Livet er over når du passerer 40 år

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.12.2022 den 22.17):

Når man er 40 er det 30 år igjen i arbeidslivet…… 

Anonymkode: 024f2...0af

Å fy f... kjenner jeg blir uvel! Det er så deprimerende å kaste bort nesten hele livet på jobb🤮

Anonymkode: 25f22...3e1

[AnonymBruker]

Jeg blir 37 dette året. Gruer meg litt til 40 ja, selv om det enda er 3 år igjen.

Anonymkode: 46b34...941

[AnonymBruker]

9 hours ago, Anonym Brukar0 said:

I flg SSBs statistikk for 2020 skiller ikke 40-årene seg negativt ut når det gjelder selvmord.

https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/dodsarsaksregisteret/selvmord-i-dodsarsaksstatistikken/

Mye nyttig informasjon på siden du viser til, men som det står lenger nede på siden:

Quote

I 2020 var det 37 (28 %) færre selvmord i aldersgruppen 40–49 år enn i 2019, dette var signifikant lavere enn forventet ut fra trenden for 2010–2019.

Så året 2020 var et unntak i så måte; 40-åringene klarte seg tydeligvis bedre i et nedstengt samfunn enn 30-åringene, som måtte sjonglere med hjemmekontor og hylende unger.

Anonymkode: aca72...8fd

[Lorieen]

Fylte førti for tre måneder siden. Elsker det. 

[AnonymBruker]

Jeg syns det var ganske skummelt å bli 30 år faktisk.

- men det var ikke skummelt å bli 40 år. Feiret 40 årsdagen med 70-80 tallsparty/klær. Livet var bare herlig.

Og for tre år siden feiret jeg 50 års dagen min. Den synes jeg var uvirkelig. Hvaaaa??? Er jeg blitt 50 år? Måtte ta en ekstra porsjon med sviskergrøt på bursdagen for å tenke over livet. Haha😂

jeg har gitt opp å farge håret så det er blitt grått. Ser ut som Madam Mim men jeg bare elsker å få lov til å bli eldre. Holder meg i form ved å gå fjellturer. Har faktisk draget på menn ennå. Woow. Tenke seg til. Før jul hadde jeg meg med en på 36 år men det var pga for mye inntak av munnskyllevann ute på byn. Er ikke så stolt av det valget. Men han duden var veldig fornøyd. Forsåvidt jeg også. 

Jeg er nå ute på date'ing sammen med en fyr på min egen alder og du verden. Det virker ikke som om alderen tynger han noe nevneverdig. Trenger ingen små blå der i gården. Gamle griskjerring, hva?? Har faktisk sexlyst. Grøss og gru, går det an? 

Satt på spissen så må vi jo være glade og takknemlige for å bli eldre. Og har man passe godt humør så hjelper jo det på i hverdagen. Alt er ikke bare alvor. Man MÅ ikke nødvendigvis bli "gammel og grå" selv om man er fylt en viss alder. Det er mye opp til deg selv🥰 

 

Anonymkode: 61122...217

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (På 9.1.2023 den 1.39):

Jeg syns det var ganske skummelt å bli 30 år faktisk.

- men det var ikke skummelt å bli 40 år. Feiret 40 årsdagen med 70-80 tallsparty/klær. Livet var bare herlig.

Og for tre år siden feiret jeg 50 års dagen min. Den synes jeg var uvirkelig. Hvaaaa??? Er jeg blitt 50 år? Måtte ta en ekstra porsjon med sviskergrøt på bursdagen for å tenke over livet. Haha😂

jeg har gitt opp å farge håret så det er blitt grått. Ser ut som Madam Mim men jeg bare elsker å få lov til å bli eldre. Holder meg i form ved å gå fjellturer. Har faktisk draget på menn ennå. Woow. Tenke seg til. Før jul hadde jeg meg med en på 36 år men det var pga for mye inntak av munnskyllevann ute på byn. Er ikke så stolt av det valget. Men han duden var veldig fornøyd. Forsåvidt jeg også. 

Jeg er nå ute på date'ing sammen med en fyr på min egen alder og du verden. Det virker ikke som om alderen tynger han noe nevneverdig. Trenger ingen små blå der i gården. Gamle griskjerring, hva?? Har faktisk sexlyst. Grøss og gru, går det an? 

Satt på spissen så må vi jo være glade og takknemlige for å bli eldre. Og har man passe godt humør så hjelper jo det på i hverdagen. Alt er ikke bare alvor. Man MÅ ikke nødvendigvis bli "gammel og grå" selv om man er fylt en viss alder. Det er mye opp til deg selv🥰 

 

Anonymkode: 61122...217

Jeg syntes også det var mye skumlere å bli 30 enn 40. Det er masse press i 30-årene om å finne drømmejobben, drømmemannen, kjøpe drømmeboligen og lage drømmebarna - da det er det «alle andre» gjør. Uansett hvor mange av disse du kan huke av, har man alltids drømmebilen, drømmeferien, drømmevennegjengen og drømmeutseendet eller drømmelivsstilen, eller drømmeøkonomien man kan føle at man henger etter med. 
 

Det er en grunn til at alt er så dramatisk for tenåringer. De har ikke opplevd så mye før. Det å bli dumpet for første gang eller sveket av en venn er vondt hele livet, men om man er eldre og har mer livskunnskap, vet man at selv om det er jævlig nå, går livet videre. Man blir bedre problemløsere og bedre på å vurdere hva som er store og små problemer. 
 

Det er noen som alltid drømmer seg tilbake til da de var på sitt deiligste, og også de som venter og sparer til noe som kommer i fremtiden. 
 

Jeg mener at det både er gøy å mimre tilbake til ungdomsårene og spare til en vinterdag, men jeg orker ikke sette på stoppeklokka for hvor lenge det er til jeg dør, eller angre på alt jeg gjorde feil i tenårene. Sannheten er at jeg har det veldig bra nå. Ikke hver dag er en blomstereng, men det forventer jeg heller ikke. Jeg er voksen nok til å sette pris på menneskene som er bra for meg, og riste av meg de som ikke er det, og jeg har kompetanse til å håndtere konflikter og kriser, fordi jeg er gammel nok til å ha livsreferanser som gjør at jeg  er bedre rustet for livet. 

[Solerin]

Etter jeg passerte 40 har jeg aldri hatt det bedre 🙂 Jeg har blitt tryggere på meg selv når jeg er eldre enn hva jeg var før, og jeg bryr meg ikke om bagateller som jeg gjorde før. 

[AnonymBruker]

Fin alder. Ungene flytter ut og en har noen år før en skal gå inn i besteforelder-rollen. En blir mer laidback i forhold til utseende og klesstil, og får mer tid til hobbyer, gode venner og reiser.

Anonymkode: 17675...e09

[AnonymBruker]

On 12/5/2022 at 10:23 PM, AnonymBruker said:

Tja. Du har bedre råd enn da du var ung, barna begynner å bli store, og du får endelig være i fred fra menn. Er det noe å grue seg til da?

Anonymkode: 0b517...8d4

Haha, her er vi 37 med en nyfødt 😂 

Anonymkode: 7b77d...996

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Haha, her er vi 37 med en nyfødt 😂 

Anonymkode: 7b77d...996

Gratulerer 🥳

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.1.2023 den 15.32):

Å fy f... kjenner jeg blir uvel! Det er så deprimerende å kaste bort nesten hele livet på jobb🤮

Anonymkode: 25f22...3e1

Ja huff og huff, tenk at man må jobbe for føden. Tenk så mye bedre det ville vært om alle bare gikk på nav

Anonymkode: fa38d...ca4

[AnonymBruker]

