Hvordan er det å vokse opp i en familie med høy sosioøkonomisk status?

[AnonymBruker]

Kort og greit så lurer jeg på dette. Og ser dere ned på de som har mindre enn dere? Har dere venner fra andre samfunnslag enn dere selv kommer fra? 

Anonymkode: 3f23d...f25

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i en fosterfamilie med høy sosioøkonomisk status. Smitta ikke over på meg, var allerede 14 da jeg flytta til dem. Det jeg så var at de hadde strenge regler for hva som var akseptert atferd og ikke. Bordmanerer,  hva man kunne snakke om ved matbordet og ikke, hvordan man ter seg. Skikk og bruk, rett og slett. Og de visste at mor og far alltid ville betale de ut av økonomiske belymringer. De (fostersøsken) føler seg bedre enn andre og forstår ikke helt hvordan de er blitt skånet for mye smerte i livet. Foreldrene er fortsatt gift, alle tradisjoner holdes i livet, livet er forutsigbart og godt. De har aldri hatt en eneste økonomiske bekymring i livet. Hvorfor skulle de føle noe negativt om noe, egentlig. 

Anonymkode: 216b7...1d5

[AnonymBruker]

Må være helt fantastisk. 

Anonymkode: 9f14d...744

[AnonymBruker]

Som voksen setter jeg pris på at jeg vet hvordan jeg skal håndtere situasjoner og mennesker.
 

Er trygg i meg selv, vet hva jeg er god/dårlig på og forutsetter at verden må akseptere det. En selvfølge jeg ikke ante at alle ikke har med seg inni voksenlivet. 

Anonymkode: 81501...c73

[hvalstad45]

Blitt oppfordret til å fortelle hva jeg tenker og bli med på konverseringen rundt middagsbordet fra jeg var helt liten. Alltid følelsen av at du selv har noe verdifullt å komme med, tok meg lang tid å forstå at ikke alle var vant til å snakke om dagsaktuelle temaer rundt middagsbordet, eller hva de tenkte om et eller annet fenomen. Merker en veldig fordel ved at jeg naturlig tar ordet og sjelden føler meg "liten" i møte med bransjer hvor det er høye krav til å kunne snakke godt for seg og konversere om dannede ting.
Har venner fra ulike klasser.
Vi hadde også mye "gamle penger", mange rundt meg trodde jeg var langt rikere enn oss da jeg var liten, men det var fordi de brukte alt på forbruk, nå ser jeg at mine foreldre var mye, mye smartere og investerte i stedet for å bruke på nyeste motetrender og duppeditter. De er også fortsatt gift og veldig glade i alle mulige tradisjoner.

[Gjest Anonobilis]

Behagelig

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kort og greit så lurer jeg på dette. Og ser dere ned på de som har mindre enn dere? Har dere venner fra andre samfunnslag enn dere selv kommer fra? 

Anonymkode: 3f23d...f25

Det sier seg vel selv? 

Barna får en tryggere og mer forutsigbar oppvekst. I tillegg investerer foreldrene mer tid og energi på barna, som kommer barna til gode. 

Anonymkode: f233c...87e

[AnonymBruker]

Ble dere drillet i utdanningssystemet, hva som var lurt og ikke? Fikk dere tips om hvilke utdanninger som ga høy lønn osv? 

Anonymkode: 3f23d...f25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ble dere drillet i utdanningssystemet, hva som var lurt og ikke? Fikk dere tips om hvilke utdanninger som ga høy lønn osv? 

Anonymkode: 3f23d...f25

Jepp! 
Utdanning var veldig viktig 

Anonymkode: 2c287...d58

[Gjest GjesteSpiller]

Jeg har vært på begge sider men merket aldri noen forskjell. Når jeg var liten hadde faren min stort firma med stort sukksess og penger var aldri en diskusjon. Feriene var ofte mer firmatur med forretningspartnere og høy sigarføring. Men vi som familie var aldri noe fine på det eller annerledes enn før. Men nå var vi jo ikke rike fra før, så mulig derfor det ikke påvirket så mye. Hadde et av de største husene i området, far som hadde hus i england og bodde mye av året der. Så min opplevelse var ingen forskjell.

 

Men mye av venner jeg har hatt i senere tid med velstående familier har vært tosidig, fra kompis som var bortkjemt drittunge og hadde fått for mye til sin egen fars frustrasjon. Til annen kompis med enda mer velstående familie som man aldri merket hadde noe mer penger eller status enn andre. Så tror det er veldig individuelt på hver enkelt familie. Og holdningene til familien og deres verdier.

