Langvarig utmattelse, samboer vil ba barn, jeg vet ikke hva vi skal gjøre

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med utmattelse i snart to år. Jeg håper fremdeles på å bli helt frisk. Men hvem vet. Er ikke diagnostisert med ME, men har luket bort masse fysiske årsaker, og finner ikke noen særlig grunn. Utmattingssyndrom er det vel. Har blitt bedre disse 2 åra. 

Samboer har nå begynt å snakke en del om dette med barn, det er en stor drøm for oss begge, og vi hadde tenkt å begynne prøvingen i år. Det ble naturlig satt på vent. Han vil være med meg, men samtidig er barn en livslang drøm, og om jeg ikke vil/blir klar tenker han på sine muligheter. 

Jeg vet ikke per nå om jeg tør. Joda, han vil bli en pappa som tar mesteparten av jobben (om jeg ikke blir bedre), men jeg må gjennom graviditeten og jeg frykter det. 

Andre i lignende posisjon? Det jeg lurer på er vel om andre har opplevd det samme, og om noen har erfaring med å få barn i denne situasjonen, eller ble frisk og fikk barn og hvordan det fungerer. 

Anonymkode: d7d47...15e

[HannaSol]

Jeg synes ikke du skal få barn dersom du ikke ønsker det selv eller føler deg presset til det pga samboeren din ønsker. Det er en stor jobb med barn så det vil kreve mye av deg. Kan du vente til du er friskere dersom du har en god prognose? 

[svartkatt]

Han vil tenke på sine muligheter?? Hva betyr det? Helsa di er viktigere enn å få barn. 😳😳

[Raven.Writingdesk]

NEI! Bare : Nei! 
 

N-E-I !! 

Kan du ikke ta vare på deg selv, kan du ikke ta vare på et barn!!

- Langt mindre en nyfødt baby!!!

[AnonymBruker]

Helt ærlig, fra en mamma som fikk ME diagnose da barna mine var 3 og 6. Jeg synes barna mine fortjener en mamma som orker så mye mer enn jeg gjør. Barna mine har det fint, de mangler aldri noe. De får mye kjærlighet, trygghet, og alt de trenger både emosjonelt og materialistisk. Men jeg skulle ønske jeg orket mer enn jeg gjør. Og det har også gjort at jeg tenker at dersom jeg blir gravid igjen, er det uaktuelt å gjennomføre det svangerskapet. Jeg elsker barna mine, og gjør alt for de. Men jeg orker jo ingenting. Blir helt kjørt i bunnen av helt hverdagslige ting.. Bare det å tømme oppvaskmaskinen, vaske noe tøy og ordne litt her hjemme gjør meg mer utslitt enn hva en 8 timers arbeidsdag gjorde før. Skulle ønske jeg kunne være den lekne mammaen jeg vil være. Jeg har så mye dårlig samvittighet, selv om jeg vet barna mine har det supert. Prøver jo å fokusere på det positive oppi alt, at de hvertfall har litt roligere dager enn andre som må stresse ut av døra klokken 7 om morgenen. Men det er en mager trøst oppi alt..

Anonymkode: 28476...65d

[AnonymBruker]

HannaSol skrev (10 minutter siden):

Jeg synes ikke du skal få barn dersom du ikke ønsker det selv eller føler deg presset til det pga samboeren din ønsker. Det er en stor jobb med barn så det vil kreve mye av deg. Kan du vente til du er friskere dersom du har en god prognose? 

Jeg ønsker barn selv, og det er min store drøm, og vi hadde begge planlagt å begynne å prøve i år. Men så ble jo jeg syk for to år siden. Nå er jeg betenkt siden jeg synes det virker skummelt å få barn med en slik helse. 

Jeg tenker jeg har jo noen år på meg, men han har nå begynt å tenke, så ja, jeg ville bare høre andres innspill. 

TS

Anonymkode: d7d47...15e

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (11 minutter siden):

Han vil tenke på sine muligheter?? Hva betyr det? Helsa di er viktigere enn å få barn. 😳😳

Det betyr at hvis vi ikke får barn, så ønsker han å få barn enten alene, eller gå videre uten meg. Han også mener at helsa mi er viktigere enn barn, men det er jo helt legitimt å gå videre hvis jeg ikke kan få barn når det er hans store drøm. 

