Litt forvirret angående en god venninne

[AnonymBruker]

Jeg har en god venninne jeg har kjent i alle år. Vi har støttet hverandre igjennom sorger og gleder, latteren sitter løst og dype, litt rare samtaler har vi ofte. 

Men, for en tid tilbake så skulle hun på en måte finne seg selv og stå opp for seg selv. I grunn bra og jeg heiet på henne på veien.

Men, nå blir hun ofte sint på meg fordi jeg eller andre sier noe feil. Hun har en formening om at når hun sier A, skal jeg si B. Hvis ikke blir hun sint, fornærmet eller irritert. Det har blitt til at jeg føler jeg må vandre litt på eggeskall rundt henne hvis stemningen skal være god. Jeg har tidligere sagt ifra, men da blir hun veldig sint, fraværende og jeg hører ikke noe fra henne på en liten stund. 

Selv kan hun være veldig brutal i hva hun sier til andre. Er man ikke enig med det hun sier blir hun fornærmet.  

Jeg vet hun har skjøvet flere rundt seg vekk og kutter fort ut venner når de enten sier feil ting eller hun ikke er enig i valgene de tar i livet. Det virker som hun har mistet helt selvinnsikten på veien. 

Nå føler jeg også for å ta avstand. Det gjør vondt da jeg er veldig glad i henne. Men tenker at det blir litt voldsomt til tider. Eller er det noen fine måter å løse dette på? 

Anonymkode: f2f8e...1f9

[AnonymBruker]

Det er trist. Men kjent. Noen prøver å finne seg selv og vil da gi brutalt ærlige svar men tåler ikke tilbake for da ser de det som at du hindrer dem i å være seg selv....  slike trenger å få beskjed om at man kan være seg selv og samtidig ta litt hensyn til andre. Og at brutal ærlighet, om det skal brukes, må tåles begge veier. 

Anonymkode: 7edab...bd9

[AnonymBruker]

Kan det være hun setter grenser for seg selv nå, som hun ikke hadde tidligere? At hun står mer opp for seg selv og tør å si sine meninger på en annen måte, og at dette gjør dere ukomfortable? Jeg vet ikke altså, kan hende hun bare er blitt mer sint også. 

Anonymkode: 46e26...a0b

[AnonymBruker]

Uff, det høres ikke helt bra ut. 

Ofte når man har vært grenseløs så reagerer andre rundt på det når man begynner å sette grenser. Men det høres ikke helt ut som det du beskriver her. Kan noe ha skjedd som gjør at hun er mer sint? Eller at hun har begynt å slite psykisk? Det kan jo også være at det er nå hun trenger en venn som deg. 

Anonymkode: e8ce3...64c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Kan det være hun setter grenser for seg selv nå, som hun ikke hadde tidligere? At hun står mer opp for seg selv og tør å si sine meninger på en annen måte, og at dette gjør dere ukomfortable? Jeg vet ikke altså, kan hende hun bare er blitt mer sint også. 

Anonymkode: 46e26...a0b

At andre har meninger og tør å si imot anser jeg bare som positivt og mange ganger lærerikt 😊

Her er det snakk om responsen hun får av meg eller andre ikke helt passer inn i hva hun forventer. I tillegg så liker hun svært dårlig at andre ikke er enig med henne. Akkurat som om hun tar det veldig personlig og et angrep på henne som person.

Om hun sier hun ikke liker røde sko, mens jeg sier jeg liker røde sko, så kan hun bli fornærmet og mener at jeg ikke burde si at jeg liker røde sko rett etter hun har sagt hun ikke liker de, i en setting der det faller seg naturlig å si det. 

Derimot hadde situasjonen vært motsatt, jeg liker ikke røde sko, mens hun gjør det å sier dette, så kan hun bli fornærmet fordi jeg ikke endrer mening.  

Litt håpløst føler jeg. 

Ts

 

Anonymkode: f2f8e...1f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Uff, det høres ikke helt bra ut. 