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp rik. Veldig gøy, reist overalt og fått hva jeg vil, aldri trengt å se foreldrene mine bekymre seg over noen ting som har med penger å gjøre, MEN, bakdelen;

Sov vel borte (hos besteforeldre etc.) tilnærmet hver helg, så nesten ikke pappa i hverdagene heller da han jobbet 06-20 ca hver dag, mye prioriteringer rett og slett fra dems side som gikk ut over meg og broren min. MEN, det var verdt det! 

Nå har jeg det veldig godt økonomisk, er i begynnelsen av det jeg håper skal bli et "eindomsimperie" hehe (målet hvertfall) og kan fly privatfly (grunnet klaustrofobi ) Alt dette med hjelp fra foreldre.

Så man kan velge selv, blessing or a curse?

Anonymkode: 782bd...79d

[AnonymBruker]

Jeg bevitner en familie i øvre middelklasse på nært hold, da broren min er advokat, gift med en advokat og bor på Oslos beste vestkant. De har tre barn. Spesielt det ene barnet er svært opptatt av penger, merker og adresser, og er tidvis ubehøvlet i måten hen skryter på, og hvordan hen rakker ned på f eks rimelige matvarer. De to andre barna som er de eldste, er åpne om veldig mye press fra foreldrene i forhold til å velge riktig skole, å velge de riktige fagene og så videre. De to eldste opplever at det er absolutt null forståelse fra foreldrene for å bli noe annet enn advokater selv. Familien har gode manerer, er sosialt smarte og har et sunt kosthold. De reiser på flotte ferier, har fin hytte og opplever mye spennende. På den annen side så har barna alltid hatt ekstremt lange dager i barnehage/SFO. Foreldrene jobber ofte på kveldene og reiser på en del konferanser utenbys. Barna har fra altfor tidlig alder blitt overlatt mye til seg selv, og mye har blitt bortglemt av foreldrene i forbindelse med foreldremøter, dugnader, avslutninger og idrettsarrangementer. Det ble også oppdaget en kronisk sykdom hos det ene barnet, som burde ha blitt grepet fatt i for flere år siden, men som foreldrene hadde oversett. 

Anonymkode: 0cef8...72d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.12.2022 den 16.18):

Har dere venner fra andre samfunnslag enn dere selv kommer fra? 

Anonymkode: 3f23d...f25

Jeg gikk på sentrumsskole på vgs (Oslo), og da får du en god blanding av mennesker fra hele byen, med eneste fellestrekk at de er ambisiøse og har gode karakterer. Så jeg fikk flere venninner fra hele byen, og flere med innvandrerbakgrunn.

Som voksne er vi ikke så nære, spesielt jentene som kommer fra minoritetsfamilier, da jeg merker at de veldig ofte trekker mot "sine egne". Fra studiene har de også funnet venninner som kommer fra lik kulturell bakgrunn.

Nå som vi er 30 begynner folk å etablere seg, og det er da ting blir litt mer komplisert fordi mange finner partnere med lik bakgrunn og den økonomiske situasjonen forsterkes. De fleste venninnene jeg har som vokste opp likt som meg har vært i boligmarkedet i Oslo i flere år, og funnet seg en partner som har det samme. De jeg kjenner fra minoritetsfamilier eller utenbysfra er fortsatt single, og leier også. En har kjøpt leilighet, men måtte da flytte ut av byen. Jeg merker at de ulike utfordringene gir oss et litt ulikt fokus, og det blir fra deres side veldig mye snakk om alt som er vanskelig og urettferdig. Noen av de som er single trekker seg også litt unna oss som har samboere eller er gift.

Jeg vil gjerne holde kontakten og inviterer til ting, så jeg tror dette er noe de tenker mere på. F.eks. ved at alle andre har hytte og kan invitere dit, og man aldri kan invitere tilbake.

Anonymkode: 18951...4fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Ble dere drillet i utdanningssystemet, hva som var lurt og ikke? Fikk dere tips om hvilke utdanninger som ga høy lønn osv? 

Anonymkode: 3f23d...f25

"Drillet", nei. Men vi snakket mye om utdanning og yrkesveier ved middagsbordet.

