Er det noen her med ettåring som er like knyttet til far som til mor?

[AnonymBruker]

Ettåringen vår er veldig knyttet til meg (mor). Hvis vi begge er hjemme er det nesten alltid meg hun vil være med. Hvis hun våkner på kvelden og far går ned for å gi smokk/roe henne ned, hisser hun seg opp og våkner. Vi har to eldre barn som også var veldig knyttet til meg da de var små. Hadde virkelig håpet på at vi kunne vært mer likestilt overfor barnet denne gangen, men sånn ble det ikke.

Far hadde permisjon med henne fra hun var 8,5 mnd. 

Jeg har lurt på om det hadde hjulpet at han hadde hatt permisjon helt fra start. Jeg måtte da hatt permisjon sammen med han de første seks ukene, og så kunne jeg gått tilbake til jobb. Imidlertid virker det helt feil. Føler naturen forteller oss gjennom amming at mor skal være sammen med babyen. 

Hvordan er det hos dere?

Anonymkode: e148e...42f

[AnonymBruker]

Dette er HELT normalt. Babyer skal ha mor som sin primære omsorgsperson. Det er bare en syk likestillingsidè som får oss til å tro at vi kan overstyre biologien vår. Mor og barn hører sammen de første årene. Fars rolle i starten er å støtte mor og så kommer han mer på banen senere med å lære ungene ting og gjøre aktiviteter med dem. 
Det er helt sinnsykt å ville reise fra babyen sin etter 6 uker! Da er det noe galt med den moren tenker jeg. 

Anonymkode: f202f...9c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ettåringen vår er veldig knyttet til meg (mor). Hvis vi begge er hjemme er det nesten alltid meg hun vil være med. Hvis hun våkner på kvelden og far går ned for å gi smokk/roe henne ned, hisser hun seg opp og våkner. Vi har to eldre barn som også var veldig knyttet til meg da de var små. Hadde virkelig håpet på at vi kunne vært mer likestilt overfor barnet denne gangen, men sånn ble det ikke.

Far hadde permisjon med henne fra hun var 8,5 mnd. 

Jeg har lurt på om det hadde hjulpet at han hadde hatt permisjon helt fra start. Jeg måtte da hatt permisjon sammen med han de første seks ukene, og så kunne jeg gått tilbake til jobb. Imidlertid virker det helt feil. Føler naturen forteller oss gjennom amming at mor skal være sammen med babyen. 

Hvordan er det hos dere?

Anonymkode: e148e...42f

Babyer knytter seg gjerne mest til en person og den personen blir ofte naturligvis mor som har vært der fra start og har ammet. Jeg forstår ikke st dere som har flere barn stresser med dette, det går jo gjerne over når de blir to tre år. Kan ikke pappaen ta ekstra ansvar for de to eldste?

Anonymkode: 341c5...6ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ettåringen vår er veldig knyttet til meg (mor). Hvis vi begge er hjemme er det nesten alltid meg hun vil være med. Hvis hun våkner på kvelden og far går ned for å gi smokk/roe henne ned, hisser hun seg opp og våkner. Vi har to eldre barn som også var veldig knyttet til meg da de var små. Hadde virkelig håpet på at vi kunne vært mer likestilt overfor barnet denne gangen, men sånn ble det ikke.

Far hadde permisjon med henne fra hun var 8,5 mnd. 

Jeg har lurt på om det hadde hjulpet at han hadde hatt permisjon helt fra start. Jeg måtte da hatt permisjon sammen med han de første seks ukene, og så kunne jeg gått tilbake til jobb. Imidlertid virker det helt feil. Føler naturen forteller oss gjennom amming at mor skal være sammen med babyen. 

Hvordan er det hos dere?

Anonymkode: e148e...42f

Eldste var alltid mest knyttet til far. Generelt menn, favorittene var alltid bestefar, farfar eller pappa. Selv om to oldemødre, mamma og farmor var veldig tilstedet. 

Yngste har alltid vært mammadalt og ellers veldig opptatt av farmor og bestemor. 

Anonymkode: 614ef...b22

[AnonymBruker]

Begge våre har vært like knyttet til både mor og far. Han har vært like deltakende som meg fra de ble født. Kanskje det er vanskeligere å bli likestilt om man ammer, men vi har bare hatt flaskebarn.

Anonymkode: c3286...172

[Anonym6789]

Vår var like knyttet til begge. Jeg måtte ta keisersnitt og slet med ammingen, så far bidro kanskje mer enn det som er "vanlig" de første ukene siden jeg hadde ganske vondt og vi uansett ga flaske, så mulig det hadde noe å si? 

