Flere som skulle ønske de fortsatte å være psykisk syk for å kunne få være med behandleren?

[AnonymBruker]

I en annen tråd ble det lenket til denne artikkelen:

https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/5LE5m/forfoeraren

I den artikkelen blir Linnea Myhre sitert på:

Linnea Myhres «Kjære», skriv ho brev til han under tittelen «Kjære Finn».

 «Av og til håper jeg at jeg heller kan være syk helt til jeg dør av det, slik at du aldri kan friskmelde og forlate meg. Derfor hender det at jeg stikker kjepper i mine egne hjul så det utsetter progresjonen vår».

Lurte på hvor vanlig slike tanker er? Akkurat det å stikke kjepper i hjulene er ganske ekstremt og ikke noe jeg har gjort. Og jeg har heller ikke håpt på å fortsette å være psykisk syk. Men jeg kjenner meg igjen i det at jeg er svært glad i behandleren min og hadde jeg kunnet velge så hadde hun vært med med meg også når jeg ble frisk. For det jeg egentlig ønsker er at hun skal bli kjent med meg når jeg er frisk og se hvem jeg er da. Men sånn fungerer det ikke. Jeg går til en DPS-psykolog og hun vil aldri se hvem jeg er når jeg er 100% frisk. 

Anonymkode: f42ea...e07

[AnonymBruker]

Linnea var veldig ung i den perioden hun refererer til og vokste siden av seg den infantile problematikken. Det kan også tenkes hun overdriver eller setter problemstillingen på spissen som et litterært grep. 
 

Ser for meg at sånne tanker kan sveipe de fleste som får en god behandlingsrelasjon, men at det da er en av de gangene i livet man bare må ta seg sammen og ikke nate den tanken. Tipper at om man trenerer egen tilfriskning kommer man frem både umoden og lite innsiktsfull i behandlerens øyne, noe som er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste om det er likt av behandleren man prøver å bli. Er man veldig ung tenker jeg det derimot er tilgivelig å være avhengig av behandler en periode. Voksne folk som holder på sånn er lite innsiktsfulle på egne vegne og setter seg ned som en propp i er stappfullt system ved å la egne ego-behov trumfe at andre ikke får plassen hos den aktuelle behandleren. 

Anonymkode: ce21a...442

[AnonymBruker]

Øh..nei. 

Anonymkode: 2c227...565

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Linnea var veldig ung i den perioden hun refererer til og vokste siden av seg den infantile problematikken. Det kan også tenkes hun overdriver eller setter problemstillingen på spissen som et litterært grep. 
 

Ser for meg at sånne tanker kan sveipe de fleste som får en god behandlingsrelasjon, men at det da er en av de gangene i livet man bare må ta seg sammen og ikke nate den tanken. Tipper at om man trenerer egen tilfriskning kommer man frem både umoden og lite innsiktsfull i behandlerens øyne, noe som er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste om det er likt av behandleren man prøver å bli. Er man veldig ung tenker jeg det derimot er tilgivelig å være avhengig av behandler en periode. Voksne folk som holder på sånn er lite innsiktsfulle på egne vegne og setter seg ned som en propp i er stappfullt system ved å la egne ego-behov trumfe at andre ikke får plassen hos den aktuelle behandleren. 

Anonymkode: ce21a...442

Jeg tenkte ikke på at Linnea var veldig ung i den perioden og det er godt mulig som du skriver at det er forklaringen. 

Når det er sagt. Når depresjonen er tung nok vil man jo tenke tanker som er umodne, egoistiske, kontraproduktive og som ikke har rot i virkeligheten. Så jeg ville ikke blitt overrasket om også godt voksne kunne tenke som Linnea. Vet med meg selv at jeg har tenkt dummere tanker og gjort dummere valg.  

TS

Anonymkode: f42ea...e07

[Marye]

Nei.

[Purple_Pixiedust]

Nei jeg ønsker absolutt ikke fortsette å være syk. Men jeg sa faktisk her om dagen til min behandler at jeg er jo glad jeg ikke har vært innlagt på en stund nå, faktisk den lengste stunden på 6 år, men jeg synes det er rart å ikke ha regelmessige runder med samtaler hver dag med henne ansikt til ansikt. At akkurat det liker jeg ikke (jeg har telefonavtale med henne). Da sa hun at ja, men det er jo det som er målet, at vi skal møtes mindre etterhvert (dvs at jeg får det bedre). Og det er jo sant. Men jeg har hatt henne i 5 år og er knyttet til henne. 

Likevel teor jeg at den dagen jeg er frisk så vil det føles naturlig, men litt trist å avslutte relasjonen. 

Endret 5. desember 2022 av Purple_Pixiedust

[Embla Othea]

Det er absolutt sikkert noen som tenker sånn, man er gjerne gira på sykdom når man er ung, men jeg tror ikke selv at jeg hadde opprettholdt sykdommen selv om jeg hadde en god behandlerrelasjon.

[AnonymBruker]

Nei, absolutt ikke.

Kunne vært foruten å gå i behandling, men takknemlig for all hjelp og erfaring.

Anonymkode: 53bd5...66c

[Gjest Anonymus Notarius]

Embla Othea skrev (1 time siden):

Det er absolutt sikkert noen som tenker sånn, man er gjerne gira på sykdom når man er ung, men jeg tror ikke selv at jeg hadde opprettholdt sykdommen selv om jeg hadde en god behandlerrelasjon.

Virkelig? Er det ikke bare gamlinger som er "gira på sykdom"?

Høres ut som om noen hadde hatt godt av å stikke hue ut i virkelighetens verden en stund...