Samtidig sier han at han ville da vurdert å få barn alene, som menn jo også kan nå (selv om det er dyrt), og at hvis han kan være alenepappa så kan han jo likesågodt være far for våre barn der han gjør 95%. Jeg har jo enormt med kjærlighet å gi. Men ikke helt helsemessig nå. Selv om jeg selvsagt håper. 💔

Full Ugle skrev (7 minutter siden):

NEI! Bare : Nei! 
 

N-E-I !! 

Kan du ikke ta vare på deg selv, kan du ikke ta vare på et barn!!

- Langt mindre en nyfødt baby!!!

Jeg kan ikke ta vare på, men samboer kan ta vare på. Det er hans argument, at han kunne blitt alenepappa, og derfor kan vi kanskje begynne å prøve snart likevel. Det finnes jo en far i bilde. Enormt mange blir jo alenemor. 

TS

Anonymkode: d7d47...15e

[HannaSol]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ønsker barn selv, og det er min store drøm, og vi hadde begge planlagt å begynne å prøve i år. Men så ble jo jeg syk for to år siden. Nå er jeg betenkt siden jeg synes det virker skummelt å få barn med en slik helse. 

Jeg tenker jeg har jo noen år på meg, men han har nå begynt å tenke, så ja, jeg ville bare høre andres innspill. 

TS

Anonymkode: d7d47...15e

Ok mulig jeg ikke leste innlegget ordentlig. Bra du også ønsker deg det og om du utredes for ME er det kronisk så da kan dere kjøre på? Det kan ta tid før spiren sitter

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Helt ærlig, fra en mamma som fikk ME diagnose da barna mine var 3 og 6. Jeg synes barna mine fortjener en mamma som orker så mye mer enn jeg gjør. Barna mine har det fint, de mangler aldri noe. De får mye kjærlighet, trygghet, og alt de trenger både emosjonelt og materialistisk. Men jeg skulle ønske jeg orket mer enn jeg gjør. Og det har også gjort at jeg tenker at dersom jeg blir gravid igjen, er det uaktuelt å gjennomføre det svangerskapet. Jeg elsker barna mine, og gjør alt for de. Men jeg orker jo ingenting. Blir helt kjørt i bunnen av helt hverdagslige ting.. Bare det å tømme oppvaskmaskinen, vaske noe tøy og ordne litt her hjemme gjør meg mer utslitt enn hva en 8 timers arbeidsdag gjorde før. Skulle ønske jeg kunne være den lekne mammaen jeg vil være. Jeg har så mye dårlig samvittighet, selv om jeg vet barna mine har det supert. Prøver jo å fokusere på det positive oppi alt, at de hvertfall har litt roligere dager enn andre som må stresse ut av døra klokken 7 om morgenen. Men det er en mager trøst oppi alt..

Anonymkode: 28476...65d

❤️ Føler med deg.

Det er en stor sorg å føle at man ikke er den man pleide å være, eller den man vil være. Og tanken på å ikke få muligheten til å få barn overhodet pga det her er helt forferdelig. Samtidig er det kanskje bedre. 

Men hvis du sier at barna dine ikke lider noen nød, hvorfor ville du da ikke fått barn? Mannen kan jo gi dem mye av det de trenger. Ville du valgt det samme om du ikke hadde noen barn? 

TS

Anonymkode: d7d47...15e

[AnonymBruker]

HannaSol skrev (1 minutt siden):

Ok mulig jeg ikke leste innlegget ordentlig. Bra du også ønsker deg det og om du utredes for ME er det kronisk så da kan dere kjøre på? Det kan ta tid før spiren sitter

Jeg ser vel ikke ut til å få ME-diagnose, egentlig, siden jeg har hatt en del bedring. Om jeg fikk ME-diagnose tror jeg at jeg hadde slått meg til ro med at jeg ikke skulle få barn siden det kan være livet ut. 

TS

Anonymkode: d7d47...15e

[AnonymBruker]

Jeg sliter også med utmattelse og har landet på at jeg ikke vil ha barn pga omstendighetene. Jeg har også blitt noe bedre de siste årene og begynt å få igjen håpet til å kunne utfolde meg selv mere, drive med hobbyer jeg ikke har hatt krefter til, ta igjen det tapte sosiale livet, kanskje reise en gang i året. Hvis jeg fortsetter å bli bedre vil jeg nyte det å få gjort disse tingene uten å flle meg så utmattet. De kreftene jeg har vil jeg prioritere på egen livsutfoldelse og på forholdet. Skal jeg bruke dem på et barn har jeg ingenting til overs til meg selv og vil fortsette å være konstant utmattet og forhindret til å utfolde eget liv i stedet for å kanskje bli gradvis bedre uten mer som tapper meg fysisk og klare å gjøre litt hyggelig. 

