Familie drama som holder på å gjøre meg gal

[AnonymBruker]

Hei! Jeg skriver dette innlegget i håp om å få andres innsyn i situasjonen jeg befinner meg i. 
 

Jeg føler at min stemme ikke blir hørt i familien, og i det siste så har det oppstått situasjoner hvor urett har blitt gjort mot meg, og det forventes at jeg bare skal tåle det.  For 3 måneder siden giftet jeg meg og hadde en stor bryllup. Jeg forventet støtte fra familien min, men mange av den ville ikke gi meg noen som helst støtte. Og hver gang de gjorde det minste ting ville de bruke det mot meg. Hvis jeg for eksempel spurte noen om de kunne snakke med han vi leier lokalet ifra fordi jeg hadde masse annet å ta hånd om så ble jeg kjeftet på for å spørre om hjelp, etter at de hjalp til.
 

Han ene broren min teller hver krone han bruker på meg eller ting som er relatert til meg. Rett før bryllupet så samlet familien seg hjemme hos mamma. Da ble det kjøpt inn mat, og det var han som kjøpte maten. Jeg var ikke tilstede den dagen men det var forventet at jeg skulle betale for maten de spiste og som de tok med seg hjem til seg selv fordi han mente at maten ble spist samtidig som man snakket om bryllupsplanleggingen min og arbeidsfordelingen under bryllupet. Dette synes jeg var veldig slemt og nektet å betale. Idag måtte jeg betale egenandel på bilen som kom fra en skade han hadde påført bilen. Han mente at jeg måtte betale dette fordi skaden skjedde imens han hjalp meg med å bære vinterdekkene inne i bilen. Jeg føler rett og slett at han tærer på meg økonomisk. Jeg er fulltidsstudent og jobber ved siden av, men oppførselen hans når det gjelder penger og meg er rett og slett trist. I tillegg til det er han gift med en dame som ikke ønsker meg noe godt. Kona hans har flere ganger prøvd å lage grupper med andre damer som er bekjente for å enten mobbe meg eller fryse meg ut. Jeg holder hun så langt unna livet mitt som jeg kan, men føler at det er vanskelig fordi broren min er i livet mitt. 
 

Jeg har også en annen bror som er ufin i munnen. Han kan finne på å prøve å ydmyke meg når det er flere folk tilstede. Han kan gå løs på hvordan kroppen min ser ut(at jeg er feit, lubben, u proposjonell osv). Jeg har sagt til han at det han sier er sårende og at det ikke er normalt oppførsel, men han gir seg ikke. Nå er han syk, og jeg har ikke besøkt han fordi jeg blir rett og slett uvel under hans nærvær. Andre familiemedlemmer har gitt meg dårlig samvittighet for at jeg ikke besøker han, og sier at jeg ikke må ta alt til hjerte. Jeg føler ikke at jeg tar alt til hjerte, når han har drevet å vært stygg i munnen mot meg siden jeg nådde puberteten, men samtidig har jeg gitt han flere sjanser.

Jeg ønsker å ta avstand fordi dette tærer på meg, men får høre så ofte fra andre familiemedlemmer at familie er viktigere enn alt. Noen ganger føler jeg at jeg er en lett offer fordi jeg er så svak, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Dette har jeg holdt skjult lenge.
 

 

Anonymkode: d7bfe...a84

[AnonymBruker]

Først:

Familien din høres mer ut som en belastning enn noe annet. En familie som ikke behandler en med respekt og verdighet, er ikke familie. De er bare bøller.

Jeg vet ikke om det er en lur måte å håndtere det på,men personlig hadde jeg sluttet å be om/ta i mot hjelp. Økonomisk eller praktisk. Vill hatt minst mulig med dem å gjøre til atferden deres bedrer seg. Gjør den ikke det, nei vel, deres problem. Høres jo ut som en tilfeldig fremmed ville behandlet deg bedre enn familien din.

Hva sier mannen din til at du blir behandlet sånn? Hadde min familie behandlet min mann slik hadde jeg blitt rasende!

Anonymkode: e0d36...8aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hei! Jeg skriver dette innlegget i håp om å få andres innsyn i situasjonen jeg befinner meg i. 
 

Jeg føler at min stemme ikke blir hørt i familien, og i det siste så har det oppstått situasjoner hvor urett har blitt gjort mot meg, og det forventes at jeg bare skal tåle det.  For 3 måneder siden giftet jeg meg og hadde en stor bryllup. Jeg forventet støtte fra familien min, men mange av den ville ikke gi meg noen som helst støtte. Og hver gang de gjorde det minste ting ville de bruke det mot meg. Hvis jeg for eksempel spurte noen om de kunne snakke med han vi leier lokalet ifra fordi jeg hadde masse annet å ta hånd om så ble jeg kjeftet på for å spørre om hjelp, etter at de hjalp til.
 