Ofte når man har vært grenseløs så reagerer andre rundt på det når man begynner å sette grenser. Men det høres ikke helt ut som det du beskriver her. Kan noe ha skjedd som gjør at hun er mer sint? Eller at hun har begynt å slite psykisk? Det kan jo også være at det er nå hun trenger en venn som deg. 

Anonymkode: e8ce3...64c

Jeg aner ikke om det kan ha skjedd noe, da har hun ihvertfall ikke fortalt om det. Mistenker at det er noe hun sliter med 😔 

Det har vart noen år nå, blir bare verre. Men har virkelig ikke lyst å miste henne heller. 

Ts 

Anonymkode: f2f8e...1f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

At andre har meninger og tør å si imot anser jeg bare som positivt og mange ganger lærerikt 😊

Her er det snakk om responsen hun får av meg eller andre ikke helt passer inn i hva hun forventer. I tillegg så liker hun svært dårlig at andre ikke er enig med henne. Akkurat som om hun tar det veldig personlig og et angrep på henne som person.

Om hun sier hun ikke liker røde sko, mens jeg sier jeg liker røde sko, så kan hun bli fornærmet og mener at jeg ikke burde si at jeg liker røde sko rett etter hun har sagt hun ikke liker de, i en setting der det faller seg naturlig å si det. 

Derimot hadde situasjonen vært motsatt, jeg liker ikke røde sko, mens hun gjør det å sier dette, så kan hun bli fornærmet fordi jeg ikke endrer mening.  

Litt håpløst føler jeg. 

Ts

 

Anonymkode: f2f8e...1f9

Da forstår jeg. Det høres frustrerende ut. Kanskje du kan spørre: «Hva mener du nå?» eller spørre hvorfor hun reagerer slik, neste gang hun oppfører seg slik. 

Anonymkode: 46e26...a0b

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

At andre har meninger og tør å si imot anser jeg bare som positivt og mange ganger lærerikt 😊

Her er det snakk om responsen hun får av meg eller andre ikke helt passer inn i hva hun forventer. I tillegg så liker hun svært dårlig at andre ikke er enig med henne. Akkurat som om hun tar det veldig personlig og et angrep på henne som person.

Om hun sier hun ikke liker røde sko, mens jeg sier jeg liker røde sko, så kan hun bli fornærmet og mener at jeg ikke burde si at jeg liker røde sko rett etter hun har sagt hun ikke liker de, i en setting der det faller seg naturlig å si det. 

Derimot hadde situasjonen vært motsatt, jeg liker ikke røde sko, mens hun gjør det å sier dette, så kan hun bli fornærmet fordi jeg ikke endrer mening.  

Litt håpløst føler jeg. 

Ts

 

Anonymkode: f2f8e...1f9

Høres rart ut….

Hva med å ta en seriøs samtale med henne? 
 

Si at du er veldig glad i henne og hun er en av dine aller nærmeste. Du heier på å ha mer tydelig kommunikasjon osv - men du sliter skikkelig med å forstå hva som ligger bak og hva hun tenker rundt denne endringen.

Spør om hun kan fortelle litt så du forstår, og at det er lettere for deg om dere kan snakke om noen tilfeldige eksempler.

»Den ganga der - så skjedde slik og sånn. Og da forstod ikke jeg noe, men jeg merket du reagerte og var fraværende etterpå. Kan du forklare litt hva du ønsket å oppnå eksempelvis da?

Samme gjelder for eksempel hendelse Y. En annen greie, men litt samme forløp - og så forstår ikke jeg.

Sikkert vanskelig fordi vi jo har hatt en type dynamikk lenge, og så forandrer noe seg og da forstår jeg ikke helt.

Hva tenker du rundt det, og kan du forklare litt». 
 

Bare la henne snakke seg ferdig, og bestem deg på forhånd hva du ønsker formidle og akseptere.

Hun vil nok være ganske følelsespreget når du tar det opp - så jeg ville ventet med veldig krevende «budskap». 
 

Jeg tipper:

Hun har ofte følt seg overkjørt/forbigått, nå tar hun tilbake kontrollen. Men hun er kanskje ganske selvsentrert i det, så det blir overkill. Og dermed kleint. 
 

