Å trøste en alvorlig deprimert person med ting som er usant.

[AnonymBruker]

Jeg går til psykolog fordi jeg sliter svært tungt med depresjon. Det er mange momenter som gjør meg deprimert og en av dem er det at jeg er arbeidsløs. Jeg har en praksisplass, men der presterer jeg svært dårlig. Delvis fordi jeg sliter med depresjon og derfor sliter med å fokusere på jobben som skal gjøres samt at jeg lett bare gir opp. Jeg gråter også mye på toalettet. Dette har jeg fortalt psykologen min. Men likevel kan hun forsøke å trøste meg med å si ting som: det går jo så bra på praksisplassen din, og du kommer jo trolig til å få jobb der. Det første er usant, at det går bra på praksisplassen. Det andre at jeg trolig vil få fast jobb kan hun jo ikke vite. Hun har jo aldri snakket med sjefen på arbeidsplassen min. Alt hun vet om jobben har hun fra meg og jeg sier jo at det går veldig dårlig og da er det selvsagt liten sjanse for at jeg får fast jobb. 

Blir egentlig dobbelt frustrert på psykologen. For det første er det jo ingen trøst å bli trøstet med ting jeg vet ikke er sant. For det andre, om jeg faktisk hadde blitt lurt til å tro at jeg ville få fast jobb så ville jeg fått falske forhåpninger som ville gjøre det enda tyngre når jeg fikk vite av sjefen at jeg ikke ville få fast jobb. Slik det er nå så er jeg i hvert fall forberedt på beskjeden og har allerede innstilt meg på hva som kommer til å skje. 

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget. Kanskje spørre om det er flere enn meg som er enig i at det er dårlig strategi av en psykolog å prøve å trøste med noe som er usant. Eller er det kanskje kun jeg som er for negativ når det kommer til hvordan psykologen prøver å støtte meg. 

Sitter også i en dårlig situasjon. Hvor det at jeg er deprimert gjør det vanskelig å prestere i en praksisplass. Samtidig som jeg deler av grunnen til at jeg er deprimert er fordi jeg er arbeidsløs og det er vanskelig for meg å få jobb. Ond sirkel som det er vanskelig å komme ut av. 

 

Anonymkode: a8735...bb1

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare si at det ikke er noen trøst, at du er redd for å håpe på fast jobb pga fallhøyden dersom du ikke får det?

Anonymkode: 6fd7e...f39

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke psykologen din lyver for å trøste deg. Det er nok heller det at depresjonen din gjør at du selv tenker at det går dårlig på arbeidsplassen mens det egentlig går bra. Det er jo dette depresjon gjør: at tankene ikke klarer å se det positive. 

 

Håper du kommer deg ut av det en dag! Effexor i et år hjalp meg veldig, kom meg opp av dypet. Videre terapi og å lære meg å være takknemlig for nuet og melde meg inn i frivillig organisasjon for mestringsfølelse og føle meg som del av noe større har gitt meg et helt nytt og depresjonsfritt liv! Det hadde jeg aldri trodd men det å ikke tro det var også en del av sykdommen som ikke klarte å se noe positivt

Anonymkode: a126d...70e

[AnonymBruker]

Jeg tviler på at psykologen lyver til deg, hun ser deg nok i bedre lys enn du selv gjør. Men dette er noe du godt kan ta opp med henne, at du føler at det er litt urealistisk akkurat nå. ❤️

Når det gjelder tipset du har fått om anti-depressiva, ville jeg vært veldig forsiktig og lest meg godt opp på mulige bivirkninger. Mange får økt selvmordsfare og andre stygge bivirkninger, så hadde vært veldig forsiktig med å ta råd om slikt her inne, da hver situasjon er individuell. 

Ellers vil jeg bare si at jeg heier på deg. 

 

Anonymkode: 0b14f...fd5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan du ikke bare si at det ikke er noen trøst, at du er redd for å håpe på fast jobb pga fallhøyden dersom du ikke får det?

Anonymkode: 6fd7e...f39

Takk.

Jeg har sagt ifra ja. 

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg tror ikke psykologen din lyver for å trøste deg. Det er nok heller det at depresjonen din gjør at du selv tenker at det går dårlig på arbeidsplassen mens det egentlig går bra. Det er jo dette depresjon gjør: at tankene ikke klarer å se det positive. 

