Mamma som er "alt for positiv"?

[AnonymBruker]

Jeg må lufte meg litt... 

Jeg føler at moren min "overser" mine ytringer.. Jeg tror ikke at hun gjør det for å være slem, men at hun er en sånn person som alltid skal ha unnskyldninger ovenfor andre's oppførsel og lignende, og hun skal liksom alltid ha ett eller annet "svar" på "problemene" mine selvom jeg ikke trenger det! Det irriterer meg veldig noen ganger, så mye at jeg kan bli sint på henne, men det virker ikke som hun forstår det...

Jeg vet at hun mener godt... men hallo? 

Får ikke helt til å forklare det.. 

Er det flere som har slik forelder????

Anonymkode: 160f8...f7f

[AnonymBruker]

Det hun gjør er å avfeie deg, opplevelsene og følelsene dine fordi hun ikke orker å forholde seg til de. Hun velger vekk ubehaget og du skades i prosessen. Hun forteller deg at følelsene dine ikke er riktige eller viktige. Opplevelsene dine er feil. 

Sånne mennesker skulle ikke fått være med barn.

Anonymkode: 2fd6a...b51

[Mezzosoprena]

Dette er så vanskelig, for det eneste hun vil er å hjelpe deg med problemene dine. Slik er jeg selv, hvis min datter snakker til meg om noe hun synes er vanskelig eller vondt, er mitt eneste ønske å komme med en løsning slik at hun ikke skal ha problemer. Av og til evt. ganske ofte er det eneste hun ønsker å bare få luftet sine tanker og følelser høyt uten at hun trenger noen løsning fra mamma. 

Jeg gjorde det samme den gangen mamma fikk en kreftdiagnose, jeg forsøkte å forholde meg positiv og kom med all informasjonen jeg hadde som kunne vise henne at dette kunne gå bra. Hun tok meg fint denne gangen: "Alt dette sa legen også, men jeg må få lov til å være lei meg og redd likevel". Jeg lærte da. 

Har du forsøkt å snakke med moren din om dette en gang dere ikke er i situasjonen?Hvor du kan fortelle henne om hva du egentlig ønsker og tenker? Du sier ikke noe om i hvilke situasjoner dette skjer, men hvis du allerede har blitt sint på henne, er det feil tidspunkt å forsøke å snakke rolig om det.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Det hun gjør er å avfeie deg, opplevelsene og følelsene dine fordi hun ikke orker å forholde seg til de. Hun velger vekk ubehaget og du skades i prosessen. Hun forteller deg at følelsene dine ikke er riktige eller viktige. Opplevelsene dine er feil. 

Sånne mennesker skulle ikke fått være med barn.

Anonymkode: 2fd6a...b51

Ja det er sånn det føles... men jeg vet ikke om jeg "overdriver" eller ikke... 

Anonymkode: 160f8...f7f

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat brutt med min mor pga noe av det samme. Vi har aldri hatt noe spesielt godt forhold, men det er først nå jeg har klart å sette fingeren på hvorfor hun har vært en så "dårlig" mor. Hun klarer rett og slett ikke være støttende. Derfor jeg ikke har klart å være åpen med henne gjennom hele oppveksten, skydd hennes meninger hele veien. Jeg har rett og slett nesten visst hva hun skal si hver eneste gang. Det hun sier har også en veldig tendens til å være slik at hun forsvarer seg selv, og hva hun har gjort tidligere. Eller dvs. oftest mangelen på å gjøre noe, for det er jo ikke noe poeng. Hun forsvarer også "motparten" med en gang, uten å ha hørt hele historien, eller vite noe om denne "motparten" i det hele tatt. Ved å åpne meg opp om noe, så endte det bare med at jeg måtte forsvare meg selv og hva jeg føler. Det er fryktelig vondt. 

Anonymkode: 743f3...597

[AnonymBruker]

Det er viktig å få lufte følelsene sine, men av og til er det på sin plass at andre hjelper en å se problemer med andre øyne slik at man ikke bare ser hindringer og velter seg i negativitet.