Jeg ville ikke regnet med hun klarer en middelvei her, men ville gitt henne en sjanse til å forklare og at kanskje noe godt kom ut av samtalen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Da forstår jeg. Det høres frustrerende ut. Kanskje du kan spørre: «Hva mener du nå?» eller spørre hvorfor hun reagerer slik, neste gang hun oppfører seg slik. 

Anonymkode: 46e26...a0b

Jeg har prøvd, da sier hun at det ikke er noe. Men kan komme i ettertid hvorfor hun reagerte. 

AprilLudgate skrev (49 minutter siden):

Høres rart ut….

Hva med å ta en seriøs samtale med henne? 
 

Si at du er veldig glad i henne og hun er en av dine aller nærmeste. Du heier på å ha mer tydelig kommunikasjon osv - men du sliter skikkelig med å forstå hva som ligger bak og hva hun tenker rundt denne endringen.

Spør om hun kan fortelle litt så du forstår, og at det er lettere for deg om dere kan snakke om noen tilfeldige eksempler.

»Den ganga der - så skjedde slik og sånn. Og da forstod ikke jeg noe, men jeg merket du reagerte og var fraværende etterpå. Kan du forklare litt hva du ønsket å oppnå eksempelvis da?

Samme gjelder for eksempel hendelse Y. En annen greie, men litt samme forløp - og så forstår ikke jeg.

Sikkert vanskelig fordi vi jo har hatt en type dynamikk lenge, og så forandrer noe seg og da forstår jeg ikke helt.

Hva tenker du rundt det, og kan du forklare litt». 
 

Bare la henne snakke seg ferdig, og bestem deg på forhånd hva du ønsker formidle og akseptere.

Hun vil nok være ganske følelsespreget når du tar det opp - så jeg ville ventet med veldig krevende «budskap». 
 

Jeg tipper:

Hun har ofte følt seg overkjørt/forbigått, nå tar hun tilbake kontrollen. Men hun er kanskje ganske selvsentrert i det, så det blir overkill. Og dermed kleint. 
 

Jeg ville ikke regnet med hun klarer en middelvei her, men ville gitt henne en sjanse til å forklare og at kanskje noe godt kom ut av samtalen. 

Gode råd og tips 👍

Hun legger det over på meg eller andre når jeg har tatt det opp. At jeg sier feil ting eller ikke hører på det hun sier. Det kan gå fra at vi har en hyggelig normal samtale til at hun virker furt og svarer kort. Jeg vet aldri når jeg tråkker feil, eneste jeg vet som hjelper en del er å være enig i alt hun sier og jatte med. 

Du har nok rett i at hun har følt seg mye overkjørt før og nå ønsker hun at de rundt skal lytte til henne, være enig og støtte opp under det hun sier 🙁 Virker som hun er livredd for å tape ansikt, men i mine øyner taper hun ikke ansikt selv om vi tenker og mener ulikt. Jeg digger jo henne og ulikhetene våres, noe jeg har sagt mange ganger. Men dette går litt på bekostning av vennskapet vårt og hvem jeg er. 

Men jeg kan absolutt prøve å ta det opp en gang til på en annen måte og se om det går bedre. 

Ts 

Anonymkode: f2f8e...1f9

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg har prøvd, da sier hun at det ikke er noe. Men kan komme i ettertid hvorfor hun reagerte. 

Gode råd og tips 👍

Hun legger det over på meg eller andre når jeg har tatt det opp. At jeg sier feil ting eller ikke hører på det hun sier. Det kan gå fra at vi har en hyggelig normal samtale til at hun virker furt og svarer kort. Jeg vet aldri når jeg tråkker feil, eneste jeg vet som hjelper en del er å være enig i alt hun sier og jatte med. 

Du har nok rett i at hun har følt seg mye overkjørt før og nå ønsker hun at de rundt skal lytte til henne, være enig og støtte opp under det hun sier 🙁 Virker som hun er livredd for å tape ansikt, men i mine øyner taper hun ikke ansikt selv om vi tenker og mener ulikt. Jeg digger jo henne og ulikhetene våres, noe jeg har sagt mange ganger. Men dette går litt på bekostning av vennskapet vårt og hvem jeg er. 

