Fordeler med å få barn tidlig

[AnonymBruker]

Syns ofte dette forumet er fult av folk som skal belære alle og enhver om at en må vente til man er godt etablert med å få barn. Man skal ta hensyn til karrieren, egenkapital til bolig og diverse annet før alt annet. Såklart har en sånn tankegang visse fordeler, men det snakkes generelt sett meget nedlatende om de som velger å gjøre ting annerledes.

I dag gikk min bestefar bort. Jeg fikk barn tidlig. De har faktisk fått priviligegiet av å kjenne sin oldefar, de kommer til å huske han. De har fortsatt andre oldeforeldre i live. De har besteforeldre som sannsynligvis lever en god stund til, de er unge nok til å være aktive. Mine foreldre fikk selv også barn litt tidlig (var dog ikke så unormalt den gangen, snittalderen for å få barn har jo økt jevnt og trutt). Jeg hadde et nært forhold til mine besteforeldre og har kjent dem lenge. Det er et privilegium.  Barna mine kommer og til å ha meg lengre tilstede i sine liv enn om jeg hadde dem senere.  Om jeg dør imorgen eller om 40 + år. Skulle jeg fått barna senere for å kjøpe meg akkurat den og den leiligheten? Eller den dyre bilen? Jeg syns det blir en veldig overfladisk og trist måte å leve tilværelsen på.

Såklart er det en balansegang, får man barn alt for tidlig så er man kansje ikke klar verken finansielt eller emosjonelt. Men virker som at normen skal være å få barn når man er 30+. Og det er jo helt greit for de som vil det, men noen velger annerledes og det har og sine fordeler. 

Anonymkode: 2ce4e...87b

[AnonymBruker]

Ja, folk snakker som de har vett til. Jeg er helt enig med deg ang å få barn tidlig.

Fikk første som 20 åring og andre som 22 åring. Jeg og barnefar hadde begge to jobb riktig nok og hadde kjøpt oss et hus.

Da yngstemann ble 20 år solgte vi huset og fikk 3 leiligheter på 76 kvm for prisen av huset. Vi gav en til hver av ungene og en til oss selv.

Nå sitter vi her i en alder av 45 år og eier leilighet, bil og hytte uten gjeld, stor buffer har vi også. I tillegg har vi gitt en leilighet til hver av ungene, og lappen, bunad og bil har de fått.

Vi har også kunnet reise mye på kjæresteturer og annet gøy sammen oppigjennom, nettopp fordi vi har hatt spreke besteforeldre og Oldeforeldre til ungene som har stilt opp, på begge sider.

Våre venner som valgte lang utdannelse og barn sent, er de som sliter nå. De har kanskje større bolig enn oss, mer spennende jobb og bedre betalt. Men, rentehopp, strøm, mat og drivstoff gjør at de pengene flyr rett ut av vinduet igjen. De har heller ingen til å stille opp til barnepass da foreldrene er for gamle og søsknene er i akkurat samme livssituasjon som dem selv.

Anonymkode: 8fa14...0a1

[Gjest Anonymus Notarius]

Om man skal kjenne sine oldeforeldre, er man jo avhengig av at alle ledda bakover også er barn av unge foreldre, og det er jo ikke alltid. Før i tida var det vanlig å få barn både tidlig og seint. Mine foreldre fikk meg da de var 25, men begge var den yngste i store søskenflokker og hadde "gamle" foreldre (alle over 40 da mine foreldre ble født). Jeg fikk derfor bare kjenne én besteforelder, og ingen oldeforeldre. Sånn er livet. Hvor mange beste- eller oldeforeldre barna skal få er ikke noe man kan planlegge.

Det er fordeler og ulemper med det uansett når man velger å få barn. De fleste velger det de har mulighet til - de færreste som får sitt første barn som 40-åringer hadde valgt det om de hadde hatt mulighet til å få det tidligere. Man skal jo møte noen man ønsker å få barn med, det må jo være det viktigste. Ikke alle har den kandidaten klar når de er 20. Jeg synes det høres feil ut å framstille det som om alle venter med å få barn pga. penger.

Fikk barn tidlig selv, og det har ulemper det også. Barna mine har dessuten kun min mor som besteforelder - resten har, tross sin relativt unge alder - gått bort, selv om de alle var unge da de fikk barn. Så man har ingen garantier uansett.

Endret 6. desember 2022 av Anonymus Notarius

[AnonymBruker]

Syns folk skal få bestemme det selv. Kunne jeg valgt på nytt ville jeg fått mye tidligere.