Forstår litt hva du mener. Jeg er i slutten av 30-årene og syns overgangen fra ung som "29" til " godt voksen" på 35 ble brutal selv om få år skilte disse to ulike kategoriene. Årene frem til tidlig 30-årene var ungdommem selv om de var i går. Ansiktet gikk fra ungt og pluffy til voksen med kjærringtrekk. Hodet var som om jeg var 29, men ansiktet mitt stemte ikke overens med den jeg identifiserte meg med. Etter å ha sett andre på min alder innså jeg at jeg også så like gammel ut og at det var på tide å innse hvordan jeg oppfattes. Jeg kommer ikle utenom det å bli behandlet som en "middelaldrende" voksen kvinne og ikke som en ungjente som slipper unna som junior. Det forventes mer av meg i arbeidslivet. Tiden da menn siklet etter meg på gaten er forbi. Tiden da jeg kunne føle meg sexy i mote fra Zara er forbi, selv om det er få år siden. Den tiden tilhørte fort fortiden. Å rangle rundt på byen, bli sjekket opp og få nye venninner på fest, er også forbi. Det var ekstremt tungt å svelge da jeg innså hvor gammel jeg faktisk så ut som 37-åring. Grå hår, rynker osv, og det er ingen måte å stoppe det på.

Så måtte jeg finne nye " forbilder", ny stil og jekke meg ned noen hakk fordi jeg innså realiteten. 

Tiden for store karrieredrømmer er litt over. Grunnlaget ble lagt som nyutdannet, men feil gjorde jeg ved å bli for lenge i en dead end job. Sakte gikk det opp for meg at de smertefrie og håpefulle år er historie. Det nye trinnet som middeladrende står for tur. Foreldrene mine ble også gamle på disse få årene. 

Det gode var å komme til et punkt der jeg akseptere dette og verdsatte det som er bra med det. Jeg føler meg komplett. Jeg strever ikke for å se best mulig ut. Jeg gir blaffen i menn, dating og fest. Jeg har mann og barn. Jeg har fått helt andre verdier. Jeg føler meg ikke beglodd som et kjøttstykke til salgs. Jeg går uten sminke i drittværet og koser meg. Ingen ser på meg, ingen glor og jeg trives med å være en middelaldrende kvinne. Det er veldig befriende på veldig mange måter

 

Anonymkode: 7cca9...1cc

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Forstår litt hva du mener. Jeg er i slutten av 30-årene og syns overgangen fra ung som "29" til " godt voksen" på 35 ble brutal selv om få år skilte disse to ulike kategoriene. Årene frem til tidlig 30-årene var ungdommem selv om de var i går. Ansiktet gikk fra ungt og pluffy til voksen med kjærringtrekk. Hodet var som om jeg var 29, men ansiktet mitt stemte ikke overens med den jeg identifiserte meg med. Etter å ha sett andre på min alder innså jeg at jeg også så like gammel ut og at det var på tide å innse hvordan jeg oppfattes. Jeg kommer ikle utenom det å bli behandlet som en "middelaldrende" voksen kvinne og ikke som en ungjente som slipper unna som junior. Det forventes mer av meg i arbeidslivet. Tiden da menn siklet etter meg på gaten er forbi. Tiden da jeg kunne føle meg sexy i mote fra Zara er forbi, selv om det er få år siden. Den tiden tilhørte fort fortiden. Å rangle rundt på byen, bli sjekket opp og få nye venninner på fest, er også forbi. Det var ekstremt tungt å svelge da jeg innså hvor gammel jeg faktisk så ut som 37-åring. Grå hår, rynker osv, og det er ingen måte å stoppe det på.

Så måtte jeg finne nye " forbilder", ny stil og jekke meg ned noen hakk fordi jeg innså realiteten. 

Tiden for store karrieredrømmer er litt over. Grunnlaget ble lagt som nyutdannet, men feil gjorde jeg ved å bli for lenge i en dead end job. Sakte gikk det opp for meg at de smertefrie og håpefulle år er historie. Det nye trinnet som middeladrende står for tur. Foreldrene mine ble også gamle på disse få årene. 

