Vet ikke hvordan jeg skal takle en situasjon, ønsker råd og tips.

[tussi84]

Vår gutt ble 2 år for et par mnd siden, og har en meget sterk vilje. Jeg føler av og til at jeg står fast når det gjelder løsninger. Mye går greit bare jeg venter til trass anfallene går over, eller at jeg prøver å tulle med han slik at jeg for eksempel får kledd på han til tross for store protester.

Å få han til bhg derimot er et mareritt. Vi bor ikke så langt unna (4- 5 min i gå avstand), men det er visst han blir trillet i vogna bort. De siste ukene har han ikke ville sitte i vogna hverken til eller fra i de fleste tilfeller, og han står med så strake ben i vogna når jeg prøver å sette han ned slik at jeg ikke får bøyd beina hans for å få satt han inn. Uansett hvor mange ganger jeg forteller han at nå skal du sitte i vogna fordi vi skal dra i bhg, så nekter han plent.

Det har sa ofte endt opp med at han får gå ved siden av meg til bhg mens jeg triller vogna. Han går derimot ikke. Han blir stående flere steder på veien, går tilbake flere ganger, skal undersøke noe, skal innom leke apparatene på veien etc. Vi kommer aldri frem til barnehagen med mindre jeg bærer han, noe jeg ikke klarer å gjøre samtidig mens jeg triller vogna. 

Jeg har prøvd å holde han i hånda for å få han til å gå pent ved siden av, prøvd å lage en lek ut av den lille turen til bhg, snakket strengt når han ikke hører etter x antall ganger osv. Ingenting når fram, og jeg føler at det er han som har kontrollen. Uansett hva jeg prøver på så blir det feil.

Vi har jo ikke all verdens tid til bhg heller, fordi jeg skal videre på jobb. Han drøyer og drøyer og jeg blir mer og mer stressa. Barnevogna vil de gjerne ha i bhg I tilfelle soving, og det er egentlig årsaken til at jeg har med meg vogna fram og tilbake. 

Har ikke bil så får ikke levert han på den måten, og jeg klarer ikke bære han så mye samtidig mens jeg triller vogn.

Nå har jeg bare kommet til et punkt hvor jeg finner barnehage levering som et mareritt hver dag omtrent. Jeg får han ikke til å sitte i vogn, og jeg får han heller ikke til å bevege seg mot bhg når han går. Ingenting fungerer. Jeg er stresset, og blir sliten av denne evige kampen. 

Er det noen som har noen gode tips?

 

 

[AnonymBruker]

Hva med å gå litt tidligere,  så han har tid til å utforske og bruke litt tid på veien ?

Anonymkode: 72580...f27

[AnonymBruker]

Hva med å ha han på ryggen? Eller i bæremeis? 

Hadde undersøkt om ikke kunne droppet vognen. Har ikke barnet mulighet til å sove inne?

Anonymkode: 36b15...bc2

[AnonymBruker]

Det viktigste er at du må huske at det er du som bestemmer, og holder du på det så vil denne trassperioden gå over fortere.
Putt han nedi i vognen med seler på, la han hyle i vei. Ikke gi deg 
Ved å prate om andre ting og lede bort oppmerksomheten deres så gir de seg etter en liten stund.
En må bare finne på noe som gjør at de glemmer hva de trasser seg over.  
Kan far levere i barnehagen noen dager?  

Anonymkode: 0cf3c...f72

[AnonymBruker]

Kan dere ha en fast sovevogn stående i barnehagen så du slipper å ta med vogna?

Kanskje det kan hjelpe om du kjøper en liten sykkel med stang bak så du kan trille ham oppover, eller dra ham på akebrett eller ha ham i bæremeis?

Anonymkode: d9082...7af

[AnonymBruker]

Dette er helt vanlig, om det er noen trøst. De fleste har nok vært der. 

Vi gikk over til å ha vognen stående fast i bhg. Vi tok den bare med hjem i helgen, og etter hvert skaffet vi en egen sovevogn som bare sto der (kjøpte en til 500 kr på finn..). 

Så gikk vi til/fra bhg. Og ja. Det tok tiiiiid. Men om vi gikk tom for tid fikk han valget: Vil du gå selv, eller skal mamma bære deg? For man har ikke tid til å bruke en time til bhg. 

Et annet alternativ er sykkel, eller akebrett om vinteren. 

Anonymkode: bab1e...cdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det viktigste er at du må huske at det er du som bestemmer, og holder du på det så vil denne trassperioden gå over fortere.
Putt han nedi i vognen med seler på, la han hyle i vei. Ikke gi deg 
Ved å prate om andre ting og lede bort oppmerksomheten deres så gir de seg etter en liten stund.
En må bare finne på noe som gjør at de glemmer hva de trasser seg over.  
Kan far levere i barnehagen noen dager?  