Nå er jeg 40 år og venter nr 3. Føler meg for gammel til å være småbarnsmor nå, men ikke alltid ting blir som man planlegger. Hadde dog ingen interesse av å bli mor da jeg var 20, husker jeg syns synd på venninne som ble mor da, jeg hadde jo lyst til å feste og leve livet.

Nå har jo hun store barn og her sitter jeg med smått😅

Anonymkode: 7bb04...67e

[AnonymBruker]

Enig i at jeg ofte hører man burde vente med å få barn, uten at jeg helt forstår hvorfor. Jeg forstår at det noen ganger blir til at man får barn senere, men synes de også burde forstå at det noen ganger blir til at man får barn tidligere også. Fordelene med å få barn sent hviler gjerne på bedre økonomi, men det er jo ingen selvfølge. Da barna var små hadde ikke vi spesielt god råd, men det er jo ikke nødvendig når du har små barn heller. Nå har vi ungdommer, er i midten av 30-årene, og har over middels god råd. Barna har både besteforeldre og oldeforeldre, alle relativt spreke. Vi har råd til det vi vil, og litt til. Mener samtidig at vi godt kunne vært i startfasen nå også, føler vi er i god form og hadde lett orket en småbarnstid nå også. Den største fordelen med å få barn tidlig er at jeg får kjenne de lenger! Jeg elsker å tilbringe tid sammen med barna. 

Anonymkode: 1e161...c60

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg kjenner noen som ble sammen som tenåringer som venta med å få barn til de var over 30 og nærmere 40, bare for å vente, få bedre råd, gjøre karriere osv først. Dvs, det var noen som sa det, men der ble det slutt før barn. De fleste «venta» vel noen år til litt uti 20-årene, sikker på forholdet, ferdig med studier, jobb kanskje, litt mer etablerte og voksne. Ble man sammen på vgs, så rakk man å vente både to og fire og seks år, etablere seg litt og fortsatt «få barn tidlig».  
De som har fått barn sent har enten strevd med å få barn, eller bare møtt hverandre (mye) senere. Eller begge. 

Jeg tenker det er fornuftig nok å være sikker på parforholdet først, og det tar jo litt tid. 
Selv var ingen av guttene jeg var sammen med (eller meg selv) i nærheten av å være personer man seriøst ville vurdere å få barn med da jeg var 18-20-22. 

Og da jeg møtte mannen min som 28-åring, falt alt på plass og vi ville ha barn, og alt lå til rette for det.  Det tok 2+ 6 år. Så ønsket vi en til, og vips så sitter man der som lykkelig eldre småbarnsmor med god økonomi. Det var aldri noe valg, men det er fint å sette pris på situasjonene og livet slik det blir for en selv, istedenfor å angre eller tenke det skulke vært annerledes. Det er flott at du ser mange fordeler ved å få barn tidlig, det er det jo. Det betyr ikke at det er det rette valget for alle, og i det hele tatt et reelt fornuftig valg for mange.
 

Anonymkode: 9c7d8...85b

[AnonymBruker]

Jeg hadde 5 barn og en bachelor i økonomi da jeg var 27 år. Det kunne ikke falt meg inn å få barn etter fylte 30. Man bør også ta hensyn til biologien, ikke  bare alt man skal få gjort før man får barn.

Anonymkode: 38f2b...fba

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn når jeg var 19 og 21. Det var ungt, og jeg måtte sjonglere studier, jobb, barn/familie. Var tungt, men for en energi jeg hadde, våkenetter var aldri noe problem. Hadde ofte ungene hjemme, eller gav de korte dager når jeg hadde muligheten! Nå er jeg 35, og vi er på kull nr 2 (samme far). Der minste er 4år. Nå har jeg "bare" jobb, og hjelp av de eldste, men er fortsatt så sliten! Det må jo være alderen. Våkennetter er helt forferdelige! Så det merker jeg nå. Jeg var nok mer leken før, og tok med de eldste på mer moro. Samtidig har vi bedre økonomi nå, og det merker man jo.

Anonymkode: 4d272...758

[AnonymBruker]

Var 23 da vi fikk barnet vårt. Per nå vil vi ikke ha fler, men synes det er veldig deilig å ha god tid til å kunne ombestemme seg.

