Mannen er blitt ustabil og jeg sliter skikkelig

[AnonymBruker]

Mannen og jeg har vært sammen i flere år og hatt et fantastisk forhold. Vi venter nå vårt første barn sammen (han har to fra før).

Like før graviditeten startet hadde vi en ganske tøff periode. Det var mye som skjedde og han ble enormt usikker på oss og begynte en periode å mistenke at jeg hadde truffet en annen - hvilket jeg ikke hadde, og jeg tror han nå har akseptert.

Like fullt har hele denne graviditeten vært vanskelig. Han er verdens snilleste mann når alt er bra, men han har nå enorme humørsvingninger. Det virker nesten som om han får et "anfall" der han skal konfrontere meg med noe, en eks han mener jeg fortsatt har kontakt med el.l., og han kan starte diskusjonen rundt midnatt, selv om vi er blitt enige om å ikke gjøre dette. Jeg får sjelden en god natts søvn, fordi han kan starte disse kranglene sent på kvelden. 

Noe av dette tenker jeg er relatert til at han har vært gjennom et tøft samlivsbrudd med barnefordeling og nå får panikk og er redd det samme vil skje igjen. Som resultat skal han "kryssforhøre" meg for å sjekke at jeg ikke er en kvinne som vil stikke av. Men jeg er jo gift for første gang, det er han som kommer med bagasjen, jeg har ikke så mye som kysset en annen mann etter at jeg traff ham, og føler meg dønn urettferdig behandlet. 

Kranglene ender som regel med forsoning, og da er han ofte veldig lei seg for at han har "gravd i gamle greier". Han sier hver gang at vi "nå er ferdige med det". Men så starter han igjen. Det trenger ikke ta mer enn 48 timer før han igjen er igang. Nå merker jeg at han ikke engang bryr seg om han snakker stygt til meg foran barna, noe jeg blir ekstra lei meg av.

Jeg har få uker igjen til termin og er fryktelig engstelig for hvordan alt dette skal gå. For første gang i mitt liv er jeg fullstendig forpliktet til noen, på alle måter. Det er ikke som om jeg bare kan pakke kofferten heller. Nå føler jeg meg fullstendig fanget. Jeg holder på å innrede barnerommet med alle tingene vi har kjøpt og fått låne.  Jeg jobber fortsatt fullt, men skal snart ut i permisjon. Jeg gruer meg nesten litt, for da er jeg jo bundet til hjemmet vårt. 

Jeg er nå helt rådvill. Jeg vurderer å leie en Airbnb i nærheten for noen netter, for å få ham unna. Det blir dyrt og unødvendig, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ikke lyst å bo hos familie heller, og dra dem inn i dette. 

Uansett om jeg er borte et par netter så er jo dette hjemmet mitt og jo nærmere jeg kommer termin, desto mindre fleksibel er jeg. Han vil nok ikke dra herfra uansett. 

Er det noen som har erfaring med dette og kan dele?

Kan ikke fatte at jeg sitter i denne situasjonen, vi som hadde det som bra  

 

Anonymkode: 9bb9a...929

[AnonymBruker]

Familievernkontoret asp!! 
 

💜💜💜

Anonymkode: 77f1f...9e2

[Kaisada]

Uff så slitsomt og krevende å stå i!

Dette må opp i friluft før barnet kommer og han må bestemme seg for om han kan klare å stole på deg, og stå for det. Du kan ikke ha det sånn at han skal snu hele huset på hodet fordi han tror og føler noe. Han trenger hjelp. Prøv å få han med til veiledning hos en egnet terapeut. Si at dette er så krevende for deg at det tar all energi, når det du skal bruke energien din på er å skape et harmonisk hjem for barnet og dere. 

[AnonymBruker]

Kaisada skrev (6 minutter siden):

Uff så slitsomt og krevende å stå i!

Dette må opp i friluft før barnet kommer og han må bestemme seg for om han kan klare å stole på deg, og stå for det. Du kan ikke ha det sånn at han skal snu hele huset på hodet fordi han tror og føler noe. Han trenger hjelp. Prøv å få han med til veiledning hos en egnet terapeut. Si at dette er så krevende for deg at det tar all energi, når det du skal bruke energien din på er å skape et harmonisk hjem for barnet og dere. 

Vi har brukt sikkert 100 timer på å prate om alt dette. Hva som skjedde før graviditeten, alle følelser vi begge har hatt, jeg har gått gjennom alle detaljer, utbrodert relasjoner til menn som skjedde før jeg overhodet traff ham. Jeg har snakket til jeg blir blå i ansiktet.

