Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er en vanskelig kjæreste og tøff å være sammen med. Har tidvis depresjon, mye fysiske og psykiske plager som gjør at jeg isolerer meg litt fra partneren min når det står på som verst. 

Jeg har ptsd etter seksuelle overgrep, så hvis han f.eks kommer bakfra for å gi meg en klem så blir jeg overaktivert som gjør fysisk vondt. Eller når han stopper meg i døra for å gi meg en klem føler jeg for å løpe. 

Han er mye sint og sur føler jeg og da føler jeg meg som en mislykket partner. Når jeg spøker, ler og er i godt humør kan det kanskje bli litt mye? Han ødelegger ihvertfall det gode humøret mitt ofte, men det kan også være at jeg hele tiden er på vakt. 

Jeg vansker med å stole på han når ikke det emosjonelle er på plass, og når jeg har vansker med å stole på han så klarer jeg ikke å være fysisk. Derfor er det lite fysisk i forholdet vårt som igjen gjør at jeg føler meg mislykket som partner. Når det emosjonelle er på plass har vi det helt himmelsk. 

Når jeg føler jeg ikke når inn til han, ikke føler meg sett eller at vi er på samme bølgelengde så kommer jeg ofte med stikkere. Jeg vet at det er fy fy. 

Vi har selvfølgelig mye bra i forholdet, vi ler hver dag sammen og har en del like interesser. Jeg vet jeg alltid kan lene meg på han. Jeg har lært veldig mye av han og forholdet. Jeg har gått mye i terapi og vi i parterapi med god eeffekt. Han er også veldig tålmodig med meg og gått igjennom sitt i oppveksten som gjør at vi også forstår hverandre på en annen måte. 

Jeg tror han er mye frustrert over oppturen og nedturene mine. Men han vil likevel være sammen med meg, og vi har vært sammen i 15 år og gift i 2 år. Kanskje han ikke føler han får noe bedre? Hva får en fyr til å være sammen med "slike som meg" i så lang tid? 

 

Anonymkode: b1814...0fe

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg syns ikke du høres ut som en dårlig partner. Du er tøff som lever med ptsd og selvom symptomene dine preger hverdagen din så syns jeg du takler det bra. Kjæresten din elsker deg for den du er! Jeg tror det er et skadet selvbilde som snakker når du ser på deg selv som en dårlig partner. 

Jeg fikk bygget opp selvbildet mitt etter noen år i terapi og har vært gjennom det samme som deg. Tenker at terapi og mestringsfølelse er nyttig og viktig for deg også ❤️

Anonymkode: 05a98...8b1

  • Hjerte 3
Skrevet

Du er finere enn du tror. Du trenger ikke være perfekt for å bli elsket. Du har en historie, og du er preget av den. Det gjør deg IKKE til en dårlig person eller partner. 

Anonymkode: 18f92...e98

  • Hjerte 1
Skrevet

Tusen takk for gode ord ❤🥲 Sitter her med tårer i øyene. 

Ts 

Anonymkode: b1814...0fe

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg kjenner meg igjen her. Det er sinnsykt slitsom å leve med noen sliksom du beskriver deg selv. At han da er tidsvis sur og frustrert er forståelig. Dette bør du på ingen måte henge over han. Vær glad han holder ut med deg for det er pokker meg litt av en jobb. 

Anonymkode: f3bee...a18

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

 

Jeg tror han er mye frustrert over oppturen og nedturene mine. Men han vil likevel være sammen med meg, og vi har vært sammen i 15 år og gift i 2 år. Kanskje han ikke føler han får noe bedre? Hva får en fyr til å være sammen med "slike som meg" i så lang tid? 

 

Anonymkode: b1814...0fe

Kjære TS, jeg vil bare tipse deg om å gå til psykomotorisk fysioterapeut. 

Psykomotorisk fysioterapi er en behandlingsmetode som bygger på at det er en sammenheng mellom livet som leves, minner og traumer og hvordan dette kan uttrykkes kroppslig i nåtiden. ❤️ 

Anonymkode: d7d00...3cd

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Kjære TS, jeg vil bare tipse deg om å gå til psykomotorisk fysioterapeut. 

Psykomotorisk fysioterapi er en behandlingsmetode som bygger på at det er en sammenheng mellom livet som leves, minner og traumer og hvordan dette kan uttrykkes kroppslig i nåtiden. ❤️ 

Anonymkode: d7d00...3cd

Takk for tips, jeg skal ta kontakt med en psykomotorisk fysioterapeut. Hørt mange anbefaler det. Gjør alt det jeg kan for å bli bedre 😊

Ts

Anonymkode: b1814...0fe

Skrevet
AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen her. Det er sinnsykt slitsom å leve med noen sliksom du beskriver deg selv. At han da er tidsvis sur og frustrert er forståelig. Dette bør du på ingen måte henge over han. Vær glad han holder ut med deg for det er pokker meg litt av en jobb. 

Anonymkode: f3bee...a18

Det kan jeg tenke meg er slitsomt ❤ 

Jeg tvinger han ikke til å være i et forhold med meg 😊

Ts

Anonymkode: b1814...0fe

Skrevet

Har slitt mye med alvorlige depresjoner og et seksuelt overgrep fra barndommen min, noe kjæresten min har fått vite. Sliter fortsatt med "senskader" etter dette, og jeg har selv lurt på hvordan han orker å holde ut med alt det jeg har i "ryggsekken". Han sier at han bare elsker meg mer og vil være der for meg uansett hva, men jeg er usikker på om han virkelig mener det. Jeg er selvfølgelig uendelig glad i han, og jeg har blitt ganske avhengig av den støtten han gir meg, men jeg føler som deg, at jeg ikke klarer å gi noe tilbake.

Vet ikke hva jeg skulle med det her, men jeg kjente meg bare veldig igjen.

Skrevet
13 hours ago, AnonymBruker said:

(...) hvis han f.eks kommer bakfra for å gi meg en klem så blir jeg overaktivert som gjør fysisk vondt. Eller når han stopper meg i døra for å gi meg en klem føler jeg for å løpe. 

(...) vi har vært sammen i 15 år og gift i 2 år. 

Anonymkode: b1814...0fe

Hvordan kan slike ting være et problem 15 år inn i forholdet? Har du bedt ham la være, er han ikke i stand til å høre etter? 

Anonymkode: f9545...81d

Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvordan kan slike ting være et problem 15 år inn i forholdet? Har du bedt ham la være, er han ikke i stand til å høre etter? 

Anonymkode: f9545...81d

Jeg har fortalt han at jeg reagerer på det og spurt om han kan stoppe. Behandleren min har også forklart hvorfor. Blitt noe bedre, men har gjør det i ny og ne fortsatt. 

Anonymkode: b1814...0fe

Skrevet
AnonymousBruker skrev (6 timer siden):

Har slitt mye med alvorlige depresjoner og et seksuelt overgrep fra barndommen min, noe kjæresten min har fått vite. Sliter fortsatt med "senskader" etter dette, og jeg har selv lurt på hvordan han orker å holde ut med alt det jeg har i "ryggsekken". Han sier at han bare elsker meg mer og vil være der for meg uansett hva, men jeg er usikker på om han virkelig mener det. Jeg er selvfølgelig uendelig glad i han, og jeg har blitt ganske avhengig av den støtten han gir meg, men jeg føler som deg, at jeg ikke klarer å gi noe tilbake.

Vet ikke hva jeg skulle med det her, men jeg kjente meg bare veldig igjen.

Takk for at du deler ❤ 

Ts

Anonymkode: b1814...0fe

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...