Hvordan lever dere andre med PTSD?

[AnonymBruker]

Hvor ofte har dere mareritt om traumet? Og gjenopplevelser i det våkne liv? Hvordan kontrollerer det livet ditt ellers? 

Jeg opplever triggere ofte og har aldri møtt noen å snakke med som kjenner seg igjen så bare lurer på hvordan dere andre har det ❤️

Anonymkode: 368c3...402

[AnonymBruker]

Jeg har kompleks ptsd, dvs mange traumer. Drømmer om det nesten hver natt. På dagtid varierer det, fra flere ganger i timen til et par ganger i døgnet. Kan bli satt ut av triggere, selvsagt. 

Ellers er jeg i full jobb, har barn, relativt normal sett fra utsiden, tror jeg. Jeg er veldig sliten og har mye vondt i kroppen, tror jeg kanskje gjør mer enn jeg egentlig klarer. Jeg bare skylder ungene mine å prøve alt jeg kan og mer enn jeg klarer. 

Anonymkode: a5a12...546

[TheHairyToothfairy]

Det er bedre nå enn det var før, rett og slett fordi jeg har tatt tid og mot til meg til å gå litt i strupen på det. Men før var det ganske hårete uker, jeg gjorde alt for å unngå sove og holdt meg stort sett sysselsatt for å slippe. 

[AnonymBruker]

Jeg lever med det hver dag og hver natt. Kan ikke huske at jeg noensinne har sovet en hel natt. Mareritt og smerter. Triggere. Flashbacks. Sliten osv. Jeg gjør alt jeg kan for å stå på bena. Ingen aner hvor tungt det er å være meg. Jeg er den som hjelper andre. Selv om jeg smiler og virker bra er det tusen tårer og mye smerte bak. Jeg fungerer ikke i arbeid. Har prøvd det meste. For å overleve må jeg styre dagene selv. Etter hva jeg klarer. Har vokst opp i grov omsorgsvikt, og utsatt for en del ting. Mye traumer. 

Anonymkode: 3e267...128

[AnonymBruker]

Mareritt og flashbacks ble jeg kvitt etter emdr behandling. 

Ellers: mye indre uro. Stresser lett. Mye sliten. Ofte i beredskap med mindre jeg er hjemme. Ser etter farer når jeg er ute. Mye vondt i kroppen.

Jeg går nå på antidepressiva og bruker det jeg kan av verktøy jeg har fått i terapi. 

Etter sommeren har det vært ganske ille da jeg sover ekstremt mye og ufattelig sliten. Men gleder meg til å komme ovenpå igjen.

Har barn, mann og venner. Men ikke fungert i arbeid noen år, men håper snart å jobbe litt. 

Anonymkode: dea47...362

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mareritt og flashbacks ble jeg kvitt etter emdr behandling. 

Ellers: mye indre uro. Stresser lett. Mye sliten. Ofte i beredskap med mindre jeg er hjemme. Ser etter farer når jeg er ute. Mye vondt i kroppen.

Jeg går nå på antidepressiva og bruker det jeg kan av verktøy jeg har fått i terapi. 

Etter sommeren har det vært ganske ille da jeg sover ekstremt mye og ufattelig sliten. Men gleder meg til å komme ovenpå igjen.

Har barn, mann og venner. Men ikke fungert i arbeid noen år, men håper snart å jobbe litt. 

Anonymkode: dea47...362

Utrolig tungt å alltid være i beredskap. Du blir så sliten og utmattet. 

Har vurdert emdr. Hvordan var det? Er du kvitt alle mareritt og flashback? 

Håper medisin og terapi hjelper

 

Anonymkode: 3e267...128

[AnonymBruker]

Jeg har kompleks PTSD. Har ny familie nå, som jeg har laget selv. Jeg har vært åpen med mine få gjenværende venner om hvorfor jeg ikke har kontakt med min barndomsfamilie. De forstår meg så godt de kan. Det er ikke mange som har opplevd slike ting som jeg har opplevd. Jeg føler likevel at jeg får god forståelse fra mine voksne venner, om jeg forsøker å forklare gjennom små drypp her og der. Har selvsagt skjønt at jeg ikke selv skal ta initiativet til å fortelle noe. Da blir folk bare triste, utmattede og forsvinner. Det er bare jeg som er sterk nok til å bære den børen som jeg har blitt pålagt. Dette aksepterer jeg på et indre plan, men forteller det ikke til andre. Jeg ser på andre mennesker som svake, fordi de fleste ikke har vært gjennom slike påkjenninger som meg, og klart seg. Det er bare en person i min vennekrets som jeg har fortalt dette til. Det er jo selvsagt en slags skavank at jeg ser på alle andre som svake. Jeg fortalte det til en person, fordi han er sterk, og takler å få vite det, uten at vår relasjon ødelegges. Ellers pleier jeg holde innsiktene mine for meg selv, av hensyn til de andre. Man må jo lære seg å være høflig og aksepterende mot andre mennesker, selv om de har hatt enkle liv, og fått alt tilrettelagt for seg selv. Man kan ikke gå rundt og være bitter. Bitterhet gjør deg bare til et dårlig menneske.  Jeg har alltid vært i full jobb. I noen perioder har jeg jobbet mer enn 100 prosent. Nå har jeg funnet ut at 100 prosent er nok. Jeg er effektiv, men forsøker å ta spisepauser, for å unngå å brenne ut for mye energi hver dag. På fritiden har jeg lagt opp et løp der jeg tar vare på barna og min nye familie. Jeg trener og bruker tiden på fritidsaktiviteter som inspirerer meg. Forsøker å gi meg selv den gode barndommen som jeg aldri hadde. Jeg låser døren, og gjør det koselig rundt meg selv, siden jeg aldri hadde noen som gjorde dette for meg da jeg var barn. Dersom man lever i fungerende omgivelser, tror jeg at drømmer og triggere kan bli mindre betydningsfulle med årene. Kroppen slapper av, om man befinner seg i omgivelser der man ikke retraumatiseres. Dette gjør selvsagt at jeg ikke har gått inn i et kjæresteforhold, fordi gaslighting, kjefting, mas, rydding, støvsuging, vanlig sosialt samvær med vanlige mengder alkohol, det å bo med et voksent menneske som er flink til å gi uttrykk for egne behov osv, ville ha retraumatisert meg. Jeg har gitt meg selv fri fra endel vanlige suksesskriterier, fordi jeg forstår at det kan ta mange år å skape en normalsituasjon rundt meg selv, noe jeg manglet da jeg vokste opp. Jeg føler at spenningene forsvinner fra kroppen, ettersom jeg setter mer og mer grenser rundt meg, og krever fra min barndomsfamilie f.eks at de skal holde seg unna meg. Det hender at de kommer hit for å straffe meg med himling med øynene, eller taushet, men om det bare er en liten time, og de drar, fordi de er redd meg, så går det heldigvis bra. Barna vet at mine foreldre er giftige, og holder klokelig avstand, iallefall den ene.

