Hvordan snakker dere med småskole-barn om fattigdom/økonomi?

[AnonymBruker]

Vi er absolutt ikke fattige, men heller ikke velbemidlede. Jeg eier leilighet i Oslo, men har ikke hytte eller bil. Jeg har en knøttliten leilighet, men pga helsa jobber jeg ikke nok til å kunne få større lån. Vi har fint råd til sunn og god mat, det som trengs av klær og utstyr. Er på Lekeland, kino og.lign flere ganger i året. Jeg er selv vokst opp fattig og syns vi har det romslig sammenlignet med min oppvekst. Men eldstemann kjenner på at vi bor i et dårlig nabolag sammenlignet med klassekamerater, at vi ikke reiser  til utlandet, at hun må høre om hvilke prioriteringer vi gjør økonomisk. At vi ikke kan si ja til alt. Vi er 2-3 alenemødre med nokså lik økonomi i eldstemanns klasse, men de andre har foreldre som støtter. Jeg har ikke kontakt familie pga dårlig oppvekst.

 

Hvordan snakker jeg med ungen (7år) om dette. At ikke alle har det samme utgangspunktet, at vi burde være takknemlig for det vi har, at det finnes mange som har det mye verre enn oss både i Norge og utenfor Norge? 

 

Anonymkode: 1cbb0...3dd

[AnonymBruker]

Jeg kommer også fra en familie som slet økonomisk. Og jeg husker at foreldrene mines måte å snakke om det på gjorde meg enda mer ukomfortabel. Det ble til at de poengterte forskjellene. Jeg tror det hadde vært bedre om de hadde stått tryggere i det og om de absolutt mente at situasjonen krevde at de tok opp temaet så hadde de heller sagt at de ikke hadde de samme interessene og måtene å gjøre ting på som de andre foreldrene.

De sa heller litt sånn som du skriver på slutten at alle ikke har det samme osv. Da følte jeg at vi var i en bås som de stakkarslige. Jeg hadde foretrukket "Vi har det vi trenger og mer til. Vi er ikke interessert i det de andre har, vi har det fint."

Anonymkode: 7ef26...a82

[AnonymBruker]

Helt for jævlig at staten ikke sponser alenemødre enda mer slik at barna får det bedre? 

Anonymkode: 2fa0c...0e5

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kommer også fra en familie som slet økonomisk. Og jeg husker at foreldrene mines måte å snakke om det på gjorde meg enda mer ukomfortabel. Det ble til at de poengterte forskjellene. Jeg tror det hadde vært bedre om de hadde stått tryggere i det og om de absolutt mente at situasjonen krevde at de tok opp temaet så hadde de heller sagt at de ikke hadde de samme interessene og måtene å gjøre ting på som de andre foreldrene.

De sa heller litt sånn som du skriver på slutten at alle ikke har det samme osv. Da følte jeg at vi var i en bås som de stakkarslige. Jeg hadde foretrukket "Vi har det vi trenger og mer til. Vi er ikke interessert i det de andre har, vi har det fint."

Anonymkode: 7ef26...a82

Uff, men jeg syns ikke vi er stakkarslige i det hele tatt! Eldstemann har godt med leker, klær, sko, sportsutstyr, deltar i 2 fritidsaktiviteter, har masse venner - vi skiller oss ikke noe spes ut på viktige områder. Men klart, vi har ikke Tesla, hytte og båt, men er heller ikke de eneste uten.  Var ikke forberedt på slike tanker fra han I det hele tatt. Vi har jo mer enn nok, selvom det er mindre enn andre som kommer fra bedre kår. 

 

Ts.

Anonymkode: 1cbb0...3dd

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Helt for jævlig at staten ikke sponser alenemødre enda mer slik at barna får det bedre? 

Anonymkode: 2fa0c...0e5

Vet ikke om du er sarkastisk nå eller ikke. Hvis du er det syns jeg du kan finne en annen tråd og trolle i. TS.

Anonymkode: 1cbb0...3dd

[AprilLudgate]

Jeg er fra samme bakgrunn som deg, ikke alene med barn da.

Vi tjener helt vanlig akademikernivå, så absolutt godt nok - men ikke høy inntekt heller. Vi bor også i Oslo, hvor pengene åpenbart strekker langt kortere pga boligprisene.

Har en 8åring, og har lenge snakker om økonomi pg forskjeller i samfunnet.

Jeg presiserer at vi ikke trenger bekymre oss, men endel gjør det. Jeg sier faktisk også hva vi tjener, og hva en slik og sånn bolig koster i dag kontra før.

