Dere som har blitt utsatt for overgrep før dere traff mannen - vet han om det?

[AnonymBruker]

Min nåværende mann er den første mannen som vet hva jeg har opplevd i tenårene. Jeg hadde to samboere før ham, men fortalte ingenting til dem, på grunn av stigmaet rundt kvinners seksualitet. Hvordan er det med dere andre, og hva var mannens reaksjon?

Anonymkode: 92874...7b0

[AnonymBruker]

Jeg fortalte deg aldri til han jeg var gift med i 15 år.

Han jeg er sammen med nå vet heller ingenting.

Jeg tror jeg skal ta den hemmeligheten med meg i graven. Det var en voldtekt utført av en kjæreste jeg gjorde det slutt med. Jeg har ikke fått noen psykiske problemer at dette i ettertid, og følte ikke noe annet enn en forakt for voldtektsmannen. Foraktet hans ynkelige forsøk på å dominere og at han måtte tvinge meg til noe som jeg ikke lenger fant ham verdig til.

 

Jeg tror jeg er redd for å fortelle det til kjæresten min fordi jeg er redd det skal ødelegg hans syn på meg som seksuelt vesen. At han ikke lenger skal være seksuelt interessert i meg, og bare se meg som et slags offer.

 

Hvordan reagerte din mann da du fortalte det?

Anonymkode: dec5d...410

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg fortalte deg aldri til han jeg var gift med i 15 år.

Han jeg er sammen med nå vet heller ingenting.

Jeg tror jeg skal ta den hemmeligheten med meg i graven. Det var en voldtekt utført av en kjæreste jeg gjorde det slutt med. Jeg har ikke fått noen psykiske problemer at dette i ettertid, og følte ikke noe annet enn en forakt for voldtektsmannen. Foraktet hans ynkelige forsøk på å dominere og at han måtte tvinge meg til noe som jeg ikke lenger fant ham verdig til.

 

Jeg tror jeg er redd for å fortelle det til kjæresten min fordi jeg er redd det skal ødelegg hans syn på meg som seksuelt vesen. At han ikke lenger skal være seksuelt interessert i meg, og bare se meg som et slags offer.

 

Hvordan reagerte din mann da du fortalte det?

Anonymkode: dec5d...410

Han reagerte ikke noe særlig. Han trøstet og sa noen oppmuntrende ord der og da, og så har han ikke nevnt det siden. Jeg har heller ikke merket noe i senga. Akkurat en slik reaksjon som jeg ønsket.

Anonymkode: 92874...7b0

[AnonymBruker]

ja, jeg fortalte det til mannen min i forfjor. Da har vi vært gift i mange år, og det var egentlig mer i forbindelse med min frykt for våre døtre, og noe en av dem gikk gjennom. 

Anonymkode: 49e39...132

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fortalt det til noen. 

Anonymkode: 68bd5...027

[AnonymBruker]

Nei. Ingen vet. Men jeg håper jeg klarer å fortelle han en dag.

Anonymkode: 1e39a...060

[AnonymBruker]

Ja min mann vet om dette, husker ikke hvor mange år vi var sammen før jeg fortalte, men det var ganske tidlig.
Jeg har blitt voldtatt av en mann da jeg var 12 og sexuelt misbrukt av min far og kompisen hans gjennom oppveksten min.

Grunnen til at jeg fortalte mannen min om dette er for at han skal få litt forståelse over hvorfor jeg er som jeg er...

Anonymkode: 772fd...5d5

[sicario]

Fra en manns perspektiv.

Min tidligere samboer var åpen til meg om alvorlige seksuelle overgrep hun hadde vært utsatt for av tidligere kjæreste.

Jeg satte enormt pris på hennes tillit til meg og at hun klarte å være åpen om det.

Det var til stor hjelp for oss begge da jeg på en langt bedre måte kunne ha forståelse for diverse og for å være en støtte for henne.

Jeg kan vanskelig forestille meg en mann som ikke ville satt pris på å få vite såpass alvorlige ting som kjæresten har opplevd.

[AnonymBruker]

Stigmaet rundt kvinnelig seksualitet faktisk. Kan ikke si jeg har kommet på å gjemme meg bak noe sånt men.

 

Ja, de fleste som har kjent meg over mange år vet om det fordi vi måtte igjennom både tingrett og lagmannsrett med en del medieoppmerksomhet. Selv om vi ble holdt anonyme i media så hadde jeg informert de rundt.

 

Møttr han en del år etter dette, fortalte det til mannen relativt tidlig. Det er tross alt en ganske stor del av barndommen min, og rettsakene var egentlig værre enn selve overgrepene og splittet hele familien.

Anonymkode: 6d81f...7a3

[SPOCA]

Ja, han har fått vite alt.

[AnonymBruker]

Nei…..tørr ikke si det til noen.

Anonymkode: 2cf95...09f

[AnonymousBruker]

Hadde en veldig god venn på vgs, der vi på vg3 følte noe mer overfor hverandre. Før vi "erklærte" følelsene for hverandre, og ble sammen , fortalte jeg om en fortid der en onkel hadde utsatt meg for et seksuelt overgrep. Jeg hadde allerede veldig stor tillit til ham, og han reagerte veldig "fint". Det vil si at han ble veldig lei seg på mine vegne, og ønsket at jeg aldri ville oppleve noe sånt på nytt. jeg tror det også var den ærligheten som førte oss sammen, som kjærester. 

Poenget er at jeg tror det beste er at den ene vet om den andres tidligere erfaringer, uansett om man er kvinne eller mann, fordi ofte vil fortiden påvirke fremtiden. Jeg for eksempel sliter fortsatt, selv om det er lenge siden, men det er for det veldig betryggende at kjæresten vet, fordi han forstår og respekterer det. Hadde ikke klart å ikke fortelle han noe heller. 