Men jeg kan absolutt prøve å ta det opp en gang til på en annen måte og se om det går bedre. 

Ts 

Anonymkode: f2f8e...1f9

Jeg synes du skal være ærlig om dette.

Dette med å sette grenser handler ikke bare om å si «nei», men også om å tåle at man står i litt ubehag.

At det ikke er farlig å være uenig, og at du liker selvstendige meninger selv om ikke det sammenfaller med din. Avogtil endrer man og meninger.

Men at denne knappe tonen og problemer med nettopp dette - som for eksempel resulterer i veldig dårlig stemning.

Ting som «du hører ikke hva jeg sier». Nei, avogtil stemmer jo det i relasjoner. Man misforstår.

Men det å lytte og høre er ikke det samme som å være enige om alt. Det å ta plass i et rom, i en samtale betyr ikke alle er samstemte om person A sin ytring. 
 

Det å ta plass, sette sunne grenser - det handler om at man avogtil sklir litt i salaten på akkurat det når man øver seg på det som er vanskelig for mange. Men det handler om å lære seg gradvis SUNNE teknikker og hvordan ha gode relasjoner.

Hun er jo litt som hun derre i Parterapi på NRK…hun som blir dritsnurt, ironisk og sur uansett hva kjæresten sier. Ikke sjarmerende. 

[densatt]

Jeg tipper hun setter grenser for seg selv. Siden hun gjør det rundt deg, er nok du en av dem som overkjører henne. Det er uvant for deg. 

Det er bra hun har funnet sin stemme. 

[AnonymBruker]

densatt skrev (18 timer siden):

Jeg tipper hun setter grenser for seg selv. Siden hun gjør det rundt deg, er nok du en av dem som overkjører henne. Det er uvant for deg. 

Det er bra hun har funnet sin stemme. 

Jeg må signere dette. 

Etter jeg begynte å si fra til en venninne når hun var frekk så tok hun det også veldig nær og syns jeg hadde blitt dust. Men saken var at hun hadde vært dust jevnlig gjennom hele vennskapet og tålte ikke at jeg sa fra. 

Anonymkode: 9c2cf...182

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg må signere dette. 

Etter jeg begynte å si fra til en venninne når hun var frekk så tok hun det også veldig nær og syns jeg hadde blitt dust. Men saken var at hun hadde vært dust jevnlig gjennom hele vennskapet og tålte ikke at jeg sa fra. 

Anonymkode: 9c2cf...182

Det er en annen situasjon. Behandler hun deg dårlig så må man sette ned foten og kanskje ta avstand. Det er veldig bra du klarte å etterhvert sette ned foten. 

Det gjelder flere hun har i livet. Familie, venner og kollegaer. Mange har tatt avstand og hun har ikke mange igjen. 

Hadde hun sagt at jeg behandlet henne dårlig hadde jeg selvsagt tatt det til meg. En slik venn vil jeg ikke være og det hadde jeg satt pris på hvis hun sa ifra om. 

Men her er det noe annet. Hun har klare og en smule seversynte meninger om hvordan andre skal leve sitt liv, selv om hun ikke gjør det selv. Alt fra økonomi, barn, foreldre, utseende osv. Er hun ikke enig i hvordan andre lever sitt liv vil hun ikke ha de i livene sine. 

Hun tåler ikke at andre ikke er enig i det hun sier og fremstår som sint og irritert hvis det fremkommer at andre f.eks liker en type film fremfor det hun liker. 

Eneste måten å ha en nogenlunde grei stemning på er å bare jatte med og ikke ha noen som helst mening om noe. Ikke sitt eget liv engang 😬 

Ts 

Anonymkode: f2f8e...1f9

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (På 2.12.2022 den 21.52):

Jeg synes du skal være ærlig om dette.

Dette med å sette grenser handler ikke bare om å si «nei», men også om å tåle at man står i litt ubehag.

