Spurte venninnen min hvorfor hun ikke går fra mannen sin, og hun svarte dette....Skurrer det ikke?

[AnonymBruker]

Tar utgangspunkt i venninnen min her, men spørsmålet er egentlig generelt.Har en venninne som strever i ekteskapet, det har ikke vært sex på 2 år, kommunikasjon er elendig, de ser ikke hverandre, strever med å snakke om vanskelige tema, lever side om side...mange ting. Jeg ser hvor lei hun er og hvor trist hun er av å bli tråkket på, men hun skal overhode ikke gå. Når jeg spør hvorfor hun ikke går, så er svaret følgende: " Jeg går ikke fordi vi har barn sammen, fordi jeg er konfliktsky og redd for konfrontasjoner, fordi jeg ikke orker tanken på deling og hus og eiendeler..."..MEN, det jeg sa til henne etterpå var : "hvorfor sier du ikke at du ikke går fordi du elsker ham?"....Nei det hadde hun ikke tenkt på, med andre ord, blir hun altså hos en mann hun ikke elsker, men hun blir likevel. 

Jeg klør meg veldig i hodet på dette. Det hadde vært opplagt for meg at om hun, tross alt, elsker han, så blir hun vel for å kjempe for forholdet, men det er ikke av den grunn hun blir. 

Jeg har møtt flere slike, som strever i sine forhold og de ramser opp hvorfor de ikke går, men det at de "elsker "personen blir ikke en gang nevnt. I dette tilfellet nevnte hun ikke en gang at hun var glad i ham. 

Hva er hensikten med å bli i forhold der kjærligheten er borte, der man er sammen pga barn eller materielle goder. Er det virkelig så vanlig at folk holder sammen av de grunnene og ikke kjærlighet? bir det ikke da veldig lett at det fører til utroskap før eller siden? (ps. de HAR prøvd terapi men uten hell)

 

Anonymkode: cf20f...bd9

[AnonymBruker]

Gresset er ikke alltid grønnere. For noen er nok tanken på noe nytt og ukjent som er garantert å gi dårligere økonomi verre enn kjærlighetsforhold. Kjærlighet er ikke alt i et forhold selv om DU synes det.  Å gå er ikke alltid løsningen og ikke alle hadde blitt lykkeligere.

Anonymkode: 423ec...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tar utgangspunkt i venninnen min her, men spørsmålet er egentlig generelt.Har en venninne som strever i ekteskapet, det har ikke vært sex på 2 år, kommunikasjon er elendig, de ser ikke hverandre, strever med å snakke om vanskelige tema, lever side om side...mange ting. Jeg ser hvor lei hun er og hvor trist hun er av å bli tråkket på, men hun skal overhode ikke gå. Når jeg spør hvorfor hun ikke går, så er svaret følgende: " Jeg går ikke fordi vi har barn sammen, fordi jeg er konfliktsky og redd for konfrontasjoner, fordi jeg ikke orker tanken på deling og hus og eiendeler..."..MEN, det jeg sa til henne etterpå var : "hvorfor sier du ikke at du ikke går fordi du elsker ham?"....Nei det hadde hun ikke tenkt på, med andre ord, blir hun altså hos en mann hun ikke elsker, men hun blir likevel. 

Jeg klør meg veldig i hodet på dette. Det hadde vært opplagt for meg at om hun, tross alt, elsker han, så blir hun vel for å kjempe for forholdet, men det er ikke av den grunn hun blir. 

Jeg har møtt flere slike, som strever i sine forhold og de ramser opp hvorfor de ikke går, men det at de "elsker "personen blir ikke en gang nevnt. I dette tilfellet nevnte hun ikke en gang at hun var glad i ham. 

Hva er hensikten med å bli i forhold der kjærligheten er borte, der man er sammen pga barn eller materielle goder. Er det virkelig så vanlig at folk holder sammen av de grunnene og ikke kjærlighet? bir det ikke da veldig lett at det fører til utroskap før eller siden? (ps. de HAR prøvd terapi men uten hell)

 

Anonymkode: cf20f...bd9

Status og komfortable liv. Mange kvinner ender dårligere ut ved skilsmisse. Mannen tjener mest og ender opp med huset, hytta og bilen. Kvinnen ender opp i en leilighet, og hvis hun er heldig; en liten bil. Flotte ferier kan hun se langt etter.

Anonymkode: ad050...19f

[AnonymBruker]

Kjenner flere som ikke har hatt sex på 10 år. De skal skilles når barna blir myndige.

Anonymkode: f33c1...5b7

[Tone83]

Hun sa jo hvorfor, oppgav flere grunner faktisk. 