Anonymkode: 786fd...3e9

[AnonymBruker]

Er du voksen? Forventer du mamma skal løse problemer dine? Hvis nei, løs dem selv. 

Anonymkode: 4af12...e5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det er viktig å få lufte følelsene sine, men av og til er det på sin plass at andre hjelper en å se problemer med andre øyne slik at man ikke bare ser hindringer og velter seg i negativitet.

Anonymkode: 786fd...3e9

På sin plass? Hørtes veldig positivt ut. Kunne være noe min mor sa fordi hun selv er så negativ til å høre på andre. Da er det jo på sin plass at hun passer på at andre ikke kan lufte seg uten at hun må gi råd ...

Anonymkode: 743f3...597

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er du voksen? Forventer du mamma skal løse problemer dine? Hvis nei, løs dem selv. 

Anonymkode: 4af12...e5b

Hæ? Ts vil jo ikke ha noen løsning fra mamman sin, hun vil bare snakke. Det er moren som absolutt vil finne en løsning

Anonymkode: 743f3...597

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg har akkurat brutt med min mor pga noe av det samme. Vi har aldri hatt noe spesielt godt forhold, men det er først nå jeg har klart å sette fingeren på hvorfor hun har vært en så "dårlig" mor. Hun klarer rett og slett ikke være støttende. Derfor jeg ikke har klart å være åpen med henne gjennom hele oppveksten, skydd hennes meninger hele veien. Jeg har rett og slett nesten visst hva hun skal si hver eneste gang. Det hun sier har også en veldig tendens til å være slik at hun forsvarer seg selv, og hva hun har gjort tidligere. Eller dvs. oftest mangelen på å gjøre noe, for det er jo ikke noe poeng. Hun forsvarer også "motparten" med en gang, uten å ha hørt hele historien, eller vite noe om denne "motparten" i det hele tatt. Ved å åpne meg opp om noe, så endte det bare med at jeg måtte forsvare meg selv og hva jeg føler. Det er fryktelig vondt. 

Anonymkode: 743f3...597

Ja så du har kutta ut moren din for at hun er litt forutsigbar, apatisk og prøver å være positiv?
Det var nok en av de dårligste grunnene jeg har hørt i mitt liv. Hun kan vel ikke hjelpe for hvem hun er. Hun har ikke gjort noe vondt mot deg hun har bare gjort så godt som hun kunne selv om det opplevdes som diffust, svevende og rart.
Mange mennesker har diagnoser uten å ha fått tildelt en diagnose og da kan man i noen tilfeller være litt mer tåkelagt oppi hodet og ikke få så greit fornuftige tanker frem og da prater man folk litt mer etter munnen gjerne og prøver å holde en lett og positiv atmosfære.

Anonymkode: cc286...f3c

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Er du voksen? Forventer du mamma skal løse problemer dine? Hvis nei, løs dem selv. 

Anonymkode: 4af12...e5b

Nei?

Anonymkode: 160f8...f7f

[AnonymBruker]

1 hour ago, Teatrica said:

Dette er så vanskelig, for det eneste hun vil er å hjelpe deg med problemene dine. Slik er jeg selv, hvis min datter snakker til meg om noe hun synes er vanskelig eller vondt, er mitt eneste ønske å komme med en løsning slik at hun ikke skal ha problemer. Av og til evt. ganske ofte er det eneste hun ønsker å bare få luftet sine tanker og følelser høyt uten at hun trenger noen løsning fra mamma. 

Jeg gjorde det samme den gangen mamma fikk en kreftdiagnose, jeg forsøkte å forholde meg positiv og kom med all informasjonen jeg hadde som kunne vise henne at dette kunne gå bra. Hun tok meg fint denne gangen: "Alt dette sa legen også, men jeg må få lov til å være lei meg og redd likevel". Jeg lærte da. 