 

Håper du kommer deg ut av det en dag! Effexor i et år hjalp meg veldig, kom meg opp av dypet. Videre terapi og å lære meg å være takknemlig for nuet og melde meg inn i frivillig organisasjon for mestringsfølelse og føle meg som del av noe større har gitt meg et helt nytt og depresjonsfritt liv! Det hadde jeg aldri trodd men det å ikke tro det var også en del av sykdommen som ikke klarte å se noe positivt

Anonymkode: a126d...70e

Takk. 

Det går objektivt sett dårlig på jobben. Jeg kan jevnlig gråte en time i strekk på jobb. Det er ofte jeg bare ikke gjør noe som helst fordi jeg ikke klarer å fokusere eller ser mening med noe som helst. Det er jo ikke måten man imponerer arbeidsgiveren til å gi deg fast arbeid.  Og selvsagt skulle jeg fokusert på jobb og ikke bare gitt opp, men jeg har ikke disiplinen til å ta meg sammen. 

Jeg går på noen piller som skal redusere tankekjøret. Går også i terapi, men jeg klarer ikke å være "takknemlig for nuet". Det får mest i anger og skam over fortid og nåtid og at jeg gruer meg til hvert møte med sjefen. For det er ikke gøy å møte sjefen når jeg vet jeg ikke får gjort det jeg skal. I tillegg gruer jeg med til jula og gruer meg til regningene. For økonomien er jo knust som arbeidsløs og på minstesatser.

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tviler på at psykologen lyver til deg, hun ser deg nok i bedre lys enn du selv gjør. Men dette er noe du godt kan ta opp med henne, at du føler at det er litt urealistisk akkurat nå. ❤️

Når det gjelder tipset du har fått om anti-depressiva, ville jeg vært veldig forsiktig og lest meg godt opp på mulige bivirkninger. Mange får økt selvmordsfare og andre stygge bivirkninger, så hadde vært veldig forsiktig med å ta råd om slikt her inne, da hver situasjon er individuell. 

Ellers vil jeg bare si at jeg heier på deg. 

 

Anonymkode: 0b14f...fd5

Takk.

Skjønner at du er skeptisk til anti-depressiva.  Men jeg kunne ikke bare tatt dem etter noen råd fra Kvinneguiden. Det er jo leger/psykiatere som skriver dem ut. Har prøvd noen anti-depressiver, men jeg ble dårligere av dem og har derfor ikke lyst til å teste ut flere. 

TS

Anonymkode: a8735...bb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det går objektivt sett dårlig på jobben. Jeg kan jevnlig gråte en time i strekk på jobb. Det er ofte jeg bare ikke gjør noe som helst fordi jeg ikke klarer å fokusere eller ser mening med noe som helst. Det er jo ikke måten man imponerer arbeidsgiveren til å gi deg fast arbeid.  Og selvsagt skulle jeg fokusert på jobb og ikke bare gitt opp, men jeg har ikke disiplinen til å ta meg sammen. 

Jeg går på noen piller som skal redusere tankekjøret. Går også i terapi, men jeg klarer ikke å være "takknemlig for nuet". Det får mest i anger og skam over fortid og nåtid og at jeg gruer meg til hvert møte med sjefen. For det er ikke gøy å møte sjefen når jeg vet jeg ikke får gjort det jeg skal. I tillegg gruer jeg med til jula og gruer meg til regningene. For økonomien er jo knust som arbeidsløs og på minstesatser.

Jeg skjønner at du ser det sånn. Det går jo åpenbart ikke bra med deg på jobb når du gråter en time på badet og det gjør meg vondt å høre at du har det sånn! Og jeg vet at det jeg skal si nå høres ut som noe teit og ubrukelig fjas men det er faktisk noe i det...  Nemlig det at det er jo kjempe bra det at du i det hele tatt kommer deg på jobb! Og du yter de timene du ikke er på badet å gråter og selvom du selv føler at det du gjør er udugelig og dårlig så er all arbeidskraft til hjelp. Du utretter noe og du får til noe! Du mestrer å stå opp, å lage deg frokost og spise, å reise frem og tilbake til jobb, å omgås andre, å komme deg ut døra, å gjøre noe produktivt! Det er ikke en selvfølge at man klarer det når man er deprimert så jeg syns du er flink og sterk og det er nok det psykologen din mener med det hun sier også. 

Når jeg var deprimert hata jeg livet fordi jeg klarte ikke annet enn å taste rundt i pysj og smøre en brødskive. Jeg tenkte faen så udugelig jeg er, tenk på alt annet som andre gjør og hvor dritt dårlig jeg er og ingen har bruk for meg. Så gjennom behandling øvde jeg på å snu tankene mine. Tenke jaja, i dag har jeg klart å skifte klær og lage meg frokost! Det er da noe! 