Anonymkode: 18951...4fa

[AnonymBruker]

Kommer fra en velstående familie fra en liten vestlandsbygd, der er vi opplært til å være sammen med alle og til å ta utdanningsvalg som gjorde at vi kunne få oss en jobb vi trivdes i. Vi tok yrkesfag alle tre og har i dag ingeniørjobber innenfor ulike fagfelt. Det var aldri noe krav om gymnas høyskole, men nok pga at pappa selv gikk fagarbeidervei og at på bygda så lærer man hvordan verdiskapning påvirker utviklingen. 
 

Jeg bor ikke på bygda lengre, men oppdrar ungene mine på stort sett samme måte som jeg selv har blitt oppdratt. Ene barnet går på studiespes, for det passer han best. Neste kommer mest sannsynlig til å gå yrkesfag. 

Anonymkode: daa7e...bd1

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i et område hvor det var nedslitte rekkehus og blokker - og ETT eneboligfelt med 10-12 eneboliger i høy prisklasse. 

Jeg vokste altså opp i en av disse eneboligene. 

Men det var aldri noe jeg tenkte over. Ikke noen av vennene mine heller. Bestevenninnen min bodde i en knøttliten blokkleilighet med fire søsken, og delte rom med lillesøsteren sin. Vi lekte like mye hos henne som hjemme hos meg, i huset som var fem ganger så stor som deres leilighet. 

Så har ikke mine foreldre vært opptatt av status og penger og Ting heller. Faren min vokste opp i trange kår, og jeg var aldri vant til luksus hjemmefra. Huset var stort og flott, men møblene var nøkterne ikea-møbler, vi hadde en helt normal bil, ingen dyre merkeklær og luksusvarer. Vi reiste på to ukers ferier til utlandet, som nok kostet mye penger, men det var aldri noe jeg tenkte over - reagerte aldri på at vennene mine ikke dro noe sted, eller kanskje var en uke på camping. Jeg var vel godt opp i tenårene før jeg skjønte at faren min hadde millioninntekt, og at vi var "rike" - for vi levde ikke slik. 

Anonymkode: 96f9d...fb6

[AnonymBruker]

Tja, nærmeste jeg kommer er at jeg var au pair for en familie i London med mye penger. Ungene gikk på privat gutteskole sammen med unger med «Ferrari» til etternavn og flere kjendiser og veldig rike folk hadde ungene sine der. Eldstesønnen var tenåring og hang mye med andre rikmannsungdom, arvinger til større firma osv. Foreldrene var skilt. Mora kom fra gamle penger, som de ikke hadde lenger, men hun hadde fortsatt porselensmodell av huset hun vokste opp i (som gikk under kallenavnet «det lille slottet») osv. Faren jobba i bank, og hadde jobbet seg fram. Han hadde faktisk et snev av bakkekontakt, men mora var helt blåst. Hun gjorde absolutt ingenting, brukte dagene sine på manikyrer og massasje og trening og lunsjer med venninner, på penger hun satt igjen med fra skilsmissen + bidrag fra faren. Det var ikke mye intellektuell stimuli fra henne, men hun var ganske god sosialt og var veldig på at ungene skulle opp og fram. De spilte instruementer (enkelte flere), lærte språk, og dreiv med sport. Hun var ganske flink til å ta dem med på ting i ferier o.l, vi var mye på museum og andre aktiviteter og de reiste bort en del. Nå er jo dette mange år siden, så ungene er store. Ingen av dem har hverken studert noe som gir trygg eller god inntekt, eller har gjort noe spesielt ut av seg. Hun selv har flytta til en mindre bolig og faktisk fått seg jobb nå etter at barnebidraget tok slutt! 

Jeg var og barnevakt for en familie mora kjente, der var det snakk om penger i en heeelt annen klasse. Mora der var tidligere modell, faren leder for et eller annet. Det var helt syke mengder penger i omløp der, men begge der hadde jobbet seg fram og var helt vanlige folk, bare med litt finere klesstil og et hus som var helt ekstremt. De så seg om etter nytt og større hus, det lå noen prospekter framme, det var typ 50-60 millioner-klassen for 15 år siden 😛

Møtte en del folk med veldig mye penger på det året, det ble veldig fort klart hvem som hadde jobbet for det og hvem som hadde fått dem..

Anonymkode: 62e42...d4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ble dere drillet i utdanningssystemet, hva som var lurt og ikke? Fikk dere tips om hvilke utdanninger som ga høy lønn osv? 

