Påkledning

[AnonymBruker]

Usikker på hvordan jeg skal skrive dette.

Har ei på 7 år som alltid har slitt med påkledning. Det er gode perioder, ofte på sommeren. De andre årstidene har det vært vanskelig så lenge jeg kan huske. Klærne skal på på en spesiell måte. Ekstremt var på evt. skrukker. Mener klærne er for små/store. Det kan gå fint ett par uker forså mener hun klærne er for små eller store. 

Det virker nesten som tvangstanker, hun blir svært frustrert og lei seg når hun ikke finner noe som passer. Tar det av seg i desperasjon om hun mener det ikke passer. Vi har kjøpt masse klær opp gjennom. Ved nye klær går det kanskje bra en måneds tid , men det er dyrt og kjøpe ny garderobe så ofte. 

Påkledningen er som sagt vanskelig i seg selv, men dette gjør at det tar veldig lang tid. Blir aldri ferdig. Vi får heller ikke hjulpet til for da blir det på feil måte og hun starter på ny. F.eks om hun har fått på seg buksa, men det er feil ved overgangen til sokkene og vi prøver og hjelpe og det blir feil tar hun gjerne av seg buksa helt forså og gjøre det på nytt. 

Ved to anledninger har jeg tatt på ett av plaggene hennes med tvang (vi har måttet bli ferdig), det er helt grusomt og hun hyler. Hun tar de av og det fører ikke noe godt hen. 

Har noen noe råd? Påkledning på morningen kan fort ta en halvtime og det er veldig stressende med andre søsken og andre ting som må gjøres.. hjelp?! 

Anonymkode: fd68c...abd

[AnonymBruker]

Ingen? 

Anonymkode: fd68c...abd

[AnonymBruker]

Det er en del barn som er sensitive på klær og som ikke kan ha noe som strammer , er for vide, har søm ol. Jeg ville tatt kontakt med helsesykepleier og hørt om de kan snakke med barner

Anonymkode: 6dcd9...5d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det er en del barn som er sensitive på klær og som ikke kan ha noe som strammer , er for vide, har søm ol. Jeg ville tatt kontakt med helsesykepleier og hørt om de kan snakke med barner

Anonymkode: 6dcd9...5d2

Hva kan helsesykepleier gjøre? 

Trodde det kun var for mindre barn? 

Anonymkode: fd68c...abd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva kan helsesykepleier gjøre? 

Trodde det kun var for mindre barn? 

Anonymkode: fd68c...abd

Helsesykepleier er på skoler også, så nei ikke for små barn

Anonymkode: 6dcd9...5d2

[AnonymBruker]

Kan la henne bli med å velge seg noe tøy når du skal handle. Og kjøpe inn det hun liker og klarer å bruke.

Og håpe på at det bare er en fase og det blir snart enklere😊

Anonymkode: ddf1e...98a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Kan la henne bli med å velge seg noe tøy når du skal handle. Og kjøpe inn det hun liker og klarer å bruke.

Og håpe på at det bare er en fase og det blir snart enklere😊

Anonymkode: ddf1e...98a

Takk for tips, men det er dette vi gjør. Hun velger klær som er greie ett par måneder så går det ikke lenger. Dette har vedvart i flere år nå... Men heldigvis går det litt opp og ned. Trodde vi skulle være ferdig med dette nå som hun er så stor og forstår at noe må man kunne ha på seg og alt trenger ikke passe helt perfekt.. 

Anonymkode: fd68c...abd

[AnonymBruker]

Ingen flere råd? 

Opplevd det samme?

Anonymkode: fd68c...abd

[Mt3]

Du må jo be om hjelp, så dere kan finne ut om det er tvangstanker inne i bildet. Men da vil det jo også gjerne slå ut i andre situasjoner også, som hvordan maten danderes på tallerken, hvordan ting skal ligge på rommet, hvilken rekkefølge ting skal skje i...

Om påkledning tar lang tid så sørg for at hun står opp tidsnok til å kunne bruke lang tid på det, hun er jo så gammel at du trenger ikke hjelpe til med påkledning. Så mens hun finner ut av sine klær så fikser du de andre barna.

Om det ikke alltid har vært litt slik så kan det jo også være en måte å få oppmerksomhet på, selv negativt oppmerksomhet er bedre enn lite oppmerksomhet. Det ser en jo ofte med barn som krangler mye, slår, ødelegger... at de gjør ting som fører til negativ oppmerksomhet bare for å få mer oppmerksomhet. 

