"Turbulent" forhold, innspill?

[AnonymBruker]

Vært sammen med en i et halvt års tid nå. Litt forskjellige liv, så litt justeringer og tilpasninger må til, pluss litt avstand. 

En er mer innesluttet og vant til å være alene, den andre stikk motsatt. Har det veldig veldig fint sammen, er når man ikke er sammen det blir tull.

 

Den ene parten ble syk, og vil da være alene. Så etter at det vanligvis er koselige meldinger om morgenen, hjerter og slike ting blir det veldig stille da den andre prøver å ta hensyn. Planlagte ting blir avlyst pga sykdommen, og etter en stund med dette begynner den andre parten å føle seg litt uønsket og kommuniserer dette, når det er kontakt går dette nærmest kun på den enes sykdom og blir ikke spurt om den andres dag eller liv eller vist så mye interesse, heller ikke de vanlige "glad i deg" og "savner deg" etc.

Så den andre parten backer unna,og da helga kommer og den som har vært syk vil komme vil den andre parten, som nå er såret og usikker, møtes kun for å prate på kveldstid uten andre tilstede. Ikke så lett å finne passende dag, og etterhvert kommer alt ut av kontroll og den andre parten bestemmer seg for å ikke møtes i det hele tatt. 

I dag var det noen smser og "savner deg" fra begge sider, så håpet var der om at det gikk an å møtes rett og slett for å føle at ting er normalt igjen, og fordi den ene har kommunisert at det er det den parten trenger for å slippe å føle seg uønsket og de følelsene som har vært de siste dagene. Enige om at dette lar vi ligge, vi er ferdige og det er ingen ting å prate om. Men da vil den andre parten uansett vente til neste helg.. 

Vet hva jeg selv tenker og føler, og prøver å se ting fra begge sider. Den ene vil da være i fred, men kunne den da kompromisset med å møtes et par timer og så ha egentid og la ting være til neste helg? 

Den andre parten har prøvd i over en uke å si hva som er på hjertet og komme med løsninger til hva som hjelper, som bare at den andre viser interesse eller møtes.  Burde denne da ha mer tålmodighet med den som er vant til å være alene, og bare prøve å jobbe med disse følelsene? 

Burde man kunne møtes på midten og ihvertfall møtes for å si hei, eller er den enes følelser og ønsker viktigere enn den andres? Mener da begge veier.

Anonymkode: 2b185...422

[AnonymBruker]

Dere er ikke kompatible. 

 

Anonymkode: d2120...b73

[AnonymBruker]

Tapte tråden halvveis med det ene/andre-forvirring. 

Den ene har slått opp, den andre nekter å akseptere det og vil snakke neste helg?!  

Anonymkode: 89ae6...dc1

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere er ikke kompatible. 

 

Anonymkode: d2120...b73

Dette her. Så mye problemer i nyforelsket-fasen ender ikke bra. 

Hvis den ene ikke vil møtes halvveis så går det jo ikke. 

Anonymkode: 355aa...ad5

[AnonymBruker]

Hvorfor bruke tid på sånn dritt som dette? 

Første gang jeg og samboer hadde det som kan kalles en krangel var etter 7 år.. 

Tommelfingerregel, har daten vært i mer enn 1 forhold med mye krangling, så er det de som er en del av problemet. 

Anonymkode: 9d4ba...cf5

[AnonymBruker]

Dere passer rett og slett ikke sammen. Ikke bruk mere tid. 

Anonymkode: b7990...c63

[AnonymBruker]

Dere to passer absolutt ikke sammen høres det ut som. Den personen som nå er syk, jeg forstår veldig godt at hen ikke ønsker å snakke i telefonen eller sender særlig med sms. Men høres merkelig ut at hen ikke evner å skrive en hyggelig melding eller svare, selv om hen er syk - men kommer vel an på forløpet. Den som ønsker kontakt har altså klart å føle seg såpass uønsket på så kort tid, da er man ganske needy spør du meg 😬. Selv om jeg syntes den som trekker seg tilbake helt klart må klare å presse seg litt, til mer kontakt - men da må også den «needy» personen klare å backe litt unna og stole på at hen er ønsket. Man må ikke skrive koselige nattameldinger hver eneste dag, når man er syk og vil hvile for seg selv. 

Jeg tolker det som to personer som er fundamentalt forskjellige, og som ikke klarer å tilpasse seg hverandre av forskjellige grunner. Jeg hadde ikke holdt på med dette særlig lenge, livet er for kort. Man skal være lykkelig. 

Anonymkode: 755f8...186

[AnonymBruker]

Personen har vært syk i 1 uke, og da følte den andre seg såpass uønsket og avvist med en gang? Og har nå prøvd i 1 uke å forklare hva en føler? Høres helt absurd ut. Veldig needy og usikker person. Hvorfor drive å næge på en syk person som trenger hvile? Personen som presser frem sine ønsker og behov og følelser, høres «too much» ut for min del. Alt handler ikke om hen og hens følelser, den andre er syk og har trukket seg tilbake - ta det til etterretning da vel? 
 

Høres forferdelig slitsom ut 🙄

Anonymkode: 755f8...186