurgisk abort. Jeg har tidligere vært utsatt for overgrep, og har to tidligere fødsler som var veldig traumatiske og holdt på å ende ille. Skulle derfor få planlagt keisersnitt denne gangen. Så er utrolig engstelig for å skulle ha mye smerter og det å være våken mens det pågår. Var veldig lettende å lese at jeg faktisk kan få den utført under narkose, den tanken hadde ikke slått meg en gang. 
 

Jeg er forresten 13 uker på vei, så mest sannsynlig blir det vel en abort i neste uke når jeg er 14 uker på vei. 
 

Dette er så utrolig trist, og vi hadde nettopp delt nyheten med alle sammen, så er vanskelig å skulle fortelle at det ikke gikk bra like etterpå (selv om det jo er den minste bekymringen). Jeg er så lei meg for at babyen vår ikke er frisk, og samtidig lettet over at dette ble oppdaget nå og ikke senere. Mange følelser i sving her.

Vi ønsker et tredje barn, og denne babyen skulle jo være den siste. Jeg har jo allerede rukket å tenke tusen tanker og føle på en haug av vonde følelser, og noe av redselen nå går jo på om vi i det hele tatt skal tørre å prøve på en ny etter alt dette er overstått. Noe slikt ønsker jeg ikke gå gjennom mer enn denne ene gangen. Jeg vet at jeg ikke ønsket «solskinnshistorier» fra dere hvor alt viste seg å være i orden (siden jeg vet at det ikke vil skje i mitt tilfelle), men hvis noen har noen solskinnshistorier om å få friske barn etter en slik hendelse blir jeg veldig glad.

Og beklager for om jeg skriver rotete og uforståelig, føler meg helt ør i hodet.

Og enda en gang takk til dere som har tatt dere tid til å svare ❤️❤️❤️

Anonymkode: 83ec9...002

[always]

Rotemor skrev (20 minutter siden):

Jeg snakker om kirurgisk abort. Det er det ta skal tilbys eller be om.

Dette er snakk om en abort etter uke 12, og de utføres ikke kirurgisk.

[AnonymBruker]

Ikke stress med det. Det fysiske med dette kommer til å gå fint. Bare ta smertestillende sånn som de anbefaler og ikke vent til du får vondt. 

Anonymkode: 4d424...74d

[Rotemor]

always skrev (7 timer siden):

Dette er snakk om en abort etter uke 12, og de utføres ikke kirurgisk.

Jo. Det gjør det. Det er noen få dager over og mye er galt. Jeg har opplevd akkurat det samme.

Det er i det minste håp om det. Uansett vil dette gå bra. Ts har født tidligere som gjerne gjør medisinsk abort enklere også.

Det er all grunn til å tro at dette skal gå veldig bra.

At en og annen har skrekkhistorier vil det alltid være. At de deler det her får stå for deres regning. Så selvopptatt vil jeg ikke være.

Endret 7. desember 2022 av Rotemor

[AnonymBruker]

Ts her igjen. Takk enda en gang til alle som svarer. Dette er og forblir veldig tungt…

Jeg har snakket med Rikshospitalet og fått beskjed om at det ikke er aktuelt med kirurgisk abort etter uke 12. Så da er det ikke noe å vurdere eller prøve å få igjennom. Fikk i hvert fall beskjed om at de ville være rause med smertestillende og at jeg kunne få tilbud om bl.a. morfin/epidural. Nå prøver jeg bare å mentalt forberede meg på det som venter. Leser alle svar som kommer og setter som sagt pris på hvert eneste ett.

Anonymkode: 83ec9...002

[AnonymBruker]

Så leit,Ts❤

Det jeg skal skrive her, er tøffe ord. Jeg advarer deg før du eventuelt leser dette. 

Jeg tok medisinsk. Jeg ville ikke ta abort, men måtte.

Det var vondt, men ikke så vondt som en fødsel, langt ifra, ihvertfall for meg. Utfordringen min var at det tok tid. Hen ville på en måte ikke ut. Jeg fikk flere piller, ultralydundersøkelser, enda flere piller.

Det var tøft å være på fødeavdelingen, jeg var ikke forbredt på at det ville skje på den avdelingen, med de ekstra inntrykk dette innebærer.

Jeg valgte å se. Det var litt ulik praksis ved sykehusene, dette er 4 år siden, men der jeg gjorde det så ble hen overført til en fellesgrav/minnelund.

Morkaken min kom ut i deler, og jeg fikk flere ultralydundersøkelser, og de vurderte da å skrape meg. Jeg klarte ikke mer, reiste fra sykehuset, lovte å komme tilbake hvis jeg fikk feber, og drev ut morkakebiter i en uke,alene. Den råtnet, og luktet deretter. Fikk en heftig infeksjon og måtte få medisiner mot.

Hvis jeg havner i en situasjon hvor jeg må velge mellom kirurgisk eller medisinsk i fremtiden. Så vil jeg velge medisinsk. Det var viktig for min sorgprosess å se og på den måten ta farvel. 

❤

Du må gjøre det på den måten som føles rett for deg. Det som er rett for en kan føles feil for en annen.

Anonymkode: 69dbb...9fe

[AnonymBruker]

Mente fullbåren fødsel, det er jo en fødsel uansett. 

Anonymkode: 69dbb...9fe

[AnonymBruker]

Jeg tok kirurgisk abort i uke 13 og syns det var mye bedre enn både spontan abort og medisinsk abort. 

Man kommer på sykehuset og slapper av i en seng, på ullevål var dette et avlangt rom med flere senger i med skillevegg mellom, og med en slags disk hvor det satt ansatte bak for å være tilgjengelige for oss om det var noe vi lurte på, jeg løste kryssord og tenkte ikke noe mer på hva jeg skulle gjøre siden avgjørelsen allerede var tatt og det var til det beste for meg og fosteret. Så ble jeg hentet og trillet inn i et annet rom, veldig hyggelige folk, fikk narkosemaska på og borte ble jeg. Våknet inne på det første rommet igjen etter inngrepet og hadde ingen smerter, kunne ikke merke at noe som helst hadde skjedd og måtte faktisk spørre de ansatte som satt bak om det var ferdig. Jada det var ferdig og jeg skulle bare ligge til overvåkning til narkosen gikk helt ut. Tok ca en halvtime fra jeg våknet til jeg ville opp og stå og følte meg helt fin og fikk dra hjem ca en time etterpå med bind i trusa tilfelle jeg blødde. Det kom max tre dråper blod, minimalt! Og ingen smerter eller ubehag! 

Ved spontanabort og medisinsk abort så er man våken og ser alt som kommer ut og det kan ta mange timer mens kirurgisk abort var over på et blunk føltes det ut som

masse lykke til, ikke noe å grue seg for!

Anonymkode: 52d61...5b2