Greien med å snu tankene høres ut som bare humbug og det føles som det i begynnelsen også, men det skjer faktisk en fysisk endring i hjernen når man øver på det over tid akuratt som med meditasjon. Synapsene i hjernen endrer seg og man begynner gradvis å faktisk se mer positive ting når man øver på det og til og med lyver til seg selv om det. 

Dette er hvorfor positive affirmations også funker! Suksessfulle folk som hver dag sier i speilet at de er bra nok, at dette klarer de, at de er elsket og verdsatt, at de er pen/kjekk nok. Så etter en stund begynner man å føle det også. 

En annen ting som høres skikkelig simpelt ut men som også er bevist at hjelper er å starte hver morgen med et smil! Altså storglise fra øre til øre i noen minutter rett etter du har våknet. Dette lurer hjernen til å tro at du er glad og over tid så begynner hjernen å faktisk produsere mer lykkehormoner også! Utrolig men sant! Jeg har prøvd det og gjør det fortsatt i dårlige perioder og det hjelper faktisk! 

Gi det en sjans og prøv i 30 dager:) 

Poenget mitt er at det fins veier ut av depresjon og at det hele handler om å snu tankene og omprogrammere hjernen. Det høres så simpelt ut at man ikke gidder å prøve, gir opp etter en uke eller to eller står i speilet og egentlig tenker at man er stygg og udugelig og da hjelper det ikke hva positivt man sier. Man må virkelig gå inn for det akuratt som med meditasjon. De som er tålmodige og tar det seriøst og trener over lengre tid er de som merker åssen hjernen endres til det bedre av det også 

Anonymkode: a126d...70e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skjønner at du ser det sånn. Det går jo åpenbart ikke bra med deg på jobb når du gråter en time på badet og det gjør meg vondt å høre at du har det sånn! Og jeg vet at det jeg skal si nå høres ut som noe teit og ubrukelig fjas men det er faktisk noe i det...  Nemlig det at det er jo kjempe bra det at du i det hele tatt kommer deg på jobb! Og du yter de timene du ikke er på badet å gråter og selvom du selv føler at det du gjør er udugelig og dårlig så er all arbeidskraft til hjelp. Du utretter noe og du får til noe! Du mestrer å stå opp, å lage deg frokost og spise, å reise frem og tilbake til jobb, å omgås andre, å komme deg ut døra, å gjøre noe produktivt! Det er ikke en selvfølge at man klarer det når man er deprimert så jeg syns du er flink og sterk og det er nok det psykologen din mener med det hun sier også. 

Når jeg var deprimert hata jeg livet fordi jeg klarte ikke annet enn å taste rundt i pysj og smøre en brødskive. Jeg tenkte faen så udugelig jeg er, tenk på alt annet som andre gjør og hvor dritt dårlig jeg er og ingen har bruk for meg. Så gjennom behandling øvde jeg på å snu tankene mine. Tenke jaja, i dag har jeg klart å skifte klær og lage meg frokost! Det er da noe! 

Greien med å snu tankene høres ut som bare humbug og det føles som det i begynnelsen også, men det skjer faktisk en fysisk endring i hjernen når man øver på det over tid akuratt som med meditasjon. Synapsene i hjernen endrer seg og man begynner gradvis å faktisk se mer positive ting når man øver på det og til og med lyver til seg selv om det. 

Dette er hvorfor positive affirmations også funker! Suksessfulle folk som hver dag sier i speilet at de er bra nok, at dette klarer de, at de er elsket og verdsatt, at de er pen/kjekk nok. Så etter en stund begynner man å føle det også. 

En annen ting som høres skikkelig simpelt ut men som også er bevist at hjelper er å starte hver morgen med et smil! Altså storglise fra øre til øre i noen minutter rett etter du har våknet. Dette lurer hjernen til å tro at du er glad og over tid så begynner hjernen å faktisk produsere mer lykkehormoner også! Utrolig men sant! Jeg har prøvd det og gjør det fortsatt i dårlige perioder og det hjelper faktisk! 

