De som vokste opp i eit hjem med dårleg råd !

[Gjest Acer]

Er det grunn til å tru at de som vokste opp i eit hjem med dårleg råd  takler den økonimiske kvardagen  med økte matpriser, strømpriser, renter o.s.v bedre en mange andre. ?

Den  eldre genrasjon  sa ofte før at barn, og ungdom måtte lære så å ta ansvar, og det å  "sy puter under armene" på de unge var ikkje noen god oppdragelse.  De eldres argument for denne påstand var at det var grunn til å tru  at barn, og ungdom som fekk "sydd puter under armene" ville komme til å takle økonomisk motgang dårleg. 

Mange år med jevn økonomisk vekst, og velstand er vel dette eit ordtak som er utgått på dato, men kanskje hadde de eldre ein poeng :

 

Endret 2. desember 2022 av Evnti

[PetterKanin]

Mange av oss er nok litt bedre på forvaltning av privatøkonomien enn snittet, men om det er overrepresentasjon er vanskelig å si noe særlig om. 

[AnonymBruker]

Jeg tror det er forskjell fra individ til individ også her. Både min mor og min far vokste opp i fattige pre-olje kår i Norge. Min mor har hele livet vært veldig fornuftig og sparsom med penger, min var dem som lettere ødslet dem bort, ville låne av andre og tok opp kredittgjeld.

Anonymkode: accbb...b79

[AnonymBruker]

Det er med dette som med alt annet man opplever. Det "filtreres" gjennom personligheten, og slår ulikt ut fra person til person.

Blir som med røykende foreldre. Noen begynner å røyke selv, fordi det er jo det man gjør. Andre misliker det fra de er veldig små, og blir innbitte anti-røykere.

Anonymkode: 4512c...1f0

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tror det er forskjell fra individ til individ også her. Både min mor og min far vokste opp i fattige pre-olje kår i Norge. Min mor har hele livet vært veldig fornuftig og sparsom med penger, min var dem som lettere ødslet dem bort, ville låne av andre og tok opp kredittgjeld.

Anonymkode: accbb...b79

Min  foreldregenrasjon hadde heilt andre  økonomiske levekår en  foreldregenrasjonen på 90 talet.  Det var  beholdningen  lommeboka som var avgjørende for mine forledre sine  forbruksvaner., og  Visakort , mastecard-kort, kreditt-kort var heilt ukjent .

  Fordelen  med "kortbruk"  er at ein skulle  unngå å bere på seg penger, og bli utsatt for ran,  men på samme tid har det ført til økt forbruk, og dårligere oversikt over forbruket.

 

[AnonymBruker]

Jeg vokste ikke opp i ett hjem med veldig dårlig råd, men "arbeiderklasse". Foreldrene mine lærte meg tidlig å prioritere pengene. Om vi droppa godteri hver gang vi var på butikken, så hadde vi råd til kino. Om vi kjøpte ting brukt, så hadde vi mer å bruke på ferie. Fikk velge mellom å kjøpe hesteblader på butikken, eller være med i penny-klubben. 
Det jeg lærte mest var å være kreativ på ting, og gjøre det til noe gøy. 
F.eks kostymefester. I studietiden var det jo kostymefester flere ganger i året, jeg brukte aldri mer enn maks en femtilapp på kostyme. Jeg var heller kreativ med det jeg hadde i skapet fra før. Lærte meg tidlig å handle brukte møbler og modernisere dem. 

Derimot i studietiden hadde jeg veldig dårlig råd, så da lærte jeg meg å spise veldig billig, og samtidig næringsrikt og godt. Jeg ble syk en stund etter studietiden, og måtte over på aap. Tok opp de økonomiske vanene fra studietiden da. 
Nå har jeg omtrent dobbelt så mye utbetalt som på aap, og har fortsatt videreført mye økonomiske vaner, som gjør at jeg har en god sparekonto, og fint klarer de økte utgiftene nå. 

Anonymkode: 1d1cf...5f8

[AnonymBruker]

Hver eneste gang jeg for eksempel skal kjøpe ett nytt par joggesko eller noe, så hører jeg alltid inni meg Jeg har ikke råd! Jeg har ikke råd! Jeg har ikke råd. Selv om jeg egentlig har råd til dette. 

Men som barn / tenåring var det vanlig at jeg bare hadde ett par sko av gangen, ikke egne mer solide vintersko, ett par støvler, eller noe lignende. Men disse skogene var jeg fremdeles nødt til å gå med, uansett om sålene holdt på å revne fullstendig fra resten av skoene. 

Anonymkode: 14444...4be

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hver eneste gang jeg for eksempel skal kjøpe ett nytt par joggesko eller noe, så hører jeg alltid inni meg Jeg har ikke råd! Jeg har ikke råd! Jeg har ikke råd. Selv om jeg egentlig har råd til dette. 

Men som barn / tenåring var det vanlig at jeg bare hadde ett par sko av gangen, ikke egne mer solide vintersko, ett par støvler, eller noe lignende. Men disse skogene var jeg fremdeles nødt til å gå med, uansett om sålene holdt på å revne fullstendig fra resten av skoene. 

Anonymkode: 14444...4be

Eit par sommersko , og eit par vintersko, eit par "bestesko"  var eit nokså vanleg  utvalget i skohylla før. Sko var forvøri ikkje noe ein fekk kjøpt postordre eller  på dagligvarebutikkene,men mange måtte reise lange avstander for å få kjøpt.   

Trelapper var vanleg skotøy blandt mange eldre før men lite egnet på snø, og islagt underlag.  Eit par tøysko fikk gjerne noen  barn  til 17 mai når det skulle vera kappløp i springing. Til jonsok en flaske rødbrus, og en pakke tomkjeks. Pinnekjøttet, julemøren, syltaflesk  m.m  var sjølvprodusert, og sjølvtørket. 

De som har  ein opplevd  dårleg råd, og måtte "snu på krona" har utvilsamt gordt noe med deres holdning  i forhold til  bruk av penger.  Forskjellen på no og tidligere er at klasseskille blandt folk flest var ikkje så synleg, og dei aller fleste hadde dårleg råd. Til tross for at de fleste hadde langt dårlige råd en mange idag kan identifisere seg med så klaget de ikkje så mye som mange gjør idag. De viste at skulle de få bedre råd så gjekk veien igjennom arbeid, og ikkje igjennom   arbeidskontoret / trygdekontoret (Idag NAV ). 

Poenget  m/ opprettelse av NAV var at folk skulle gå kunne "gå Inn bare en dør" i standen for flere dører, men idag møter de påskriften "sjølvbetjening hos Nav m.fl. " på døra.  Opprettelse av NAV, og avvikling av FM -nettet er blandt de største katastrofer som har skjedd i Norge i nyere tid. Det har  har kostet både miljøet, og skattebetalerene en høy pris.      

  

Endret 2. desember 2022 av Evnti