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid så enkelt som det høres ut som. Levde i et slikt forhold i 13 år, et felles barn. Så lenge det ikke var vold eller krangling så jeg ingen grunn for å forlate han og kun se barnet mitt 50%. Jeg var ensom og ikke lykkelig, men gjorde det beste ut av det. 

Men jeg møtte en annen som gjorde at livet ble 100 ganger bedre, så valgte til slutt å forlate eksmannen. Beste valget jeg har tatt, ser jo i ettertid at jeg burde gjort det før, men ikke alltid det er så enkelt. Også er det veldig lett å i råd, men vanskelig å følge de selv. 

Anonymkode: 4d210...797

[AnonymBruker]

Noen er livredde for å måtte ta et valg av egen maskin. 
De er vant til å lene seg til mannen og la livet bare tusle å gå. 
De bruker kreftene sine på å bli istedenfor å bruke de til å ta vare på seg sjøl og egenverd 

Anonymkode: 7890d...36c

[AnonymBruker]

Det er enkelt å stå på utsiden å spørre "Hvorfor går du ikke" mens de som er fast i det er styrt av så mange komplekse følelser og tilknytninger, kan også være psykisk nedbrutt og dermed mindre rasjonell tankegang. 

At de har barn sammen er klassisk lim. Man innbiller seg at barna har best av at foreldrene bor sammen og man gruer seg til å fortelle barna om brudd og belaste barna med flytting av bolig og evn bytte av skole og barnehage og mye reisetid. I realiteten klarer barna seg bra, men vi er alle hjernevasket og oppdratt til å tro at kjernefamilien er det viktigste. 

At hun sier det er fordi hun er konfliktsky tyder på at mannen hennes ikke respekterer grensene hennes, blir fort sint (kanskje voldelig og truende) og at hun har erfart at ting blir verre når hun prøver å gjøre det slutt. Dette er et faretegn som skal lastes på mannen og ikke noe man skal legge på henne som "dum" eller "svak". Husk at det å gå fra mannen sin er det farligste man kan gjøre om man er sammen med feil mann, det kan ende med partnerdrap og ofte er det helt umulig for utenforstående å forutse eller å tenke seg at mannen er den typen som blir rasende og truende av noe sånt for det er nemlig ikke en "type" menn som reagerer med sinne ved brudd og ytring av grensesetting, det er alle type menn og hvem som helst. Her vet hun mer enn noen andre og når hun føler seg så konfliktsky er det ikke uten grunn. Jeg sier ikke at han er farlig men at han hvertfall gjør det verre for henne når hun tar opp problemer og ikke har møtt henne med respekt før. 

Ikke orke tanken på deling av hus og eiendeler er også en vanlig grunn. Mennesker er vanedyr og vi frykter store forandringer med usikker fremtid. Vi føler oss trygge der vi er vant til å være, også når det ikke er trygt der. 

Det er utrolig mange som er fast i forhold med en de ikke elsker. Jeg syns ikke du skal dømme henne, men heller støtte henne, bidra med å øke selvbildet hennes og hjelpe henne å se at alt det praktiske kan løse seg og at barna vil klare seg.

Å gå er en lang prosess så vær der for henne i stedet for å se ned på henne. 

 

Anonymkode: 43973...598

[AnonymBruker]

Det er veldig menneskelig å være feig.

Better the devil you know, you know.

Anonymkode: 4525d...123

[AnonymBruker]

Litt spesielt at du presser på med slike private spørsmål. Har du selv mann eller er du alene? 
Når en har barn og er en familie er det ikke vare å bryte. De strever i forholdet men ønsker å fortsette og prøve å få det til å fungere etterhvert. Ingen av de er klar for å bryte. Dette bør du respektere, og trekke deg ut av. Vær heller en god venninne og gjør gøye ting sammen. 

Anonymkode: ad463...e16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Gresset er ikke alltid grønnere. For noen er nok tanken på noe nytt og ukjent som er garantert å gi dårligere økonomi verre enn kjærlighetsforhold. Kjærlighet er ikke alt i et forhold selv om DU synes det.  Å gå er ikke alltid løsningen og ikke alle hadde blitt lykkeligere.

Anonymkode: 423ec...d72

Neida jeg har jo ikke fasiten, men for meg er det utenkelig med et forhold uten kjærlighet. Jeg må innrømme jeg ble nesten sjokkert av at hun ikke nevnte "men jeg elsker han jo, tross alt" eller noe i den duren, men neida...Jeg forstår det faktisk ikke. Gresset trenger jo ikke være grønnere for å skulle gå ut av et forhold, noen ganger trenger man da heller ikke en ny i livet. Det kan være fint å leve alene. 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Status og komfortable liv. Mange kvinner ender dårligere ut ved skilsmisse. Mannen tjener mest og ender opp med huset, hytta og bilen. Kvinnen ender opp i en leilighet, og hvis hun er heldig; en liten bil. Flotte ferier kan hun se langt etter.