Han ene broren min teller hver krone han bruker på meg eller ting som er relatert til meg. Rett før bryllupet så samlet familien seg hjemme hos mamma. Da ble det kjøpt inn mat, og det var han som kjøpte maten. Jeg var ikke tilstede den dagen men det var forventet at jeg skulle betale for maten de spiste og som de tok med seg hjem til seg selv fordi han mente at maten ble spist samtidig som man snakket om bryllupsplanleggingen min og arbeidsfordelingen under bryllupet. Dette synes jeg var veldig slemt og nektet å betale. Idag måtte jeg betale egenandel på bilen som kom fra en skade han hadde påført bilen. Han mente at jeg måtte betale dette fordi skaden skjedde imens han hjalp meg med å bære vinterdekkene inne i bilen. Jeg føler rett og slett at han tærer på meg økonomisk. Jeg er fulltidsstudent og jobber ved siden av, men oppførselen hans når det gjelder penger og meg er rett og slett trist. I tillegg til det er han gift med en dame som ikke ønsker meg noe godt. Kona hans har flere ganger prøvd å lage grupper med andre damer som er bekjente for å enten mobbe meg eller fryse meg ut. Jeg holder hun så langt unna livet mitt som jeg kan, men føler at det er vanskelig fordi broren min er i livet mitt. 
 

Jeg har også en annen bror som er ufin i munnen. Han kan finne på å prøve å ydmyke meg når det er flere folk tilstede. Han kan gå løs på hvordan kroppen min ser ut(at jeg er feit, lubben, u proposjonell osv). Jeg har sagt til han at det han sier er sårende og at det ikke er normalt oppførsel, men han gir seg ikke. Nå er han syk, og jeg har ikke besøkt han fordi jeg blir rett og slett uvel under hans nærvær. Andre familiemedlemmer har gitt meg dårlig samvittighet for at jeg ikke besøker han, og sier at jeg ikke må ta alt til hjerte. Jeg føler ikke at jeg tar alt til hjerte, når han har drevet å vært stygg i munnen mot meg siden jeg nådde puberteten, men samtidig har jeg gitt han flere sjanser.

Jeg ønsker å ta avstand fordi dette tærer på meg, men får høre så ofte fra andre familiemedlemmer at familie er viktigere enn alt. Noen ganger føler jeg at jeg er en lett offer fordi jeg er så svak, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Dette har jeg holdt skjult lenge.
 

 

Anonymkode: d7bfe...a84

Svar familien din at dette får de si til brødrene og svigerinne som ikke klarer å oppføre seg. Si at du ikke har tenkt å ønske de velkommen i noe så lenge de ikke kan oppføre seg. Du skal ikke måtte finne deg i alt mulig bare fordi dere tilfeldigvis er født i samme familie. 

Anonymkode: 05a59...c8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Først:

Familien din høres mer ut som en belastning enn noe annet. En familie som ikke behandler en med respekt og verdighet, er ikke familie. De er bare bøller.

Jeg vet ikke om det er en lur måte å håndtere det på,men personlig hadde jeg sluttet å be om/ta i mot hjelp. Økonomisk eller praktisk. Vill hatt minst mulig med dem å gjøre til atferden deres bedrer seg. Gjør den ikke det, nei vel, deres problem. Høres jo ut som en tilfeldig fremmed ville behandlet deg bedre enn familien din.

Hva sier mannen din til at du blir behandlet sånn? Hadde min familie behandlet min mann slik hadde jeg blitt rasende!

Anonymkode: e0d36...8aa

Jeg har holdt dette skjult for mannen min. Jeg har ikke delt med han noe av det vonde de har gjort, fordi jeg skammer meg. Synes det rett og slett er flaut måten de oppfører seg ovenfor meg

Anonymkode: d7bfe...a84

[AnonymBruker]

Jeg måtte rett og slett bare kutte all kontakt med to av mine søsken. Gav klar beskjed til min mor om at sånn er det og sånn blir det. De ble ikke invitert i guttungens bursdag, og ikke dåpen vi hadde for en liten stund siden. Har ikke sett dem siden julaften for ett år siden. 

Men så lenge det kun er dritt å få derfra, så har jeg det bedre uten dem... vanskelig ja, men.... 