At de som kjøpte boligen vi bor i måtte betale X sum for 15 år siden, og at den koster Y i dag. Og at det handler om mye forskjellig, politikk og ting som skjer i verden/Norge.

Men jeg prøver å ikke underkjenne enhver følelse av «skulle gjerne hatt mer».

I ditt tilfelle ville jeg kanskje vektlagt at du har helt vanlig inntekt - men når man er en voksen og bor i en dyr by så krever det mer.

At de mange barna (for eksempel 30% i Bydel Gamle Oslo) lever i vedvarende lavinntekt/fattigdom. Dere lever helt midt på treet, så det vil være folk som har mer og mindre penger.

Og at mange forskjeller er urettferdige - det er sjeldent det er forskjeller bare fordi noen jobber hardt og noen jobber lite.

Faktisk kan det hardeste jobbene være de som gir lite lønn. 
 

Og at dere ikke har masse penger, men mer enn nok til å ha råd til koselige ting som badeland innimellom osv i tillegg til mat/strøm osv. Endel har mer, og endel kan aldri gjøre sånt og mangler maten de trenger.

Oppsummert forklarer jeg forskjellene i byen vi bor i uten å skremme.

Ofte går man jo i klasse/på skole med barn fra begge situasjoner. Og jeg ønsker han skal ha respekt for særlig de som jobber hardt for lav lønn, eller strever med  forutsetninger andre ikke har.

Jeg snakker ikke ned det å ha privilegier, men jeg forsøker formidle at privilegier ikke sier noe om egen innsats, hvor dyktig/ressurssterk man er eller rettferdig fordeling. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Helt for jævlig at staten ikke sponser alenemødre enda mer slik at barna får det bedre? 

Anonymkode: 2fa0c...0e5

?? Høres jo ut som at barna har det kjempefint med denne alenemoren, men savner typ utenlandsferier. Er det virkelig noe staten skal sponse?

Anonymkode: 4694f...f30

[lillevill]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Vi er absolutt ikke fattige, men heller ikke velbemidlede. Jeg eier leilighet i Oslo, men har ikke hytte eller bil. Jeg har en knøttliten leilighet, men pga helsa jobber jeg ikke nok til å kunne få større lån. Vi har fint råd til sunn og god mat, det som trengs av klær og utstyr. Er på Lekeland, kino og.lign flere ganger i året. Jeg er selv vokst opp fattig og syns vi har det romslig sammenlignet med min oppvekst. Men eldstemann kjenner på at vi bor i et dårlig nabolag sammenlignet med klassekamerater, at vi ikke reiser  til utlandet, at hun må høre om hvilke prioriteringer vi gjør økonomisk. At vi ikke kan si ja til alt. Vi er 2-3 alenemødre med nokså lik økonomi i eldstemanns klasse, men de andre har foreldre som støtter. Jeg har ikke kontakt familie pga dårlig oppvekst.

 

Hvordan snakker jeg med ungen (7år) om dette. At ikke alle har det samme utgangspunktet, at vi burde være takknemlig for det vi har, at det finnes mange som har det mye verre enn oss både i Norge og utenfor Norge? 

 

Anonymkode: 1cbb0...3dd

å vise takknemlighet selv som eksempel? Si oj jeg er så glad for at vi har en koselig leilighet. og si at så deilig og varmt vi har det nå. At du setter pris på det som dere har, at du er glad og takknemlig og viser det og snakker om det er Kansje nok. I bussen si at oj så bra at vi har buss i Norge. Hjemme si at oj tenk at vi har varmt og kaldt vann i vasken, på badet og på kjøkkenet! Tror det hjelper mer enn å si at.. Du burde være takknemlig. Vis det selv

[AnonymBruker]

Fleste har nok det dem trenger. Du er ikke fattig bare fordi enkelte andre har mer eller kan unne seg luksusting som ferier og dyre ting. Er en slags forestilt urettferdighet.

Anonymkode: 8bc1b...8bc

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Fleste har nok det dem trenger. Du er ikke fattig bare fordi enkelte andre har mer eller kan unne seg luksusting som ferier og dyre ting. Er en slags forestilt urettferdighet.

Anonymkode: 8bc1b...8bc

Jeg startet innlegget med å skrive at "vi er absolutt ikke fattig"....

