Gå til innhold

Svigermor legger seg stadig opp i ting med baby.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg og svigermor har et helt ok forhold. Ting er ganske overfladisk og hun faller ofte ut i samtaler med meg, og jeg føler meg ikke helt trygg på hun sånn sett. Men som sagt ting er helt ok. Jeg og samboer har nå fått barn sammen, for noen måneder siden. Svigermor legger seg opp i så mye når hun er på besøk, hun sitter å småhakker føler jeg. Idag så lurte hun på hvorfor barnet vårt hikket og nevnte at han hikket lenge. Da jeg sa det var normalt og at barnet også hikket i magen, så mente hun at det var unormalt. Barnet sovnet så i armene mine og hun lurte veldig på om hvorfor barnet fikk sove i armene mine og ikke ble lagt i sengen. Hun snakket om at hennes barn aldri ble dullet med sånn. 

Så sutret barnet veldig fordi barnet var sulten. Svigermor satt da barnet i vippestilen fordi barnet sutret, men jeg tok barnet opp med en gang fordi barnet skulle ha mat. Da fikk jeg beskjed om at babyer ikke har vondt av å sitte for seg selv litt, men barnet var jo veldig sulten! 

Sånn holder hun på. Samboeren min skjønner ikke at det plager meg når jeg tar det opp med han og mener moren er såååå snill og omtenksom bare. Til nå har jeg bare svart rolig at " nei, nå er barnet sulten og når de er så små skal de ikke måtte vente på mat " eller " jo, barnet sover i seng også, men er så liten og liker såklart å ligge ved meg som er mor, det er vanlig". Men jeg er lei av å forklare meg sånn. Hvordan ta tak i dette? 

Anonymkode: 4b199...166

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hadde du reagert likt om det var din mor som sa det samme? Jeg merker at jeg tåler mye mindre av svigermor enn av min egen mor. Har jobbet veldig med dette fordi jeg vil gi henne lik mulighet til å være med som min egen mor.

Hun mener nok alt godt og om du føler veldig at du hakker kan du jo si det til henne. Kanskje det gir deg en mulighet til å komme nærmere henne. Vær nysgjerrig når hun kommer med innspill. Hun har jo faktisk mer erfaring og har kanskje ett tips eller to:) 

Anonymkode: 2b68e...c19

  • Liker 3
  • Hjerte 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hadde du reagert likt om det var din mor som sa det samme? Jeg merker at jeg tåler mye mindre av svigermor enn av min egen mor. Har jobbet veldig med dette fordi jeg vil gi henne lik mulighet til å være med som min egen mor.

Hun mener nok alt godt og om du føler veldig at du hakker kan du jo si det til henne. Kanskje det gir deg en mulighet til å komme nærmere henne. Vær nysgjerrig når hun kommer med innspill. Hun har jo faktisk mer erfaring og har kanskje ett tips eller to:) 

Anonymkode: 2b68e...c19

Godt spørmål, men jeg hadde nok reagert på det fra egen mor også ja. Fordi jeg føler at alt svigermor gjør fra hun kommer til hun går er å være spørrende til hva jeg gjør. Dette er mitt tredje barn, jeg har to store barn fra før- så jeg kan litt jeg også. Jeg er villig til å lytte til andre, men ikke når det føles som bare hakking. 

Ts.

Anonymkode: 4b199...166

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Det kan være hennes måte å vise omsorg på. Litt klønete, kanskje, men det kan være godt ment. 

  • Liker 2
Skrevet

Hun høres slitsom ut å måtte forsvare alt man gjør. Det er jo utrolig slitsomt med slike kommentarer når man har baby, være seg fra søsken, foreldre eller svigerforeldre. Fordi det er nedlatende! Jeg ble bombardert av slike kommentarer fra søster og foreldre. Følte meg som en liten dritt og som en mislykket mor. Her tenker jeg at du ikke trenger å forklare deg for henne. Du sier hun faller ut av samtaler med deg, da kan du falle ut av slike samtaler med henne. Nikk og smil og gjør din egen greie. Du trenger ikke svare engang. Dersom hun krever svar kan du høflig påpeke at det er LENGE siden hun hadde barn, og nå gjøres ting annerledes. 
 

Lykke til! Håper du finner selvtillit og trygghet i at du gjør dette for tredje gang! Svigermor er helt på jordet! 

Anonymkode: d7517...d60

  • Liker 1
  • Nyttig 3
Skrevet

Svigermor var også sånn, men her reagerte også mannen på det og tok seg av det når det ble for intenst. Å forklare med "legen/fysioterapeuten/helsesøster ønsket at vi skulle gjøre sånn.." hadde bare motsatt effekt, og da kom lange taler om at helsepersonell ikke kan en dritt og at vi som helsepersonell (både mannen og jeg er utdannet og jobber innen helse) burde være ekstra forsiktig med å lytte til fagfolk. Vi fant etterhvert en fin balanse på å forklare/forsvare, ignorere og å jatte med, og til slutt godtok hun at vi gjorde ting annerledes enn hvordan hun gjorde det. Virker som hun trengte å se at det gikk helt fint selv om vi gjorde ting annerledes. :) 

Anonymkode: ec85d...139

Skrevet
11 hours ago, AnonymBruker said:

Godt spørmål, men jeg hadde nok reagert på det fra egen mor også ja. Fordi jeg føler at alt svigermor gjør fra hun kommer til hun går er å være spørrende til hva jeg gjør. Dette er mitt tredje barn, jeg har to store barn fra før- så jeg kan litt jeg også. Jeg er villig til å lytte til andre, men ikke når det føles som bare hakking. 

Ts.

