Hvor ofte/ tar du opp ting som plager deg i forholdet?

[AnonymBruker]

Og når ting ikke endrer seg, hvor fort slutter du å ta det opp og bare lar ting gå sin gang? 
 

Anonymkode: 57f59...8c8

[AnonymBruker]

Lar ikke ting gå sin gang. Gir et alternativ til å endre problemet og skjer det ingen endring så går jeg 

Anonymkode: a712e...25c

[AnonymBruker]

Kommer helt an på hva det er, å hvor mye det plager meg. Med han jeg er sammen med nå, går det helt fint å ta opp problemer. Vi snakker ut om det på en voksen måte, er det noe jeg eller han kan gjøre for å forbedre det, gjør vi det. Tror det har litt med at han jobber med barn, å har gjort det i 15 år. Noen som har gjort at jeg kan ta opp ting før det koker helt over for meg, siden jeg veit at det blir ikke tatt som kritikk eller mas. 

Anonymkode: 50f98...bef

[AnonymBruker]

Nå har vi aldri hatt de store tingene, og i alle fall ikke noe som får "gå sin gang". Det skiller vel dette forholdet fra andre, der jeg endte opp med å dumpe nettopp fordi forskjellene var for store. 

Når noe plager meg tar jeg det opp om jeg ser det vedvarer over flere dager. Typisk at han er litt knapp og amper (typisk når det er mye på jobb, og gjerne noe privat i tillegg), da ber jeg om en prat, er tydelig på hvordan det er å bo med, han setter ord på hvordan han har det. Så forsøker han å skjerpe seg, samtidig som jeg har forståelse for at det er en periode. Har også flere ganger måttet ta opp uvanen med at han slipper klær rett ned på soveromsgulvet og badegulvet, han er enig, men så sklir det ut igjen. Nå holder det egentlig at jeg sier "virkelig? kan vi ikke ha det ryddig inn i helgen en gang?", så blir det ryddet med en gang, og han skjerper seg en periode. 

Men som sagt, det er småting. Og vi prater alltid godt om det og blir enige. Ellers ville jeg dumpet. 

Anonymkode: 6ab3c...420

[AnonymBruker]

Sier som forrige, lar ingenting bare "gå sin gang". Det har også jeg lært gjennom tidligere forhold at da går det galt. Jeg var feigere angående å være tydelig i kommunikasjonen i tidligere forhold, og det endte med at jeg gikk lei av det som plaget meg, og mistet gode følelser. Så gikk jeg. Nå tar jeg opp ting, uansett hvor vanskelig, men jeg tar det også opp på ok og voksen måte. Ikke halvveis, tror ikke han skal forstå selv om jeg er taus og sur, tror ikke at han er tankeleser, blir ikke spydig og ironisk. Jeg tar det opp like ok som jeg ville tatt noe opp med sjefen min. Like klart også. "Han burde forstå selv at..." har jeg lagt helt bort. 

Anonymkode: 0a9ce...b4a

[AnonymBruker]

Ikke nå lenger. Sist jeg gjorde det sa han at jeg var en fitte. Så har sluttet med det.

Anonymkode: 028ed...5f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke nå lenger. Sist jeg gjorde det sa han at jeg var en fitte. Så har sluttet med det.

Anonymkode: 028ed...5f7

Da regner jeg med at du snart forlater den kuken? Slikt er jo ikke holdbart. 

Anonymkode: 0a9ce...b4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ikke nå lenger. Sist jeg gjorde det sa han at jeg var en fitte. Så har sluttet med det.

Anonymkode: 028ed...5f7

Oj! Så bra at du fant ut hva slags fyr du var sammen med 😱😱😱 Håper du vet at du ikke er en fitte, og at han er en slem person som ikke vil deg vel når han kaller deg for det. Jeg håper at du skjønner at han gjorde det fordi at du ikke skal tørre å ta opp ting, slik at han kan være så stygg med deg som han bare vil 🤬

Anonymkode: 3688d...312

[AnonymBruker]

Jeg har et problem med at det bygger seg opp, og når jeg slipper det ut, er det alltid en masse som kommer og hele dagen går i krangelen. Senest igår, da etter å ha irritert meg noen uker selvfølgelig 🙄, hadde vi en krangledag. Fullstendig irrasjonelt og mye, men på kvelden ordnet det seg og idag er vi søte som sukker.