[AnonymBruker]

Slok var jeg da jeg var liten også, husker godt følesen feil på klær ga meg. Det var som om de brant, klødde og alle ekke føleset på en gang. Kledde ofte av meg og gikk i trusa hjemme for å kunne slappe av. Eneste som føles greit var køse gensere og kjoler, men fikk lite av det.

Når jeg tenker tilbake er det ingenting jeg kan komme på som hadde hjulpet. Det var vel en slags barne-tvangstanke. Men jeg vokste det sakte av meg og det meste var over rundt ungdomsskolen og videregående. Det eneste som sitter igjen som voksen er tights og strømpebukser. Er jeg hjemme med det på kommer hele følesen tilbake.

Så gi henne tid og forståelse, det gjør det iallfall ikke verre.

Anonymkode: 28196...3b6

[AnonymBruker]

Hun er vel kanskje bare sensitiv for klær? Trenger ikke å være tvangstanker, bare ubehag. Jeg kan få nærmest panikkfølelse av å gå med ullstrømpebukse for lenge. 

Sett av god tid til påkledning og håp at det går over. Det gjør antakelig det 

Anonymkode: 71f82...e33

[AnonymBruker]

Min eksmann var slik da han var barn og han har adhd. 

Anonymkode: 04f64...34e

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (3 timer siden):

Du må jo be om hjelp, så dere kan finne ut om det er tvangstanker inne i bildet. Men da vil det jo også gjerne slå ut i andre situasjoner også, som hvordan maten danderes på tallerken, hvordan ting skal ligge på rommet, hvilken rekkefølge ting skal skje i...

Om påkledning tar lang tid så sørg for at hun står opp tidsnok til å kunne bruke lang tid på det, hun er jo så gammel at du trenger ikke hjelpe til med påkledning. Så mens hun finner ut av sine klær så fikser du de andre barna.

Om det ikke alltid har vært litt slik så kan det jo også være en måte å få oppmerksomhet på, selv negativt oppmerksomhet er bedre enn lite oppmerksomhet. Det ser en jo ofte med barn som krangler mye, slår, ødelegger... at de gjør ting som fører til negativ oppmerksomhet bare for å få mer oppmerksomhet. 

Ingen tvang på noe annet. Alt er greit eller i livet, med mat, leker. Om vi skal noe spontant eller planlagt har ikke noe å si. Det gjelder kun på klær og vært sånn siden hun var bitteliten. 

Har også vært innom oppmerksomhet og prøvd mange ganger og hele tiden gi oppmerksomhet fem til det blir rot med klær. Ingen virkning. Skrytt masse de dagene det går fint. Pleier å være på samme rom som henne om det går bra eller ikke. 

Hun kler på seg selv men har prøvd og hjelpe henne siden det tar så lang tid og siden hun blir så desperat. Det gjør det bare verre. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Slok var jeg da jeg var liten også, husker godt følesen feil på klær ga meg. Det var som om de brant, klødde og alle ekke føleset på en gang. Kledde ofte av meg og gikk i trusa hjemme for å kunne slappe av. Eneste som føles greit var køse gensere og kjoler, men fikk lite av det.

Når jeg tenker tilbake er det ingenting jeg kan komme på som hadde hjulpet. Det var vel en slags barne-tvangstanke. Men jeg vokste det sakte av meg og det meste var over rundt ungdomsskolen og videregående. Det eneste som sitter igjen som voksen er tights og strømpebukser. Er jeg hjemme med det på kommer hele følesen tilbake.

Så gi henne tid og forståelse, det gjør det iallfall ikke verre.

Anonymkode: 28196...3b6

Kan huske det selv, men ikke så ekstremt. Hver dag og at noe er greit en dag og ikke en annen. Men godt og høre det kan bli borte 

Anonymkode: fd68c...abd

[AnonymBruker]

Det høres litt ut som meg som liten. Store problemer med klær, ingenting føltes riktig. Jeg har veldig problemer med sømmene på klær og reagerer veldig hvis klær sitter litt feil, spesielt hvis de føles litt stramme, da klarer jeg ikke fokusere på noe annet. Jeg har i voksen alder blitt diagnostisert med asperger syndrom og adhd og jeg trur mine problemer med klær henger sammen med de diagnosene

Anonymkode: 87ec6...0a8

[AnonymBruker]

Vårt barn på samme alder er helt lik. Er nå under utredning. Mistenker aspergers adhd. 