 

Endret 6. desember 2022 av Anonym6789

[AnonymBruker]

2 åringen vår er like knyttet til far som til meg, har vært det fra hun var nyfødt omtrent. MEN , han gikk hjemme i permisjon sammen med meg og har vært veldig tilstede, ift hva de fleste fedre faktisk er. Jeg ammet heller ikke, så han tok seg også av mating og gjorde de samme oppgavene som meg, de fikk derfor en god tilknyting fra start❤️ Det er helt naturlig at de små er mest knyttet til mor, når far har vært i arbeid og mor hjemmeværende med barnet , ammet og hatt den nære og tette omsorgen. 

Anonymkode: 73ea6...013

[AnonymBruker]

Anonym6789 skrev (Akkurat nå):

Vår var like knyttet til begge. Jeg måtte ta keisersnitt og slet med ammingen, så far bidro kanskje mer er første ukene siden jeg hadde ganske vondt og vi uansett ga flaske, så mulig det hadde noe å si? 

 

Samme her   jeg delammet, men far matet med flaske og tok seg mye av babyen i starten pga keisersnitt. Han var også den som tok seg av babyen ift stell og sånt på sykehuset, holdt henne først, veide henne osv. 

Anonymkode: 73ea6...013

[AnonymBruker]

Barn er biologisk programmert til å knytte seg mest til mor. Tenker det er et sunt tegn det du beskriver! Barn har et hierarki i tilknytningen, der mor er nr 1 den første tiden. 

Verre med de som gir flaske eller stikker på jobb tidlig for at far skal få "like sterk tilknytning". Samfunnet med idéen om likestilling kan ikke overstyre biologien! 

Anonymkode: afd8d...c58

[Gjest Chicchi]

Faren har hatt hjemmekontor siden babyen kom, så jeg kan med hånden på hjertet si at vår ettåring er like knyttet til begge, da han alltid har vært der. Så selv om jeg ammet hele det første året, ble han en like viktig del av barnets hverdag. Og det tror jeg barnet bare har godt av.

Folk som maser om at mor skal være primæromsorgspersonen, lever i fordums tid. Tenk på likekjønnede par eller de som adopterer, skal det liksom være naturstridig? 

Endret 6. desember 2022 av Chicchi

[AnonymBruker]

Mest knyttet til mor, det handler nok om hvem som tar nok ansvar i hverdagen.

Hos oss er pappa nesten ikke godkjent, men han gjør nesten ingenting i hverdagen heller. Jeg leverer i bhg, henter i bhg, lager middag med barnet, leker mest med barnet på ettermiddagen, prøver å dele på kveldsmat/kveldsstell men ofte må jeg ta ansvar der også.

Det er jeg som tar med barnet på ting i helgene, eller tar med barnet generelt til helsestasjon/lege osv. det er jeg som har venner med jevnaldrende barn så det bli vi som møtes mest osv…

De periodene far er mer med ser jeg at barnet blir mer knyttet til far og det blir enklere for meg å gjøre ting i huset uten en unge som henger i genseren.

Anonymkode: 7057b...884

[AnonymBruker]

Med begge våre var vi veldig på å gjøre far til en like naturlig omsorgsperson som mor. 

Selv om jeg var i perm, tok mannen sin del av nattevåk, bleieskift, kos og lek og trilling når han var hjemme. 

Her hadde mannen 6 mnd perm med begge (fikk ikke bhg-plass før ungene var halvannet begge gangene...). 

Og da mannen begynte i perm, var det han som ble den nye favoritten. Noe som er naturlig - ungene heller mot dem som er med dem mest. 

Nå er mine 1,5 og 4, og begge er fremdeles pappa-dalter... 

Anonymkode: 0e7c6...5fe

[AnonymBruker]

Vårt barn var like knyttet til begge.

Men jeg ser ikke helt problemet her? Disse tingene varierer og jevner seg ut i perioder. Når en baby er klistremerke på en forelder kan jo den andre ta de største? 

Anonymkode: 46a6b...775

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Vårt barn var like knyttet til begge.

Men jeg ser ikke helt problemet her? Disse tingene varierer og jevner seg ut i perioder. Når en baby er klistremerke på en forelder kan jo den andre ta de største? 

Anonymkode: 46a6b...775

Skjønner tankegangen din, men for min del hadde det vært bedre om vi begge hadde like stor del av omsorgen for yngste. Det handler om at jeg har behov for å "bevege meg litt fritt" i mitt eget hjem, vaske klær, rydde, lage mat osv. uten en unge som griner ved siden av meg. Jeg ønsker også å ha større mulighet til å følge opp lekser og å snakke med de eldste barna mine. I tillegg synes jeg det er mye mer slitsomt å tilbringe ettermiddagen og kvelden sammen med en ettåring enn å kjøre de eldste på fritidsaktiviteter og hjelpe med lekser. Det er jo avslappende sammenlignet med å håndtere en ettåring. 