 

Anonymkode: 79426...b8e

[lillevill]

Kansje du ikke trenger å ha så mye kontakt med dem? De virker jo ufine og ugreie de fleste av dem. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har holdt dette skjult for mannen min. Jeg har ikke delt med han noe av det vonde de har gjort, fordi jeg skammer meg. Synes det rett og slett er flaut måten de oppfører seg ovenfor meg

Anonymkode: d7bfe...a84

Du skal ikke skamme deg. Det er de som skal.

Snakk med mannen din. Og kanskje det er best å ha minimal kontakt med den delen av familien om du ikke greier å kutte ut kontakten. 
 

Anonymkode: a7f54...97f

[Eryn]

❤️ Så leit å høre!

Men, vet du hva? Du MÅ ikke ha kontakt med onde og slemme familiemedlemmer. Familien er faktisk ikke viktigst hvis de bryter deg ned eller mangler respekt for deg. 

Begrens kontakten med de frekke brødrene dine, og snakk med mannen din. ❤️

[AnonymBruker]

Høres ut som om familien din er for mye involvert i ditt liv og laden.

Hvorfor i allverden hadde dem møte om ditt bryllup uten bruden?

Dem 2 gangene jeg har giftet meg har jeg hatt full regi.

Betalt foe alle tjenester og sendt innbydelser.

Det eneste familien har bidratt med eg kaker og gave og å møte opp.

Anonymkode: 8c8a6...de7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Høres ut som om familien din er for mye involvert i ditt liv og laden.

Hvorfor i allverden hadde dem møte om ditt bryllup uten bruden?

Dem 2 gangene jeg har giftet meg har jeg hatt full regi.

Betalt foe alle tjenester og sendt innbydelser.

Det eneste familien har bidratt med eg kaker og gave og å møte opp.

Anonymkode: 8c8a6...de7

TS her!

Jeg lagde en slags timeplan til bryllupet, altså slik at de får oversikt over hva og når ting ville skje. De mente at mitt plan var for dum og hadde møte om det. Dagen etter ble jeg rakket ned på at jeg ikke tenkte gjennom med planen min. Følte de rett og slett prøvde å lete etter feil. 
 

Jeg vet at jeg må kutte kontakt, og gjør så og si det. Har ikke noe med dem å gjøre utenom å hente barna deres i barnehagen når jeg kan. Det jeg synes er vanskelig nå, er at jeg føler jeg nesten har kommet til et punkt hvor jeg setter spørsmålstegn med meg, om det er meg det er noe galt med. Er det virkelig mulig at det kan være noe så galt med egne brødre at de oppfører seg sånn, også er det så å si ingen i familien som snakker opp for meg? Hver gang jeg snakker om oppførselen deres blir det jeg sier bagatellisert. 

Anonymkode: d7bfe...a84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei! Jeg skriver dette innlegget i håp om å få andres innsyn i situasjonen jeg befinner meg i. 
 

Jeg føler at min stemme ikke blir hørt i familien, og i det siste så har det oppstått situasjoner hvor urett har blitt gjort mot meg, og det forventes at jeg bare skal tåle det.  For 3 måneder siden giftet jeg meg og hadde en stor bryllup. Jeg forventet støtte fra familien min, men mange av den ville ikke gi meg noen som helst støtte. Og hver gang de gjorde det minste ting ville de bruke det mot meg. Hvis jeg for eksempel spurte noen om de kunne snakke med han vi leier lokalet ifra fordi jeg hadde masse annet å ta hånd om så ble jeg kjeftet på for å spørre om hjelp, etter at de hjalp til.
 

Han ene broren min teller hver krone han bruker på meg eller ting som er relatert til meg. Rett før bryllupet så samlet familien seg hjemme hos mamma. Da ble det kjøpt inn mat, og det var han som kjøpte maten. Jeg var ikke tilstede den dagen men det var forventet at jeg skulle betale for maten de spiste og som de tok med seg hjem til seg selv fordi han mente at maten ble spist samtidig som man snakket om bryllupsplanleggingen min og arbeidsfordelingen under bryllupet. Dette synes jeg var veldig slemt og nektet å betale. Idag måtte jeg betale egenandel på bilen som kom fra en skade han hadde påført bilen. Han mente at jeg måtte betale dette fordi skaden skjedde imens han hjalp meg med å bære vinterdekkene inne i bilen. Jeg føler rett og slett at han tærer på meg økonomisk. Jeg er fulltidsstudent og jobber ved siden av, men oppførselen hans når det gjelder penger og meg er rett og slett trist. I tillegg til det er han gift med en dame som ikke ønsker meg noe godt. Kona hans har flere ganger prøvd å lage grupper med andre damer som er bekjente for å enten mobbe meg eller fryse meg ut. Jeg holder hun så langt unna livet mitt som jeg kan, men føler at det er vanskelig fordi broren min er i livet mitt. 
 