Det er en lei situasjon når man har en kjæreste som ønsker seg barn men du må sette ditt eget liv og helse foran hans ønsker. Du skylder ingen å ofre vekk mer av livet ditt på å være enda mer utmattet og kanskje aldri bli bra fordi du går i konstant energiunderskudd.. 

Kjæresten din bør forstå det og sette pris på at du heller vil være mer investert i at dere to kan nyte gode dager sammen istedet for å ikke ha mer krefter igjen til forholdet fordi alt går til ungen... 

Barn er ikke bare noe man skaffer seg, det er en endring av hele livsstilen og når til og med friske foreldre blir utmattet de første årene og angrer på å ha tatt på seg en så stor oppgave så er det hvertfall for meg som allerede utmattet tydelig at det ikke vil være mer positivt enn negativt med det. Man vil få dårligere helse og klandre seg selv for å ikke være en sporty og frisk forelder, og det kan bryte en ned..

Hadde jeg vært pigg og frisk så hadde jeg nok sett det anderledes men nok år av livet har gått til å være utmattet så jeg vil prioritere å bli bedre gradvis og ikke få barn som kan stanse bedringsprosessen og gjøre meg enda mer utmattet 

Anonymkode: be05c...362

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det betyr at hvis vi ikke får barn, så ønsker han å få barn enten alene, eller gå videre uten meg. Han også mener at helsa mi er viktigere enn barn, men det er jo helt legitimt å gå videre hvis jeg ikke kan få barn når det er hans store drøm. 

Samtidig sier han at han ville da vurdert å få barn alene, som menn jo også kan nå (selv om det er dyrt), og at hvis han kan være alenepappa så kan han jo likesågodt være far for våre barn der han gjør 95%. Jeg har jo enormt med kjærlighet å gi. Men ikke helt helsemessig nå. Selv om jeg selvsagt håper. 💔

Jeg kan ikke ta vare på, men samboer kan ta vare på. Det er hans argument, at han kunne blitt alenepappa, og derfor kan vi kanskje begynne å prøve snart likevel. Det finnes jo en far i bilde. Enormt mange blir jo alenemor. 

TS

Anonymkode: d7d47...15e

At han kommer til å gjøre 95 prosent er helt utopisk.

Anonymkode: 64d35...ad0

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det betyr at hvis vi ikke får barn, så ønsker han å få barn enten alene, eller gå videre uten meg. Han også mener at helsa mi er viktigere enn barn, men det er jo helt legitimt å gå videre hvis jeg ikke kan få barn når det er hans store drøm. 

Samtidig sier han at han ville da vurdert å få barn alene, som menn jo også kan nå (selv om det er dyrt), og at hvis han kan være alenepappa så kan han jo likesågodt være far for våre barn der han gjør 95%. Jeg har jo enormt med kjærlighet å gi. Men ikke helt helsemessig nå. Selv om jeg selvsagt håper. 💔

Jeg kan ikke ta vare på, men samboer kan ta vare på. Det er hans argument, at han kunne blitt alenepappa, og derfor kan vi kanskje begynne å prøve snart likevel. Det finnes jo en far i bilde. Enormt mange blir jo alenemor. 

TS

Anonymkode: d7d47...15e

Mange blir alenemødre og statistisk sett sliter disse barna. Leser du om barn av alenefedre er det neppe «lykkelig lesning». Hvis du skal få barn fordi du frykter å miste kjæresten din er dette 100 % feil grunnlag for å få barn. Du skal få barn fordi du vet at du kan passe på barnet og du ønsker barnet. Ikke fordi du er redd for å miste typen din. 
Oddsen er dessuten stor for at han vil potensielt beholde barnet, forlate deg og finne en ressurssterk kvinne som kan ta vare på barnet sammen med ham. Han vil uansett ha lite å gi til deg som kjæreste, om dere får en barn sammen som han skal ha primært alt ansvar for alene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg ønsker barn selv, og det er min store drøm, og vi hadde begge planlagt å begynne å prøve i år. Men så ble jo jeg syk for to år siden. Nå er jeg betenkt siden jeg synes det virker skummelt å få barn med en slik helse. 