Gi det en sjans og prøv i 30 dager:) 

Poenget mitt er at det fins veier ut av depresjon og at det hele handler om å snu tankene og omprogrammere hjernen. Det høres så simpelt ut at man ikke gidder å prøve, gir opp etter en uke eller to eller står i speilet og egentlig tenker at man er stygg og udugelig og da hjelper det ikke hva positivt man sier. Man må virkelig gå inn for det akuratt som med meditasjon. De som er tålmodige og tar det seriøst og trener over lengre tid er de som merker åssen hjernen endres til det bedre av det også 

Anonymkode: a126d...70e

Takk. 

Jeg også er glad for at jeg faktisk får gjort noe på jobb, at jeg klarer å komme meg opp av senga. Det er også en av grunnene til at jeg har praksisplassen. For å ha noe å stå opp til, og at jeg har et sted jeg må være annet enn sengen min. Denne helga har jeg f.eks ligget i senga i hele dag og sovet mye. Bruker det å sove som en måte å komme meg bort fra virkeligheten.  Det er også hvorfor jeg fortsatt er våken nå. Men skal legge meg etter dette innlegget. Må opp klokka 8 for å komme meg på jobb. 

Jeg skjønner også at man må legge mye innsats i å prøve å endre tankemønsteret. Men også der gir jeg ofte opp. Og når man sliter med å få betalt regningene, når man vet man ikke har gjort det man skulle på praksisplassen og derfor både føler skam og skjønnar at dette ikke kommer til å ende i fast arbeid. Så er det vanskelig å snu tankemønsteret. Å late som man har råd til å betale regningene fører jo ikke til at de blir betalt. Å late som har betalt jobb gjør ikke at man får penger å betale regningene med.

TS

Anonymkode: a8735...bb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk. 

Jeg også er glad for at jeg faktisk får gjort noe på jobb, at jeg klarer å komme meg opp av senga. Det er også en av grunnene til at jeg har praksisplassen. For å ha noe å stå opp til, og at jeg har et sted jeg må være annet enn sengen min. Denne helga har jeg f.eks ligget i senga i hele dag og sovet mye. Bruker det å sove som en måte å komme meg bort fra virkeligheten.  Det er også hvorfor jeg fortsatt er våken nå. Men skal legge meg etter dette innlegget. Må opp klokka 8 for å komme meg på jobb. 

Jeg skjønner også at man må legge mye innsats i å prøve å endre tankemønsteret. Men også der gir jeg ofte opp. Og når man sliter med å få betalt regningene, når man vet man ikke har gjort det man skulle på praksisplassen og derfor både føler skam og skjønnar at dette ikke kommer til å ende i fast arbeid. Så er det vanskelig å snu tankemønsteret. Å late som man har råd til å betale regningene fører jo ikke til at de blir betalt. Å late som har betalt jobb gjør ikke at man får penger å betale regningene med.

TS

Anonymkode: a8735...bb1

Ja det er en jobb altså, dette å bli frisk. Og når sykdommen gjør at man ikke klarer å se det positive eller håpet så blir det enda vanskeligere å orke å prøve og å fortsette å holde håpet der når man ikke føler noen fremgang. 

Men det er mulig og de aller aller fleste blir helt friske. Blir man ikke helt frisk så vil man uansett komme til et sted med bedre livskvalitet!

Jeg syns du skal være stolt av deg selv for det du får til. Det er bra nok for nå og DU er bra nok! Du SKAL komme deg ut av dette her og et bedre liv er virkelig verdt å holde ut for og jobbe hardt for ❤️ 

Prøv å sov godt i natt og prøv å si noe positivt til deg selv i morgen tidlig når du står opp. Smil fra øre til øre i 2 minutter samme hvor klovnete det føles og ros deg selv for at du delte følelsene dine her inne og ikke skammer deg over åssen du har det, du er tøff og du bidrar i verden med det du kan akuratt nå med de forutsetningene du har akuratt nå og du er flink og tøff synes jeg! En dag vil du føle det selv også og den dagen du klarer å føle det, om så bare i et sekund av dagen, det er starten på hele bedringsprosessen din. Depresjonen er en parasitt men man kan ta knekken på den. 

❤️

Anonymkode: a126d...70e

[AnonymBruker]

Jeg tenker psykologen bruker helt feil strategi.

Som du sier vet hun ingenting om fremtiden, og det skal hun jo heller ikke.

Det hun gjerne kan rose deg for er for eksempel det du gjennomfører selv. Det er sant, og viktig.

Men å love ting som ingen vet utfallet av er ikke greit.

Og det kan du godt si, at det virker motsatt på deg å snakke positivt om fremtiden - det du trenger hjelp med er jo tankemønstre. Og handlingsmønstre. 
 

Hva fremtiden bringer vet en aldri. 