Anonymkode: 1cbb0...3dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Uff, men jeg syns ikke vi er stakkarslige i det hele tatt! Eldstemann har godt med leker, klær, sko, sportsutstyr, deltar i 2 fritidsaktiviteter, har masse venner - vi skiller oss ikke noe spes ut på viktige områder. Men klart, vi har ikke Tesla, hytte og båt, men er heller ikke de eneste uten.  Var ikke forberedt på slike tanker fra han I det hele tatt. Vi har jo mer enn nok, selvom det er mindre enn andre som kommer fra bedre kår. 

 

Ts.

Anonymkode: 1cbb0...3dd

Det er fort gjort at man får stakkarslig-følelsen når du skriver:

At ikke alle har det samme utgangspunktet, at vi burde være takknemlig for det vi har, at det finnes mange som har det mye verre enn oss både i Norge og utenfor Norge? 

Dette høres ut som et forsøk på å trøste seg selv og barna. Og det behovet har man ikke hvis man oppriktig mener man har det helt greit. Og jeg tror barna kommer til å fange det opp tvert. Jeg gjorde i hvert fall det, og det var ikke dette jeg trengte å høre. Er man trygg på egen situasjon og står støtt i det utad så har man ikke behov for å poengtere at det er mange som har det verre.

 

Anonymkode: 7ef26...a82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

?? Høres jo ut som at barna har det kjempefint med denne alenemoren, men savner typ utenlandsferier. Er det virkelig noe staten skal sponse?

Anonymkode: 4694f...f30

Ja det synes jeg. Staten har gått ut utallige ganger og sagt at det er fødselsunderskudd, og hvilken politiker ønsker vel at alle barn ikke skal føle på de sosiale skillene. 

Minst 2 turer til syden burde staten spandere på de. 

Anonymkode: 2fa0c...0e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja det synes jeg. Staten har gått ut utallige ganger og sagt at det er fødselsunderskudd, og hvilken politiker ønsker vel at alle barn ikke skal føle på de sosiale skillene. 

Minst 2 turer til syden burde staten spandere på de. 

Anonymkode: 2fa0c...0e5

Troll

Anonymkode: 4694f...f30

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er fort gjort at man får stakkarslig-følelsen når du skriver:

At ikke alle har det samme utgangspunktet, at vi burde være takknemlig for det vi har, at det finnes mange som har det mye verre enn oss både i Norge og utenfor Norge? 

Dette høres ut som et forsøk på å trøste seg selv og barna. Og det behovet har man ikke hvis man oppriktig mener man har det helt greit. Og jeg tror barna kommer til å fange det opp tvert. Jeg gjorde i hvert fall det, og det var ikke dette jeg trengte å høre. Er man trygg på egen situasjon og står støtt i det utad så har man ikke behov for å poengtere at det er mange som har det verre.

 

Anonymkode: 7ef26...a82

Interessant. Jeg er jo lei meg over at vi ikke har støtte fra familien og at jeg aldri har hatt det. Men økonomisk har vi det greit. Men har nok litt stakkars-meg-holdning når det gjelder akkurat det. Og det er sårt å vite hvor langt bak andre jeg starta pga udugelige foreldre. Men barna mine har det jo ikke slik.  Selvom barnefar og jeg ikke er sammen stiller han masse opp (ikke økonomisk). Ts.

Anonymkode: 1cbb0...3dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Fleste har nok det dem trenger. Du er ikke fattig bare fordi enkelte andre har mer eller kan unne seg luksusting som ferier og dyre ting. Er en slags forestilt urettferdighet.

Anonymkode: 8bc1b...8bc

Lese innlegget på nytt kanskje og så svare

Anonymkode: 7b305...d46

[AnonymBruker]

Må dere prate om det? Er mange folk som har veldig god råd og bor som dere...

Anonymkode: c02b7...27c

[AnonymBruker]

Du sier noe ala; "Jeg trives veldig godt og vil bo her, når du blir voksen kan du bor der du har lyst. Vi trenger ikke mer plass, det er bare mer å vaske/rydde og vedlikeholde, og det har ikke jeg lyst å bruke tiden min på. Vi kan reise til utlandet om sommeren, men da blir det ikke kino/badeland/tramponliepark/kino ect resten av året, for jeg er kun en person og tjener ikke nok penger til begge deler". Barn trenger ikke noe guilttripping om pengebruk og sånn "vær fornøyd fordi andre har det verre"-snakk. Du begrunner boligen med at det er ditt ønske og at du bestemmer fordi du er voksen, barnet trenger ikke vite at du ikke har råd til mer. Når det gjelder hvordan pengene brukes på fritidsaktiviteter tenker jeg derimot det er greit snakke om kostnad og prioriteringer, derav at det kan bli utelandserie, men da går det på bekostning av alt annet. De fleste barn vil heller kunne gå på kino med vennene innimellom enn å ha en fancy ferie en gang i året, for det gir mer utenforskap å ikke være med i det daglige. Så er det helt greit å si at du gjerne skulle hatt penger til begge deler, men sånn er det ikke og det er ikke noe å gjøre noe med. 

