AnonymBruker Skrevet 5. desember 2022 #1 Skrevet 5. desember 2022 Lang historie kort, vi fikk barn litt for tidlig. Jeg ble gravid like før korona stengte hele Norge. Vi gikk raskt fra kjærester til samboere da jeg ble gravid. Helt fra starten av var jeg litt usikker på om dette var en mann jeg ville leve livet mitt med, men vi hadde det gøy og avslappet og det betydde ikke noe liksom. Frem til jeg ble gravid på pilla.. Han har vært fin altså, tatt ansvar og vært der hele veien. Men vi snakker ikke samme språk, i den forstand at han er dårlig på formulere seg, han blir fort sint og roper og skriker for den minste ting. Mens jeg er perfeksjonist, og veldig «korrekt» i måten jeg snakker. Jeg blir dermed fort irritert når smøret og leverposteien står på benken når jeg kommer hjem fra jobb. Jeg føler også at hvis jeg en dag sier at jeg blir oppgitt, så er det det eneste han er de neste dagene. Han bruker altså «mine ord» i mangel på egne hele tiden, og har dårlig hukommelse så jeg får dermed skylden for hans dårlige avgjørelser. Det nyeste er jo at han ville flytte ut, så han pakket slle tingene sine og så kom han opp i stua etter 2-3 timer og sier «jeg syns dette går litt fort. I dag morges var vi kjærester mens nå må jeg flytte ut» og jeg tenker bare: ja men jeg har aldri bedt deg flytte ut! Jeg ba deg tørke opp din egen dritt… og du svarte med å flytte ut? Det er jo DU som he bestemt at du skal flytte ut så hvorfor kommer du til meg å forteller at du MÅ flytte ut? Livet preges altså av mye krangling, lite sex, og jeg føler egentlig ikke så mye for han. Hvor mye skal jeg kjempe? Anonymkode: d0c11...7be 4
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2022 #2 Skrevet 5. desember 2022 Beklager, men dette hadde jeg ikke brukt tid på. Anonymkode: 5a2e1...c77 7
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2022 #3 Skrevet 5. desember 2022 Hvorfor blir du? Altså ut over barnet? Anonymkode: e62c2...c69 1
mellowyellow Skrevet 5. desember 2022 #4 Skrevet 5. desember 2022 Så kjedelig! Kan det rett og slett være småbarnsfasen som er slitsom? Det er ikke uvanlig å krangle en del de første årene - man holder jo enda på å bli kjent med hverandre. Synes det høres barnslig ut å skulle flytte ut sånn plutselig da. Ser du for deg en fremtid med denne mannen? 1
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2022 #5 Skrevet 5. desember 2022 Slutt med å fokusere på følelser hvis det smitter. Si at han må rydde inn så maten ikke får dårlig kvalitet. Vil han være dramatisk og pakke, så la ham. Han prøver trolig å finne ut om du har følelser for ham. Anonymkode: 17aa7...fc2 2
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2022 #6 Skrevet 5. desember 2022 AnonymBruker skrev (9 timer siden): Beklager, men dette hadde jeg ikke brukt tid på. Anonymkode: 5a2e1...c77 Enig. Dere er ikke kompatible i det hele tatt Anonymkode: 44b4d...25e
Trolltunge Skrevet 5. desember 2022 #7 Skrevet 5. desember 2022 Kjemper dere for forholdet da? Det jeg leser er at dere kriger mot hverandre. Stor forskjell på å kjempe for forholdet og å krige om å være best/verst. 1
AnonymBruker Skrevet 5. desember 2022 #8 Skrevet 5. desember 2022 AnonymBruker skrev (10 timer siden): Lang historie kort, vi fikk barn litt for tidlig. Jeg ble gravid like før korona stengte hele Norge. Vi gikk raskt fra kjærester til samboere da jeg ble gravid. Helt fra starten av var jeg litt usikker på om dette var en mann jeg ville leve livet mitt med, men vi hadde det gøy og avslappet og det betydde ikke noe liksom. Frem til jeg ble gravid på pilla.. Han har vært fin altså, tatt ansvar og vært der hele veien. Men vi snakker ikke samme språk, i den forstand at han er dårlig på formulere seg, han blir fort sint og roper og skriker for den minste ting. Mens jeg er perfeksjonist, og veldig «korrekt» i måten jeg snakker. Jeg blir dermed fort irritert når smøret og leverposteien står på benken når jeg kommer hjem fra jobb. Jeg føler også at hvis jeg en dag sier at jeg blir oppgitt, så er det det eneste han er de neste dagene. Han bruker altså «mine ord» i mangel på egne hele tiden, og har dårlig hukommelse så jeg får dermed skylden for hans dårlige avgjørelser. Det nyeste er jo at han ville flytte ut, så han pakket slle tingene sine og så kom han opp i stua etter 2-3 timer og sier «jeg syns dette går litt fort. I dag morges var vi kjærester mens nå må jeg flytte ut» og jeg tenker bare: ja men jeg har aldri bedt deg flytte ut! Jeg ba deg tørke opp din egen dritt… og du svarte med å flytte ut? Det er jo DU som he bestemt at du skal flytte ut så hvorfor kommer du til meg å forteller at du MÅ flytte ut? Livet preges altså av mye krangling, lite sex, og jeg føler egentlig ikke så mye for han. Hvor mye skal jeg kjempe? Anonymkode: d0c11...7be Hvorfor måtte dere påtvinge dere et forhold, pga graviditet? Man må ikke bli kjærester og samboere når man kjenner at det ikke fungerer. Kusinen min fikk barn med en god kompis, de ville aldri bli kjærester - de samarbeider kjempe godt og er jo gode venner fra før. Syntes absolutt ikke dere to skal dra dette ut, vi lever ikke på 50-tallet liksom. Tydelig at du ikke ønsker å være med denne mannen, men dere skal ha for å prøve 👍🏼. Anonymkode: 2fd03...67e 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå