Må forhold starte med betatthet og forelskelse?

[AnonymBruker]

Har ikke vært betatt eller forelsket siden tenårene og tyveårene tror jeg.. 

Jeg kan oppleve å få noen av de samme symptomene som ved å være betatt og forelsket som f.ex det at jeg kan bli småsjalu eller usikker på meg selv og lure på om han liker meg, plages av at han ikke svarer med en gang, være redd for om han finner en som er penere. Jeg beundrer han ikke men trives i selskapet hans. Er det tegn på at jeg liker han eller må forhold starte med den yrheten, beundringen og ekstasen og besettelsen man forbinder forelskelse og betatthet med? 

Anonymkode: fa9c9...71b

[AnonymBruker]

De beste forhold starter med trivsel. 

De som ryker fortest starter med ekstasen.

Og noen starter av praktiske årsaker. 

Det er individuelt.

Anonymkode: e3c71...33a

[AnonymBruker]

Jeg trenger noe tid for å bli forelsket, så kan jo ikke si at ting begynner med det, men jeg har avsluttet med menn dersom jeg ikke utviklet noe følelser over tid heller. Totalt uaktuelt for meg å være i et forhold uten slike følelser. Gjensidig. Siden jeg vet at jeg ikke blir bråforelsket, men at det tar tid å utvikle følelser for meg, så har jeg likevel fortsatt med å treffe menn jeg så potensial i. 

Så begynne med nei, men for meg et kriterie at slikt oppstår etterhvert. 

Anonymkode: 7f35b...549

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg trenger noe tid for å bli forelsket, så kan jo ikke si at ting begynner med det, men jeg har avsluttet med menn dersom jeg ikke utviklet noe følelser over tid heller. Totalt uaktuelt for meg å være i et forhold uten slike følelser. Gjensidig. Siden jeg vet at jeg ikke blir bråforelsket, men at det tar tid å utvikle følelser for meg, så har jeg likevel fortsatt med å treffe menn jeg så potensial i. 

Så begynne med nei, men for meg et kriterie at slikt oppstår etterhvert. 

Anonymkode: 7f35b...549

Ja jeg har vanligvis også avsluttet når jeg ikke får de følelsene jeg forbinder med forelskelse, men nå dater jeg en jeg liker ganske godt og kan se for meg et forhold med. Kan ikke se for meg at betattheten eller stormforelskelsen kommer for jeg  har nok utviklet et lokk på følelsene mine i voksenlivet generelt.  Det fører til at jeg sliter med å tyde følelsene mine og sånn som nå lurer på om jeg trives med han, blir sjalu og sånn fordi jeg liker han på ordentlig eller om det er fordi jeg bare vil ha selskap og ikke føle meg alene. Jeg har vanligvis ikke noe problem med å være alene og trives i eget selskap. 

Anonymkode: fa9c9...71b

[AnonymBruker]

Det må ikke det.

Med siste eksen min var jeg knallforelska og han i meg, men så gikk piffen ut for hans side og han dro. På en ikke helt flott måte. 

Så etter det fikk jeg litt avsmak for forelskelse. Jeg ville heller finne noen jeg tenkte at jeg passer med. En der jeg ser at livsmålene overlapper. Jeg er ikke helt sikker på om jeg bevisst holder følelsene nede eller om det går på match i personlighet. Uansett har jeg funnet en mann som jeg trives godt med uten at det er den voldsomme forelskelsen. Men jeg vil si at jeg etterhvert har blitt betatt. 

Anonymkode: 9e29b...25c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

De beste forhold starter med trivsel. 

De som ryker fortest starter med ekstasen.

Og noen starter av praktiske årsaker. 

Det er individuelt.

Anonymkode: e3c71...33a

Du er skikkelig romantiker du... ❤️

Anonymkode: 3f49e...296

[AnonymBruker]

Man kan gå inn i et forhold av hvilke grunner som helst, så lenge man er åpen med den andre parten.

Selv har jeg vært i et forhold der den andre parten etter tre år innrømmet at han aldri hadde hatt «sånne» følelser for meg. I løpet av disse tre årene hadde jeg kjempet for et forhold som manglet både sex og fysisk intimitet, uten at han kommuniserte dette til meg. Han så hvordan jeg slet med dette og sa likevel ingenting.

Så var han utro med noen han fikk følelser for.

Anonymkode: 1e29e...080

[AnonymBruker]

Nei, et forhold må ikke starte med forelskelse. Jeg var aldri forelska i min mann. Men jeg trivdes godt i hans selskap, syntes han var kjekk og veldig snill. Vi ble sammen og fikk barn veldig raskt. De første årene brukte jeg mye energi på å fundere over om jeg hadde tatt riktig valg eller ikke..Siden jeg aldri var forelsket eller fikk hjertebank av han. 