Anonymkode: b256c...77a

[Hensatt]

Vi er en familie på 6 med relativt dårlig råd. Barna har aldri vært på sydenferie, vi har ikke hytte eller annen luksus. Vi reiser på campingtur med telt en gang i året og går ellers på fjellturer og lignende i ferier. Bor i en liten leilighet og trives veldig godt. Føler ikke vi mangler noen ting og fattigdom har aldri vært et tema.

Føler oss allerede som vinnere av millionlotteriet ved å være født i verdens rikeste land. Så får det bare være at vi ikke har råd til hytte eller sydenferie en gang i året. Det er ikke definisjonen av rikdom for oss.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi er absolutt ikke fattige, men heller ikke velbemidlede. Jeg eier leilighet i Oslo, men har ikke hytte eller bil. Jeg har en knøttliten leilighet, men pga helsa jobber jeg ikke nok til å kunne få større lån. Vi har fint råd til sunn og god mat, det som trengs av klær og utstyr. Er på Lekeland, kino og.lign flere ganger i året. Jeg er selv vokst opp fattig og syns vi har det romslig sammenlignet med min oppvekst. Men eldstemann kjenner på at vi bor i et dårlig nabolag sammenlignet med klassekamerater, at vi ikke reiser  til utlandet, at hun må høre om hvilke prioriteringer vi gjør økonomisk. At vi ikke kan si ja til alt. Vi er 2-3 alenemødre med nokså lik økonomi i eldstemanns klasse, men de andre har foreldre som støtter. Jeg har ikke kontakt familie pga dårlig oppvekst.

 

Hvordan snakker jeg med ungen (7år) om dette. At ikke alle har det samme utgangspunktet, at vi burde være takknemlig for det vi har, at det finnes mange som har det mye verre enn oss både i Norge og utenfor Norge? 

 

Anonymkode: 1cbb0...3dd

Du kan kanskje forklare henne at veldig mange mennesker ikke har råd til å eie sin egen bolig. Men det gjør dere. Trekk fram det dere har, ikke det dere ikke har. 
Forklar også at de som har både mor og far boende sammen har dobbelt med lønn, men siden du er alene må alle pengene brukes fornuftig. 
Prøv å vern henne mest mulig og ikke snakk så mye med henne om penger. Hun trenger ikke den bekymringen. 
Men noe kan du si. 
 

Anonymkode: 49d0a...333

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi er absolutt ikke fattige, men heller ikke velbemidlede. Jeg eier leilighet i Oslo, men har ikke hytte eller bil. Jeg har en knøttliten leilighet, men pga helsa jobber jeg ikke nok til å kunne få større lån. Vi har fint råd til sunn og god mat, det som trengs av klær og utstyr. Er på Lekeland, kino og.lign flere ganger i året. Jeg er selv vokst opp fattig og syns vi har det romslig sammenlignet med min oppvekst. Men eldstemann kjenner på at vi bor i et dårlig nabolag sammenlignet med klassekamerater, at vi ikke reiser  til utlandet, at hun må høre om hvilke prioriteringer vi gjør økonomisk. At vi ikke kan si ja til alt. Vi er 2-3 alenemødre med nokså lik økonomi i eldstemanns klasse, men de andre har foreldre som støtter. Jeg har ikke kontakt familie pga dårlig oppvekst.

 

Hvordan snakker jeg med ungen (7år) om dette. At ikke alle har det samme utgangspunktet, at vi burde være takknemlig for det vi har, at det finnes mange som har det mye verre enn oss både i Norge og utenfor Norge? 

 

Anonymkode: 1cbb0...3dd

tenker at du ikke blander barnet inn. jeg selv har lite penger, men barnet får alt hn trenger, går utover kun meg selv, ikke kjøpt noe til kun meg selv på flere år, kun priotert barnet, jeg får nytt til jul og bursdag. jeg legger meg ofte sulten,men får nok mat løpet av dagen, så er ikke det farligste måltid og minste.

Anonymkode: 19c3d...6a7