Han har tilogmed fått gjort det praktiske jeg irriterte meg over at han hadde utsatt, og kjeftet for siden jeg ikke vil være en "mamma" som maser om å få ting gjort, særlig når det er noe vi har snakket og blitt enige om forlengst.

Han minnet meg på at er det noe som irriterer meg så skal jeg si det med en gang,og det er noe jeg må jobbe med.

Så der er svaret, fra en mann: si det med en gang det er noe. Og ta det opp på en fin måte, ellers blir det fort en krangel😉

Anonymkode: 8a8be...941

[AnonymBruker]

Menn tar ting opp når det virkelig har kokt over, men blir da som regel møtt med total motbør og krangel. Kvinner tar opp ting i nåtid - ergo konstant hele tiden. Noe som ofte er grunnen til at det til slutt koker over for mannen. Når han tar det opp får han kjeft igjen og det også vrides over til å være hans feil på et eller annet vis. 

Anonymkode: c37fe...61b

[AnonymBruker]

Kommer an på typen det. Datet en jeg måtte si fra om åpenbare ting hele tiden. Ble ferdig. Han jeg dater nå har jeg tatt opp ting med (småtterier) to ganger og det var for å justere ting. Hadde ikke noe med han å gjøre, men med oss. Sykt deilig. Tenker ofte at noen menn er håpløse så ikke rart dama gnåler. Men veit det finnes fitter også og at gnåledamene heller burde gått enn å bruke resten av livet på å være pedagog for en som ikke skjønner en dritt.

Anonymkode: 576a5...472

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke ta opp noe med kjæresten min gjennom 8 år. Kan ikke engang si at jeg synes vi har sett hverandre litt lite og om vi får til å møtes oftere… da roper han og sier han ikke orke klaging. Legger på telefonen og gir silent treatment til jeg sier unnskyld (for ingenting). Han mener jeg kjefte for ingenting så vet ikke om det er han eller jeg det er noe alvorlig galt med. Han er raskt ute med å være spydig og kalle meg fitte han også… jeg blir så stresset og lei meg. Begynner å tenke jeg bør gå så han får gjøre som han vil… og st han nok får det bedre uten meg.

Han er konfliktsky og blir fort hissig. Vet han ikke trives så godt på jobb og hatt oppgjør i nær familie med noe arveoppgjør som sikkert plager han. Men han vil ikke snakke om noe. Hyggelig med alle andre og kun irritert på meg (utenom de gangene han vil ha sex). 

Anonymkode: be57a...00d

[visp]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg kan ikke ta opp noe med kjæresten min gjennom 8 år. Kan ikke engang si at jeg synes vi har sett hverandre litt lite og om vi får til å møtes oftere… da roper han og sier han ikke orke klaging. Legger på telefonen og gir silent treatment til jeg sier unnskyld (for ingenting). Han mener jeg kjefte for ingenting så vet ikke om det er han eller jeg det er noe alvorlig galt med. Han er raskt ute med å være spydig og kalle meg fitte han også… jeg blir så stresset og lei meg. Begynner å tenke jeg bør gå så han får gjøre som han vil… og st han nok får det bedre uten meg.

Han er konfliktsky og blir fort hissig. Vet han ikke trives så godt på jobb og hatt oppgjør i nær familie med noe arveoppgjør som sikkert plager han. Men han vil ikke snakke om noe. Hyggelig med alle andre og kun irritert på meg (utenom de gangene han vil ha sex). 

Anonymkode: be57a...00d

Nei, du bør gå så du får det bedre.

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Menn tar ting opp når det virkelig har kokt over, men blir da som regel møtt med total motbør og krangel. Kvinner tar opp ting i nåtid - ergo konstant hele tiden. Noe som ofte er grunnen til at det til slutt koker over for mannen. Når han tar det opp får han kjeft igjen og det også vrides over til å være hans feil på et eller annet vis. 

Anonymkode: c37fe...61b

Du har åpenbart ikke vært i et forholde. Formuleringen din bærer tydelig preg av synsing, og bitterhet fordi du ikke har hatt kjæreste.

Anonymkode: 44b98...3f1

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Du har åpenbart ikke vært i et forholde. Formuleringen din bærer tydelig preg av synsing, og bitterhet fordi du ikke har hatt kjæreste.

Anonymkode: 44b98...3f1

Jeg har vært gift i 17år så det er kun en av oss som synser, og det er du. 