Det som skjer er enten at han tar meg i det han mener er "løgn", som at en dagboknotat viser at jeg traff eksen siste gang i november og ikke august som jeg har oppgitt, noe jeg heller ikke husker ettersom det er flere år tilbake. Det handler uansett om en tid før jeg overhodet hadde truffet min mann. 

Eller, som nå i siste runde, mener han jeg fikk en snapchat midt på natten av en eks for et halvt år siden, som et bevis på at vi har hatt en pågående relasjon. Det har vi ikke, og vi har heller ikke hatt hyppig kontakt eller en flørtende tone. Når han har (visstnok) åpnet snapchatten har den jo også blitt borte, så jeg har ikke sett den eller vet om dette er reelt. Skulle en mann ha sendt meg en slik melding helt ut av det blå, er det heller ikke noe jeg kunne gjort noe med.

Forøvrig er jeg jo ikke perfekt, men det er ikke han heller. Han var separert da jeg traff ham, og heller ikke ærlig om hvor nylig separasjonen var. Det er mange detaljer og datoer han heller ikke husker, slik er jo livet. Når han sier at det bare har vært meg hele denne tiden, så stoler jeg på ham. Jeg forventer bare det samme i retur. 

Jeg er utslitt av alle disse samtalene. Jeg har helt ærlig heller ikke lyst å sitte med en terapeut og gå gjennom det for 101. gang. Jeg føler meg så forkastelig behandlet at dersom han ikke kan akseptere det jeg sier til ham - at jeg aldri har vært utro eller i nærheten av det - så må han bare flytte ut. Eventuelt kan han snakke med en terapeut alene, noe jeg har prøvd å få ham til å gjøre.

TS

Anonymkode: 9bb9a...929

[AnonymBruker]

Parterapi nå. Eller så må du rett og slett gå fra han. Hadde sterkt vurdert det i alle fall. Det er nedbrytende det han holder på med. Og det er talende hvordan det eskalerer jo mer bundet du blir. Paradoksalt så er det han som driver deg bort jo mer han maser om at du kan komme til å gå.

Anonymkode: 53e94...1fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Parterapi nå. Eller så må du rett og slett gå fra han. Hadde sterkt vurdert det i alle fall. Det er nedbrytende det han holder på med. Og det er talende hvordan det eskalerer jo mer bundet du blir. Paradoksalt så er det han som driver deg bort jo mer han maser om at du kan komme til å gå.

Anonymkode: 53e94...1fe

Det er jo ikke parterapi de trenger når problemet er at de kommuniserer problemene ihjel. Her er det mannen som må i terapi, han er jo psykisk forstyrret.

Anonymkode: 6c623...1ce

[AnonymBruker]

Psykisk misshandling

Anonymkode: f6211...ca5

[Topsi]

Hva ned å si til han at sjansen for at du går øker jo mer han kjører på dette?

[AnonymBruker]

Oi, dette er jo ganske alvorlig. Jeg føler innmari med deg! Hadde det ikke vært for barnet hadde det jo vært lettest å bare gå… men for å ha en sjanse til å komme gjennom det der må dere ha hjelp, tror jeg. Han kommer til å bryte deg fullstendig ned, eventuelt blir du så full av forakt at du ikke klarer å opprettholde noe forhold, om ikke han slutter med det der. 

Anonymkode: fec64...914

[AnonymBruker]

Det er psykisk vold. Ofte starter den ikke før kvinnen er gravid. Kom deg vekk og redd deg selv og barnet. Du kan rådføre deg og prate anonymt med noen på VO linjen på tlf 116006

Anonymkode: 0d5b0...43b

[Diezel]

Vet du hvorfor det ble slutt med eksen hans? kanskje det var vold i bilde da også…

[AnonymBruker]

Høres ut som han har fått en alvorlig psykisk knekk ja av det at dere nå skal ha barn. Jeg anbefaler deg å følge magefølelsen. Få ham ut av huset noen dager, ta deg noen dager der du kan slappe av for deg. Men betrygg ham på at du vil at dere skal funke. Og så sier du at du ser at han sliter psykisk nå, men at han må oppsøke legen for dette på mandag snarest. 

Svangerskap (å skulle få barn) og fødsel og nytt barn kan skape psykisk ubalanse også hos menn. Dette er ikke mannen du ble glad i, han sliter nå. Men det er den samme mannen inni all denne frykten og uroen. Men han trenger å ta tak. Denne atferden kan ikke fortsette lenge. 

