Unnlate å fortelle "bestefar" om graviditet?

[AnonymBruker]

Vi har  mange år strevd med å bli gravide. Nå har vi endelig hatt innsett og det kan se ut som om det har gått vegen denne gangen. 

Vi har av gode grunner kuttet all kontakt med min manns far og stemor da det har vært turbulent siden mannen min var liten.

Uten å gå inn i detalj startet det da de laget en "ny" familie.

De gjør ekstrem forskjell på de tre barna (de har bare en sammen) og har aldri vist interesse av de to barna han hadde fra før + ett barnebarn . Eneste gangen de har hjulpet med det barnebarnet de har nå er da hun virkelig trengte hjelp og de gikk med på å avlaste en gang i mnd men kun så lenge de fikk betalt for det.. Da de ikke fikk penger lengre sluttet de og har ikke hatt barnebarnet side... det er 5 år siden nå. 

Vi har kuttet all kontakt da det ikke kommer til å endre seg (vi har prøvd alt for å få det til å funke) men vi ønsker ikke at vårt evt barn skal føle på det samme som min mann har gjennom oppveksten og det vår nevø opplever nå. 

Ville dere bare latt være å si noe til dem? de kommer jo til å finne ut av det når det blir offentlig og resten av familien får vite det.. 

Anonymkode: 37483...7d7

[AnonymBruker]

Ikke vits å ta jungeltelegrafen om svangerskapet man er jo ikke sikker at man ikke mister så tidlig heller.. Pluss hvis dere ikke har noe kontakt så whats the point.. Hadde sendt en sms om at ungen var født etter fødsel heller Sånn fellesmelding.

Anonymkode: 86d40...916

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ikke vits å ta jungeltelegrafen om svangerskapet man er jo ikke sikker at man ikke mister så tidlig heller.. Pluss hvis dere ikke har noe kontakt så whats the point.. Hadde sendt en sms om at ungen var født etter fødsel heller Sånn fellesmelding.

Anonymkode: 86d40...916

jeg er gravid men har mistet mange ganger så derfor jeg ikke vil si helt sikkert enda. Vi vet at barnet er friskt denne gangen.  Har ikke planer om å si noe enda men tenker mye på dette.

føler det er veldig dårlig gjort at de ikke får muligheten til å være besteforeldre ved å holde de ute.. men de har gjort en helt forferdelig jobb som både foreldre og besteforeldre så langt...vil ikke ha noe med dem å gjøre, vil ikke la de treffe barnet, men de kommer jo til å få høre det via typisk SoMe eller resten av familien og vi vil ikke vare stygg heller.. synes det er vanskelig å vite hvor lenge en skal prøve og hvor man skal sette grensa om det gir mening? 

 

TS 

Anonymkode: 37483...7d7

[AnonymBruker]

Hvis dere kuttet kontaktet for fem år siden, skjønner jeg ikke hvorfor dere vil gjenoppta kontakten nå. Hvorfor skulle de likesom ha sluttet å være idioter?

Anonymkode: 19551...79c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

jeg er gravid men har mistet mange ganger så derfor jeg ikke vil si helt sikkert enda. Vi vet at barnet er friskt denne gangen.  Har ikke planer om å si noe enda men tenker mye på dette.

føler det er veldig dårlig gjort at de ikke får muligheten til å være besteforeldre ved å holde de ute.. men de har gjort en helt forferdelig jobb som både foreldre og besteforeldre så langt...vil ikke ha noe med dem å gjøre, vil ikke la de treffe barnet, men de kommer jo til å få høre det via typisk SoMe eller resten av familien og vi vil ikke vare stygg heller.. synes det er vanskelig å vite hvor lenge en skal prøve og hvor man skal sette grensa om det gir mening? 

 

TS 

Anonymkode: 37483...7d7

Nja man har ikke all verdens rettigheter bare pga titler og du må beskytte deg selv og ditt barn. Bare biologi alene er ikke grunn nok til å fortjene en mulighet til å skape en relasjon med et barn. En relasjon som ikke nødvendigvis er til det beste for barnet.

Anonymkode: 86d40...916

[lillevill]

Hadde ikke sagt noe

[AnonymBruker]

Ikke si noe med mindre dere ønsker gjenoppta kontakten. Det blir bare drama (snakker av erfaring).

Anonymkode: 2ecb0...70f

[AnonymBruker]

Hvorfor skal dere si noe? Ønsker dere at de skal ville være besteforeldre?

Anonymkode: 50624...793

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor skal dere si noe? Ønsker dere at de skal ville være besteforeldre?

Anonymkode: 50624...793

Vi ønsker jo at de skal bry seg og ville være i barnet sitt liv. men vet bare av erfaring at vi blir skuffet hver gang.. 

tror det hadde betydd mye for mannen min for han har ønsket at faren skulle bry seg hele livet.. men slik ting har vært føles det bedre å ikke ha noe kontakt og at de derfor også ikke får mulighet til å ha kontakt med barnebarn da dette uansett bare vil oppleve det samme som resten.. vi er en boks som tikkes av på bursdag, jul og på "svigerfars" bursdag.  

Anonymkode: 37483...7d7

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor skal dere si noe? Ønsker dere at de skal ville være besteforeldre?

