Sønn på 20 som går på NAV

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kor er den andre forelderen hans, forresten?

Har du god kontakt, slik at sonen din er meir komfortabel med å snakke om dette med han enn deg?

Anonymkode: 2e8f1...934

TS her. Han har god kontakt med faren, men faren er dessverre ikke bekymret som jeg er.  Han mener at vi bare må la han finne ut alt selv og ikke mase osv. Faren er selv uføretrygdet pga nervene, så jeg er jo redd for at han skal bli som faren sin. Nå er han på mange måter også ulik faren, og faren hadde heller ikke en sånn forhistorie da han var så ung, men jeg håper uansett at sønnen vår skal få det bedre enn faren har fått det. 

Anonymkode: 98be8...b15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

TS her. Takk for langt og godt svar. Dette kunne jeg kanskje også gjøre, men jeg er veldig redd for at han skal få vite at jeg står bak det. Men du klarte å gjøre dette uten at han fikk vite at du hadde tatt kontakt med NAV, fastlege og kommunen? Han bor nå i en annen bydel enn meg, og jeg vet ikke hvem som er fastlegen hans. NAV i den bydelen han bor i kan jeg jo kontakte. Hvis det er mulig at jeg kan kontakte disse uten at han får vite at jeg har gjort det, vil jeg gjerne gjøre det. 

Anonymkode: 98be8...b15

De har også taushetsplikt når det gjelder deg. Bare sørg for å innlede med at du er klar over taushetsplikten, men fint om du kan få si noen ord om situasjonen i fortrolighet. Bruk ikke mer enn maks 5 min. Dette opplevde jeg i etterkant ble satt stor pris på av behandlere. Jeg fikk f.eks bekreftelse med en markant endring i ressursbruk da jeg fortalte om en episode med alkohol. Selv om jeg følte jeg utleverte sønnen min, angrer jeg ikke ett sekund! Alle mann til pumpene endte i veldig god og omfattende hjelp den gangen. Og nå er han en nyttig skattebetaler i tillegg. Det har vært endel brannsløkking senere også, men det har vært så verdt det. 

Anonymkode: 11e61...4cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men no har vel denne personen eit poeng? Sjølv om det er hardt og du ikkje likar å høyre det. Sonen din har jo allereie trua med å kutte deg heilt ut dersom du fortset å snakke om NAV, jobb osv. 

I denne situasjonen så må du prøve å ikkje presse han, sjølv om du sjølvsagt berre vil han det beste. 

Men hugs på deg sjølv oppe i alt dette: det hjelper verken deg eller han om du skal bli sjuk av bekymring og stress. 

Anonymkode: 2e8f1...934

TS her. Jeg føler det blir for enkelt å bare gi opp. Føler et visst ansvar selv om han er voksen og jeg er veldig glad i han uansett hva han gjør. Føler dere som skriver sånne svar ikke skjønner hva det vil si å ha barn. Nei, det hjelper ikke han om jeg blir syk av bekymring og stress, men det hjelper ikke han om jeg ikke gjør noe heller. For jeg har dessverre mine tvil om NAV er noe særlig god hjelp, selv om jeg selvsagt håper at de er i stand til å gi hjelp som hjelper. 

Anonymkode: 98be8...b15

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en sønn på 20 som har fullført videregående til normal tid. Etter det har han prøvd å ta opp fag, som han ikke lyktes med og avbrøt. Deretter var han hjemme noen måneder og så søkte han en jobb som telefonselger. Han jobbet der i 5 mnd før han sluttet uten annen grunn enn at det var for masete og slitsomt. Samtidig flyttet han ut og skaffet seg en liten hybelelleilighet. Han hadde litt oppspart sånn at han fikk leid den og kjøpt litt møbler. Nå går han bare og gjør ingenting igjen. Han har meldt seg som arbeidssøker på NAV, fordi han måtte det for å få sosialhjelp. Nå har han fått innvilget sosialhjelp for november og desember.

Men min hodepine er hva skjer videre nå? Vil han bli kontaktet av NAV  for videre oppfølging? Vil de hjelpe han i jobb og aktivitet? Jeg har lest at de under 30 som mottar sosialhjelp har aktivitetsplikt. Betyr det at han vil bli kontaktet av NAV og må komme i noe aktivitet hos dem og etterhvert jobb? Jeg blir helt gal av å se på at han bare sløser bort tiden sin, og ikke gjør noe med livet sitt. Han nekter å snakke med meg om dette og truer til og med at han vil kutte kontakten med meg hvis jeg snakker mer om det med jobb og NAV. Hva skal jeg gjøre? Er så fortvilet over situasjonen, og at han både nekter å gjøre noe med det. Hvis noen har noen erfaring og råd til meg er jeg veldig glad for det. 