Det gode var å komme til et punkt der jeg akseptere dette og verdsatte det som er bra med det. Jeg føler meg komplett. Jeg strever ikke for å se best mulig ut. Jeg gir blaffen i menn, dating og fest. Jeg har mann og barn. Jeg har fått helt andre verdier. Jeg føler meg ikke beglodd som et kjøttstykke til salgs. Jeg går uten sminke i drittværet og koser meg. Ingen ser på meg, ingen glor og jeg trives med å være en middelaldrende kvinne. Det er veldig befriende på veldig mange måter

 

Anonymkode: 7cca9...1cc

trist at du allerede anser deg selv som gammel

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (50 minutter siden):

trist at du allerede anser deg selv som gammel

Kanskje ikke direkte gammel, men i neste fase. Ungdomsfasen min varte fra ca 18 tom. 32-33. Ser jo stor forskjell på en ung kvinne og en kvinne på 36-37 selv om få år skiller de. De behandles forskjellig og forventningene til oppførsel er forskjellig.  Man kan jo være attraktiv hele livet, men på helt forskjellige måter.

Føler meg ikke gammel heller, men fri.  Jeg er veldig tilfreds og mer i harmoni enn før. Det var overgangen og en liten identitetskrise som var tung. Tror mye identititet var knyttet til det å være attraktiv, feste, date, trene, være sosial, og det ble standard for hvor vellykket jeg var. Mye av det var aldri meg, men forventninger. Å vite at den tid var over ble en frihet, men først en liten krise før aksept. Tror 40 skal gå greit:)

Anonymkode: 7cca9...1cc

[Einus]

Snart 20 år siden for mitt vedkommende. Alle alderstrinn har sine sider. 
Glad jeg har den alderen jeg har(59)

[AnonymBruker]

Jeg er 40, men får høre at jeg ser ut som 30.🤷‍♀️Folk tror jeg tøyser når de får høre alderen min. Jeg skryter ikke nå, det er bare hva jeg opplever. Tar man vare på seg selv så behøver man ikke forfalle. Mener da trening og kosthold, som har mye å si. (Ikke operasjoner, botox og fillers  osv) Det er en myte at man ser gammel ut når man fyller 40.

 40’s is the new 30’s i disse tider vettu 😎

Anonymkode: f5b97...fe2

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Kanskje ikke direkte gammel, men i neste fase. Ungdomsfasen min varte fra ca 18 tom. 32-33. Ser jo stor forskjell på en ung kvinne og en kvinne på 36-37 selv om få år skiller de. De behandles forskjellig og forventningene til oppførsel er forskjellig.  Man kan jo være attraktiv hele livet, men på helt forskjellige måter.

Føler meg ikke gammel heller, men fri.  Jeg er veldig tilfreds og mer i harmoni enn før. Det var overgangen og en liten identitetskrise som var tung. Tror mye identititet var knyttet til det å være attraktiv, feste, date, trene, være sosial, og det ble standard for hvor vellykket jeg var. Mye av det var aldri meg, men forventninger. Å vite at den tid var over ble en frihet, men først en liten krise før aksept. Tror 40 skal gå greit:)

Anonymkode: 7cca9...1cc

sånn og forstå. Da ser jeg jo overgangen sa litt pang der. For min del fant jeg mannen i mitt liv sent og følte meg ferdig med festing når jeg var rundt den alderen. For min del følte jeg ikke den nye fasen begynte før ca nå. Ble nettopp 40. men ser ikke ut som 40 har jeg hørt av mange da

[Lorieen]

De beste årene i livet mitt har vært fra 35 og til nå. Jeg er 40 og har aldri trivdes bedre med livet mitt enn nå. Karrieremessig, familiemessig, sosialt. Tenker at det neste tiåret fram til 50 blir enda bedre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.1.2023 den 0.48):

Mye nyttig informasjon på siden du viser til, men som det står lenger nede på siden:

Så året 2020 var et unntak i så måte; 40-åringene klarte seg tydeligvis bedre i et nedstengt samfunn enn 30-åringene, som måtte sjonglere med hjemmekontor og hylende unger.

Anonymkode: aca72...8fd

Snittalder for førstegangsfødende kvinnenes Oslo er 31 år. Dvs at man er nok ikke ferdig med hjemmeskole for relativt små barn og den slags ved fylte 40.

Anonymkode: c133a...78d

[Andro]

Jeg var småbarnsmor da jeg var i 40-åra, og gikk like fullt inn en ny livsfase.
Mye har gått oppover siden, med selvstendighet, fysisk form, mot og nye utfordringer.
Det er også noen ting jeg lengter tilbake til, som den naive framtidstroen og energien.