Anonymkode: 50624...793

Føles bare som om dette er ett hakk verre når det tar fra dem ett barnebarn.. men I guess... han bryr seg jo ikke særlig om sønnen så hvorfor skal det endre seg med et barnebarn... har vell ett lite håp om at noe skal forandre seg.. 

Anonymkode: 37483...7d7

[AnonymBruker]

Om dere ikke har hatt kontakt på fem år tenker jeg dere fortsetter med det. Forstår det er sårt, men dere åpner dere bare opp for å bli enda mer såret ved å ta opp kontakten igjen.

Anonymkode: 72497...a1d

[AnonymBruker]

Tror det er best for mannen din om han klarer å legge vekk drømmen om at faren en gang skal være en ordentlig far. Han øyner kanskje nye håp med det kommende barnet (ubevisst til og med?), men denne fyren kommer vel aldri til å forandre seg.

Ville droppet å si noe. La jungeltelegrafen gå sin gang. 

Anonymkode: a88b8...ce1

[Mt3]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Om dere ikke har hatt kontakt på fem år tenker jeg dere fortsetter med det. Forstår det er sårt, men dere åpner dere bare opp for å bli enda mer såret ved å ta opp kontakten igjen.

Anonymkode: 72497...a1d

Enig.

Også får dere jo bare la de komme på besøk om de selv spør om å få lov, og dere vet jo at det skal ett mirakel til for at de skal bry seg og tilby hjelp uten å få betalt. 

[AnonymBruker]

Tenk så skuffa dere blir om dere forteller dem den gode nyheten og ikke får noen særlig respons? Ikke for å være negativ altså, er bare redd mirakler ikke skjer og da blir det en stor nedtur..

Anonymkode: 50624...793

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har  mange år strevd med å bli gravide. Nå har vi endelig hatt innsett og det kan se ut som om det har gått vegen denne gangen. 

Vi har av gode grunner kuttet all kontakt med min manns far og stemor da det har vært turbulent siden mannen min var liten.

Uten å gå inn i detalj startet det da de laget en "ny" familie.

De gjør ekstrem forskjell på de tre barna (de har bare en sammen) og har aldri vist interesse av de to barna han hadde fra før + ett barnebarn . Eneste gangen de har hjulpet med det barnebarnet de har nå er da hun virkelig trengte hjelp og de gikk med på å avlaste en gang i mnd men kun så lenge de fikk betalt for det.. Da de ikke fikk penger lengre sluttet de og har ikke hatt barnebarnet side... det er 5 år siden nå. 

Vi har kuttet all kontakt da det ikke kommer til å endre seg (vi har prøvd alt for å få det til å funke) men vi ønsker ikke at vårt evt barn skal føle på det samme som min mann har gjennom oppveksten og det vår nevø opplever nå. 

Ville dere bare latt være å si noe til dem? de kommer jo til å finne ut av det når det blir offentlig og resten av familien får vite det.. 

Anonymkode: 37483...7d7

Jeg forsøkte med første barnet mitt å gi familien min en hyggelig beskjed. Det ble en hyggelig telefonsamtale og et par hyggelige besøk. Så hørte jeg ikke mer ifra de. Om de ser oss på en butikk eller noe så løper de til bilen. 

Så ved neste barn så sa jeg ingenting. De møtte oss tilfeldig da yngste var rundet året og lurte på hvem det var. Det ga faktisk en god og ekstremt dårlig følelse. De fikk jo muligheten til å holde kontakten, de hadde kontakt en liten stund, de hadde alle muligheter og jeg forsøkte mange ganger å beholde kontakten. Hvordan det føltes for de å ikke høre om barn nummer to, det aner jeg ikke. 

Anonymkode: 95c9b...27f

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fortalt moren min om barna mine. Hvorfor skulle jeg det, da vi ikke har kontakt? Hon vet sikkert de eksisterer, men jeg bryr meg ikke og ikke hun heller 🤷‍♀️

Anonymkode: c0762...920

[AnonymBruker]

Ja bare la vær å si noe. Vi har valgt å holde det unna besteforeldre vi også 

Anonymkode: b9164...b16

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg forsøkte med første barnet mitt å gi familien min en hyggelig beskjed. Det ble en hyggelig telefonsamtale og et par hyggelige besøk. Så hørte jeg ikke mer ifra de. Om de ser oss på en butikk eller noe så løper de til bilen. 

Så ved neste barn så sa jeg ingenting. De møtte oss tilfeldig da yngste var rundet året og lurte på hvem det var. Det ga faktisk en god og ekstremt dårlig følelse. De fikk jo muligheten til å holde kontakten, de hadde kontakt en liten stund, de hadde alle muligheter og jeg forsøkte mange ganger å beholde kontakten. Hvordan det føltes for de å ikke høre om barn nummer to, det aner jeg ikke. 

Anonymkode: 95c9b...27f

Snillt å gi sjansen men skjønner godt at du droppet etter første barn. Kan også tenkte med at det gav veldig blandede følelser.. er nok litt det jeg sitter med. 

Anonymkode: 37483...7d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

føler det er veldig dårlig gjort at de ikke får muligheten til å være besteforeldre ved å holde de ute..

Dette har de valgt selv. De må tåle konsekvensene av egne handlinger. 

Anonymkode: 5363b...cad