Nå har vi vært sammen i 20 år, og jeg er så sinnsykt forelska i han. Eller kanskje ikke forelska, mer som en dyp kjærlighet og beundring. Han er den fineste jeg vet  om, på alle måter. Jeg tar meg i å bli sittende å se på han titt og ofte og tenke på hvor kjekk jeg syns han er. Jeg får hjertebank og føler meg helt tullerusk. Dette har vokst seg frem mer og mer igjennom årene. Og det gjør jo at vi idag er verdens lykkeligste. Barna nærmer seg voksne, og vi har mer tid sammen enn tidligere. Vi stortrives i hverandres selskap, har sex 4-7 ganger i uka, og jeg kunne rett og slett ikke hatt det bedre. 

Hos mine venninder hvor det startet med stormende forelskelse så har det for mange gått motsatt vei, og dabbet av. De er lei mannen, irriterer seg grønn over han, omtrent ikke eksisterende sexliv osv.. 

 

Anonymkode: 5e92a...2cb

[AnonymBruker]

Alle forhold starter likt! Det er ikke mulig avvike fra fasiten.  

Men seriøst, nei, forhold kan like gjerne starte med vennskap, trygghet, trivsel, varme etc. 

Anonymkode: ef7e1...fec

[AnonymBruker]

Må jo ikke det, men da blir det vennskap for min del. Og jeg ønsker noe annet fra en partner. 

Anonymkode: c511a...043

[AnonymBruker]

Forhold handler jo om kompatibilitet i forhold av logistikk, samfunnsklasse, økonomi og slikt. Ser ikke helt grunnen til å måtte bli forelsket. Det kan man ha forbeholdt seksuelle og romantiske relasjoner. 

Anonymkode: 6e330...236

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Forhold handler jo om kompatibilitet i forhold av logistikk, samfunnsklasse, økonomi og slikt. Ser ikke helt grunnen til å måtte bli forelsket. Det kan man ha forbeholdt seksuelle og romantiske relasjoner. 

Anonymkode: 6e330...236

Forhold er jo seksuell og romantisk relasjon. Eller har de tjenestepiker på si i overklassen du hører til?

Anonymkode: 9e29b...25c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Forhold handler jo om kompatibilitet i forhold av logistikk, samfunnsklasse, økonomi og slikt. Ser ikke helt grunnen til å måtte bli forelsket. Det kan man ha forbeholdt seksuelle og romantiske relasjoner. 

Anonymkode: 6e330...236

Om det ikke er forelskelse så blir et forhold kun nettopp det du beskriver. Derfor vil jeg ha med forelskelse i tillegg.  

Anonymkode: c511a...043

[Ulla Ullsokk]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Forhold handler jo om kompatibilitet i forhold av logistikk, samfunnsklasse, økonomi og slikt. Ser ikke helt grunnen til å måtte bli forelsket. Det kan man ha forbeholdt seksuelle og romantiske relasjoner. 

Anonymkode: 6e330...236

Nei, det er ikke det forhold handler om for de fleste, gitt! Heldigvis slipper vi sånt i Norge. Her er forholdet det seksuelle og romantiske, det er hele poenget for min del!

Til TS så tipper jeg du har lagt lokk, så gi det tid, ikke dropp han fordi du ikke har sommerfugler i magen enda. Ikke når du føler som du gjør.

Endret 5. desember 2022 av Ulla Ullsokk

[AnonymBruker]

Jeg hadde det som deg når jeg ble sammen med min mann. Ingen tydelig forelskelse, men jeg skjønte raskt at jeg kunne trives i hans selskap og at han var noenlunde formbar. I dag kan jeg si at jeg fremdeles ikke har kjent på forelskelse, men jeg elsker ham dypt og inderlig. Ville aldri byttet ham ut. 

Tror han var forelsket i meg da vi ble sammen. Så elsket han meg - men nå er jeg ikke så sikker på at han gjør det lenger. 

Anonymkode: 505e8...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg hadde det som deg når jeg ble sammen med min mann. Ingen tydelig forelskelse, men jeg skjønte raskt at jeg kunne trives i hans selskap og at han var noenlunde formbar. I dag kan jeg si at jeg fremdeles ikke har kjent på forelskelse, men jeg elsker ham dypt og inderlig. Ville aldri byttet ham ut. 

Tror han var forelsket i meg da vi ble sammen. Så elsket han meg - men nå er jeg ikke så sikker på at han gjør det lenger. 