Anonymkode: c37fe...61b

[AnonymBruker]

Vi tar opp ting løpende, med god tone og stemning. Min samboer er veldig flink til å «ta til seg» det jeg sier når det handler om emosjonelle ting. Som når jeg forklarer hvordan jeg føler det hvis han gjør xxxx. Men vi er veldig forskjellige på ryddighet i hjemme. Når jeg tar opp at jeg er lei av å rydde bestikk/glass/tomgods som han setter igjen overalt, lei av å rydde klær han slenger fra seg på hele badet/soverommet så skjerper han seg for en stund. Fikser han noe så kan tingene han har brukt bli liggende fremme i ukesvis. Jeg føler meg tidvis som en mor for han, og har i det siste begynt å lure på om det faktisk er «liv laga» for oss. Vi har vært sammen lenge allerede og har det egentlig veldig bra sammen. Det som holder meg her er at jeg vet at jeg ganske ekstrem. Jeg rydder mens jeg lager mat, rydder bort alt igjen med en gang jeg er ferdig med det. Slenger ikke klær rundt meg. Siden det er jeg som føler meg ekstrem tørr jeg heller ikke gjøre det slutt, i frykt for at det faktisk ikke finnes en mann der ute som har de samme behovene på hjemmebane som meg. Så da mister jeg potensielt dette fantastiske mennesker, finner ingen ny, og blir sittende der alene i min overryddige leilighet. 
 

Men det er så lite kult å føle seg som en mamma som maser om ting hele tiden. Frykten er å bli en «mamma» i neste forhold også, hvis jeg skulle gjort det slutt.

Anonymkode: 44b98...3f1

[AnonymBruker]

Jeg må ofte minne på at klær ikke skal kastes på gulvet, ta brukte klør til vaskerommet, diverse husarbeid han ikke "ser" (f.eks støvsuge under sofa, brette klær,vaske vinduer). Noen ting minner jeg ofte på, men han har en tendens til å huske det oftere etterhvert. Kanskje han blir lei maset😂

Vi tar opp ting fortløpende. For ingen av oss klarer å holde ting inne. Men det hender det kan være litt irritasjon innimellom uten at det er nødvendig, som oftest så er det pga noe underliggende den ene kanskje gnager på uten å helt merke at det går utover den andre. 

Anonymkode: 0e822...6f9

[AnonymBruker]

Jeg gjør det ofte. Derfor er jeg singel nå 😁 

Mange tolererer ting de er misfornøyde med og sier ikke fra fordi de er redde for krangel / at forholdet tar slutt. 

Anonymkode: 51534...7dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg må ofte minne på at klær ikke skal kastes på gulvet, ta brukte klør til vaskerommet, diverse husarbeid han ikke "ser" (f.eks støvsuge under sofa, brette klær,vaske vinduer). Noen ting minner jeg ofte på, men han har en tendens til å huske det oftere etterhvert. Kanskje han blir lei maset😂

Vi tar opp ting fortløpende. For ingen av oss klarer å holde ting inne. Men det hender det kan være litt irritasjon innimellom uten at det er nødvendig, som oftest så er det pga noe underliggende den ene kanskje gnager på uten å helt merke at det går utover den andre. 

Anonymkode: 0e822...6f9

Er du mora hans? 

Anonymkode: 51534...7dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg kan ikke ta opp noe med kjæresten min gjennom 8 år. Kan ikke engang si at jeg synes vi har sett hverandre litt lite og om vi får til å møtes oftere… da roper han og sier han ikke orke klaging. Legger på telefonen og gir silent treatment til jeg sier unnskyld (for ingenting). Han mener jeg kjefte for ingenting så vet ikke om det er han eller jeg det er noe alvorlig galt med. Han er raskt ute med å være spydig og kalle meg fitte han også… jeg blir så stresset og lei meg. Begynner å tenke jeg bør gå så han får gjøre som han vil… og st han nok får det bedre uten meg.

Han er konfliktsky og blir fort hissig. Vet han ikke trives så godt på jobb og hatt oppgjør i nær familie med noe arveoppgjør som sikkert plager han. Men han vil ikke snakke om noe. Hyggelig med alle andre og kun irritert på meg (utenom de gangene han vil ha sex). 

Anonymkode: be57a...00d

"Kjæreste"....

Du har kastet bort 8 år av livet ditt. 

Anonymkode: 51534...7dd