Har du forsøkt å snakke med moren din om dette en gang dere ikke er i situasjonen?Hvor du kan fortelle henne om hva du egentlig ønsker og tenker? Du sier ikke noe om i hvilke situasjoner dette skjer, men hvis du allerede har blitt sint på henne, er det feil tidspunkt å forsøke å snakke rolig om det.

Sånn er jeg også. Jeg er en problemløser, og vil helst forsøke å hjelpe folk med å finne løsninger selv om de bare har behov for å lufte ut litt og bli hørt. Jeg er mer bevisst på det nå, og forsøker å bli bedre på å "bare" forstå og lytte. 

Jeg opplevde noe lignende med en venninne som hadde det vanskelig, hun hadde behov for å ventilere - jeg prøvde å løse problemer og ble antagelig tolket som "alt for positiv" som du beskriver. Jeg endte opp med å bli frustrert fordi hun avslo alle løsninger jeg foreslo, mens hun ble frustrert fordi hun ikke ønsket løsninger (der og da), hun trengte bare et par ører som hørte etter

TS: Ta en prat med moren din, si at du har behov for å "klage" litt og om hun bare kan høre etter en liten stund - kanskje det hjelper? 

Anonymkode: 8d928...623

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er viktig å få lufte følelsene sine, men av og til er det på sin plass at andre hjelper en å se problemer med andre øyne slik at man ikke bare ser hindringer og velter seg i negativitet.

Anonymkode: 786fd...3e9

Hadde det bare vært "av og til" så.. 😅 Jeg trenger ikke hjelp hele tiden....... Noen ganger er det "hjelpsomt" å velte seg litt i negativitet..... Så man ikke undergraver det... Men det er nå bare min mening og det jeg trenger for å funke..

Anonymkode: 160f8...f7f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Sånn er jeg også. Jeg er en problemløser, og vil helst forsøke å hjelpe folk med å finne løsninger selv om de bare har behov for å lufte ut litt og bli hørt. Jeg er mer bevisst på det nå, og forsøker å bli bedre på å "bare" forstå og lytte. 

Jeg opplevde noe lignende med en venninne som hadde det vanskelig, hun hadde behov for å ventilere - jeg prøvde å løse problemer og ble antagelig tolket som "alt for positiv" som du beskriver. Jeg endte opp med å bli frustrert fordi hun avslo alle løsninger jeg foreslo, mens hun ble frustrert fordi hun ikke ønsket løsninger (der og da), hun trengte bare et par ører som hørte etter

TS: Ta en prat med moren din, si at du har behov for å "klage" litt og om hun bare kan høre etter en liten stund - kanskje det hjelper? 

Anonymkode: 8d928...623

Kan såklart prøve!

Anonymkode: 160f8...f7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

På sin plass? Hørtes veldig positivt ut. Kunne være noe min mor sa fordi hun selv er så negativ til å høre på andre. Da er det jo på sin plass at hun passer på at andre ikke kan lufte seg uten at hun må gi råd ...

Anonymkode: 743f3...597

Tja. I min verden er det betydelig forskjell på å aldri få lov til å klage og aldri bli hørt på dette, og det at noen prøver å sette et nytt perspektiv på ting når man nærmest alltid klager over noe.

Trives du i selskap med mennesker som er konstant negative og som aldri ser løsninger på problemer?

Anonymkode: 786fd...3e9

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja så du har kutta ut moren din for at hun er litt forutsigbar, apatisk og prøver å være positiv?
Det var nok en av de dårligste grunnene jeg har hørt i mitt liv. Hun kan vel ikke hjelpe for hvem hun er. Hun har ikke gjort noe vondt mot deg hun har bare gjort så godt som hun kunne selv om det opplevdes som diffust, svevende og rart.
Mange mennesker har diagnoser uten å ha fått tildelt en diagnose og da kan man i noen tilfeller være litt mer tåkelagt oppi hodet og ikke få så greit fornuftige tanker frem og da prater man folk litt mer etter munnen gjerne og prøver å holde en lett og positiv atmosfære.