Jeg har også en annen bror som er ufin i munnen. Han kan finne på å prøve å ydmyke meg når det er flere folk tilstede. Han kan gå løs på hvordan kroppen min ser ut(at jeg er feit, lubben, u proposjonell osv). Jeg har sagt til han at det han sier er sårende og at det ikke er normalt oppførsel, men han gir seg ikke. Nå er han syk, og jeg har ikke besøkt han fordi jeg blir rett og slett uvel under hans nærvær. Andre familiemedlemmer har gitt meg dårlig samvittighet for at jeg ikke besøker han, og sier at jeg ikke må ta alt til hjerte. Jeg føler ikke at jeg tar alt til hjerte, når han har drevet å vært stygg i munnen mot meg siden jeg nådde puberteten, men samtidig har jeg gitt han flere sjanser.

Jeg ønsker å ta avstand fordi dette tærer på meg, men får høre så ofte fra andre familiemedlemmer at familie er viktigere enn alt. Noen ganger føler jeg at jeg er en lett offer fordi jeg er så svak, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Dette har jeg holdt skjult lenge.
 

 

Anonymkode: d7bfe...a84

Du høres ut som en fest…

 

først. Ditt bryllup. Ikke alle andre sitt, du kan ikke forvente noe hjelp. All hjelp er en pluss. Noe annet er veldig kravstort. Du kan ikke forvente at de snakker med lokalet. Det er totalt unormalt å løfte dette over på andre.  
 

Hva var møtet om som de ville du skulle betale mat til? Hadde du delegert roller til alle i familien i bryllupet som de måtte koordinere? I såfall er det gjerne greit at du spanderer maten på dem. Igjen, de skulle bare vært gjester ikke bidragsytere. 

Og du, din bror hjelper deg med å løfte dekkene dine inn i din bil fordi du ikke klarer det selv og når han kommer i skade for å skade bilen så krever du ar HAN betaler? Tøyser du?

broren som er ufin i munnen er vel greit p holde seg unna. Men er han alvorlig syk? Da blir det kanskje tåpelig å la være å begrave stridsøksen. 

Anonymkode: 22570...13c

[AnonymBruker]

Hvorfor forventet du støtte fra familien din og ber dem om oppgaver når du er så stygge mot deg? Jeg hadde bare holdt meg langt unna..

Anonymkode: 4e132...46a

[AnonymBruker]

Jeg har selv kuttet ut å motta noe som helst hjelp fra min familie, fordi det koster for mye. Anbefaler deg det, for det er ikke noe hjelp i å få hjelp til noe dersom de da plutselig liksom skal ha rett til å diktere annet, eller anklage, eller kritisere. 

Nå var situasjonen din litt vanskelig å få tak på, men dersom du som meg opplever at "hjelp " fra familien medfører mer negativt enn positivt, så er det best å ikke ta imot noe hjelp. 

Anonymkode: 000e9...a8d

[AnonymBruker]

Sender deg først en stor klem!

Det høres ut som om familien bryter deg ned, bit for bit. Nå er det kommet dit at du skammer deg over familien i så stor grad at du ikke vil fortelle mannen din om det, må du ta grep. For din egen del!

Kanskje du kan vise mannen din innlegget ditt, hvis du synes det er vanskelig å fortelle? For han må involveres, så han forstår.

Og familien din ville jeg kuttet ut/hatt minst mulig med å gjøre. Familie er IKKE viktigst alltid! ❤️

Anonymkode: 2a767...76d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er det virkelig mulig at det kan være noe så galt med egne brødre at de oppfører seg sånn, også er det så å si ingen i familien som snakker opp for meg? 

Anonymkode: d7bfe...a84

Ja, det er mulig. Kuttet ut mine søsken for ca. 10 år siden. Det er det beste jeg har gjort og det føltes som en lettelse den dagen jeg bestemt meg for at "nok er nok", har ikke angret et eneste sekund på den avgjørelsen. Nå lager de drama med andre i familien og jeg engasjerer med nøyaktig null komma null i det, så mitt beste råd er: Kutt de ut om de kun er en belastning 😊

Anonymkode: d8de9...198

[AnonymBruker]

Jeg er som flere litt blanda her - da vi bare får din side av saken. 

Jeg ville rådet deg til å snakke med mannen din om dette - og bedt han om å gi deg en realitetsorientering - har du rett, eller er du veldig lett sår på dette?