Anonymkode: ad050...19f

Ja men er det viktigere enn kjærlighet og glede? jeg forstår det faktisk ikke. For min del hadde jeg mye heller hatt liten leilighet og dårlig råd en periode enn å stange hodet i veggen grunnet dårlig forhold til mannen...

Anonymkode: cf20f...bd9

[AnonymBruker]

Dessverre helt vanlig. Finnes millioner av kvinner verden over som ikke elsker mannen de er gift med. Til og med i Norge hvor kvinner har alle rettigheter og kan velge å leve som de selv vil.

Anonymkode: 701be...a7c

[AnonymBruker]

Tone83 skrev (3 minutter siden):

Hun sa jo hvorfor, oppgav flere grunner faktisk. 

Ja men ingen av dem handler om kjærlighet. Hvorfor blir man i et kjærlighetløst ekteskap?

Anonymkode: cf20f...bd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja men ingen av dem handler om kjærlighet. Hvorfor blir man i et kjærlighetløst ekteskap?

Anonymkode: cf20f...bd9

Fordi man ikke kan leve på luft og kjærlighet…….

Anonymkode: 423ec...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Litt spesielt at du presser på med slike private spørsmål. Har du selv mann eller er du alene? 
Når en har barn og er en familie er det ikke vare å bryte. De strever i forholdet men ønsker å fortsette og prøve å få det til å fungere etterhvert. Ingen av de er klar for å bryte. Dette bør du respektere, og trekke deg ut av. Vær heller en god venninne og gjør gøye ting sammen. 

Anonymkode: ad463...e16

"Spesielt"? Det var dine ord og det må du gjerne mene, men det er da hun som har kommet til meg med dette og fortalt en hel masse og hatt behov for å prate. 

Jeg er selv skilt og har 4 barn, så jeg vet alt om dette med å gå. Men jeg levde i et forhold der vi hadde elendig kommunikasjon , han var nedlatende og hadde et sinneproblem og jeg valgte å gå da jeg kjente at jeg ikke elsket han lenger, da var det ikke mer å bygge på, til tross for status, barn, økonomi og alt som måtte deles. Det er jo derfor jeg undrer meg hvordan noen går, mens andre blir, selv når kjærligheten er over. Jeg fikk et mye bedre liv uten ham og har selvsagt tålt noen år med litt kjipere økonomi. Nå har jeg møtt en annen og ser lyst på livet og fremtiden. Jeg vil være lykkelig, derfor gikk jeg. Jeg ønsker ikke leve mitt liv som andre vil eller i et forhold uten kjærlighet. Men har selvsagt respekt for hennes valg. Jeg bare undrer meg høyt her og lurer på hva dere andre tenker om slikt. 

Anonymkode: cf20f...bd9

[lillevill]

Det er kjempevanskelig å bestemme seg for å gå. Mange har det veldig tungt og elsker ikke hverabndre, men fungerer okish da de fleste folk har empati og omsorg for hverandre, og er støttespillere når det gjelder omsorg for barna. Det er trygt å dele et hjem, spesielt nå som prisene går litt bananas.

kansje de er venner og er glad i hverandre, men er ikke kjærester. Det er ikke alle som har lett for å forstå det, spesielt de som selv ikke har hatt det sånn. Vi ønsker jo alle å føle at vi blir elsket, det er naturlig. Men når vi er foreldre, så er det barn som også får sine liv snudd på hodet når mor eller far flytter. Og så har kansje ikke den ene parten en jobb som betaler godt nok til at de kan stå støtt alene.Det er noe man tenker nøye gjennom, og det er kansje en prosess som tar maaange år.

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

han var nedlatende og hadde et sinneproblem og jeg valgte å gå da jeg kjente at jeg ikke elsket han lenger, da var det ikke mer å bygge på, til tross for status, barn, økonomi og alt som måtte deles. Det er jo derfor jeg undrer meg hvordan noen går, mens andre blir, selv når kjærligheten er over.

Vel, du er en av de som sannsynligvis ble psykisk mishandlet og gikk på eggeskall i eget hjem. Ikke rart du lengtet etter ro og trygghet i eget selskap. Din veninne har kansje ikke en mann som behandler henne så dårlig at hun får traumer. Men det som du forklarer, sinneproblemer og nedlatende holdning er jo veldig nedbrytende for psyken.