Anonymkode: e15bf...06c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Utrolig tungt å alltid være i beredskap. Du blir så sliten og utmattet. 

Har vurdert emdr. Hvordan var det? Er du kvitt alle mareritt og flashback? 

Håper medisin og terapi hjelper

 

Anonymkode: 3e267...128

Ja, er utrolig slitsomt. 

Jeg ble mer nedfor og deprimert med emdr og enda ikke kommet meg hel etter det, men kvitt alle mareritt og flashbacks ja 😊

Takk 🥰

Anonymkode: dea47...362

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ja, er utrolig slitsomt. 

Jeg ble mer nedfor og deprimert med emdr og enda ikke kommet meg hel etter det, men kvitt alle mareritt og flashbacks ja 😊

Takk 🥰

Anonymkode: dea47...362

Ok. Godt å bli kvitt noe men dumt å bli mer dep. av det. Håper du får hjelpen du trenger og du får det bra

Anonymkode: 3e267...128

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ok. Godt å bli kvitt noe men dumt å bli mer dep. av det. Håper du får hjelpen du trenger og du får det bra

Anonymkode: 3e267...128

Ja, det er veldig kjedelig. 

 

Tusen takk det samme ❤ Går du i terapi? 

Anonymkode: dea47...362

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.12.2022 den 17.51):

Ja, det er veldig kjedelig. 

 

Tusen takk det samme ❤ Går du i terapi? 

Anonymkode: dea47...362

Ja. Har gått i mange år

Anonymkode: 3e267...128

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig, går mot ufør dessverre. Gjør ingenting, sitter bare inne. Sliter sånn med fatigue etter årevis med kamp med traumer.. Sover aldri mer enn et par timer i slengen slik at jeg slipper å drømme. Har heldigvis ikke så mye flashbacks i våken tilstand lenger, men mye smerter når jeg går på do etter overgrep. Stoler ikke på noen mennesker og spesielt ikke helsepersonell..

Anonymkode: 7ba51...247

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.12.2022 den 17.13):

Mareritt og flashbacks ble jeg kvitt etter emdr behandling. 

Ellers: mye indre uro. Stresser lett. Mye sliten. Ofte i beredskap med mindre jeg er hjemme. Ser etter farer når jeg er ute. Mye vondt i kroppen.

Jeg går nå på antidepressiva og bruker det jeg kan av verktøy jeg har fått i terapi. 

Etter sommeren har det vært ganske ille da jeg sover ekstremt mye og ufattelig sliten. Men gleder meg til å komme ovenpå igjen.

Har barn, mann og venner. Men ikke fungert i arbeid noen år, men håper snart å jobbe litt. 

Anonymkode: dea47...362

Kjenner meg igjen i mye her. Har ikke prøvd emdr men har vært på Modum Bad og fått traume behandling. Er betraktelig bedre etter det og mareritt er så og si borte. Har ptsd ikke den komplekse... 

Jeg kjenner igjen dette med stress-sensitiv og indre uro. I tillegg er jeg mye trett, sliten, preges tidvis av flashbacks enda og trigges av vidt forskjellige ting så og si daglig, men mestrer det bedre enn før og blir ikke så "satt ut av spill". 

Jeg og bruker antidepressiva og syns det hjelper for å ikke gå helt i kjelleren de tøffeste dagene. 

Fokuserer på trening og det å være ute og gå, det hjelper veldig på min psyke. Snakker også jevnlig med psyk sykepleier. 

Alt i alt kan det ikke sammenlignes med hvordan jeg hadde det for tre år siden da jeg fikk diagnosen. Da skalv jeg som aspeløv, sov omtrent ikke, stivnet til og gikk i freezemodus, fikk panikkangst og trodde jeg skulle dø av hyperventilering, mye mareritt.. 

Det tar tid, folkens, men de små skritt fremover er også skritt. Det går fremover, selv når man ikke ser det selv. 

 

Anonymkode: 90405...eed