Sønn på 20 som går på NAV

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han må slutte å sutre og skaffe seg en jobb eller utdannelse. NAV kan ikke hjelpe med noe og havner man i NAV-suppa så er det game over uansett. Får stemplet "ubrukelig klient" i panna.

Anonymkode: 3de56...982

Tull.

Man kan helt fint oppleve en nedtur o livet og få ting igang igjen.

Han er post covid ungdom, og veldig mange har det som ham nå.

Klart det kan ordne seg når han faktisk har klart å gjennomføre VGS og holdt ut 5 mnd i den troligste kjipeste jobben man kan oppdrive i Norge. 

[Diry72]

AprilLudgate skrev (13 minutter siden):

Tull.

Man kan helt fint oppleve en nedtur o livet og få ting igang igjen.

Han er post covid ungdom, og veldig mange har det som ham nå.

Klart det kan ordne seg når han faktisk har klart å gjennomføre VGS og holdt ut 5 mnd i den troligste kjipeste jobben man kan oppdrive i Norge. 

Post covid ungdom .. er vel flere som har det verre enn de. 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (1 time siden):

Ville iallefall fått satt han på en liste pg hjulpet med å finne psykolog med offentlig avtale.

Spør fastlegen om tilbud i deres kommune .

Jeg tror han ikke tok noe annet fordi den sosialstønaden er en «skjult» sykemelding.

Så målet mitt hadde vært å skaffe hjelp (han må bare bli med på det), og så ta ting derfra.

Om han er frisk nok til å søke studieplass til høsten kan jo det være et mål. 
 

Om han absolutt ikke er åpen for studier så er folkehøyskole veldig fin overgang for mange. Og mer sosialt.

TS her. Ja, jeg skal undersøke om det finnes noen muligheter for psykolog. Men greia er jo at jeg ikke kan tvinge han til psykolog. Han må jo ville gå med på det. Han ønsker ikke folkehøyskole eller studier for det er for sosialt for han. Dette er noe han sier selv. Han kan heller ikke ta noe mer studielån nå for han skylder for studielånet han tok for å prøve å ta opp fag. Noe som mislyktes, men lånet må jo betales tilbake uansett. 

Anonymkode: 98be8...b15

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (17 minutter siden):

Tull.

Man kan helt fint oppleve en nedtur o livet og få ting igang igjen.

Han er post covid ungdom, og veldig mange har det som ham nå.

Klart det kan ordne seg når han faktisk har klart å gjennomføre VGS og holdt ut 5 mnd i den troligste kjipeste jobben man kan oppdrive i Norge. 

TS her. Ja, det er riktig at han er post covid ungdom, og mange har det sikkert som han. Koronaperioden kom når han gikk på videregående og det gjorde situasjonen hans verre. 

Anonymkode: 98be8...b15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han blir fulgt opp av nav, sannsynligvis vil de forsøke å få han inn i en bedrift som kan gi han jobb på sikt. Det er aldri noen garanti for jobb men tiltak vil han bli satt i.

Anonymkode: fb5f3...25f

De fleste vil klare å få jobb før eller siden, om de har muligheten (om helsen tilatter det) eller lyst til det.

Anonymkode: 17b27...15e

[AnonymBruker]

Diry72 skrev (49 minutter siden):

Så hva gjør han om dagene? Du forteller veldig lite om hans situasjon. Er han deprimert? Hva sier han selv? 

TS her. Jo, han sover mye om dagen, spiller pc spill, ser filmer og annet på pc, you tube, og hører mye på musikk. Av og til handler han og går litt tur. Han besøker meg mye i helgen, men gjør ikke noe spesielt da heller. Han har ikke noe sosial liv dessverre, da han kuttet alt av venner etter ungdomsskolen. Idag fortalte han meg at han ble kontaktet av en arbeidsveileder fra NAV som ville høre om han kunne tenke seg en julejobb på lager. Men det vil han ikke fordi det bare er julejobb. Sukk. Men hvertfall positivt at han har en arbeidsveileder som faktisk kontakter han om konkrete jobbtilbud. 

Anonymkode: 98be8...b15

[AnonymBruker]

Han får komme seg i militæret og bli mann.

Anonymkode: 3de56...982

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

TS her. Jo, han sover mye om dagen, spiller pc spill, ser filmer og annet på pc, you tube, og hører mye på musikk. Av og til handler han og går litt tur. Han besøker meg mye i helgen, men gjør ikke noe spesielt da heller. Han har ikke noe sosial liv dessverre, da han kuttet alt av venner etter ungdomsskolen. Idag fortalte han meg at han ble kontaktet av en arbeidsveileder fra NAV som ville høre om han kunne tenke seg en julejobb på lager. Men det vil han ikke fordi det bare er julejobb. Sukk. Men hvertfall positivt at han har en arbeidsveileder som faktisk kontakter han om konkrete jobbtilbud. 

Anonymkode: 98be8...b15jehe4 ha

Er han heldig så blir han kontaktet noen ganger om jobber..men ofte vil det være slike vikarer jobber, der det er snakk om helger, pakke matvarer i butikken, dommer sesong etc. De kontakter ikke om en fulltidsjobb. 

Be han ringe Adecco, Manpower etc...da vil de kunne hjelpe han å få jobb som oaser han.

Kontakt også Fretex pluss...de vil også kunne hjelpe med jobb

 

[Diry72]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

TS her. Jo, han sover mye om dagen, spiller pc spill, ser filmer og annet på pc, you tube, og hører mye på musikk. Av og til handler han og går litt tur. Han besøker meg mye i helgen, men gjør ikke noe spesielt da heller. Han har ikke noe sosial liv dessverre, da han kuttet alt av venner etter ungdomsskolen. Idag fortalte han meg at han ble kontaktet av en arbeidsveileder fra NAV som ville høre om han kunne tenke seg en julejobb på lager. Men det vil han ikke fordi det bare er julejobb. Sukk. Men hvertfall positivt at han har en arbeidsveileder som faktisk kontakter han om konkrete jobbtilbud. 

Anonymkode: 98be8...b15

Er veldig dumt av sønnen din å takke nei til den julejobben.  Tror nettopp det hadde vært passende for han, hvis han liker litt fysisk arbeid. Dessuten så hadde jo en deltidsjobb vært en mulighet for han å se om det hadde vært noe for han.  Han har jo selv valgt å takke nei til å ha et sosialt liv, så da kan han heller ikke bli deprimert over livet sitt. Slik jeg forstår så går han på sosialpenger. Trodde de stilte større krav til folk i disse dager, at de ikke skulle drive dank. For det er jo nettopp det han gjør. 

[AnonymBruker]

Diry72 skrev (1 time siden):

Er veldig dumt av sønnen din å takke nei til den julejobben.  Tror nettopp det hadde vært passende for han, hvis han liker litt fysisk arbeid. Dessuten så hadde jo en deltidsjobb vært en mulighet for han å se om det hadde vært noe for han.  Han har jo selv valgt å takke nei til å ha et sosialt liv, så da kan han heller ikke bli deprimert over livet sitt. Slik jeg forstår så går han på sosialpenger. Trodde de stilte større krav til folk i disse dager, at de ikke skulle drive dank. For det er jo nettopp det han gjør. 

Ja, jeg vet det er veldig dumt. Men som sagt så vil han ikke høre på meg og være fornuftig. Det er det som er så dumt. Det er en full jobb og ikke en deltidsjobb, men den er av kort varighet. Uansett burde han tatt den såklart. Det er angst som gjør at han ikke vil ha et sosialt liv, så han trenger hjelp med det. Etter det som står om NAV så stiller den nettopp krav til unge under 30 som får sosialhjelp, så det er jo det jeg håper skal få han igang med noe. 

Anonymkode: 98be8...b15

[Diry72]

Greit å ha angst, men hvorfor skal han ha angst for venner ? Hvorfor kuttet han ut venneflokken etter videregående?

[AnonymBruker]

TS, du bør hjelpe ditt eget barn, uansett alder. Han er din sønn og det spiller ingen rolle om han er 20 eller 40. Man har sin sønn resten av livet. 

Jeg kan bruke meg selv som eksempel. Jeg slet veldig mye allerede i tenårene, uten å gå inn på hva, men det holder å si at det var veldig traumatiske opplevelser. Tenk nå 1990-tallet og tidlig 2000-tallet.  Det man kalte for ungdomsskolen på den tiden, var den siste formelle utdanningen jeg fullførte med bestått. Altså ingenting å skryte av når det gjelder karakterer, men jeg strøk ikke. Likevel, i og med at VGS er det viktigste for de aller, aller fleste, så igjen, falt jeg ut grunnet mange forskjellige grunner, men en av grunnene var sterk mobbing, total ignorering fra skoleledelsen, i tillegg til ei mor som hadde mer enn nok med sitt. VGS ble det selvsagt ikke noe av, stryk i flere fag, intet Vitnemål og selv om jeg hadde fått 2-ere der jeg strøk, så ville jeg hatt sikkert 2,2 i snitt eller noe rundt der. Altså fullstendig verdiløs Vitnemål. For ikke å snakke om antallet fraværstimer på Vitnemålet.