Anonymkode: 11b75...084

[AnonymBruker]

Kanskje du kan si til psykologen at du heller vil finne en måte å jobbe med de mørke tankene heller enn å fornekte dem.

Dvs, når du tenker at du ikke vil få jobb der, så kan du også tenke at kanskje det er sant, men denne ene praksisplassen vil heller ikke være din siste sjanse i livet for jobb. Alt håp er ikke ute om det går dårlig der.

Enkelte mennesker har perioder i livet der ting er tøft. Det kan være sykdom, dødsfall hos nære, arbeidsledighet m.m. Det er ikke forferdelig om du brukte litt ekstra tid på å finne din plass nå. At du må bruke litt tid på å finne en jobb og finne din plass.

Enkelte mennesker trenger en måte å akseptere at virkeligheten er eller ble som den ble. De føler seg ikke bedre av å tenke at "ting går bra". De må ha en måte å løse følelsen av at "ting er dritt". Det finnes. Selv om du aldri skulle klare få deg jobb igjen, så finnes det måter å akseptere og klare leve med det på, selv om det ikke føles sånn

Anonymkode: a2c1a...049

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tenker psykologen bruker helt feil strategi.

Som du sier vet hun ingenting om fremtiden, og det skal hun jo heller ikke.

Det hun gjerne kan rose deg for er for eksempel det du gjennomfører selv. Det er sant, og viktig.

Men å love ting som ingen vet utfallet av er ikke greit.

Og det kan du godt si, at det virker motsatt på deg å snakke positivt om fremtiden - det du trenger hjelp med er jo tankemønstre. Og handlingsmønstre. 
 

Hva fremtiden bringer vet en aldri. 

Anonymkode: 11b75...084

Takk! Fint å se at noen er enig. 

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Kanskje du kan si til psykologen at du heller vil finne en måte å jobbe med de mørke tankene heller enn å fornekte dem.

Dvs, når du tenker at du ikke vil få jobb der, så kan du også tenke at kanskje det er sant, men denne ene praksisplassen vil heller ikke være din siste sjanse i livet for jobb. Alt håp er ikke ute om det går dårlig der.

Enkelte mennesker har perioder i livet der ting er tøft. Det kan være sykdom, dødsfall hos nære, arbeidsledighet m.m. Det er ikke forferdelig om du brukte litt ekstra tid på å finne din plass nå. At du må bruke litt tid på å finne en jobb og finne din plass.

Enkelte mennesker trenger en måte å akseptere at virkeligheten er eller ble som den ble. De føler seg ikke bedre av å tenke at "ting går bra". De må ha en måte å løse følelsen av at "ting er dritt". Det finnes. Selv om du aldri skulle klare få deg jobb igjen, så finnes det måter å akseptere og klare leve med det på, selv om det ikke føles sånn

Anonymkode: a2c1a...049

Takk. Jeg er enig me deg. 

6 hours ago, AnonymBruker said:

Ja det er en jobb altså, dette å bli frisk. Og når sykdommen gjør at man ikke klarer å se det positive eller håpet så blir det enda vanskeligere å orke å prøve og å fortsette å holde håpet der når man ikke føler noen fremgang. 

Men det er mulig og de aller aller fleste blir helt friske. Blir man ikke helt frisk så vil man uansett komme til et sted med bedre livskvalitet!

Jeg syns du skal være stolt av deg selv for det du får til. Det er bra nok for nå og DU er bra nok! Du SKAL komme deg ut av dette her og et bedre liv er virkelig verdt å holde ut for og jobbe hardt for ❤️ 

Prøv å sov godt i natt og prøv å si noe positivt til deg selv i morgen tidlig når du står opp. Smil fra øre til øre i 2 minutter samme hvor klovnete det føles og ros deg selv for at du delte følelsene dine her inne og ikke skammer deg over åssen du har det, du er tøff og du bidrar i verden med det du kan akuratt nå med de forutsetningene du har akuratt nå og du er flink og tøff synes jeg! En dag vil du føle det selv også og den dagen du klarer å føle det, om så bare i et sekund av dagen, det er starten på hele bedringsprosessen din. Depresjonen er en parasitt men man kan ta knekken på den. 

❤️

Anonymkode: a126d...70e

Takk.

TS

Anonymkode: a8735...bb1

[AnonymBruker]

Prøvde å ta det opp i dag. Forklarte igjen at det går ganske dårlig på jobben og viste til konkrete ting som at jeg kan sitte en time på toalttet og gråte. I går gårt jeg på toalttet i 2 timer. Likevel så fortsetter psykologen å si at hun tror det går bedre enn jeg tror og hun fortsetter å si at hun tror jeg får fast jobb der. 