[AnonymBruker]

Å ikke ta seg tid til å kjenne på at man elsker noen, er jo ikke det samme som å ikke elske den personen. Vi er jo lagd for å sette overlevelse foran følelser. Og det å beskytte barna er viktigere enn noe. Så er det perioder i livet der man tenker praktisk, og velger sine kamper. Da er det å la barna leve i trygghet, viktigere enn selvrealisering. 

Anonymkode: 78e49...b5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er enkelt å stå på utsiden å spørre "Hvorfor går du ikke" mens de som er fast i det er styrt av så mange komplekse følelser og tilknytninger, kan også være psykisk nedbrutt og dermed mindre rasjonell tankegang. 

At de har barn sammen er klassisk lim. Man innbiller seg at barna har best av at foreldrene bor sammen og man gruer seg til å fortelle barna om brudd og belaste barna med flytting av bolig og evn bytte av skole og barnehage og mye reisetid. I realiteten klarer barna seg bra, men vi er alle hjernevasket og oppdratt til å tro at kjernefamilien er det viktigste. 

At hun sier det er fordi hun er konfliktsky tyder på at mannen hennes ikke respekterer grensene hennes, blir fort sint (kanskje voldelig og truende) og at hun har erfart at ting blir verre når hun prøver å gjøre det slutt. Dette er et faretegn som skal lastes på mannen og ikke noe man skal legge på henne som "dum" eller "svak". Husk at det å gå fra mannen sin er det farligste man kan gjøre om man er sammen med feil mann, det kan ende med partnerdrap og ofte er det helt umulig for utenforstående å forutse eller å tenke seg at mannen er den typen som blir rasende og truende av noe sånt for det er nemlig ikke en "type" menn som reagerer med sinne ved brudd og ytring av grensesetting, det er alle type menn og hvem som helst. Her vet hun mer enn noen andre og når hun føler seg så konfliktsky er det ikke uten grunn. Jeg sier ikke at han er farlig men at han hvertfall gjør det verre for henne når hun tar opp problemer og ikke har møtt henne med respekt før. 

Ikke orke tanken på deling av hus og eiendeler er også en vanlig grunn. Mennesker er vanedyr og vi frykter store forandringer med usikker fremtid. Vi føler oss trygge der vi er vant til å være, også når det ikke er trygt der. 

Det er utrolig mange som er fast i forhold med en de ikke elsker. Jeg syns ikke du skal dømme henne, men heller støtte henne, bidra med å øke selvbildet hennes og hjelpe henne å se at alt det praktiske kan løse seg og at barna vil klare seg.

Å gå er en lang prosess så vær der for henne i stedet for å se ned på henne. 

 

Anonymkode: 43973...598

Ja,jeg er selv skilt så jeg fordømmer henne ikke. Jeg er der for henne og støtter henne, selvsagt gjør jeg det. Men hun er ikke sammen med en voldelig eller farlig mann, men en veldig snill en, det sier hun også selv, men de kommuniserer bare veldig dårlig. Jeg skjønner godt de som tenker på barna i alt, det gjorde jeg og, men det er som du sier, de klarer seg bedre enn man tror. 

Dette med deling av alt, har jeg også stor forståelse for, det er en stor belastning. 

Ja hun blir nok ikke så respektert som hun burde, siden hun er blitt så konfliktsky....

Likevel, jeg syns bare det er så nitrist at "kjærligheten" ikke er grunn nr 1 for at hun blir. Det er ikke en grunn i det hele tatt...Hun har ikke håp om bedring mellom dem heller.Jeg bare syns det er rart, men vi er alle forskjellige. Også tenker jeg bare at et slikt forhold der kjærlighet og sex er fraværende, kan fort gi grobunn for utroskap....

Anonymkode: cf20f...bd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Litt spesielt at du presser på med slike private spørsmål. Har du selv mann eller er du alene? 
Når en har barn og er en familie er det ikke vare å bryte. De strever i forholdet men ønsker å fortsette og prøve å få det til å fungere etterhvert. Ingen av de er klar for å bryte. Dette bør du respektere, og trekke deg ut av. Vær heller en god venninne og gjør gøye ting sammen. 

Anonymkode: ad463...e16

Det er i gen som er så flinke til å klage som de som aldri greier å gjøre noe med livet sitt. 
De oppsøker gjerne gode venninner og vil ha lojalitet og et lyttende øre og trøst sånn at de holder ut litt til. 
Venninnen som TS , prøver faktisk å ta den gifte venninnen på alvor og hjelpe henne. 
Men ofte vil de ikke ha hjelp, men et sted å lette hjertet og klage sånn at de har gitt seg sjøl et nytt lite pusterom. 
Tror du virkelig at det er en kveld med gøy som står øverst på ønskelisten? 
Det finnes det garantert ikke fokus på 

Anonymkode: 7890d...36c