Alene med barn, som ikke går overens

[AnonymBruker]

Noen som har vært i samme situasjon? Alene med to barn, som overhodet ikke går sammen.. Ekstremt mye krangling og vold mot hverandre (eldste mye slag, spark på yngste, men yngste kan også virkelig gjøre sitt). Guttene er 4 og 8 år. Dagene er et mareritt, ikke mulig å gjøre noe særlig hyggelig, da tiden brukes til å skille de, øve på å være sammen hyggelig. Prøver å være tett på, men jeg er fortsatt bare en og har ikke mulighet til å skille de så mye. Hvis ikke barna har en til en oppfølging til en hver tid så virret de rundt. Klarer ikke å leke med noe verken hver for seg eller sammen. Veldig vanskelig å få gjort helt enkle ting som å gå på do eller rydde av middagen. Noen som har vært borti lignende? Altså enten søsken som overhodet ikke funker sammen/ekstrem konflikt hele tiden? Eller som er alene med barn som man da ikke kan skille fra hverandre til tider fordi man er en? 
Verken helg eller hverdag fungerer. Er et elendig miljø her. Tenkte kanskje snakke med barnevernet eller familievernkontoret 

Anonymkode: e32ae...b85

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: e32ae...b85

[AnonymBruker]

Jeg er også alene med barn som krangler mye. Utrolig slitsomt. Har så lyst til å ha det koselig med de, og at de kan ha det fint sammen. Prøver å finne på noe alle liker, og noen ganger går det bra men ofte blir det kaos.

Jeg snakker med de hver for seg om hvordan vi har det, og hvordan vi har lyst til å ha det sammen. Hvordan vi kan få det slik. Hva oppførselen legger en brems på å gjøre sammen ( aktiviteter eks.)  når jeg husker å regelmessig gjøre dette, og rose alle tilløp til samarbeid og bra oppførsel, se det gode og gi det oppmerksomhet, så blir det bedre 🙂 ikke hele tiden, men bedre. Også prøver jeg å avtale litt med venner fra skolen og familie, så en kan være på besøk, og en kan være hjemme, så får begge egentid. Gir også tid til eldste når yngste har lagt seg. For eksempel brettspill og litt prat, eller tv program vi liker godt. 

Det er tøft å stå i hver dag, klem til deg ♥️

Anonymkode: a26d2...aed

[AnonymBruker]

Du er nok ikke den eneste som har opplevd dette!

Det er vel ikke akkurat uvanlig at brødre slåss mot hverandre. Det ligger gamle urinstinkt til grunn. Jeg har ingen råd.

Har ett søskenpar selv som krangler litt, og må passe på eldste mot den lille. 

Anonymkode: 87580...6e9

[AnonymBruker]

Hvor er far ? Guttene trenger en mann, en rollemodell i livet sitt for å få bedre psykisk helse.

Anonymkode: 6018a...6fd

[AnonymBruker]

Samme problem her, blir så lei meg av å lese innlegget ditt, for jeg har hele tiden prøvd å trøste meg med at det vil bli bedre  Har gutter på 3 og 4 år, og det er nesten umulig å være alene med dem. Eller vi er jo det masse, men jeg kan ikke slappe av et eneste sekund. Har pleid å sende den eldste på et annet rom for å leke, eller ta med en av dem på badet i dusjen/badekaret, og så leker den andre på stua. Men det føles som kriseløsninger hele tiden. At det er noe jeg desperat gjør for å overleve en time til, om du skjønner. 

Anonymkode: ded04...9d7

[AnonymBruker]

Samme her! Men det har blitt bedre den siste tiden da eldste har blitt mer moden (er 9 år). Så det finnes håp 😅 Mens det stod på så var det umulig å gjøre noe med begge to! Ofte avtalte jeg at en av dem var med en venn, enten hos oss eller dem. 

Anonymkode: be259...4e8

[AnonymBruker]

Min erfaring er at de som sliter med søskenforholdet ikke jobbet godt nok med det fra fødsel til nr.2 og de forberedte ikke barn 1 godt nok på at det kom et søsken. Og etterhvert som tiden går har man heller ikke jobbet godt nok med søskenforholdet og bare drevet brannslukking når ikke søskenforholdet gikk bra helt av seg selv (noe det sjeldent gjør). Bli mer bevisst på barnas behov og gi hvert barn det de trenger. Skryt av dem foran søskenet og ikke gi oppmerksomhet når de gjør noe galt. Jobb med positiv forsterkning av hvert barn. Barn krangler fordi de ikke får sine behov dekket, du må selv finne ut av hva dine barn trenger for at de ikke skal føle at de må rivalisere med sitt søsken for å bli godtatt og sett av deg som forelder.

