Hva slags forskjeller blir mest problematisk i et forhold?

[AnonymBruker]

Kunne tenkt meg å høre hva slags forskjeller og nykker dere opplever i parforholdet som ganske ødeleggende eller plagsomt og som dere kanskje angrer på at dere har akseptert? Det kan være ting som forskjellig engasjement for rydding og matlaging, partner som aldri skriver koselige sms, dårlig kommunikasjon, livsstil eller alkoholbruk eller hva som helst

Jeg har brukt lang tid på å date forskjellig type menn (en av gangen og bli godt kjent) for å finne ut hva slags forhold jeg vil ha og det har blitt mer seriøst med to av de. Alikevel oppstår det problemer som jeg vet blir store i lengden om jeg ikke tar det opp tidlig men da skyr mennene banen. Lurer nå på om jeg bare må akseptere dårlige nykker hos menn og lære meg å leve med det? Jeg vet at jeg ikke kan endre noen men hva slags forskjeller og oppførsel blir helt uholdbart og hva av forskjeller og dårlige nykker bør man lære seg å leve med?

Anonymkode: 8a8f4...7ed

[AnonymBruker]

Når den er gnien sparegris og lever på fattigdomsgrensen med urørte millioner på konto og den andre er på fornavn med alle ansatte inkasso- og forbrukslånselskapene.

Anonymkode: 19ac4...317

[AnonymBruker]

Livsverdier, ønsker for fremtiden, troskap

Anonymkode: ad0c5...bf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Når den er gnien sparegris og lever på fattigdomsgrensen med urørte millioner på konto og den andre er på fornavn med alle ansatte inkasso- og forbrukslånselskapene.

Anonymkode: 19ac4...317

Hva mener du?

Skal den ene leve på den andre?

Anonymkode: a49ef...afd

[AnonymBruker]

Synet på penger, ferier, kostnader mat, barn eller ikke, hvor rydding/rent, hvem som rydder/vasker

Anonymkode: 8ca43...f24

[AnonymBruker]

I ekteskapet mitt som nettopp tok slutt etter 15 år: psykiske problemer og alkoholmisbruk (pga angst og deperesjon). Fantastisk mann ellers, på alle mulige måter, og tok ansvar for psykisk helse ved å gå til psykolog, jobbe med seg selv osv, men det holdt ikke.

Anonymkode: e5c65...03d

[AnonymBruker]

Introversjon vs ekstroversjon

Vi er to introverte og jeg kommer aldri til å date en ekstrovert igjen. 

Anonymkode: 076ae...1e7

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har utrolig ulikt utgangspunkt og holdninger rundt privatøkonomi. Ser for meg at det kan by på litt utfordringer i fremtiden hvor jeg irriterer meg over at han forvalter pengene sine (etter min mening) dårlig og han sikkert kan oppfatte meg som i overkant sparsommelig.

Men det er virkelig det eneste som er "feil" i forholdet vårt, alt annet funker. Så jeg har valgt å satse på han og stole på at vi klarer å leve med ulikhetene våre innen det.

Anonymkode: a2e70...56d

[Fremmed fugl]

Formålet med forholdet, på kort og lang sikt. Det tror jeg er det viktigste.

Deretter holdninger og verdier.

Så, noe relatert til det over, mål i livet i stort.

Mye andre forskjeller kan faktisk bli gjort til enn berikelse av et forhold.

[AnonymBruker]

Alkohol. Han ville feste minst 2 helger i måneden. Sikkert hver helg om han ikke hadde hatt jobb. Jeg orker ikke det. Og vi hadde felles unger som våknet 6-8 og som ville ha MEG selv om evt barnevakt overnattet. Vi hadde gjerne arrangement vi skulle på neste morgen også. Ingen hinder for han å feste til kl 3 da. Han kunne jo bare stå opp en halvtime før vi skulle gå og spise en skive i bilen. Han så ikke problemet, og klaget på at jeg var sur. Vel, det var ikke rart når jeg måtte stå opp mange timer før og ordne med stell og frokost og ting vi skulle ha med, og vite at mannen kommer til å være sur pga bakrus hele dagen, og trolig stikke på trening eller ny fest så fort formen hans ble bra. Jeg måtte jo unne han å ha det kjekt han som jobbet så mye. Han jobbet 8-16. Det gjorde jeg også i tillegg til å levere og hente ungene før og etter jobb, samt få de stelt og bespist om morgenen... Nister, etc. Og handle etterpå med 2 unger på slep, og lage middag fordi han kom sist hjem fordi han hadde forsovet seg, så han ikke var ferdig på jobb før 17. Og da var det jo synd på han for at han hadde jobbet så lenge. Han skjønte ikke at det fortsatt var 7,5 timer og at han hadde sovet lenge mens jeg ikke hadde den muligheten, fordi jeg måtte ta ansvar for de ungene vi har valgt å få + ha respekt for arbeidsgiver ved å komme tidsnok.

Anonymkode: cc46e...ba4

[AnonymBruker]

Vi er veldig like på alle plan, spesielt de store verdispørsmålene.

Det som dukket opp - helt uforutsett - er vårt syn på privatliv. For mannen skal vi være tilnærmet én enhet, vi er sammen hele tiden og snakker sammen hele tiden, og vi vet absolutt alt om hverandre og t.o.m. alt om før vi traff hverandre.

Han mener at jeg er trygg på ham fordi han er "en åpen bok", men jeg har jo ikke behov for å vite absolutt alle detaljer om alt som noensinne har skjedd ham. 