At det ikke er farlig å være uenig, og at du liker selvstendige meninger selv om ikke det sammenfaller med din. Avogtil endrer man og meninger.

Men at denne knappe tonen og problemer med nettopp dette - som for eksempel resulterer i veldig dårlig stemning.

Ting som «du hører ikke hva jeg sier». Nei, avogtil stemmer jo det i relasjoner. Man misforstår.

Men det å lytte og høre er ikke det samme som å være enige om alt. Det å ta plass i et rom, i en samtale betyr ikke alle er samstemte om person A sin ytring. 
 

Det å ta plass, sette sunne grenser - det handler om at man avogtil sklir litt i salaten på akkurat det når man øver seg på det som er vanskelig for mange. Men det handler om å lære seg gradvis SUNNE teknikker og hvordan ha gode relasjoner.

Hun er jo litt som hun derre i Parterapi på NRK…hun som blir dritsnurt, ironisk og sur uansett hva kjæresten sier. Ikke sjarmerende. 

Det er litt det som nok er problemet, at hun tror at det å lytte og høre er det samme som å være enig. Og mangel på forståelse av at vi alle har ulike meninger, interesser, preferanser osv. Jeg hadde f.eks aldri i mitt liv reagert om noen liker andre typer filmer enn meg. Det er jo helt normalt. Mens det virker som hun tar slike ulikheter som et personangrep. 

Når hun blir sur på meg eller andre så tar hun avstand. Svarer kort. Og dette vedvarer over lang tid, altså uker og måneder. Spør jeg om det er noe galt sier hun bare nei, ingenting galt. Senere får jeg ofte en lang melding om alt jeg har gjort og sagt galt og en moralpreken som man bare sitter å måper av 😔 Veldig ovenfra og ned holdning. Jeg har nok godtatt litt for mye fordi jeg er veldig glad i henne. 

Jeg har tatt opp dette med henne og vet at to til også har gjort det. Da klikker hun helt og det går lenge før jeg hører noe fra henne igjen. Jeg må alltid legge meg paddeflat å si at hun har helt rett i alt hun har sagt selv så uenig jeg er. 

Ser nå at dette faktisk er ganske ille når jeg beskriver vennskapet 😟

Ts

Anonymkode: f2f8e...1f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.12.2022 den 12.35):

Jeg har en god venninne jeg har kjent i alle år. Vi har støttet hverandre igjennom sorger og gleder, latteren sitter løst og dype, litt rare samtaler har vi ofte. 

Men, for en tid tilbake så skulle hun på en måte finne seg selv og stå opp for seg selv. I grunn bra og jeg heiet på henne på veien.

Men, nå blir hun ofte sint på meg fordi jeg eller andre sier noe feil. Hun har en formening om at når hun sier A, skal jeg si B. Hvis ikke blir hun sint, fornærmet eller irritert. Det har blitt til at jeg føler jeg må vandre litt på eggeskall rundt henne hvis stemningen skal være god. Jeg har tidligere sagt ifra, men da blir hun veldig sint, fraværende og jeg hører ikke noe fra henne på en liten stund. 

Selv kan hun være veldig brutal i hva hun sier til andre. Er man ikke enig med det hun sier blir hun fornærmet.  

Jeg vet hun har skjøvet flere rundt seg vekk og kutter fort ut venner når de enten sier feil ting eller hun ikke er enig i valgene de tar i livet. Det virker som hun har mistet helt selvinnsikten på veien. 

Nå føler jeg også for å ta avstand. Det gjør vondt da jeg er veldig glad i henne. Men tenker at det blir litt voldsomt til tider. Eller er det noen fine måter å løse dette på? 

Anonymkode: f2f8e...1f9

Det er dessverre ingen god måte å løse dette på. Sånne som henne har null selvinnsikt. Jeg har hatt en venninne som hadde mange av trekkene som du skriver. For å sette det på spissen var alle andre var idioter mens hun gjorde alt riktig.