Anonymkode: 97774...e90

[AnonymBruker]

Folk er så forskjellige. Noen 23-åringer er modne for alderen, og andre er det absolutt ikke. Penger og bolig er jo nødvendigvis viktig. Om man leier, risikerer man å måtte flytte ofte. Ikke helt gunstig for barn, men det går jo. Jobb må man ha, med ok inntekt. Det negative jeg ofte ser, er at forholdene tar slutt. Jeg sitter ikke med noe statistikk på dette. Men om man f.eks blir sammen når man er 18, og får barn innen få år,så varer det ofte ikke. Er ikke så uvanlig å skifte kjæreste noen ganger i 20-årene, pga at man utvikler seg mye de årene, og ofte finner ut at man er forskjellige 

Anonymkode: a5a77...974

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Man bør også ta hensyn til biologien

Anonymkode: 38f2b...fba

Ikke sikkert du selv hadde blitt født om de før i tiden skulle ta hensyn til alder. De fikk vel barn til de ikke kunne få barn lenger, enten det var 35 eller 50. 

Anonymkode: cdb1e...98c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ikke sikkert du selv hadde blitt født om de før i tiden skulle ta hensyn til alder. De fikk vel barn til de ikke kunne få barn lenger, enten det var 35 eller 50. 

Anonymkode: cdb1e...98c

Jeg ble født da min mor var 18, så jeg ser ikke helt poenget ditt... Forresten så var levealder og fruktbarhetsalder lavere "før i tiden" så flere folk var døde før de ble 50...  

Anonymkode: 38f2b...fba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Enig i at jeg ofte hører man burde vente med å få barn, uten at jeg helt forstår hvorfor. Jeg forstår at det noen ganger blir til at man får barn senere, men synes de også burde forstå at det noen ganger blir til at man får barn tidligere også. Fordelene med å få barn sent hviler gjerne på bedre økonomi, men det er jo ingen selvfølge. Da barna var små hadde ikke vi spesielt god råd, men det er jo ikke nødvendig når du har små barn heller. Nå har vi ungdommer, er i midten av 30-årene, og har over middels god råd. Barna har både besteforeldre og oldeforeldre, alle relativt spreke. Vi har råd til det vi vil, og litt til. Mener samtidig at vi godt kunne vært i startfasen nå også, føler vi er i god form og hadde lett orket en småbarnstid nå også. Den største fordelen med å få barn tidlig er at jeg får kjenne de lenger! Jeg elsker å tilbringe tid sammen med barna. 

Anonymkode: 1e161...c60

Hmm, i min omgangskrets er aldri det argumentet, det handler mest om at man har brukt 20-årene på reising, festing, studier, og mest av alt opplevelser. Det mest pinlige som finnes er folk fra 35 og opp som skal ta igjen festingen etter barna blir store - grøss...

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Tror ikke jeg kjenner noen som ble sammen som tenåringer som venta med å få barn til de var over 30 og nærmere 40, bare for å vente, få bedre råd, gjøre karriere osv først. Dvs, det var noen som sa det, men der ble det slutt før barn. De fleste «venta» vel noen år til litt uti 20-årene, sikker på forholdet, ferdig med studier, jobb kanskje, litt mer etablerte og voksne. Ble man sammen på vgs, så rakk man å vente både to og fire og seks år, etablere seg litt og fortsatt «få barn tidlig».  
De som har fått barn sent har enten strevd med å få barn, eller bare møtt hverandre (mye) senere. Eller begge. 

Jeg tenker det er fornuftig nok å være sikker på parforholdet først, og det tar jo litt tid. 
Selv var ingen av guttene jeg var sammen med (eller meg selv) i nærheten av å være personer man seriøst ville vurdere å få barn med da jeg var 18-20-22. 

Og da jeg møtte mannen min som 28-åring, falt alt på plass og vi ville ha barn, og alt lå til rette for det.  Det tok 2+ 6 år. Så ønsket vi en til, og vips så sitter man der som lykkelig eldre småbarnsmor med god økonomi. Det var aldri noe valg, men det er fint å sette pris på situasjonene og livet slik det blir for en selv, istedenfor å angre eller tenke det skulke vært annerledes. Det er flott at du ser mange fordeler ved å få barn tidlig, det er det jo. Det betyr ikke at det er det rette valget for alle, og i det hele tatt et reelt fornuftig valg for mange.
 

Anonymkode: 9c7d8...85b

Du kjenner jo ikke meg, men vi ble sammen da vi var 19 og 24, og ønsket oss ikke barn før vi var godt over 30. Ikke fordi vi skulle ha økonomien så voldsomt på stell først, men ville reise, leve, ha det gøy, være uansvarlig på fest, tygge koka-blader i Bolivia, røyke hasj på en strand i California, være på festivaler, to ukers ridetur gjennom ørkenen, klatre i Himalaya, studere i forskjellige land, jobbe som frivillig uten lønn et år, og generelt gjøre en masse det er vanskelig eller litt kjipt å gjøre etter man får barn.