Og igjen, var det ingen, som spurte: "den personen der bør vi utrede", og hjelpe den personen med psykolog, se om det er alvorlige diagnoser i veien. Ingen, ingenting av dette. Kan legge til at jeg heller ikke bodde i noe storby.  

På den tiden hetter det ikke NAV, men likevel, det var en liten bygning i ett "tettsted", og that's it. Tror at det ikke var engang 10 stykker som jobbet der. 

Så peiset de på med denne jævla "la oss ha positiv holdning" greia, og du er "ennå veldig ung" argumentet, overkjørte alle mine faresignaler, spesifikt de mentale, og det at jeg ikke får til noe, så det var rett på sosialen en periode, så diverse tiltak som heller ikke endte i noe godt, og igjen, var det fortsatt ingen som spurte seg selv: "den personen der sliter, får ikke til noe, feiler i alt, er tydeligvis syk", osv. Så da var det å kjøre på med privatistfag, og da var det igjen dette med "positiv holdning", mens jeg kjente at noe er meget galt med meg mentalt sett, ettersom jeg ble stadig sykere og igjen - fikk sjeldent til noe. Noen av de fagene bestod jeg, så greit nok det, etter å ha tatt flere av de flere ganger, men det er sånn typisk de aller letteste fagene. Ingen realfag. Jeg hadde aldri "anlegg for" realfag. Heldig er den som har anlegg for realfag. Den som kan matematikk og fysikk blir nesten garantert aldri fattig. Det er disse fagene som belønnes aller mest. Og ikke det å lese litteratur eller historie eller filosofi.

Men orker ikke å gå i enda flere detaljer, for det er så mye. Men poenget er: han trenger din støtte: det at han feiler i en rekke ting på rekke og rad er en farevarsel. Han burde utredes. Og det er ingen skam i å bli ufør, hvis det er faktisk tilfellet at han er redusert med minst 50% på permanent basis. Vi shamer syke og fattige mennesker i dette landet, og det er så uverdig. 

Jeg synes at det er heller skam når noen får hjelp og utredning for sent. Og for sent vil si når man er blitt kverket gjennom NAV-systemet i mange år, at man til slutt er som kjøttdeig fra kjøttkverna. Konsekvenser og ettervirkninger som følge av for sen hjelp og for sen utredning. Så hjelp din sønn. Jeg skulle ønske at jeg hadde en slik forelder som var klar til å hjelpe meg mot systemet og få systemet til å forstå at noe er galt. Er altfor mange tafatte leger, som bare lener seg tilbake og mener at alt er "greit" så lenge f eks en blodprøve ikke viser noe spesielt.

 

 

 

Anonymkode: 7ffee...c69

[AnonymBruker]

TS her. Ja, jeg skal prøve å hjelpe han. Men vet ikke helt hvordan. Må snakke med litt forskjellige folk rundt omkring, som NAV og andre. Din historie høres jo veldig vanskelig ut. Håper det går bedre med deg nå. Ja, kan være han trenger en utredning, men jeg må bare få snakket med noen og se om det er noe hjelp han kan få. Det er nok andre enn meg som må hjelpe han, men jeg skal prøve å skaffe noen som kan hjelpe han. 

Anonymkode: 98be8...b15

[AnonymBruker]

Hva var grunnen til at han ikke klarte å ta opp fag? Var han motivert for det? Prøvde han hardt nok? Det kan hende at han trenger å finne ut av det selv. Eller så kan det hende at han trenger medisinsk hjelp. Det første jeg tenker på er at kan han mangle noen vitaminer og mineraler? Å ha for lite D og b12 og jern kan gjøre en både deprimert, sliten og tiltaksløs. Hvis jeg var deg så hadde jeg begynt der, motivert ham til å ta en helsesjekk. Ikke mas på ham, men prøv å motivere. Hvis du vet at det er veldig mange år siden sist han sjekket blodprøve så kan du si det konkret og bruke det til å oppfordre ham til å ta en sjekk.