Anonymkode: 2206d...f83

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvorfor mine barn har gått så utrolig godt overens, har 3, jeg er ikke en bedre forelder enn andre. Men jeg har utrolig lite stress i hjemmet, det tror jeg er en faktor. Veldig mye mildhet, og fri skjermtid. Det er gjennom spilling og TV som de ofte har funnet sammen når de har kommet i den alderen. Og ting med hjul som går fort

Ha litt tålmodighet, lillebror har jo nettopp blitt stor nok til å leke  Mine to yngste ble venner da yngste var 4, da var hun plutselig ikke bare småbarn lengere. Og da var det gjennom spilling, storebror viste henne gøyale spill på Ipad etter jeg sa "kan ikke du laste ned noen barnespill som er gøy for henne?" Eller de så på TV ilag.

Vet det høres rart ut med fri skjermtid som løsning på noe som helst, men mine barn sitter ikke og spiller dagen lang. Noen ganger tar de heller med mobilen ut og går på kamera-safari i nærområdet sammen, som en spennende aktivitet. Etterpå viser de meg bildene 

Og alltid, alltid gjøre rettferdig med godteri, klær osv. De merker om du bare har kjøpt et par nye truser til den ene på cubus, kjøp noe til den andre og.

Anonymkode: 4d107...7af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Min erfaring er at de som sliter med søskenforholdet ikke jobbet godt nok med det fra fødsel til nr.2 og de forberedte ikke barn 1 godt nok på at det kom et søsken. Og etterhvert som tiden går har man heller ikke jobbet godt nok med søskenforholdet og bare drevet brannslukking når ikke søskenforholdet gikk bra helt av seg selv (noe det sjeldent gjør). Bli mer bevisst på barnas behov og gi hvert barn det de trenger. Skryt av dem foran søskenet og ikke gi oppmerksomhet når de gjør noe galt. Jobb med positiv forsterkning av hvert barn. Barn krangler fordi de ikke får sine behov dekket, du må selv finne ut av hva dine barn trenger for at de ikke skal føle at de må rivalisere med sitt søsken for å bli godtatt og sett av deg som forelder.

Anonymkode: 2206d...f83

Jeg tror nok ikke det er så enkelt, men jeg ser jo at jeg (jeg er ikke TS) ikke har kapasitet til å gi hvert barn det det trenger. Så hva gjør man da? Når man havner i den sirkelen at barnas krangling og alenemortilværelsen gjør at man ikke har mulighet til å snu det og legge inn innsatsen? For jeg har ikke sjans til å gi hvert barn det det trenger av oppmerksomhet, det er rett og slett ikke mulig når mine er to så små som krangler så mye. 

Anonymkode: ded04...9d7

[AnonymBruker]

Anbefaler boka "Siblings without rivalry"/Søskenboka. 

 

Anonymkode: b2327...ff7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg tror nok ikke det er så enkelt, men jeg ser jo at jeg (jeg er ikke TS) ikke har kapasitet til å gi hvert barn det det trenger. Så hva gjør man da? Når man havner i den sirkelen at barnas krangling og alenemortilværelsen gjør at man ikke har mulighet til å snu det og legge inn innsatsen? For jeg har ikke sjans til å gi hvert barn det det trenger av oppmerksomhet, det er rett og slett ikke mulig når mine er to så små som krangler så mye. 

Anonymkode: ded04...9d7

Det er ikke nødvendigvis så enkelt, men jeg ser at veldig mange foreldre ikke tror at det å skape et godt søskenforhold starter med dem. Veldig mange mangler en bevissthet rundt det og de jobber ikke med det. Og som sagt, det starter helt fra man er gravid med nr.2.

Man må snakke med barn nr.1, øve det på å vente på tur og ikke få viljen sin. I dag er det vanlig å gi barna full oppmerksomhet, men dette skaper en forventning og erfaring hos barnet som da føler seg tilsidesatt når barn nr.2 kommer. Og så setter foreldrene for første gang en haug med grenser og det er heller ikke uvanlig at barn nr.2 får ekstra mye oppmerksomhet av foreldrene og alle som kommer for å hilse på.

Man må være bevisst.

Du må gjøre så godt du kan i ditt tilfelle. Hvor mange barn har du? Hvis du har 2 har du kanskje mulighet til å sende bort ett på overnatting hos barnets venner eller familie? Og så bytter du på hvem du har alenetid med. Skryt av barna foran begge barna.

Ikke elsk det ene barnet mer enn det andre. Gjør du det så må du jobbe med å ikke vise det overfor det du elsker minst. 

Anonymkode: 2206d...f83

[AnonymBruker]

Lurt å aktivisere de og ha planer i helgene. Dra de med ut på tur, svømming, lekeplass etc tidlig på dagen. Å være inne med barn fulle av ubrukt energi er alltid tøft. De må aktiviseres.