Anonymkode: 0cf3c...f72

Problemet er at det kan være klin umulig å få en unge ned i vognen og få selene på, om beina er pinne stive og armene går som vindmøller

Anonymkode: bab1e...cdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Problemet er at det kan være klin umulig å få en unge ned i vognen og få selene på, om beina er pinne stive og armene går som vindmøller

Anonymkode: bab1e...cdd

Tja, jeg har vært i den situasjonen og jeg lærte meg en teknikk sånn at det gikk. 
Jeg hadde ikke noe valg 

Anonymkode: 0cf3c...f72

[AnonymBruker]

Begge barna her har hatt noe av den samme utfordringen bare at de ville ikke sitte i bilstolen. Å presse dem nedi og holde fast kjentes ikke særlig bra, men det hendte det ble nødvendig for å rekke jobb. Da med masse forståelse ala «jeg skjønner godt at du heller vil hoppe i sølepytter enn å sitte i bilen. De er så store og flotte. Vi må dessverre, jeg må på jobben min».

Men jeg prøvde altså å unngå tvang, og det som ofte funket var lek. Som at bilen er den store båten vår, nå skal vi klatre inn i den og seile av sted, eller en dinosaur og vi skal sitte inni magen dens, eller noe sånt. Og ellers forståelse for at det var kjipt å dra i barnehagen når en heller ville gjort et eller annet hjemme, å istemme «ja, det er skikkelig dumt at vi må kjøre nå» og så over at kanskje vi så hestene på jorder (som begge var veldig opptatt av) og hvem som ventet i barnehagen. Med den ene fungerte det også å ha med seg en valgfri leke i bilen, men med den andre betydde det bare ny og minst like intens krise når vi kom til barnehagen og leken ikke skulle bli med inn.

 

Anonymkode: 764b7...7b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tja, jeg har vært i den situasjonen og jeg lærte meg en teknikk sånn at det gikk. 
Jeg hadde ikke noe valg 

Anonymkode: 0cf3c...f72

Må man så må man, men her må ts altså ikke. Å gå er et alternativ, som gjerne er å foretrekke fremfor å bruke rå makt på å tvinge en unge ned i en vogn. 

Anonymkode: bab1e...cdd

[Heln]

Det er fælt mens det står på, men det går over. I noen måneder måtte vi ha to åringen på skuldrene, det godtok han. Kan det være en ide? Vi gjør det fortsatt om vi må forte oss og han ikke vil gå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Må man så må man, men her må ts altså ikke. Å gå er et alternativ, som gjerne er å foretrekke fremfor å bruke rå makt på å tvinge en unge ned i en vogn. 

Anonymkode: bab1e...cdd

Hjelpe meg.  Rå makt? Tror du det er eneste måten ? 
En må vurdere og bruke kreativiteten sin i tillegg til at en må vise at en 2 åring ikke bestemmer over en voksen 

Anonymkode: 0cf3c...f72

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (1 time siden):

Vår gutt ble 2 år for et par mnd siden, og har en meget sterk vilje. Jeg føler av og til at jeg står fast når det gjelder løsninger. Mye går greit bare jeg venter til trass anfallene går over, eller at jeg prøver å tulle med han slik at jeg for eksempel får kledd på han til tross for store protester.

Å få han til bhg derimot er et mareritt. Vi bor ikke så langt unna (4- 5 min i gå avstand), men det er visst han blir trillet i vogna bort. De siste ukene har han ikke ville sitte i vogna hverken til eller fra i de fleste tilfeller, og han står med så strake ben i vogna når jeg prøver å sette han ned slik at jeg ikke får bøyd beina hans for å få satt han inn. Uansett hvor mange ganger jeg forteller han at nå skal du sitte i vogna fordi vi skal dra i bhg, så nekter han plent.

Det har sa ofte endt opp med at han får gå ved siden av meg til bhg mens jeg triller vogna. Han går derimot ikke. Han blir stående flere steder på veien, går tilbake flere ganger, skal undersøke noe, skal innom leke apparatene på veien etc. Vi kommer aldri frem til barnehagen med mindre jeg bærer han, noe jeg ikke klarer å gjøre samtidig mens jeg triller vogna. 

Jeg har prøvd å holde han i hånda for å få han til å gå pent ved siden av, prøvd å lage en lek ut av den lille turen til bhg, snakket strengt når han ikke hører etter x antall ganger osv. Ingenting når fram, og jeg føler at det er han som har kontrollen. Uansett hva jeg prøver på så blir det feil.

Vi har jo ikke all verdens tid til bhg heller, fordi jeg skal videre på jobb. Han drøyer og drøyer og jeg blir mer og mer stressa. Barnevogna vil de gjerne ha i bhg I tilfelle soving, og det er egentlig årsaken til at jeg har med meg vogna fram og tilbake. 

Har ikke bil så får ikke levert han på den måten, og jeg klarer ikke bære han så mye samtidig mens jeg triller vogn.

Nå har jeg bare kommet til et punkt hvor jeg finner barnehage levering som et mareritt hver dag omtrent. Jeg får han ikke til å sitte i vogn, og jeg får han heller ikke til å bevege seg mot bhg når han går. Ingenting fungerer. Jeg er stresset, og blir sliten av denne evige kampen. 

Er det noen som har noen gode tips?

 

 

Har det samme med min. Jeg gir to valgmuligheter som regel. Hvis han ikke vil gå en plass så sier jeg at han enten må gå selv eller bæres. Vil han ikke kle på seg så blir vi hjemme. Selv de gangene han vet at vi skal noe gøy så blir det en kamp. Jeg bare gjennomfører uansett. 

Anonymkode: 5f67b...68a