Føler med deg TS, det må være tøft å ikke kunne gjøre noe. Ønsker deg masse lykke til ❤️

Anonymkode: 56a4b...466

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva var grunnen til at han ikke klarte å ta opp fag? Var han motivert for det? Prøvde han hardt nok? Det kan hende at han trenger å finne ut av det selv. Eller så kan det hende at han trenger medisinsk hjelp. Det første jeg tenker på er at kan han mangle noen vitaminer og mineraler? Å ha for lite D og b12 og jern kan gjøre en både deprimert, sliten og tiltaksløs. Hvis jeg var deg så hadde jeg begynt der, motivert ham til å ta en helsesjekk. Ikke mas på ham, men prøv å motivere. Hvis du vet at det er veldig mange år siden sist han sjekket blodprøve så kan du si det konkret og bruke det til å oppfordre ham til å ta en sjekk.

Føler med deg TS, det må være tøft å ikke kunne gjøre noe. Ønsker deg masse lykke til ❤️

Anonymkode: 56a4b...466

TS her. Takk for fint svar. Han klarte ikke å ta opp fag fordi han valgte å ta opp realfag som matte, kjemi osv. Det er fag han aldri har vært god i så det var et dårlig valg. Han prøvde nok endel, men forsto fort at dette var for vanskelig for han. Kan være at han bør ta en helsesjekk, men han har endel helseangst så jeg er litt redd for å stresse han på det. Takk for at du føler med meg. Ja, det er tøft å ikke kunne gjøre noe. Jeg har tenkt hvertfall at jeg må snakke med noen om det, om ikke annet så for min egen del.

Anonymkode: 98be8...b15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her. Takk for fint svar. Han klarte ikke å ta opp fag fordi han valgte å ta opp realfag som matte, kjemi osv. Det er fag han aldri har vært god i så det var et dårlig valg. Han prøvde nok endel, men forsto fort at dette var for vanskelig for han. Kan være at han bør ta en helsesjekk, men han har endel helseangst så jeg er litt redd for å stresse han på det. Takk for at du føler med meg. Ja, det er tøft å ikke kunne gjøre noe. Jeg har tenkt hvertfall at jeg må snakke med noen om det, om ikke annet så for min egen del.

Anonymkode: 98be8...b15

Du må ikke styre for mye med hva han skal gjøre med livet sitt, heller sørge for at han er i live i form av mat, bolig og omsorg.

Av erfaring vet jeg at tvang, mas, diktering, du skal etc....funker ikke. Det skaper hat og sinne.

Om dere kan kommunisere på et eller annet nivå kan du spørre om hva han liker å drive med, er det noe han vil. Det kan være hva som helst, bare å gå en tur. Trene, spille spill etc...

Anonymkode: 85b66...43d

[Diry72]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

TS, du bør hjelpe ditt eget barn, uansett alder. Han er din sønn og det spiller ingen rolle om han er 20 eller 40. Man har sin sønn resten av livet. 

Jeg kan bruke meg selv som eksempel. Jeg slet veldig mye allerede i tenårene, uten å gå inn på hva, men det holder å si at det var veldig traumatiske opplevelser. Tenk nå 1990-tallet og tidlig 2000-tallet.  Det man kalte for ungdomsskolen på den tiden, var den siste formelle utdanningen jeg fullførte med bestått. Altså ingenting å skryte av når det gjelder karakterer, men jeg strøk ikke. Likevel, i og med at VGS er det viktigste for de aller, aller fleste, så igjen, falt jeg ut grunnet mange forskjellige grunner, men en av grunnene var sterk mobbing, total ignorering fra skoleledelsen, i tillegg til ei mor som hadde mer enn nok med sitt. VGS ble det selvsagt ikke noe av, stryk i flere fag, intet Vitnemål og selv om jeg hadde fått 2-ere der jeg strøk, så ville jeg hatt sikkert 2,2 i snitt eller noe rundt der. Altså fullstendig verdiløs Vitnemål. For ikke å snakke om antallet fraværstimer på Vitnemålet.

Og igjen, var det ingen, som spurte: "den personen der bør vi utrede", og hjelpe den personen med psykolog, se om det er alvorlige diagnoser i veien. Ingen, ingenting av dette. Kan legge til at jeg heller ikke bodde i noe storby.  

På den tiden hetter det ikke NAV, men likevel, det var en liten bygning i ett "tettsted", og that's it. Tror at det ikke var engang 10 stykker som jobbet der. 