Han vil vite alt om meg, og det inkluderer alle menn jeg noensinne har datet. Han har tråkket over mine personlige grenser flere ganger, som å lese gjennom mine gamle almanakker og dokumenter, og dette er blitt et stort problem for oss.

Anonymkode: c1971...f5c

[AnonymBruker]

Det som har vært størst personlighetsmessig skjæring for meg var da jeg datet en som var veldig myk, politisk korrekt og gikk i 8. marstog. Det ble helt umulig. Jeg liker litt frekke menn.

Anonymkode: bc29c...4d7

[AnonymBruker]

Kommunikasjon. Går ikke an å leve sammen med en nonverbal type, viss du  prater selv. Kommunikasjon skal brukes til å løse problemer også. Så der må vi være like. 

Anonymkode: bd030...fb9

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om disse tingene? Dealbreakere fordi det blir for irriterende i det lange løp eller noe jeg må lære meg å tolerere?

Han vil spare mye av pengene sine og er bare muggen av prisen når vi spiser ute og vil reise kun på budsjett, velge det billigste alternativet alltid selvom han tjener godt. Jeg tjener mye mindre enn han og liker å unne meg ny jakke eller en fin ferie, sparer litt. 

Jeg er en som foretrekker å ringes for å gi beskjeder mens han tekster og det blir mye frem og tilbake før han konkluderer og det er irriterende når jeg har dårlig tid og bare trenger et svar kjapt. Han har sagt at sånn er han og ikke vil endre seg fordi han liker å være sin egen herre og svare når det passer han (hans ord)

Han skriver aldri koselige meldinger og kan svare med korte 'ok' meldinger når jeg gir en beskjed og skriver noe fint, han bruker aldri hjerter eller andre tegn. Vi har pratet om det og det er visst bare sånn han er sier han mens jeg er vant med å skrive og motta lange kjærlighetserklæringer og uttrykker følelser veldig lett. Han er mer formell og noen ganger kan jeg bli sint inni meg over responsen.

Disse tingene gnager merker jeg. Er i vurderingen på å gå for et forhold med han men lurer på om disse gnagsårene bare blir større og irriterer meg mer i det lange løpet?

Anonymkode: 8a8f4...7ed

[AnonymBruker]

Her var det mye fluffy greier fra kvinnesiden. 
 

Det er bare en ting som er ulevelig når det blir for forskjellige og for mye av og det er når den ene parten stresser, angster og har mentale ustabiliteter og ikke klarer å håndtere psyken og tankene sine.

Anonymkode: f7993...92c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er bare en ting som er ulevelig når det blir for forskjellige og for mye av og det er når den ene parten stresser, angster og har mentale ustabiliteter og ikke klarer å håndtere psyken og tankene sine.

Anonymkode: f7993...92c

Eller når den ene partner deler null følelser, så man lurer på om man bor med en evigkald istapp.

Alle slike ytterligheter av nivå av følelser er for spesielt interesserte. 

Anonymkode: 076ae...1e7

[AnonymBruker]

Hvis den ene er en stille person og den andre ikke helt skjønner hva det innebærer så kan det bli ganske vanskelig. Værtfall når den andre er normal i omgjengeligheten. Også kommunikasjon. Veldig viktig

Anonymkode: 1045f...c66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Synet på penger, ferier, kostnader mat, barn eller ikke, hvor rydding/rent, hvem som rydder/vasker

Anonymkode: 8ca43...f24

 

Dette. Når du ser bort fra sykdom, psykopatiske trekk, narsisme, avhengigheter, og annet som er nevnt i tråden.  Som ikke handler om ulikheter, men ubalanse hos den ene. 

Jeg har vært med mannen i 20 år. Når det kommer til disse områdene er vi samstemte nok. Har aldri kranglet om penger, begge liker å reise og å spise god mat/råvarer, og vi har likt livssyn og verdier. 

Anonymkode: 95e90...855

[AnonymBruker]

Tja oppvekst og grunnverdier?

Jeg er oppvokst fattig med mange søsken , foreldre med alvorlig sykdom ( en død i  år 2000  da jeg vae 17 år)  . Fremdeles dem er ja og søsken alt og kjører forelder  til sykehus når det trengs.

Han er oppvokst med høyt utdannet  foreldre og har alltid fått det han trengte  hos dem. Det verste han har opplevd er en bestefar død og eg kjærester som gjorde det slutt .

Nå er han deprimert over at jeg er syk ( genetisk/ nevrologisk- jeg havner i rullestol om.3-4 år) og klager sin nød til foreldrene sine over at han nå må være pårørende til meg og jeg ikke kan bli med på sporty  ferieturer vi hadde planlagt før .🙄

Anonymkode: bfd6c...1ab

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer har en ting vi ofte er uenig om (eller rettere, jeg irriterer meg over og blir frustrert) og det er tidsbruk og prioriteringer på når ting skal gjøres. 

Eksempel er viss vi skal ha middagsbesøk. Da liker jeg å gjøre alt klart på forhånd slik at jeg kan sette meg ned å slappe av før gjestene kommer. Han vil heller slappe av og begynne når han MÅ. Det vil si at fem minutt før gjestene kommer så støvsuger han og løper rundt som en sur galning. 
Det samme når vi pusser opp. Han må ordne noe før håndtverkere kommer og begynner dagen før. Det kommer ALLTID uforutsett problem og han må jobbe hele natten. Det skulle ta to timer, ikke hans feil at drt tok seks i steden for. Når du vet at du må ha denne ene tingen klar og har hatt tre uker på deg, hvorfor vente til siste dag..

Det ender ofte med at siden jeg er ferdig  med mitt så må jeg hjelpe han, og det irriterende. 

Anonymkode: ed029...e1f