Men som dere sier, det går jo over! Det ironiske er at far sier han trives godt med småbarn. Jeg derimot trives mye bedre når de blir fire/fem år. 

HI

Anonymkode: e148e...42f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Vårt barn var like knyttet til begge.

Men jeg ser ikke helt problemet her? Disse tingene varierer og jevner seg ut i perioder. Når en baby er klistremerke på en forelder kan jo den andre ta de største? 

Anonymkode: 46a6b...775

Problemet er gjerne at mor VIL tilbringe tid med det andre barnet også... Og at mor holder på å bli gal av å ha en baby klistret på kroppen 24/7, og trenger avlastning og en annen type stimuli. 

Jeg synes det var intenst dritt da jeg hadde en baby som skulle være på meg hele dagen lang, og jeg savnet så veldig å få være med mitt større barn. 

Anonymkode: 0e7c6...5fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Skjønner tankegangen din, men for min del hadde det vært bedre om vi begge hadde like stor del av omsorgen for yngste. Det handler om at jeg har behov for å "bevege meg litt fritt" i mitt eget hjem, vaske klær, rydde, lage mat osv. uten en unge som griner ved siden av meg. Jeg ønsker også å ha større mulighet til å følge opp lekser og å snakke med de eldste barna mine. I tillegg synes jeg det er mye mer slitsomt å tilbringe ettermiddagen og kvelden sammen med en ettåring enn å kjøre de eldste på fritidsaktiviteter og hjelpe med lekser. Det er jo avslappende sammenlignet med å håndtere en ettåring. 

Men som dere sier, det går jo over! Det ironiske er at far sier han trives godt med småbarn. Jeg derimot trives mye bedre når de blir fire/fem år. 

HI

Anonymkode: e148e...42f

Klart far trives med småbarn når det meste av jobben i den fasen faller på oss mødre😂😂😂

Anonymkode: df971...466

[AnonymBruker]

Chicchi skrev (1 time siden):

Faren har hatt hjemmekontor siden babyen kom, så jeg kan med hånden på hjertet si at vår ettåring er like knyttet til begge, da han alltid har vært der. Så selv om jeg ammet hele det første året, ble han en like viktig del av barnets hverdag. Og det tror jeg barnet bare har godt av.

Folk som maser om at mor skal være primæromsorgspersonen, lever i fordums tid. Tenk på likekjønnede par eller de som adopterer, skal det liksom være naturstridig? 

Ja, selvfølgelig er det naturstridig!

Anonymkode: 4b86d...d84

[AnonymBruker]

Selv om jeg har tatt med med barnet grunnet permisjon, er barnet like knyttet til far, han har kost hele veien. Vi har også en baby med stort behov for kroppskontakt og som kjeder seg lett. Han vi på en av oss, har han vært på meg vil han til far og omvendt.  Men er stort sett fornøyd bare han får sitte på en av oss.

Anonymkode: df971...466

[AnonymBruker]

Min er 10 mnd og pappan har vært i perm i 2 mnd men baby er likevel tydlig mest knyttet til meg. Men her var det litt ekstremt en periode før permen der far såvidt var godkjent.. ennå han har vært her siden fødsel, vært mye hjemme osv. Men jeg har gjort mest på natten og gjort mest omsorgsarbeid som bleieskift osv + at jeg har fullammet, så tror det er litt derfor og litt pga babys temperament (har trengt mye nærhet fra meg fra starten og alltid vært skeptisk til andre personer, som jeg tenker er vanlig for en baby men ser jo at det varierer en del hvor mye det er). Nå går det mye bedre etter litt tid i pappaperm  Men på natt/kveld er det fremdeles ofte kun meg som kan roe henne. 

Anonymkode: 1983f...16c

[~white lady~]

Barnet kjenner kun mor når det blir født. Det vil kjenne igjen stemmen det hørte gjennom fosterlivet, og hjerterytmen. Normalt sett er det mor som er den nærmeste omsorgspersonen den aller første tiden, spesielt om hun ammer. Spedbarn knytter seg til en person først, deretter utvides sirkelen gradvis, ifølge tilknytningsteori.

At en ettåring er mest knyttet til mor, tyder jo bare på at far ikke har deltatt så mye i omsorgsoppgavene som henne. Den eneste måten dere kan snu dette på, er at far blir mer deltakende enn mor. 

For min del så hadde jeg tenkt at småbarnsperioden er så kort uansett, at noe innskrenking i personlig frihet tåler man🤷‍♀️