Så peiset de på med denne jævla "la oss ha positiv holdning" greia, og du er "ennå veldig ung" argumentet, overkjørte alle mine faresignaler, spesifikt de mentale, og det at jeg ikke får til noe, så det var rett på sosialen en periode, så diverse tiltak som heller ikke endte i noe godt, og igjen, var det fortsatt ingen som spurte seg selv: "den personen der sliter, får ikke til noe, feiler i alt, er tydeligvis syk", osv. Så da var det å kjøre på med privatistfag, og da var det igjen dette med "positiv holdning", mens jeg kjente at noe er meget galt med meg mentalt sett, ettersom jeg ble stadig sykere og igjen - fikk sjeldent til noe. Noen av de fagene bestod jeg, så greit nok det, etter å ha tatt flere av de flere ganger, men det er sånn typisk de aller letteste fagene. Ingen realfag. Jeg hadde aldri "anlegg for" realfag. Heldig er den som har anlegg for realfag. Den som kan matematikk og fysikk blir nesten garantert aldri fattig. Det er disse fagene som belønnes aller mest. Og ikke det å lese litteratur eller historie eller filosofi.

Men orker ikke å gå i enda flere detaljer, for det er så mye. Men poenget er: han trenger din støtte: det at han feiler i en rekke ting på rekke og rad er en farevarsel. Han burde utredes. Og det er ingen skam i å bli ufør, hvis det er faktisk tilfellet at han er redusert med minst 50% på permanent basis. Vi shamer syke og fattige mennesker i dette landet, og det er så uverdig. 

Jeg synes at det er heller skam når noen får hjelp og utredning for sent. Og for sent vil si når man er blitt kverket gjennom NAV-systemet i mange år, at man til slutt er som kjøttdeig fra kjøttkverna. Konsekvenser og ettervirkninger som følge av for sen hjelp og for sen utredning. Så hjelp din sønn. Jeg skulle ønske at jeg hadde en slik forelder som var klar til å hjelpe meg mot systemet og få systemet til å forstå at noe er galt. Er altfor mange tafatte leger, som bare lener seg tilbake og mener at alt er "greit" så lenge f eks en blodprøve ikke viser noe spesielt.

 

 

 

Anonymkode: 7ffee...c69

Kjenner meg selv igjen i dette. Men dere kvinner har en tendens til at alt liksom skal være en sykdom og noe man skal utredes for. Hvis hver person skal utredes bare han dropper ut av noe så blir det lange helsekøer som igjen gjør det enda lengre for de som har et reelt problem. Mangel på B12 er først noe man får når er litt opp i årene. Har man normalt kosthold så får man i seg det meste av vitaminer, for all del, ta en blodprøve. Men gutten spiller jo pc og gjør normale aktiviteter, så vil ikke tro det er der problemet ligger. Nå har jeg ikke hørt noe om hvilket forhold han har til sin far. Det kan være tusen grunner til din sønns oppførsel, og kanskje er det litt sosial angst. Men litt angst er bra, så får man bare jobbe litt med seg selv også. 

[AnonymBruker]

Jeg har kun lest hovedinnlegget. Jeg har selv en sønn som hoppet ut av skolen. Han slet psykisk.  Han fikk en jobb men plutselig slet han igjen, og sluttet. Men han er nå i tiltak via nav. Dette har pågått noen år her, men jeg velger å ikke stresse lenger med det. Sønnen har bedret seg kraftig. Og han er fortsatt ung. 

Anonymkode: e0e0b...9a6

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Du må ikke styre for mye med hva han skal gjøre med livet sitt, heller sørge for at han er i live i form av mat, bolig og omsorg.

Av erfaring vet jeg at tvang, mas, diktering, du skal etc....funker ikke. Det skaper hat og sinne.

Om dere kan kommunisere på et eller annet nivå kan du spørre om hva han liker å drive med, er det noe han vil. Det kan være hva som helst, bare å gå en tur. Trene, spille spill etc...

Anonymkode: 85b66...43d

Jeg konsentrerer meg mer om det Di skriver om min sønn. Jeg er bare glad min sønn er i live.  Og gir han omsorg. Min sønn var kraftig nedbrutt men det har kommet seg her. Han fikk ikke alltid forståelse av alle. Jeg måtte prate til folk å si at det er ikke alle situasjoner en kan for i livet. Og da forståelse kom av flere andre rundt så ble han plutselig mer happy og begynte å jobbe på tiltak.  

Anonymkode: e0e0b...9a6

[AnonymBruker]

Har han sjekket blod nivået sitt for eventuelt vitamin mangler? Vitamin D? Magnesium? Omega 3? Kan være dårlig kosthold som gjør at han mangler energi til å gjøre noe som helst. 

Anonymkode: 352df...fcf