Anonymkode: 98be8...b15

Min erfaring med et «sånt « barn , var at hun ble drittlei både av å gå hjemme og få så lite utbetalt . Etter 2-3 måneder med minimal inntekt og utbytte av livet generelt , lot hun meg hjelpe henne i å søke flere jobber , hvorav hun fikk den ene 🙏. 

[AnonymBruker]

TS her igjen til noen andre over her. Nei, jeg gir han ikke penger og det er et godt råd. Jeg har blitt veldig bestemt på det etter at jeg tidligere støttet han til å prøve å ta lappen, noe han ikke klarte og dermed bare ga opp. Så aldri mer noe sånt,

Anonymkode: 98be8...b15

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TS her. Jeg føler det blir for enkelt å bare gi opp. Føler et visst ansvar selv om han er voksen og jeg er veldig glad i han uansett hva han gjør. Føler dere som skriver sånne svar ikke skjønner hva det vil si å ha barn. Nei, det hjelper ikke han om jeg blir syk av bekymring og stress, men det hjelper ikke han om jeg ikke gjør noe heller. For jeg har dessverre mine tvil om NAV er noe særlig god hjelp, selv om jeg selvsagt håper at de er i stand til å gi hjelp som hjelper. 

Anonymkode: 98be8...b15

Min erfaring er at nav var veldig «på» . Forlangte aktivitetsplan og diverse , heldigvis . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

TS her. Jeg føler det blir for enkelt å bare gi opp. Føler et visst ansvar selv om han er voksen og jeg er veldig glad i han uansett hva han gjør. Føler dere som skriver sånne svar ikke skjønner hva det vil si å ha barn. Nei, det hjelper ikke han om jeg blir syk av bekymring og stress, men det hjelper ikke han om jeg ikke gjør noe heller. For jeg har dessverre mine tvil om NAV er noe særlig god hjelp, selv om jeg selvsagt håper at de er i stand til å gi hjelp som hjelper. 

Anonymkode: 98be8...b15

Jeg skrev ikke at du skulle gi opp. Jeg skrev at du skulle respektere ham, fordi du dytter ham vekk med den taktikken du har ført, og han har ytret det. 

Det er mange måter å bry seg på. 

Anonymkode: 89963...764

[AnonymBruker]

Behandle ham som et voksent menneske. 

Anonymkode: 89963...764

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

TS her igjen til noen andre over her. Nei, jeg gir han ikke penger og det er et godt råd. Jeg har blitt veldig bestemt på det etter at jeg tidligere støttet han til å prøve å ta lappen, noe han ikke klarte og dermed bare ga opp. Så aldri mer noe sånt,

Anonymkode: 98be8...b15

Han høres muligens litt deprimert ut . Kanskje han trenger litt dra-hjelp / samtaleterapi , mange kommuner har egen side der man kan søke på et lavterskeltilbud . Muligens du skulle tatt en prat med fastlegen hans . Fastlegen kan jo ikke opplyse deg om noe . Men kan jo bruke info fra deg til å fiske litt ang evnt psykiske utfordringer . 

[AnonymBruker]

Er han på sosialhjelp eller arbeidsledighetstrygd? Vet ikke hvordan du kan hjelpe best. Du kjenner han vel godt, så du vet om han er lat, sliter psykisk, er i et dårlig miljø osv. Hjelpen må jo tilpasses problemet. De fleste unge som roter det til bør jo settes krav til. Men det er kanskje best at NAV gjør det. Hvordan har forholdet deres vært i oppveksten?

Anonymkode: 1d937...35f

[Leo]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

En annen ting: Dersom han er syk med depresjon eller angst (eller noe annet) har han rett på arbeidsavklaringspenger (AAP), men dette krever dokumentasjon fra fastlege. Din sønn vil altså ha rett på AAP etter å ha vært hos fastlegen og forklart problemene sine (og fastlege skriver henvisning til lokal DPS/annen psykolog). Da kan han søke AAP og få mer utbetalt enn på sosialen, og samtidig få behandling for plagene sine, og oppfølging fra nav. Dette kan du gjerne nevne for ham. 