Man kan selvsagt få barn når man er 20 og så skulle leve livet når man er 40 og ungen har flyttet ut, men mange av disse tingene er litt kleine å gjøre for en 40-åpring. Skal man sitte der sammen med surferen i 20-årene og være en harry desperat 40-åring som prøver å virke ung? Gidder man som etablert familiefar/-mor å jobbe et år mot kost og losji og yogatimer i India? Og skal man da ikke møte eller ha særlig kontakt med disse voksne barna hele det året? 

Det blir jo overhodet ikke det samme! Jeg skulle ønske jeg hadde funnet på enda mer galskap mens jeg var ung, angrer ikke en prikk på at jeg ikke fikk barn før jeg var 35. Graviditeten satt forøvrig på forsøk nummer en, så null stress med fertiliteten.

Anonymkode: b17dc...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg fikk barn når jeg var 19 og 21. Det var ungt, og jeg måtte sjonglere studier, jobb, barn/familie. Var tungt, men for en energi jeg hadde, våkenetter var aldri noe problem. Hadde ofte ungene hjemme, eller gav de korte dager når jeg hadde muligheten! Nå er jeg 35, og vi er på kull nr 2 (samme far). Der minste er 4år. Nå har jeg "bare" jobb, og hjelp av de eldste, men er fortsatt så sliten! Det må jo være alderen. Våkennetter er helt forferdelige! Så det merker jeg nå. Jeg var nok mer leken før, og tok med de eldste på mer moro. Samtidig har vi bedre økonomi nå, og det merker man jo.

Anonymkode: 4d272...758

Det MÅ ikke være alderen, det kan like gjerne at du allerede er utslitt etter kull en? Jeg fikk ikke barn før jeg var 35, så mye eldre enn selv ditt kull to om du nå er 35 og yngste er 4 år, men har da hatt null problemer med våkenetter, og ser mye yngre ut både i kropp og ansikt enn de av mine bekjente som fikk barn i 20-årene. 

Anonymkode: b17dc...a15

[AnonymBruker]

Jeg har en på snart 1, fikk da jeg var 21. Folk mener det var for ungt, og husker jeg slet skikkelig med skamfølelsen. Var redd for at venninner egentlig baksnakkket meg og syntes synd på meg.

Har alltid hatt lyst på barn, jeg er ikke opptatt av karriere, og har ingen drømmejobb. 
Mange venter til de er 28, nesten 30 før de prøver på barn. Om det da ikke går naturlig så kan det bli lang venting. Vil du da ha tre eller fire barn, skal hente igjen kroppen, da går årene etter 30 til bare barn. 
 

Jeg ønsker å være ferdig til jeg er 30, men er takknemlig for den ene jeg har om det ikke går❤️

Anonymkode: 10bfc...c41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har en på snart 1, fikk da jeg var 21. Folk mener det var for ungt, og husker jeg slet skikkelig med skamfølelsen. Var redd for at venninner egentlig baksnakkket meg og syntes synd på meg.

Har alltid hatt lyst på barn, jeg er ikke opptatt av karriere, og har ingen drømmejobb. 
Mange venter til de er 28, nesten 30 før de prøver på barn. Om det da ikke går naturlig så kan det bli lang venting. Vil du da ha tre eller fire barn, skal hente igjen kroppen, da går årene etter 30 til bare barn. 
 

Jeg ønsker å være ferdig til jeg er 30, men er takknemlig for den ene jeg har om det ikke går❤️

Anonymkode: 10bfc...c41

Leit at venninner baksnakker deg, men er nok mer den følelsen at de er lad det ikke er de som har barn. Men som jeg skrev lengre opp her, så er det kjipt å være småbarnsmor i en alder av 40. skulle jo ønske jeg startet mye før. Og da kan du heller tenke, er glad det ikke meg

Anonymkode: 7bb04...67e

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Hmm, i min omgangskrets er aldri det argumentet, det handler mest om at man har brukt 20-årene på reising, festing, studier, og mest av alt opplevelser. Det mest pinlige som finnes er folk fra 35 og opp som skal ta igjen festingen etter barna blir store - grøss...

Du kjenner jo ikke meg, men vi ble sammen da vi var 19 og 24, og ønsket oss ikke barn før vi var godt over 30. Ikke fordi vi skulle ha økonomien så voldsomt på stell først, men ville reise, leve, ha det gøy, være uansvarlig på fest, tygge koka-blader i Bolivia, røyke hasj på en strand i California, være på festivaler, to ukers ridetur gjennom ørkenen, klatre i Himalaya, studere i forskjellige land, jobbe som frivillig uten lønn et år, og generelt gjøre en masse det er vanskelig eller litt kjipt å gjøre etter man får barn.