Anonymkode: cc286...f3c

Uhm????

Anonymkode: 160f8...f7f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Tja. I min verden er det betydelig forskjell på å aldri få lov til å klage og aldri bli hørt på dette, og det at noen prøver å sette et nytt perspektiv på ting når man nærmest alltid klager over noe.

Trives du i selskap med mennesker som er konstant negative og som aldri ser løsninger på problemer?

Anonymkode: 786fd...3e9

Skjønner ikke hvor dette kommer i fra. Det jeg mente med innlegget var jo at noen er alt for positive, ikke at noen er konstant negative... Jeg er ganske positiv av meg jeg, men har som alle andre dårlige dager og det skjer ting rundt meg som jeg har behov for å få luftet ut til noen uten at det skal bli "fikset" på!

Anonymkode: 160f8...f7f

[Elle Melle]

Av og til hjelper det å si fra i øyeblikket om du klarer å oppdage det når det skjer. 

Du Mamma, hvordan tenker du at det skal det hjelpe meg at du sier...Jeg blir lei meg når du sier det på den måten.

Noen mennesker er helt ville på å: si i mot, fortelle at de selv ville gjort det annerledes, si det går nok bra uansett hva man bekymrer seg for, fortelle deg hvorfor folk med andre egenskaper enn dine er skikkelig bra osv. 

En god start er å begynne å protestere, for det er ikke sikkert det er bevisst eller at vedkommende forstår at det er plagsomt og sårende. Selvsagt burde de skjønne der, men verden er full av folk som ikke reflekterer så mye, og mange av dem har  barn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skjønner ikke hvor dette kommer i fra. Det jeg mente med innlegget var jo at noen er alt for positive, ikke at noen er konstant negative... Jeg er ganske positiv av meg jeg, men har som alle andre dårlige dager og det skjer ting rundt meg som jeg har behov for å få luftet ut til noen uten at det skal bli "fikset" på!

Anonymkode: 160f8...f7f

Det har jeg full forståelse for. Har du prøvd å forklare henne dette en gang du ikke står midt oppi en slik situasjon? Kanskje hun prosesserer det bedre når det ikke er en problemstilling akkurat der og da.

Innlegget du siterte var svar til en annen bruker.

Anonymkode: 786fd...3e9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Elle Melle said:

Av og til hjelper det å si fra i øyeblikket om du klarer å oppdage det når det skjer. 

Du Mamma, hvordan tenker du at det skal det hjelpe meg at du sier...Jeg blir lei meg når du sier det på den måten.

Noen mennesker er helt ville på å: si i mot, fortelle at de selv ville gjort det annerledes, si det går nok bra uansett hva man bekymrer seg for, fortelle deg hvorfor folk med andre egenskaper enn dine er skikkelig bra osv. 

En god start er å begynne å protestere, for det er ikke sikkert det er bevisst eller at vedkommende forstår at det er plagsomt og sårende. Selvsagt burde de skjønne der, men verden er full av folk som ikke reflekterer så mye, og mange av dem har  barn. 

Det var ikke så dumt.. Jeg er litt redd for å få  noe sånt som "men hva skal jeg gjøre da?" med frustrert undertone tilbake, for da føler jeg at jeg må la henne "hjelpe meg" bare for at hun skal bli fornøyd liksom. Har prøvd å sagt til henne flere ganger at hun ikke trenger å si noe. Hun er heller ikke så flink til å snakke om følelser.. Så hvis jeg føler for å uttrykke noe jeg føler, avfeier hun det, fordi hun ikke takler det.. Forklaringen hennes er at hun ikke vet hva hun skal si, sier hun. Men jeg prøver å si gang på gang "du trenger ikke si noe, bare vær her, hør på, så jeg slipper å være alene med følelsene mine". Da blir hun som en helt annen person, sier veldig lite og virker som om alt av selvtillit og personlighet forsvinner. Hun ser helt blank ut. 

Fortsatt vanskelig å forklare.. 

Anonymkode: 160f8...f7f