Anonymkode: 60f85...2c6

Siden han er under 25 år vil han på minstesats AAP få 2/3 av 2G. Det utgjør ca. kr 148.600 pr. år før skatt eller ca. 12.400 pr. måned. Etter skatt utgjør det 10 - 11.000 pr. måned og det er ikke uvanlig at AAP-mottakere i aldersgruppen 18 - 25 år må søke supplerende sosialstønad siden dette er svært lite når det skal dekke bolig, mat osv. i dagens Norge.  

[AnonymBruker]

Jeg ville vurdert om det er aktuelt å prøve en karriere innen rap (/hip-hop)?

Om du sender han til sentrum så vil han kanskje få kontakter slik at han på sikt kan bli stor innen rap. Eminem tjener jo veldig mye penger.

Anonymkode: c4119...c83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en sønn på 20 som har fullført videregående til normal tid. Etter det har han prøvd å ta opp fag, som han ikke lyktes med og avbrøt. Deretter var han hjemme noen måneder og så søkte han en jobb som telefonselger. Han jobbet der i 5 mnd før han sluttet uten annen grunn enn at det var for masete og slitsomt. Samtidig flyttet han ut og skaffet seg en liten hybelelleilighet. Han hadde litt oppspart sånn at han fikk leid den og kjøpt litt møbler. Nå går han bare og gjør ingenting igjen. Han har meldt seg som arbeidssøker på NAV, fordi han måtte det for å få sosialhjelp. Nå har han fått innvilget sosialhjelp for november og desember.

Men min hodepine er hva skjer videre nå? Vil han bli kontaktet av NAV  for videre oppfølging? Vil de hjelpe han i jobb og aktivitet? Jeg har lest at de under 30 som mottar sosialhjelp har aktivitetsplikt. Betyr det at han vil bli kontaktet av NAV og må komme i noe aktivitet hos dem og etterhvert jobb? Jeg blir helt gal av å se på at han bare sløser bort tiden sin, og ikke gjør noe med livet sitt. Han nekter å snakke med meg om dette og truer til og med at han vil kutte kontakten med meg hvis jeg snakker mer om det med jobb og NAV. Hva skal jeg gjøre? Er så fortvilet over situasjonen, og at han både nekter å gjøre noe med det. Hvis noen har noen erfaring og råd til meg er jeg veldig glad for det. 

Anonymkode: 98be8...b15

Jeg forstår godt at sønnen din vil kutte kontakten, er det slik her du snakker til han også? Han er bare 20 år, du vet vel det? 🤔. Jeg tror sønnen din sliter mye mer enn det du vet om, sjeldent man hører om 20-åringer på sosial hjelp. Du burde heller være litt mer støttende, ikke anklag han eller klag på han. Tror du det hjelper? Du skaper en enorm avstand til sønnen din. 

Anonymkode: c827c...05f

[AnonymBruker]

Leo skrev (22 minutter siden):

Siden han er under 25 år vil han på minstesats AAP få 2/3 av 2G. Det utgjør ca. kr 148.600 pr. år før skatt eller ca. 12.400 pr. måned. Etter skatt utgjør det 10 - 11.000 pr. måned og det er ikke uvanlig at AAP-mottakere i aldersgruppen 18 - 25 år må søke supplerende sosialstønad siden dette er svært lite når det skal dekke bolig, mat osv. i dagens Norge.  

Jeg gikk på AAP når jeg var under 25 år og klarte meg utmerket, men nå med høye priser hadde det nok blitt trangt. 

Anonymkode: c827c...05f

[AnonymBruker]

Støtter forslaget om at du kontakter fastlegen (evt. kommunelegen), og gjerne også sender et brev til NAV. Høres ut som at sønnen din er deprimert, kanskje ettervirkning fra isolasjonen under nedstengningen. Det er dessverre en del ungdommer som plages med det nå.
Kommunene skal ha lavterskeltilbud, evt. gruppeterapi. Så sjekk hvilke tilbud som finnes i kommunen han bor i. Kommunen har et ansvar for ham, men det skjer som regel lite uten at pårørende presser på. Samme hos NAV, den syke selv eller pårørende må stå på og kreve sin rett. 

Anonymkode: ddce2...053

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her. Takk for svar så langt. Det er kanskje bedre at jeg tar et steg tilbake og lar han prøve ut dette selv. Men jeg føler at han sliter psykisk og at dette er mye av grunnen til at han lever som han gjør. Sånn som en av dere over her påpeker også, at friske 20-åringer ikke oppfører seg sånn. Det bekymrer meg mye, men dessverre så vil han ikke høre på råd om å oppsøke fastlegen og få henvisning til psykolog. Det har jeg foreslått for han mange ganger. Det er mulig at NAV vil bidra til å få han til psykolog da.