[AnonymBruker]

Ja, jeg fortalte det tidlig.  Jeg gruet meg til å fortelle det, var så usikker på hvordan han ville reagere. Jeg var 22 og det var ca 5 år siden voldtekten på det tidspunktet. Jeg var nok fortsatt litt psykisk preget av det, og følte det var viktig å fortelle dette for at han skulle forstå noe av det som gjorde at jeg var som jeg var. 

Han reagerte ikke noe særlig. Han fikk et litt mørkt drag over blikket noen sekunder og han numlet noe, men vi snakket ikke noe mer om det. Husker jeg egentlig ble skuffet, trodde han skulle bli helt forferdet og trøste meg, men jeg kjenner han nå, og det er ikke hans stil å bli dramatisk. Han er rolig og fattet. 

Over 20 år siden voldtekten nå, og jeg er ferdig med det for lenge siden. Jeg har gått videre, og har tatt det med meg i min visdom.

Anonymkode: 18da0...dbf

[AnonymBruker]

Ja, selvfølgelig. Var nøtt til å fortelle ham før vi lå sammen. Og så enda fler detaljer før fødsel av første barnet vårt, som jeg delte både med ham og i fødebrevet til jordmor. Det er veldig viktig runt å få førståelse for hvorfor jeg kan reagere som jeg gjør ibland i noen situasjoner,og for å kunne unngå noen av de. ❤

Anonymkode: eb4b6...ff2

[AnonymBruker]

Nei. Det er lenge siden og bearbeidet. Så jeg har ikke behov for å dele det fordi jeg har aktive traumer han må forholde seg til. Uansett har mobbing og spiseforstyrrelse preget meg mer enn det overgrepet. 

Kanskje jeg sier det om han selv deler flere opplevelser fra ungdommen. Jeg vil ikke være den eneste som forteller noe. Vet det er en del ting han ikke har delt alt om ennå. 

Anonymkode: b06a5...50c

[AnonymBruker]

Vet dere hva jeg synes er trist? At alle som har kommentert her så langt har blitt missbrukt. 😞

Anonymkode: 772fd...5d5

[AnonymBruker]

Ja han vet, selv om jeg ikke har ønsket å gå i detaljer. Han har opplevd voldtekt selv, så han har stor forståelse for hvordan dette påvirker meg angående at jeg stivner til og blir redd dersom ukjente menn blir nærgående. 

Jeg elsker å danse, men dansegulvet er en arena hvor menn ofte blir påtrengende, så når jeg er ute og danser og koser meg sitter/står han i nærheten og fremstår som en sjalu tulling som setter harde blikk i enhver mann som nærmer seg meg, fordi han vet at dersom noen blir påtrengende vil smilet mitt slukne og jeg slutter med å danse og kose meg, selv om berøringer er såpass uskyldige at de fleste kvinner ikke engang ville tenke over det. Iallefall ikke blitt redd. Min kjære elsker at jeg koser meg, så han vil heller fremstå som en sjalu tulling enn at jeg ikke våger meg ut på dansegulvet. ❤

Også ellers når vi er ute er han svært oppmerksom på om jeg føler meg ubekvem eller trygg, og er kjapt på plass dersom han ser at jeg ikke koser meg. Så lenge jeg prater, smiler og ler er det ikke nøye for ham om det er kvinner eller menn jeg prater med, men han har god sensor for at jeg ikke føler meg komfortabel/trygg, og da er han kjapt ved min side. 

Han har også triggere angående overgrepet han selv ble utsatt for, som jeg kjenner og er oppmerksom på, men det er såpass spesifikt at det ikke setter ham ut like ofte. Da er jeg kjapp med å få ham med meg bort derfra, og trygge ham. Selv om det er noe som skjer sjeldnere enn det som er mine triggere setter det ham mer ut enn at jeg bare kan stille meg ved hans side for å gi trygghet, slik som han kan. Jeg må få ham med meg bort fra triggeren fullstendig. Forlate lokalet/stedet. 

Så ja vi vet begge, og den forståelse vi har for hverandre angående dette er viktig. 

Anonymkode: 52187...9f2

[AnonymBruker]

Nei. Valgte å gå i behandling og å legge det bak meg i den grad det er mulig før jeg gikk inn i nytt forhold. Ville ikke drasse gammel dritt inn i resten av livet.

Anonymkode: d70fd...67a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vet dere hva jeg synes er trist? At alle som har kommentert her så langt har blitt missbrukt. 😞

Anonymkode: 772fd...5d5

Det er vel ikke rart? TS ber jo spesifikt folk som har opplevd overgrep om å svare. 

Anonymkode: b06a5...50c

[AnonymBruker]

sicario skrev (39 minutter siden):

Fra en manns perspektiv.

Min tidligere samboer var åpen til meg om alvorlige seksuelle overgrep hun hadde vært utsatt for av tidligere kjæreste.

Jeg satte enormt pris på hennes tillit til meg og at hun klarte å være åpen om det.

Det var til stor hjelp for oss begge da jeg på en langt bedre måte kunne ha forståelse for diverse og for å være en støtte for henne.

Jeg kan vanskelig forestille meg en mann som ikke ville satt pris på å få vite såpass alvorlige ting som kjæresten har opplevd.

Så fin du er. Takk for at det fins sånne som du. Det gir meg håp å høre. 

Jeg har fortalt det til to partnere. Det gikk ikke så bra. De taklet det ikke. 

Jeg er veldig redd for å nærme meg noen på nytt nå. Har gått i terapi i flere år. 

 

Anonymkode: 5754e...205