TS

Anonymkode: a8735...bb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Prøvde å ta det opp i dag. Forklarte igjen at det går ganske dårlig på jobben og viste til konkrete ting som at jeg kan sitte en time på toalttet og gråte. I går gårt jeg på toalttet i 2 timer. Likevel så fortsetter psykologen å si at hun tror det går bedre enn jeg tror og hun fortsetter å si at hun tror jeg får fast jobb der. 

TS

Anonymkode: a8735...bb1

Psykologen din prøver å hjelpe deg med å skille mellom arbeidsforholdet ditt på jobb og følelsene dine. Gråter du fordi jobben går dårlig eller fordi du har det vondt generelt?  

 

Anonymkode: a126d...70e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Psykologen din prøver å hjelpe deg med å skille mellom arbeidsforholdet ditt på jobb og følelsene dine. Gråter du fordi jobben går dårlig eller fordi du har det vondt generelt?  

Anonymkode: a126d...70e

Jeg gråter av andre grunner enn at det går dårlig på jobben. 

TS

Anonymkode: a8735...bb1

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg gråter av andre grunner enn at det går dårlig på jobben. 

TS

Anonymkode: a8735...bb1

Edit:  Det at det går dårlig på jobben gjør ting selvsagt verre. 

TS

Anonymkode: a8735...bb1

[AnonymBruker]

Psykologen skal ikke trøste deg. Det har man venner og familie til. Psykologen skal få deg til å reflektere og tenke over situasjonen din og finne ut hva du kan gjøre for at ting skal bli bedre 

Anonymkode: 7db8f...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg gråter av andre grunner enn at det går dårlig på jobben. 

TS

Anonymkode: a8735...bb1

Da er det dette psykologen din prøver å få deg til å klare å skille. Jobben går bra fra sjefens side og du får sannsynligvis ny kontrakt - som jo er kjempepositivt

Det er en viktig ting som deprimert å snu tankene sine og anerkjenne de positive tingene og ikke la depresjonen svartmale alt om at alt i livet går dritt. 

Anonymkode: a126d...70e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Da er det dette psykologen din prøver å få deg til å klare å skille. Jobben går bra fra sjefens side og du får sannsynligvis ny kontrakt - som jo er kjempepositivt

Det er en viktig ting som deprimert å snu tankene sine og anerkjenne de positive tingene og ikke la depresjonen svartmale alt om at alt i livet går dritt. 

Anonymkode: a126d...70e

Det går ikke bra fra sjefens side. Det er kun psykologen som sier det går bra og hun har selvsagt ikke snakket med sjefen min og hun får ikke vite noe om praksisplassen med utenom det jeg forteller henne. Jeg får gjort lite på jobben fordi jeg er ufokusert og fordi jeg gråter mye på toalttet. Jeg må hele tiden ta pauser for å prøve å samle meg psykisk. Dette samtidig som jeg er i en praksiskplass som betyr at sjefen vil vurdere hvor godt jeg jobber før han bestemmer seg om jeg skal få fast jobb og per dags dato så er det vanskelig å se for seg at jeg får fast jobb. Sjefen vil jo da ansette en han ser ikke få gjort jobben og hvordet er store sjanser for sykemeldinger. 

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Psykologen skal ikke trøste deg. Det har man venner og familie til. Psykologen skal få deg til å reflektere og tenke over situasjonen din og finne ut hva du kan gjøre for at ting skal bli bedre 

Anonymkode: 7db8f...3ce

Jeg vil si psykologen både skal trøste meg og hjelpe meg å reflektere over situasjonen. De tingene kan henge sammen. Psykologen min har også sagt hun  også skal trøste meg. Så dette er ikke bare hva jeg mener psykologen gjør, det er psykologens egne ord. Vet ikke hvor du har fått det fra at psykologer ikke skal trøste, men min psykolog ser det som del av sin jobb. 

TS

Anonymkode: a8735...bb1

[AnonymBruker]

Jeg er selv psykolog, derfor sier jeg at psykologen ikke skal trøste deg. Det er ikke det som er psykologens oppgave.

Anonymkode: 7db8f...3ce

[AnonymBruker]

Får du noe tilrettelegging på denne jobben da? Har du snakket med sjefen om det?

Anonymkode: 6fa53...148