Anonymkode: 0a693...307

[AnonymBruker]

Sånn har jentungen her også vært til og fra hele livet. Nå er hun 11 og når jeg tenker meg om er det lenge siden sist det var noe klesstyr. Her er det sokker som har vært verst. 

Rundt den alderen din er nå, begynte det å hjelpe å veilede henne ut av det. Dess mer oppkavet hun blir dess verre blir det, så å hjelpe til eller mase gjorde bare vondt verre. 

En typisk beskjed fra meg var noe sånt:

- Hei, lytt med begge ørene litt. Jeg forstår at det er vanskelig for deg nå. Jeg skjønner godt at du blir frustrert når klærne ikke vil gjøre som du vil. Pust med magen, det blir ikke bedre av å stresse... (Avbrutt av frustrert kjefting fra jenta.) Hei, hei! Lytte, puste. Faktum er at du må ha på klær og komme deg på skolen. Nå går jeg for å 'ettellerannet' så puster du litt og tenker på hvordan vi kan løse problemet med at buksa er dust.

Ni av ti ganger ordnet det seg når jeg kom tilbake etter fem minutter, enten hadde hun en løsning som fikset det (strømpebukse og skjørt f.eks) eller så var hun villig til å prøve et forslag fra meg.

Forståelse og ansvarliggjøring (bidra til å finne løsning) var nøkkelen her. For jo, det er et problem, men det er hennes problem og da er det verdifullt og viktig at hun får veiledning i å ta et skritt tilbake og finne en løsning. 

Anonymkode: 15cca...645

[AnonymBruker]

Har dere prøvd å ha klærne på vranga? I tilfelle det er sømmene inni som er problemet.

Anonymkode: 08bbe...677

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Sånn har jentungen her også vært til og fra hele livet. Nå er hun 11 og når jeg tenker meg om er det lenge siden sist det var noe klesstyr. Her er det sokker som har vært verst. 

Rundt den alderen din er nå, begynte det å hjelpe å veilede henne ut av det. Dess mer oppkavet hun blir dess verre blir det, så å hjelpe til eller mase gjorde bare vondt verre. 

En typisk beskjed fra meg var noe sånt:

- Hei, lytt med begge ørene litt. Jeg forstår at det er vanskelig for deg nå. Jeg skjønner godt at du blir frustrert når klærne ikke vil gjøre som du vil. Pust med magen, det blir ikke bedre av å stresse... (Avbrutt av frustrert kjefting fra jenta.) Hei, hei! Lytte, puste. Faktum er at du må ha på klær og komme deg på skolen. Nå går jeg for å 'ettellerannet' så puster du litt og tenker på hvordan vi kan løse problemet med at buksa er dust.

Ni av ti ganger ordnet det seg når jeg kom tilbake etter fem minutter, enten hadde hun en løsning som fikset det (strømpebukse og skjørt f.eks) eller så var hun villig til å prøve et forslag fra meg.

Forståelse og ansvarliggjøring (bidra til å finne løsning) var nøkkelen her. For jo, det er et problem, men det er hennes problem og da er det verdifullt og viktig at hun får veiledning i å ta et skritt tilbake og finne en løsning. 

Anonymkode: 15cca...645

Takk for veldig konkret forslag! Skal teste det ut i morgen tidlig! 

Anonymkode: fd68c...abd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Takk for veldig konkret forslag! Skal teste det ut i morgen tidlig! 

Anonymkode: fd68c...abd

Lykke til, det er knallhardt mens det står på! Ikke forvent mirakler ved første forsøk, vis forståelse for at hun sliter (hun vil jo gjerne kle på seg, men det låser seg) og fremfor alt forsøk å holde en lett tone. 

Anonymkode: 15cca...645

[AnonymBruker]

Jenta mi er snart 6 år og det er akkurat samme

Bruker en evighet hver morgen, skifter 10 antrekk. Buksen er for liten, for trang, hetten er for langt oppi halsen, ullklærne strammer, tights går ikke for det er for stramt osv...

Anonymkode: e77cb...2ea