Når hun fortalte negative ting om folk rundt seg prøvde jeg å nyansere det eller sette det i perspektiv sånn at hun skulle se at en sak har flere sider. Jeg måtte også si nei til sosiale treff der hun var med for jeg orket ikke på all negativiteten og drittslengingen. Så jeg prøvde å fase henne ut, men det endte med at hun ble sint fordi jeg ikke var enig i det hun sa eller gjorde. Nå har vi ikke snakket sammen på et år og det er virkelig en befrielse! 

Anonymkode: be4d5...9f9

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er litt det som nok er problemet, at hun tror at det å lytte og høre er det samme som å være enig. Og mangel på forståelse av at vi alle har ulike meninger, interesser, preferanser osv. Jeg hadde f.eks aldri i mitt liv reagert om noen liker andre typer filmer enn meg. Det er jo helt normalt. Mens det virker som hun tar slike ulikheter som et personangrep. 

Når hun blir sur på meg eller andre så tar hun avstand. Svarer kort. Og dette vedvarer over lang tid, altså uker og måneder. Spør jeg om det er noe galt sier hun bare nei, ingenting galt. Senere får jeg ofte en lang melding om alt jeg har gjort og sagt galt og en moralpreken som man bare sitter å måper av 😔 Veldig ovenfra og ned holdning. Jeg har nok godtatt litt for mye fordi jeg er veldig glad i henne. 

Jeg har tatt opp dette med henne og vet at to til også har gjort det. Da klikker hun helt og det går lenge før jeg hører noe fra henne igjen. Jeg må alltid legge meg paddeflat å si at hun har helt rett i alt hun har sagt selv så uenig jeg er. 

Ser nå at dette faktisk er ganske ille når jeg beskriver vennskapet 😟

Ts

Anonymkode: f2f8e...1f9

Jøss.

Ja, jeg tror jeg skjønner typen.

De tror at «nå skal jeg lære meg å sette grenser».

Men grenser betyr ikke å akseptere andres - deres problem har aldri vært at noen overkjører dem, men at noen er uenige.

Enkelte tåler dette ekstremt dårlig.

Når du fremlegger det sånn her tenker jeg du bare dropper den forståelsesfulle fremtoningen og bare sier det du skriver her.

Rett og slett.

At du liker henne skikkelig godt, men nå forstår du lite fordi *det du sier i innlegget her*.

Spør hva hennes forventninger er. Hva mener hun konkret folk skal svare/gjøre?

Hun kommer til å bli sint og fornærmet, men bare si at ja, du tar dette opp nå - men hun må være klar over at det er uklokt å gå rett i forsvar uten å rydde skikkelig opp.

For dersom ikke dere får nøstet opp i dette på en OK og ærlig måte så ryker jo hele vennskapet.

Så om hun vil si noe, så er dette tiden å gjøre det på. 

[tussi680]

Tok et oppgjør med ei slik jeg kjente selv, det er veldig vondt og var usikker i starten , men det ble godt til slutt. Fikk mer ro i meg, istedet for å sitte å lure på om hun er sint i dag? Kan jeg sende melding? 

Men jeg var så lei tilslutt, så siste melding jeg sendte var at hun skal få fullstendig fred fra meg.  Vondt, men kjente at jeg måtte og at det hjalp meg mye å få fred og ro og ikke tenke så mye, gruble på om hun er sint i dag osv. 

Den dag i dag har vi ingen kontakt. 

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg igjen på noe av dette.  Jeg har blitt en sintere og mer frustrert person etter å i åresvis opplevd respektløse mennesker som overkjørte meg og tok ikke hensyn.  Jeg har blitt utsatt for forskjellsbehandling over lang tid og ikke blitt hørt. Jeg har støttet andre i gruppe for å være en god venn der jeg har vært enig, men når jeg har trengt støtte er det stillhet.  Eller lar meg ta støyten når det diskuteres en sak selv om jeg vet flere er enig. De var de i allefall på tomannshånd. Så man føler seg sveket og dolket i ryggen. For å ikke snakke om alle som baksnakker noen til meg, men som etterpå skal være bestevenner med personen rett etterpå og skriver masse kliss til dem på sosiale mediser.  Den enorme falskheten.  Alt dette gjør noe med en person.  Jeg er nå en person som sier ifra om det meste. Jeg setter grenser for meg selv og er ærlig.   Sikkert brutalt ærlig eller frekk i noen sine øyne.  Jeg orker ikke finne meg i ting lengre.  Så meget mulig jeg også støter fra meg folk.   Jeg er i allefall ikke den mest populære lengre fordi jeg setter grenser og sier ifra.  Noe jeg mistenker hun gjør og det blir ikke likt.  De fleste liker mennesker som jatter med.