Jeg tenker jeg har jo noen år på meg, men han har nå begynt å tenke, så ja, jeg ville bare høre andres innspill. 

TS

Anonymkode: d7d47...15e

Som regel er det bare ønsketenkning at far kommer til å bidra mye hvis du ikke orker. Det kommer til å stå på deg. Jeg ville ikke ha gjort det før jeg eventuelt ble frisk.

Anonymkode: b7ec0...403

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg sliter også med utmattelse og har landet på at jeg ikke vil ha barn pga omstendighetene. Jeg har også blitt noe bedre de siste årene og begynt å få igjen håpet til å kunne utfolde meg selv mere, drive med hobbyer jeg ikke har hatt krefter til, ta igjen det tapte sosiale livet, kanskje reise en gang i året. Hvis jeg fortsetter å bli bedre vil jeg nyte det å få gjort disse tingene uten å flle meg så utmattet. De kreftene jeg har vil jeg prioritere på egen livsutfoldelse og på forholdet. Skal jeg bruke dem på et barn har jeg ingenting til overs til meg selv og vil fortsette å være konstant utmattet og forhindret til å utfolde eget liv i stedet for å kanskje bli gradvis bedre uten mer som tapper meg fysisk og klare å gjøre litt hyggelig. 

Det er en lei situasjon når man har en kjæreste som ønsker seg barn men du må sette ditt eget liv og helse foran hans ønsker. Du skylder ingen å ofre vekk mer av livet ditt på å være enda mer utmattet og kanskje aldri bli bra fordi du går i konstant energiunderskudd.. 

Kjæresten din bør forstå det og sette pris på at du heller vil være mer investert i at dere to kan nyte gode dager sammen istedet for å ikke ha mer krefter igjen til forholdet fordi alt går til ungen... 

Barn er ikke bare noe man skaffer seg, det er en endring av hele livsstilen og når til og med friske foreldre blir utmattet de første årene og angrer på å ha tatt på seg en så stor oppgave så er det hvertfall for meg som allerede utmattet tydelig at det ikke vil være mer positivt enn negativt med det. Man vil få dårligere helse og klandre seg selv for å ikke være en sporty og frisk forelder, og det kan bryte en ned..

Hadde jeg vært pigg og frisk så hadde jeg nok sett det anderledes men nok år av livet har gått til å være utmattet så jeg vil prioritere å bli bedre gradvis og ikke få barn som kan stanse bedringsprosessen og gjøre meg enda mer utmattet 

Anonymkode: be05c...362

Takk for ditt innspill, det er interessant å høre fra andre i samme situasjon.

Jeg tror forskjellen mellom deg og meg er at barn er min store drøm. Der du tenker at din livsutfoldelse nå får inneholde dine hobbyer og interesser, å få barn og familieliv er min interesse. Jeg er villig til å ofre hobbyer og interesser for å legge den innsatsen i ungen. Det er et offer jeg tenker jeg ville levd godt med. Hvis jeg fikk mer kapasitet ville jeg valgt barn fremfor reising, hobbyer og interesser hvilken dag som helst. 

TS

Anonymkode: d7d47...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

At han kommer til å gjøre 95 prosent er helt utopisk.

Anonymkode: 64d35...ad0

Nja, mest sannsynlig fordi jeg vil ha kapasitet til å gjøre mer enn 5%, men poenget er at hvis han kunne blitt alenefar, hvorfor da ikke få det barnet med meg, så er vi to om det, selv om jeg ikke har så god helse. Om han var alenefar ville han jo måtte tatt 100% og det er det jo mange kvinner som gjør fra før av. 

For øvrig bidrar ikke spekulasjonene dine på hva han har å komme med eller ikke noe i tråden. 

TS

Anonymkode: d7d47...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Som regel er det bare ønsketenkning at far kommer til å bidra mye hvis du ikke orker. Det kommer til å stå på deg. Jeg ville ikke ha gjort det før jeg eventuelt ble frisk.