Anonymkode: 505e8...0c5

«Formbar» 😳

Anonymkode: 1e29e...080

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Nei, et forhold må ikke starte med forelskelse. Jeg var aldri forelska i min mann. Men jeg trivdes godt i hans selskap, syntes han var kjekk og veldig snill. Vi ble sammen og fikk barn veldig raskt. De første årene brukte jeg mye energi på å fundere over om jeg hadde tatt riktig valg eller ikke..Siden jeg aldri var forelsket eller fikk hjertebank av han. 

Nå har vi vært sammen i 20 år, og jeg er så sinnsykt forelska i han. Eller kanskje ikke forelska, mer som en dyp kjærlighet og beundring. Han er den fineste jeg vet  om, på alle måter. Jeg tar meg i å bli sittende å se på han titt og ofte og tenke på hvor kjekk jeg syns han er. Jeg får hjertebank og føler meg helt tullerusk. Dette har vokst seg frem mer og mer igjennom årene. Og det gjør jo at vi idag er verdens lykkeligste. Barna nærmer seg voksne, og vi har mer tid sammen enn tidligere. Vi stortrives i hverandres selskap, har sex 4-7 ganger i uka, og jeg kunne rett og slett ikke hatt det bedre. 

Hos mine venninder hvor det startet med stormende forelskelse så har det for mange gått motsatt vei, og dabbet av. De er lei mannen, irriterer seg grønn over han, omtrent ikke eksisterende sexliv osv.. 

 

Anonymkode: 5e92a...2cb

Opplevde litt det samme med henne jeg har vært gift med nå i mange år, det beste og varmeste forholdet noen av oss har hatt. (Og med mest og best sex også, forresten.) 

 Nå tok det ikke så lang tid før vi fikk følelser for hverandre etter vi først møttes og ble kjent, men det var heller aldri noen vill stormforelskelse eller voldsom betatthet der fra begynnelsen av. Men det var noe annet...

 Jeg hadde hatt forhold før dette som startet med voldsom romantikk og forelskelse, men som endte med innsikter om at vi nok ikke passet så godt sammen som personer og heller ikke hadde felles ønsker for fremtiden sammen, ble for fjerne for hverandre og endte opp med å leve hver våre liv.

 Så gikk i tenkeboksen som single etter dette og kom ut av det med en del veldig bevisste tanker om hva jeg trodde ville være viktig i et varig forhold, der man ville bli foreldre i en familie, skulle kunne beholde et sterkt vennskap og samarbeidsevne under forhold man ikke hadde vært i ennå, ikke skulle gå tom for givende ting å snakke om, gjøre sammen, osv.

 Så jo mer jeg tenkte på alt dette, jo lengre og mer tenksomme og reflekterte ble profiltekstene jeg skrev på diverse nettdatingsteder. 

 Til slutt var det ei som mente hun fant mye av det hun så etter i hva jeg hadde skrevet av mine egne tanker om forhold og samliv, verdier, vennskap og ønsker for fremtiden. Og inviterte meg på date uten noe videre om og men. Og sånn ble det...

 Det føltes så veldig...modent og klokt, hvordan vi fant hverandre, nesten litt for fornuftig, liksom...men vi ble fort venner, var alt på første date som om vi kunne ha kjent hverandre hvor lenge som helst. Og etter bare noen uker var vi et par. Litt småforelsket, bare. Og fant snart ut at vi matchet på mange måter veldig bra seksuelt også.

 Giftet oss 18 mnd senere. Har nå to flotte gutter i skolealder og stadig et veldig varmt forhold med masse kjærlighet. Den store kjærligheten for vår del, men den startet pent og forsiktig og har bare vokst med årene.

 Så, tror ikke lenger at man på forhånd kan vite hvordan man finner lykken og kjærligheten målt etter magefølelsen som stormforelsket og hvordan man "falt pladask".

Det kan være så veldig annerledes...

 

Anonymkode: df9e0...54c

[AnonymBruker]

Virker som at damer i større og større grad forventer at det skal være full klaff og 100 % hodestups forelskelse fra første stund. 

En konsekvens av at man til enhver tid har 10.000 menn som står i kø på Tinder. 

Anonymkode: a49a3...7dd

[Nevrosererroser]

Her starta det med å vere turkompiser, så ble vi venner og etterhvert testa vi om det var klaff seksuellt. Når vi så at her var det mer enn vennskap ble vi et par. Vi var særboere lenge før vi ble samboere.

Med denne farten kan det hende vi ender opp med å gifte oss også om en 10-15 år😄

Vi har et veldig godt forhold på alle vis og er både bestevenner og kjærester.

[AnonymBruker]

Vil si motsatt.

Forhold som baserer seg på betatthet/forelskelse vil mest sannsynlig ikke vare. Betatthet/forelskelse går over.

Anonymkode: 87a40...560