Jeg kan for så vidt være enig med din bror angående bilen. Så lenge det var et uhell og ikke slurv som gjorde dette. Uhell kan skje, det var din bil og det var du som trengte hjelp til vinterdekkene (regner med at du har en god grunn til å trenge hjelp til det, som at du er gravid og ikke skal løfte, eller ryggproblemer etc.) 

Denne timeplanen du hadde laget - var den også for de andre, type:  bror 1 ber alle om å sette seg, etter at bror 2 og far har ordnet med velkomstdrinker? Var den vanskelig for de andre å forstå? 

Maten til dette møte burde de stå for selv - her er din bror gnien! 

"Jeg synes ikke det er noe allright når du kaller meg x. Jeg blir lei meg og håper du vil slutte med det" <-- svar det HVER gang din andre bror sier noe dust. Tipper ikke det tar så lang tid før han slutter. 

Men - det er faktisk i alle forhold du som bestemmer hva du vil tåle. Det er dine grenser og ditt liv. Om det som er best for deg er å trekke deg unna dem, enten sakte og "for det meste", eller brått og ingen kontakt, så er det det som er best for deg. Da gjør du det. Men - har de barn som du er glad i etc. så kan det bli vanskelig å kutte dem ut helt. 

Familie - ikke kan du leve med dem og ikke kan du leve uten dem. ❤️

Anonymkode: 39b6e...3e2

[AnonymBruker]

Jeg har et søskenbarn som var arbeidsledig for ett par år siden. Noen andre i familien ønsket at han skulle kjøre til IKEA for å kjøpe et bestemt møbel. Det fantes ikke noen IKEA-butikk der de bodde på den tiden, og hvis de skulle betalt for frakt hjem (pluss det selve møbelet koster) så ville dette kostet mer. Så de ønsket at søskenbarnet mitt skulle kjøre til IKEA for å hente dette møbelet. 

Men dette ville kanskje tatt tre eller fire timer bare for å kjøre til denne butikken (pluss utgifter for å kjøre gjennom en bom) kjøpe møbelet, og så kjøre de tre eller fire timene tilbake igjen. Pluss utgifter til bommen på veien tilbake også, selvfølgelig. Men bare det å få dem til å betale for det selve møbelet koster var noe forbanna faenskap. Han måtte sette ned foten og si at hvis de ikke betaler FØR selve turen skal finne sted, så kom han aldri til å faktisk gjennomføre denne turen i det hele tatt. Men da ble de sure og fornærmet, og mente faktisk at han var en "forbanna drittunge" som gjorde dette bare for å tjene penger på det liksom. 

Men å betale nøyaktig det møbelet koster, og så betale for drivstoff og andre utgifter etter at turen var ferdig er selvfølgelig ikke noe som han kommer til å "tjene" noe som helst på selv. Bare det å få igjen penger for drivstoffet tok faktisk ett par måneder, pluss at det kom endeløst med sutring fordi han visstnok var en ordentlig "gjerrigknark" bare fordi han ikke ønsket å dekke kostnaden for møbelet selv, pluss alt det andre han måtte betale for.

Anonymkode: f72eb...446

[Gjest takinova]

Dette høres ikke ut som en klassisk norsk familie. 

Du og mannen din bør be brødrene dine om å dra en viss plass.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har holdt dette skjult for mannen min. Jeg har ikke delt med han noe av det vonde de har gjort, fordi jeg skammer meg. Synes det rett og slett er flaut måten de oppfører seg ovenfor meg

Anonymkode: d7bfe...a84

Det er FAMILIEN din som skal være flau, de skal skjemmes faktisk! Synes du skal være ærlig med mannen din og få litt støtte, får du ikke støtte hadde jeg revurdert hele ekteskapet. Min mann kommer på krigsstien bare familien min ser skjevt på meg. Jeg har også vanskelig familie og har redusert kontakt til et minimum. De oppfører seg fælt, de får selv ta konsekvensene av det. Liker de ikke konsekvensen, endre atferd. Liker de ikke at jeg forteller andre om oppførselen deres? Ikke ha oppførsel som dere blir flau av at jeg forteller andre. 

Anonymkode: e0d36...8aa

[AnonymBruker]

Man har ingen plikt til å ha kontakt med familie bare fordi man deler DNA. De som skal være i livet ditt må gjøre seg fortjent til det. De skaal være en bonus, ikke en belastning. 

Kutt dem ut. Slutt å hente ungene deres i barnehagen. 

Anonymkode: 06f23...006