Man kan selvsagt få barn når man er 20 og så skulle leve livet når man er 40 og ungen har flyttet ut, men mange av disse tingene er litt kleine å gjøre for en 40-åpring. Skal man sitte der sammen med surferen i 20-årene og være en harry desperat 40-åring som prøver å virke ung? Gidder man som etablert familiefar/-mor å jobbe et år mot kost og losji og yogatimer i India? Og skal man da ikke møte eller ha særlig kontakt med disse voksne barna hele det året? 

Det blir jo overhodet ikke det samme! Jeg skulle ønske jeg hadde funnet på enda mer galskap mens jeg var ung, angrer ikke en prikk på at jeg ikke fikk barn før jeg var 35. Graviditeten satt forøvrig på forsøk nummer en, så null stress med fertiliteten.

Anonymkode: b17dc...a15

Jeg må si meg enig i dette. Man kan ikke ta igjen den ansvarsløse studietiden og de frie 20-årene når man er godt etablert i 40 årene. Men man kan utmerket takle småbarnstiden og barneoppdragelse i 30 og 40 årene. Dog vil det i mange tilfeller være et spørsmål om biologi, ikke alle er like fertile som eldre, selv om det finnes mange solskinnshistorier. Jeg er en av disse heldige, som lett blir gravid i høyere alder. For flere er det et sjansespill å vente lenge med å prøve å bli gravid

Anonymkode: 1621a...eb3

[AnonymBruker]

Fikk barn da jeg var 20 og ser ingen fordeler med det annet enn at jeg naturligvis ble tvunget til å bli voksen.

 

Fikk nr 2 som 29-åring og får nå nr 3 like før jeg fyller 33. Da som etablert med gode inntekter. Det er en helt annen verden å være mamma nå helt uten praktiske og økonomiske bekymringer. Har en helt annen trygghet i meg selv, et annet fokus, er på en roligere plass og har andre behov som gjør det lettere å være mamma. Et på plass i meg selv og i livet på en helt annen måte enn da jeg var 20 😊

Anonymkode: 77067...510

[AnonymBruker]

Jeg ser virkelig null fordeler med å bli mor tidlig (før 20).

At man ikke møter oldeforeldre har ingenting å si, det er biologisk sett veldig spesielt å bli kjent. Man har 2 foreldre og 4 besteforeldre. Mange opptatte søndager fra før, hvilken 10 åring har lyst å fylle enda en kvote med oldeforeldre?

Med mindre man har daddy-issues skal man helst ha en partner på noenlunde passende alder. Jeg har aldri møtt en mann på 23 som ønsker seg inderlig å bli far NÅ. Og målet er vel å ha et stabilt parforhold før man kan belaste det med barn. Så, unge menn er ikke farsemne. Ennå.

Økonomi er kanskje viktigste faktor. Ja, man kan ta utdannelse senere, men da er det vanskeligere og dermed mer usannsynlig at det bli gjennomført.

Til slutt: Man er ung én gang i livet. Den tiden kommer aldri tilbake, den kan ikke settes på hylla og brukes ved senere anledning når ungene er store. Friheten og bekymringsløsheten forsvinner, er man blitt foreldre blir tankegangen slipt over en lang periode. Da reiser man ikke mer eller mindre blakk gjennom Asia og satser på at det går greit.

Som en annen sa, det er knapt noe flauere enn se en middelaldrende mann eller kvinne ute på byen som tror den er 20 igjen.

Anonymkode: 85a83...9d7

[AnonymBruker]

Jeg var 23 da jeg fikk første. Jeg forstår ikke helt argumentet med å bygge karriere først. Undersøkelser viser tvert imot at kvinner som får barn tidlig når lengst. Når du er i starten av karrieren får du ikke de beste jobbene uansett. Etter noen år i arbeidslivet er du som tidlig mor ferdig med småbarn og kan tenke jobb igjen. Mens de som liksom skulle bygge karriere går inn i en sliten småbarnsfase med mye sykdom og lite søvn. Fungerer dårlig å kombinere med en tøff jobb. 
 

Så er det selvsagt alle andre fordeler med mer energi, større sannsynlighet for å være frisk og rask bestemor osv. Småbarn trenger ikke foreldre med masse penger og er mer enn fornøyd med ferietur til Danmark. Når de blir ungdom har man fått økonomen på plass. 

Anonymkode: d0b74...0ec