Ser at flere sier han vil bli kontaktet av NAV og bli satt til noe aktivitet i samråd med dem. Men problemet for meg er at jeg er redd det skal ta så lang tid. Jeg mener han trenger hjelp med psyken fordi jeg tror han har sosial angst eller noe i den retning. Men hvordan skal han få hjelp med dette hvis han ikke selv tar initiativ? Må jeg bare sitte og se på at han går sånn i flere år til? Er det ingenting jeg kan gjøre? Vet at han er voksen og myndig, men han ser ikke sitt eget beste etter min mening. 

Anonymkode: 98be8...b15

Snakker du med ham om hvordan han egentlig har det?

Og har du råd til å avse penger til samtaleterapi for ham i det private?

Han sluttet nok i den jobben fordi folk flest ikke holder ut.

Livet hans er ikke over selv om han nå har det kjipt.

1 av 5 studenter tenker på å ta selvmord i disse dager ifølge statistikken, så tilsynelatende friske 20åringer i studier har det ikke så bra de heller. 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (6 minutter siden):

Snakker du med ham om hvordan han egentlig har det?

Og har du råd til å avse penger til samtaleterapi for ham i det private?

Han sluttet nok i den jobben fordi folk flest ikke holder ut.

Livet hans er ikke over selv om han nå har det kjipt.

1 av 5 studenter tenker på å ta selvmord i disse dager ifølge statistikken, så tilsynelatende friske 20åringer i studier har det ikke så bra de heller. 

TS her. Ja, jeg snakker med han hver gang han besøker meg om hvordan det går og hvordan han har det. Prøver å ikke være masete eller dømmende og snakker ikke om jobb eller NAV nå (til dere som mener at jeg bare maser på han så gjør jeg ikke det nå lenger). Vi har alltid hatt et godt forhold, men han fikk endel psykiske vansker når han ble tenåring. Han har alltid nektet å gå og snakke med noen dette. Ja, den telefonsalg jobben var nok veldig tøff, og jeg synes han var flink som holdt ut i 5 mnd. Men jeg ble skuffet over at han bare sluttet uten å ha noe annet. Nei, jeg har ikke penger til å betale privat samtaleterapi for han. Jeg har ikke god økonomi. 

Anonymkode: 98be8...b15

[Leo]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg gikk på AAP når jeg var under 25 år og klarte meg utmerket, men nå med høye priser hadde det nok blitt trangt. 

Anonymkode: c827c...05f

De lavere satsene for dem under 25 år ble først innført 1.1.2020 så med mindre du fikk innvilget AAP etter denne datoen og var under 25 da så hadde du vanlig minstesats. 

[AnonymBruker]

Leo skrev (57 minutter siden):

Siden han er under 25 år vil han på minstesats AAP få 2/3 av 2G. Det utgjør ca. kr 148.600 pr. år før skatt eller ca. 12.400 pr. måned. Etter skatt utgjør det 10 - 11.000 pr. måned og det er ikke uvanlig at AAP-mottakere i aldersgruppen 18 - 25 år må søke supplerende sosialstønad siden dette er svært lite når det skal dekke bolig, mat osv. i dagens Norge.  

Det er utvilsomt helt grusomt at man blir kastet ut i fattigdom som syk her i landet.

Anonymkode: 60f85...2c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er han på sosialhjelp eller arbeidsledighetstrygd? Vet ikke hvordan du kan hjelpe best. Du kjenner han vel godt, så du vet om han er lat, sliter psykisk, er i et dårlig miljø osv. Hjelpen må jo tilpasses problemet. De fleste unge som roter det til bør jo settes krav til. Men det er kanskje best at NAV gjør det. Hvordan har forholdet deres vært i oppveksten?

Anonymkode: 1d937...35f

TS her. Han går på sosialhjelp, det skrev jeg også i HI. Etter det jeg forstår så sliter han psykisk, og har gjort det i flere år. Han er ikke i dårlig miljø, for han har ingen venner lenger. Har kuttet ut alle fra ungdomsskolen, og ble aldri kjent med nye på videregående. Så kom også korona og gjorde alt verre. Så ja, det er grunner til at det er som det er. Vi har hatt et godt forhold gjennom oppveksten hans, men han ble veldig vanskelig når han ble tenåring. Mye krangling og kjefting (ja jeg vet godt at det er normalt), men han trakk seg også veldig sosialt tilbake fra han startet på videregående skole og det har bare fortsatt til idag.

Anonymkode: 98be8...b15