Anonymkode: e9eb9...ca9

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kan kjenne meg igjen på noe av dette.  Jeg har blitt en sintere og mer frustrert person etter å i åresvis opplevd respektløse mennesker som overkjørte meg og tok ikke hensyn.  Jeg har blitt utsatt for forskjellsbehandling over lang tid og ikke blitt hørt. Jeg har støttet andre i gruppe for å være en god venn der jeg har vært enig, men når jeg har trengt støtte er det stillhet.  Eller lar meg ta støyten når det diskuteres en sak selv om jeg vet flere er enig. De var de i allefall på tomannshånd. Så man føler seg sveket og dolket i ryggen. For å ikke snakke om alle som baksnakker noen til meg, men som etterpå skal være bestevenner med personen rett etterpå og skriver masse kliss til dem på sosiale mediser.  Den enorme falskheten.  Alt dette gjør noe med en person.  Jeg er nå en person som sier ifra om det meste. Jeg setter grenser for meg selv og er ærlig.   Sikkert brutalt ærlig eller frekk i noen sine øyne.  Jeg orker ikke finne meg i ting lengre.  Så meget mulig jeg også støter fra meg folk.   Jeg er i allefall ikke den mest populære lengre fordi jeg setter grenser og sier ifra.  Noe jeg mistenker hun gjør og det blir ikke likt.  De fleste liker mennesker som jatter med.

Anonymkode: e9eb9...ca9

Det er en balansegang mellom å klare høre på andre sine meninger du er uenig med, og det å si fra og sette grenser. Man må ikke gjøre konflikt av alt, det er det ingen som orker. Noen ganger kan man høre den andre sin mening og være uenig, uten at man må gjøre det til en diskusjon. Alle har ulike meninger, og det er ingen som orker å bli konfrontert på absolutt alle verdier og syn på ting hele tiden

Man er ikke en dørmatte bare fordi man lar andre ha meninger iblant uten å krangle med dem på det. Det virker mer som du har hatt et sinne som har bygd seg opp og nå smeller det rundt deg oftere enn det trenger.

Anonymkode: 14119...dfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er en balansegang mellom å klare høre på andre sine meninger du er uenig med, og det å si fra og sette grenser. Man må ikke gjøre konflikt av alt, det er det ingen som orker. Noen ganger kan man høre den andre sin mening og være uenig, uten at man må gjøre det til en diskusjon. Alle har ulike meninger, og det er ingen som orker å bli konfrontert på absolutt alle verdier og syn på ting hele tiden

Man er ikke en dørmatte bare fordi man lar andre ha meninger iblant uten å krangle med dem på det. Det virker mer som du har hatt et sinne som har bygd seg opp og nå smeller det rundt deg oftere enn det trenger.

Anonymkode: 14119...dfb

Det smeller ikke rundt meg og jeg skaper ikke konflikt av alt.  Jeg poengterer bare at jeg snakker ikke folk etter munnen og jeg setter grenser for meg selv. Jeg prøvde også forklare hva noen hendelser kan gjøre med en person. Ønsker noen en ærlig mening får dem det hvis dem spør. Jeg ga en teori på HVA det kunne skyldes mtp venninnen.  Slik som andre har gjort her.  Kanskje hun har mye innebygd frustrasjon og det fosser ut.  Jeg vet ikke.  TS burde spørre venninne om hva som foregår for tiden.  

Du tolket innlegget mitt veldig negativt og la til ting jeg ikke nevnte.  

Anonymkode: e9eb9...ca9