Sender deg styrke TS, dette er tungt i denne situasjonen. Men det er IKKE sånn det skal fortsette. ❤️ 

Anonymkode: 6d4dc...2a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres ut som han har fått en alvorlig psykisk knekk ja av det at dere nå skal ha barn. Jeg anbefaler deg å følge magefølelsen. Få ham ut av huset noen dager, ta deg noen dager der du kan slappe av for deg. Men betrygg ham på at du vil at dere skal funke. Og så sier du at du ser at han sliter psykisk nå, men at han må oppsøke legen for dette på mandag snarest. 

Svangerskap (å skulle få barn) og fødsel og nytt barn kan skape psykisk ubalanse også hos menn. Dette er ikke mannen du ble glad i, han sliter nå. Men det er den samme mannen inni all denne frykten og uroen. Men han trenger å ta tak. Denne atferden kan ikke fortsette lenge. 

Sender deg styrke TS, dette er tungt i denne situasjonen. Men det er IKKE sånn det skal fortsette. ❤️ 

Anonymkode: 6d4dc...2a4

Ser nå i oppdateringen din at han har holdt på sånn fra før dere skulle ha barn sammen. Det er jo helt absurd oppførsel. Støtter deg fullt ut i å ikke tåle det mer. Det er bedre å bli alenemor enn å ha et menneske som behandler deg sånn, hvis det ikke bare er snakk om en midlertidig kortvarig knekk. 

Han må oppsøke hjelp ASAP, og det er ikke DU som skal jobbe med ham i terapi. Han må ta tak i SEG SELV.

Anonymkode: 6d4dc...2a4

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mannen og jeg har vært sammen i flere år og hatt et fantastisk forhold. Vi venter nå vårt første barn sammen (han har to fra før).

Like før graviditeten startet hadde vi en ganske tøff periode. Det var mye som skjedde og han ble enormt usikker på oss og begynte en periode å mistenke at jeg hadde truffet en annen - hvilket jeg ikke hadde, og jeg tror han nå har akseptert.

Like fullt har hele denne graviditeten vært vanskelig. Han er verdens snilleste mann når alt er bra, men han har nå enorme humørsvingninger. Det virker nesten som om han får et "anfall" der han skal konfrontere meg med noe, en eks han mener jeg fortsatt har kontakt med el.l., og han kan starte diskusjonen rundt midnatt, selv om vi er blitt enige om å ikke gjøre dette. Jeg får sjelden en god natts søvn, fordi han kan starte disse kranglene sent på kvelden. 

Noe av dette tenker jeg er relatert til at han har vært gjennom et tøft samlivsbrudd med barnefordeling og nå får panikk og er redd det samme vil skje igjen. Som resultat skal han "kryssforhøre" meg for å sjekke at jeg ikke er en kvinne som vil stikke av. Men jeg er jo gift for første gang, det er han som kommer med bagasjen, jeg har ikke så mye som kysset en annen mann etter at jeg traff ham, og føler meg dønn urettferdig behandlet. 

Kranglene ender som regel med forsoning, og da er han ofte veldig lei seg for at han har "gravd i gamle greier". Han sier hver gang at vi "nå er ferdige med det". Men så starter han igjen. Det trenger ikke ta mer enn 48 timer før han igjen er igang. Nå merker jeg at han ikke engang bryr seg om han snakker stygt til meg foran barna, noe jeg blir ekstra lei meg av.

Jeg har få uker igjen til termin og er fryktelig engstelig for hvordan alt dette skal gå. For første gang i mitt liv er jeg fullstendig forpliktet til noen, på alle måter. Det er ikke som om jeg bare kan pakke kofferten heller. Nå føler jeg meg fullstendig fanget. Jeg holder på å innrede barnerommet med alle tingene vi har kjøpt og fått låne.  Jeg jobber fortsatt fullt, men skal snart ut i permisjon. Jeg gruer meg nesten litt, for da er jeg jo bundet til hjemmet vårt. 

Jeg er nå helt rådvill. Jeg vurderer å leie en Airbnb i nærheten for noen netter, for å få ham unna. Det blir dyrt og unødvendig, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ikke lyst å bo hos familie heller, og dra dem inn i dette. 

Uansett om jeg er borte et par netter så er jo dette hjemmet mitt og jo nærmere jeg kommer termin, desto mindre fleksibel er jeg. Han vil nok ikke dra herfra uansett. 

Er det noen som har erfaring med dette og kan dele?