Anonymkode: cc5f9...52b

[AnonymBruker]

Litt spesielt med en 8-åring som slår og sparker en 4-åring. Høres ut som noe mer enn bare et vanskelig søskenforhold. 

Anonymkode: c525a...842

[AnonymBruker]

Velge det barnet du liker best og be om hjelp til å omplassere det andre? En 8åring som utagerer på lillebror høres drøyt ut. 

Anonymkode: ee323...655

[AnonymBruker]

krev mer av eldstemann!  Ellers hadde jeg også forsøkt å få noen til å passe 4-åringen så du og 8-åringen kunne gå ut sammen og finne på noe mens dere prater noen ganger.

Mine barn krangler ikke så mye, men de ble generelt mer grinete om de måtte være inne mye inne.   Vi er også opptatt at de får 1-1 tid så de er innimellom alene hos besteforeldre hvor de får masse oppmerksomhet og vi får tid med den som er igjen hjemme.

 

Anonymkode: 21f9a...773

[AnonymBruker]

Vi var fire barn hjemme, og jeg hadde to brødre. Jeg tror seriøst at foreldrene mine var så streng at vi ungene fant sammen og lekte i fordragelighet. Det var veldig lite koselig hjemme hvis vi ikke oppførte oss, og veldig koselig når vi gjorde det. Vi fryktet foreldrene våre mer enn vi hadde lyst å krangle. 

Jeg kan ikke hjelpe å tenke at her er det mangel på grenser og reaksjoner som ligger i bunn. Du setter rammene TS, og det ser ut til å være slappe saker hvis den eldste driver og sparker den yngste, og den yngste fyrer opp på sin måte. De skulle kommet hit, og jeg skulle fortalt dem hvor "Johannes kjøpte ølet". De kunne vel prøvd seg.-...!!! 

Du må faktisk ta tak, og ikke svirre rundt som en del av de nye foreldrene nå ser ut til å gjøre. Hva skal du gjøre senere når de er større enn deg og du faan ikke har oppdratt dem??

Djises! Ta tak kvinnemenneske! Det er helt utrolig hvor lite gjennomføringsevne det er hos enkelte. "Barnevernet"...fordi du ikke gidder å sette grensen selv?

Anonymkode: e33a9...006

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvor er far ? Guttene trenger en mann, en rollemodell i livet sitt for å få bedre psykisk helse.

Anonymkode: 6018a...6fd

Får prøve å grave han opp fra kirkegården 

Anonymkode: e32ae...b85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Vi var fire barn hjemme, og jeg hadde to brødre. Jeg tror seriøst at foreldrene mine var så streng at vi ungene fant sammen og lekte i fordragelighet. Det var veldig lite koselig hjemme hvis vi ikke oppførte oss, og veldig koselig når vi gjorde det. Vi fryktet foreldrene våre mer enn vi hadde lyst å krangle. 

Jeg kan ikke hjelpe å tenke at her er det mangel på grenser og reaksjoner som ligger i bunn. Du setter rammene TS, og det ser ut til å være slappe saker hvis den eldste driver og sparker den yngste, og den yngste fyrer opp på sin måte. De skulle kommet hit, og jeg skulle fortalt dem hvor "Johannes kjøpte ølet". De kunne vel prøvd seg.-...!!! 

Du må faktisk ta tak, og ikke svirre rundt som en del av de nye foreldrene nå ser ut til å gjøre. Hva skal du gjøre senere når de er større enn deg og du faan ikke har oppdratt dem??

Djises! Ta tak kvinnemenneske! Det er helt utrolig hvor lite gjennomføringsevne det er hos enkelte. "Barnevernet"...fordi du ikke gidder å sette grensen selv?

Anonymkode: e33a9...006

Hvor står det at jeg ikke setter grenser? Likevel, så kan storebror dytte lillebror ned trappen om jeg går på do i to minutter 

Anonymkode: e32ae...b85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

krev mer av eldstemann!  Ellers hadde jeg også forsøkt å få noen til å passe 4-åringen så du og 8-åringen kunne gå ut sammen og finne på noe mens dere prater noen ganger.

Mine barn krangler ikke så mye, men de ble generelt mer grinete om de måtte være inne mye inne.   Vi er også opptatt at de får 1-1 tid så de er innimellom alene hos besteforeldre hvor de får masse oppmerksomhet og vi får tid med den som er igjen hjemme.

 

Anonymkode: 21f9a...773

Ikke så lett med en til en når man er alene, men prøver hvis den ene er med noen hjem fra barnehage eller skole

Anonymkode: e32ae...b85