Anonymkode: b7ec0...403

Vel, jeg skjønner ikke helt hvor dere tar dette fra? De 1000 trådene her inne om hvor lite fedre bidrar. Akkurat dette at han ville greie å ta 100% av å ha barn, og ville greid å være alenefar er noe jeg stoler 100 på. Jeg var sengeliggende første året og han tok alt. Så der har jeg jo en erfaring av hvilken kapasitet han har, hva han står i og hvordan han stiller opp med logistikk og lignende. Det tredje skiftet osv. 

Hvorfor skulle det da stått på meg? 

TS

Anonymkode: d7d47...15e

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (11 minutter siden):

Mange blir alenemødre og statistisk sett sliter disse barna. Leser du om barn av alenefedre er det neppe «lykkelig lesning». Hvis du skal få barn fordi du frykter å miste kjæresten din er dette 100 % feil grunnlag for å få barn. Du skal få barn fordi du vet at du kan passe på barnet og du ønsker barnet. Ikke fordi du er redd for å miste typen din. 
Oddsen er dessuten stor for at han vil potensielt beholde barnet, forlate deg og finne en ressurssterk kvinne som kan ta vare på barnet sammen med ham. Han vil uansett ha lite å gi til deg som kjæreste, om dere får en barn sammen som han skal ha primært alt ansvar for alene. 

Jeg ville jo ikke fått barn fordi jeg frykter å miste typen min. Jeg var kanskje uklar i HI. 

Jeg drømmer selv om å få barn, og barnet ville vært sterkt ønsket. Jeg skrev innlegget for å høre fra andre i lignende posisjon, andre som eventuelt har blitt frisk, litt håp. For meg er det jo uansett uaktuelt å få barn nå. Men derfor innhenter jeg litt av andres erfaringer. 

Hvorfor i alle dager skulle han ha lite å gi meg om han skal ta vare på barnet alene? Jeg er fullstendig klar over at å få barn for to oppegående folk med god helse er tungt, mange får lite å gi til forholdet, men mange aleneforeldre får også ny partner osv. Det vil også være en overgangsfase selvsagt. Hvis vi fikk barn og jeg fremdeles ikke var vel god helse, så ville jeg jo selvsagt forventet at vårt felles fokus er barnet, og at det går utover parforholdet, slik det gjør for de fleste. 

TS

Anonymkode: d7d47...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

❤️ Føler med deg.

Det er en stor sorg å føle at man ikke er den man pleide å være, eller den man vil være. Og tanken på å ikke få muligheten til å få barn overhodet pga det her er helt forferdelig. Samtidig er det kanskje bedre. 

Men hvis du sier at barna dine ikke lider noen nød, hvorfor ville du da ikke fått barn? Mannen kan jo gi dem mye av det de trenger. Ville du valgt det samme om du ikke hadde noen barn? 

TS

Anonymkode: d7d47...15e

Jeg klarer ikke å se for meg livet uten de to vi har. Så jeg kunne aldri sagt at jeg ikke ville fått de. Jeg hadde uansett valgt å få de igjen. Men jeg har en mann som bidrar lite mtp. Husarbeid. Han jobber også mye for at vi skal ha det godt,(min inntekt er jo nesten halvert nå på aap....)så jeg står en del alene om ansvaret i hverdagen. Han er ellers verdens beste pappa. Men å få ennå ett barn nå, gå gjennom ett svangerskap osv. Hadde ikke gått nå. 

Ja. Barn er fantastiske. Men det er ikke til å stikke under en stol at det er mye arbeid. Det er først nå som yngste nærmer seg 7 at jeg kan si at "nå trenger mamma å hvile litt". Frem til nå har ikke det vært mulig. Og hvor hjerterått og egoistisk det kanskje må høres ut, så hadde jeg vært mye bedre dersom jeg hadde kunnet ta 100% hensyn til min helse hele tiden. 

Anonymkode: 28476...65d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg ønsker barn selv, og det er min store drøm, og vi hadde begge planlagt å begynne å prøve i år. Men så ble jo jeg syk for to år siden. Nå er jeg betenkt siden jeg synes det virker skummelt å få barn med en slik helse. 

Jeg tenker jeg har jo noen år på meg, men han har nå begynt å tenke, så ja, jeg ville bare høre andres innspill. 

TS

Anonymkode: d7d47...15e

Kan dere ikke vente ett år til og se hvordan formen din er da? 

Anonymkode: 5d1a7...b18