Kan ikke fatte at jeg sitter i denne situasjonen, vi som hadde det som bra  

 

Anonymkode: 9bb9a...929

Oi. Ja, om han ser seg selv utenfra når han roer seg igjen, går det kanskje an å lage en avtale om hvordan han / dere skal håndtere dette neste gang han får samme infall/anfall? Kan han f.eks ta seg en løpetur, se på en episk fotballkamp.. jeg bare tar eksempler ut fra lufta - noe som kan distrahere ham til det går over. For dette er jo ikke din bagasje, som du sier. Det avsnittet ditt var veldig godt formulert, er han innforstått med den konklusjonen? 

Om dette ikke fungerer, trenger vel han noen andre å lufte seg for. 

Kan han ha bipolar lidelse..? Jeg vil ikke slenge ut diagnoser, men kjenner til et tilfelle som arter seg litt slik, som om personligheten plutselig forandrer seg og personen blir konfronterende og aggressiv. 

 

Edit: jeg leste ikke de andre innleggene dine før jeg svarte. Det spørs nok om ikke mine tanker er for lettvinte. Dette kan gå utover barnet deres, han må gå til psykolog el.l straks. Du skal ikke behøve å dras inn i det.

Endret 3. desember 2022 av klarinetta

[Sessan_]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det som skjer er enten at han tar meg i det han mener er "løgn", som at en dagboknotat viser at jeg traff eksen siste gang i november og ikke august som jeg har oppgitt, noe jeg heller ikke husker ettersom det er flere år tilbake. Det handler uansett om en tid før jeg overhodet hadde truffet min mann.

Hvorfor i all verden leser han dagbøkene dine??!!!???!?!?! 

[AprilLudgate]

Jeg ville tatt en rolig prat  når han er i greit humør og ikke ungene er hjemme.

Sagt at dette er alvor, og du gir ikke flere sjanser enn denne ene.

Nå må han til psykolog, betale privat. Første timene drar dere sammen i parterapi for å legge grunnlag om hvorfor dere er der.

Så skal han få hjelp, og utvise betydelig endring.

Du ønsker ikke brudd, men det blir sånn om denne situasjonen ikke endrer seg drastisk.

Vil han ha en familie, ja eller nei. Enkelt og greit. 

[MizzVic]

Kan det være HAN har svin på skogen, og lar det gå utover deg da?

Hadde jeg sittet der 9 mnd gravid og mannen kom løpende å beskyldte meg for utroskap, hadde jeg sett han rett i øya og spurt hvor i helvete han har fått utroskapideene sine fra....

[AnonymBruker]

Topsi skrev (1 time siden):

Hva ned å si til han at sjansen for at du går øker jo mer han kjører på dette?

Jeg har sagt det flere ganger.

Når vi er midt i en krangel sier han at "det betyr at hemmelighetene er viktigere enn oss" dersom jeg går. 

Når vi er i en god periode blir han bare lei seg og sier han vet inderlig godt at han bare ødelegger.

TS

Anonymkode: 9bb9a...929

[Blåttvann]

MizzVic skrev (8 minutter siden):

Kan det være HAN har svin på skogen, og lar det gå utover deg da?

Hadde jeg sittet der 9 mnd gravid og mannen kom løpende å beskyldte meg for utroskap, hadde jeg sett han rett i øya og spurt hvor i helvete han har fått utroskapideene sine fra....

Dette.

Hvis ikke han selv er utro så viser han sitt sanne sjalu ansikt nettopp nå som du er bundet til han med dette barnet. Han merker at du føler deg knyttet til han for alltid pga barnet og han utnytter situasjonen til å gi totalt faen.

At han kan holde deg våken om natten som høygravid for å utsette deg for psykisk terror sier veldig mye om hva slags mann han er.

Jeg vet du føler deg fanget hos han pga barnet, men du er ikke det sett utenfra.

Jeg hadde tatt han med til familievernkontoret slik at dere fikk snakket sammen med en tredjepart tilstede.

[AnonymBruker]

MizzVic skrev (24 minutter siden):

Kan det være HAN har svin på skogen, og lar det gå utover deg da?

Hadde jeg sittet der 9 mnd gravid og mannen kom løpende å beskyldte meg for utroskap, hadde jeg sett han rett i øya og spurt hvor i helvete han har fått utroskapideene sine fra....

Jeg tror oppriktig ikke det. Jeg har konfrontert ham med dette, da jeg vet at det er noe mange sier. Men han virker oppriktig. I tillegg bruker han så og si all sin fritid med meg (når han ikke har barna), og har gjort det hele tiden. 

Men han er noen år eldre enn meg og jeg vet at da han var på min alder hadde han litt forpliktelsesangst med sin første kone, selv om han ikke gikk over streken så syntes han det var vanskelig å gi opp friheten da, og han tenker at jeg har gått gjennom samme fase nå.

TS

Anonymkode: 9bb9a...929