Anonymkode: 3f23d...f25

Nei. Vi snakket mye om hvilke utdannelser som fantes og hva man kunne jobbe som. Foreldrene mine var alltid veldig opptatt av at det viktige var å gjøre noe man trivdes med. Vi snakket aldri om hvor viktig det var at man tok utdannelse. Det var bare en helt selvfølgelighet og noe jeg aldri tenkte over. Jeg visste at jeg alltid kunne få hjelp hjemmefra og at jeg kunne få til det meste. Jeg ble både sett og hørt hjemme, og var vant til å delta i samtaler rundt middagsbordet. Vi snakket ofte om skoledagen og samfunnsorienterte temaer. Bordskikk og slikt var bare en selvfølge, ikke noe jeg merket noe til. Foreldrene mine snakket aldri negativt om de som hadde mindre enn oss, og jeg tenkte aldri over det heller. Foreldrene mine var opptatt av at alle er forskjellig og at noen familier gjør det annerledes enn oss. I voksen alder ser jeg jo at noen av vennene mine var det man kaller fattig. Jeg tenkte likevel ikke over sammenhengen. Jeg var vant til at vi selv ikke alltid hadde det nyeste, selv om vi kunne, og tenkte vel at dette var et valg de tok. Jeg fikk ofte ha med venner på hytteturer og overnatting. Var sjelden med på turer med venner, men var ofte på overnatting. 
Jeg sitter nå godt i det selv. Jeg har høyere utdannelse, gift med en som gikk yrkesfag. Vi begge trives, barna trives og vi har god økonomisk trygghet. Barna har venner i alle samfunnslag, og vi snakker aldri negativt om de som har mindre enn oss (ikke de som har mer heller). 

Anonymkode: 51317...61d

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i en familie som "alltid" hadde penger. Storfamilien var alltid der. Det var ingen diskusjoner om det. Foreldrene mine tjente også mye. Som noen sa, vi ble lært rett og galt. Man skal alltid ta riktig valg, problemer ble diskutert sammen og riktig valg ble tatt. Faren min spurte meg om mening da jeg var veldig ung men det var ikke snakk om at jeg kunne bable i vei. Jeg måtte ha god argumentasjon for enhver valg. En ting til, you should always check your references. Først,hvem sier det, så hva sier han/hun. Begge foreldrene jobbet veldig mye, oss barna måtte klare oss tidlig, "passe hus". Yrkesvalg...et tema gjennom oppveksten. Hvorfor,hva, klarer du det? Hba trenger du å gjøre for å klare det?

Penger, de tilbød penger for alt mulig men jeg mente at det var den siste utvei,liksom kapitulasjon. Ikke at foreldrene mente det men det er bare sånn jeg er. Feks fra jeg var 15 sparte jeg penger til øyeoperasjon, dioptri. Det gjorde jeg da jeg ble 22år. De ønsket å betale gjerne, jeg sa nei, jeg sparte penger til det. Mora insisterte fordi "det var hennes øyne" og ble overrasket at jeg sparte penger til det. Hun visste ikke. 

Unntatt slike ting, sløsing var ikke godtatt. "Vise seg",nei. De sa alltid at når man snakker om penger, taper du. Du taper gode venner fordi de blir trist eller så blir folk sjalu. Så vi aldri aldri fortalte hvor mye de tjener til noen. Ikke snakker jeg om penger til mine venner heller nå,lønn sånt. Jeg kan godt kle hm, cubus klær osv. Bare om mine venner ser litt nøyere, ser de også designer klær. Men jeg liker ikke så mye sjas og fjas heller. 

Salg er sport. Jeg elsker å shoppe når det er salg. 

Anonymkode: 68f23...5bd

[AnonymBruker]

Var ikke veldig rike, men de hadde godt med penger.

Fordelene: Lange eksotiske ferier hvert år. 4 uker i asia osv... hver sommer, dykking og masse opplevelser.  
Jeg drev med hest og det kostet mye. 
Vi fikk stort sett det vi ønsket oss. 
Kjærlige foreldre med høy grad av intelekt. Hadde interessante diskusjoner rundt middagsbordet hver dag.

Ulempene: Graden av stress mine foreldre dro med seg hjem og hva det førte til av krangler. Og hvor mye de jobbet! De jobbet hele tiden
 

Anonymkode: 1b7a2...186