Anonymkode: 4b199...166

Skjønner. Tenkte kanskje det var din første.. Er jo litt annerledes når dette er tredje. jeg tror kanskje jeg hadde sagt ifra.. ikke på noen skarp måte men bare sagt at du vet hun sikkert ikke mener det, men at du føler hun hakker veldig på deg. At tilbakemeldingene hennes er velkomne men kanskje ikke hele tiden.. Jeg tenker at hun garantert mener det godt og bare vil hjelpe:) 

Anonymkode: 2b68e...c19

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 5.12.2022 den 0.30):

Jeg og svigermor har et helt ok forhold. Ting er ganske overfladisk og hun faller ofte ut i samtaler med meg, og jeg føler meg ikke helt trygg på hun sånn sett. Men som sagt ting er helt ok. Jeg og samboer har nå fått barn sammen, for noen måneder siden. Svigermor legger seg opp i så mye når hun er på besøk, hun sitter å småhakker føler jeg. Idag så lurte hun på hvorfor barnet vårt hikket og nevnte at han hikket lenge. Da jeg sa det var normalt og at barnet også hikket i magen, så mente hun at det var unormalt. Barnet sovnet så i armene mine og hun lurte veldig på om hvorfor barnet fikk sove i armene mine og ikke ble lagt i sengen. Hun snakket om at hennes barn aldri ble dullet med sånn. 

Så sutret barnet veldig fordi barnet var sulten. Svigermor satt da barnet i vippestilen fordi barnet sutret, men jeg tok barnet opp med en gang fordi barnet skulle ha mat. Da fikk jeg beskjed om at babyer ikke har vondt av å sitte for seg selv litt, men barnet var jo veldig sulten! 

Sånn holder hun på. Samboeren min skjønner ikke at det plager meg når jeg tar det opp med han og mener moren er såååå snill og omtenksom bare. Til nå har jeg bare svart rolig at " nei, nå er barnet sulten og når de er så små skal de ikke måtte vente på mat " eller " jo, barnet sover i seng også, men er så liten og liker såklart å ligge ved meg som er mor, det er vanlig". Men jeg er lei av å forklare meg sånn. Hvordan ta tak i dette? 

Anonymkode: 4b199...166

er vel ikke så mye og henge seg oppi dette vel? velg dine kamper

Anonymkode: e436e...8ec

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

er vel ikke så mye og henge seg oppi dette vel? velg dine kamper

Anonymkode: e436e...8ec

Det mente min samboer også. Så jeg svelget kameler til den store gullmedalje fordi jeg liksom skulle være raus og la andre få sleppe til. Og vips, så endte svigermor opp med å være den som bestemmer når barnebarnet er i nærheten. Jeg ble til og med oppdratt av henne på lik linje med barnet. Farmor svarte når barnet spurte generelt om noe, farmor spilte knisete med barnet mitt hvis jeg korrigerte farmor(ups, mammaen din rettet på meg, knis knis). Farmor skulle sitte på den andre siden av barnet i forhold til far. Jeg ble plassert lengst bort. Farmor skulle mate/hjelpe barnet med maten. Og mange "velmente" råd om å bruke "sunn fornuft" etc, noe som egentlig betød å gjøre det på samme måte som henne.

 

Joda, man skal velge sine kamper. Men å sette grenser og beholde oppdragerrollen for sitt eget barn er også viktig.

Anonymkode: ca9e8...6fc

  • Liker 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 5.12.2022 den 0.39):

Godt spørmål, men jeg hadde nok reagert på det fra egen mor også ja. Fordi jeg føler at alt svigermor gjør fra hun kommer til hun går er å være spørrende til hva jeg gjør. Dette er mitt tredje barn, jeg har to store barn fra før- så jeg kan litt jeg også. Jeg er villig til å lytte til andre, men ikke når det føles som bare hakking. 

Ts.

Anonymkode: 4b199...166

Hvordan forhold har dere fra før? Kunne dere snakke godt? Jeg ville helt ærlig tolket det som at hun prøver å komme nærmere deg. Prøver stille spørsmål for å holde en samtale med deg. Prøver å finne ut av hvorfor du gjør som du gjør for å bli bedre kjent. Har en tante som er veldig spørrende, men hun er oppriktig nysgjerrig på alt. Fra «Hvor mye spiser babyen?» til «Hvorfor spiser han det?». «Åj, liker han det? Det var interessant». Ville prøvd å høre på spørsmålene igjen, og hvordan de blir stilt. Ikke antatt at hun prøver stille deg til veggs hele tiden, men bare prøver å lære deg å kjenne :) 

Anonymkode: aaacb...97b

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det mente min samboer også. Så jeg svelget kameler til den store gullmedalje fordi jeg liksom skulle være raus og la andre få sleppe til. Og vips, så endte svigermor opp med å være den som bestemmer når barnebarnet er i nærheten. Jeg ble til og med oppdratt av henne på lik linje med barnet. Farmor svarte når barnet spurte generelt om noe, farmor spilte knisete med barnet mitt hvis jeg korrigerte farmor(ups, mammaen din rettet på meg, knis knis). Farmor skulle sitte på den andre siden av barnet i forhold til far. Jeg ble plassert lengst bort. Farmor skulle mate/hjelpe barnet med maten. Og mange "velmente" råd om å bruke "sunn fornuft" etc, noe som egentlig betød å gjøre det på samme måte som henne.

 

Joda, man skal velge sine kamper. Men å sette grenser og beholde oppdragerrollen for sitt eget barn er også viktig.

Anonymkode: ca9e8...6fc

Jeg skjønner jeg er laidback når jeg syns det er helt greit at besteforeldre tar over litt (av pur glede de har for barnebarnet sitt) når de er sammen med barnet. Har ingen behov for å kjempe de kampene. Så herlig at de vil hjelpe til med mating eller andre ting, så jeg kan få en pust i bakken!

Anonymkode: aaacb...97b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...