Gjest Gjest Skrevet 10. desember 2005 #1 Skrevet 10. desember 2005 mener det slik: har selv tre herlige unger, å da blir det forventet at jeg skal like alle barn, ha alle sine barn på fanget osv... hater slike foreldre som har med seg unger også kal de ordne noe, og da tar de det som en selvfolge at jeg holder ungen... lemper den på fanget uten videre, eller spørre... kan godt holde andres barn, men når det passer meg... forventer heller ikke at andre tar seg av mine unger uansett... lær dere å spørre, det har jeg alltid gjort!!!!
Gjest Embla s Skrevet 10. desember 2005 #2 Skrevet 10. desember 2005 Tror ikke "folk flest" forventer at du elsker alle barn fordi om du elsker dine egne, men folk regner kanskje med at du er vant til å håndtere barn og at du ikke akkurat vegrer deg for å holde venners unger hvis de skal ordne noe? Hvor begeistret må man være for en unge for at man skal orke å gjøre foreldrene en "holde-tjeneste"?
Gjest i.i. susanna Skrevet 10. desember 2005 #3 Skrevet 10. desember 2005 Hvorfor skriver du dette her, som om det er oss som lemper ungene på fanget ditt... Si det til vedkommende som gjør det da vel! -Susanna i.i.-
Gjest Gjest_Eliza_* Skrevet 10. desember 2005 #4 Skrevet 10. desember 2005 Ja, du kan jo si det på en fin måte til vedkommende, ikke lett, men tror de fleste forstår at ikke alle liker andres barn.
Gjest Gjest Skrevet 10. desember 2005 #5 Skrevet 10. desember 2005 Prøv å se på det som en tillitserklæring. At andre foreldre stoler på deg og ser på deg som oppegående og hyggelig, i den grad at de tiltror deg sine barn. Jeg har også barn, men er ikke nødvendigvis like interessert i andres. Sånn sett, men jeg har respekt for andre folk generellt. Og at en mamma er hysterisk tullete i alle barn og tror at alle er slik, det skal ikke gå ut over ungen som blir plassert overalt for å "sjarmere". Så jeg finner meg i bleieprat, gulp, ammehistorier og å få andres snørrete avkom slengt over i ny og ne. Det er en periode i livet.
Gjest gjesta Skrevet 10. desember 2005 #6 Skrevet 10. desember 2005 Jeg liker ikke alle barn. Sånn er det bare! Det går både på personlighet og oppførsel. Men jeg sier ikke noe. Det hadde vært utrolig sårt dersom noen sa til meg at de ikke likte mine barn.
Holly Hobbie Skrevet 10. desember 2005 #7 Skrevet 10. desember 2005 Jeg hadde tatt det som en tillitserklaering, jeg! Eller skjer dette saa ofte at du blir helt utslitt?!
Gjest Sexy Sadie Skrevet 10. desember 2005 #8 Skrevet 10. desember 2005 Hva med oss single barnløse da? Det forventes jo at vi skal være så dødsinteresserte i andres barn.
Jaya Skrevet 10. desember 2005 #9 Skrevet 10. desember 2005 Jøsses, alt man skal irritere seg over her i verden. Hva er det med deg som ikke kan holde noens unge en liten stund mens de "ordner noe"? Greit nok - jeg liker ikke alle unger selv, men det får da være måte på å lage seg problemer av ting.
Gjest Gjesta Skrevet 11. desember 2005 #10 Skrevet 11. desember 2005 Jeg liker absolutt IKKE alle barn, selvom jeg jobber i barnehage og stortrives både med barnehagebarna og mine egne. For meg blir det sånn at å passe andres barn på fritiden blir akkurat som å være på jobb, og jeg syns det er deilig å være fri når jeg har fri. Jeg har en onkel som er tryllekunstner. Han sa en gang at han var lei av å bli spurt om han ikke gad å underholde litt på hver eneste fest han var på. Han slang inn en kommentar om at man pleide da vel ikke spørre en murer som kom på fest hos deg om han gad å mure pipa di når han først var der. Jeg nyter å være sammen med barn når jeg har valgt det selv. Og jeg er gjerne barnevakt, og hjelper til med å sørge for at noen andre foreldre får litt avlastning innimellom. Og om noen plasserer en unge på fanget mitt fordi de skal på do eller noe, så ser jeg på det som en tillitserklæring. Men jeg er ferdig med småbarnsperioden og nyter å drikke min kaffe i fred. Og jeg trekker av og til pusten og sukker litt lettet over at jeg er ferdig når jeg ser venninder flyr etter toåringer. Men alle bør bli flinkere til å ta hensyn, både de som har barn og gladelig lemper de overalt, og de som ikke har småbarn, slik at medsøstre kan få trekke pusten en gang i blandt. Det kommer for alle en gang vi trenger litt hjelp.
Gjest Gjest Skrevet 11. desember 2005 #11 Skrevet 11. desember 2005 det som egentlig er problemet er når de sier: ser at tante/"navnet mitt" har lyst til å holde og lemper ungen der før jeg får svart... kansje jeg akkurat skulle på do, har lyst til å drikke kaffen min, har en dårlig dag osv... men ungen er jo i fanget på meg før jeg får med meg hvaa som blir sagt...
Gjest Gjesta Skrevet 11. desember 2005 #12 Skrevet 11. desember 2005 Da må du være tydeligere. Si klart i fra at tante vil drikke sin kaffe i fred. Det har tante all mulig rett til.
Gjest Gjest_nille_* Skrevet 11. desember 2005 #13 Skrevet 11. desember 2005 jeg liker ikke barn i det hele tatt, bare masse pes..
Susanna Skrevet 11. desember 2005 #14 Skrevet 11. desember 2005 det som egentlig er problemet er når de sier: ser at tante/"navnet mitt" har lyst til å holde og lemper ungen der før jeg får svart... kansje jeg akkurat skulle på do, har lyst til å drikke kaffen min, har en dårlig dag osv... men ungen er jo i fanget på meg før jeg får med meg hvaa som blir sagt... ← Men altså.... Du må da kunne greie å fortelle noen at du må på do..(og ihvertfall søster di eller broren din, eller noen av deres samborer for den saks skyld......)! Eller at du gjerne vil drikke opp kaffien din! For å være helt ærlig så skjønner jeg meg ikke helt på denne tråden Er forøvrig helt enig i det Kreska skrev tidligere i tråden, at det er jo alt mulig en skal irritere seg over.. Er det virkelig noen som blir overlempet med barn mange ganger for dag her? For dersom ikke, og dette skjer av og til, så ser jeg rett og slett ikke problemet jeg! Det er ikke alt jeg liker her i verden heller, men i de fleste tilfellene går det jo an å si ifra, eller rett og slett bite sammen tennene og holde ut! Det finnes større problemer her i verden enn at du må holde noens barn....
Annie Skrevet 11. desember 2005 #15 Skrevet 11. desember 2005 det som egentlig er problemet er når de sier: ser at tante/"navnet mitt" har lyst til å holde og lemper ungen der før jeg får svart... kansje jeg akkurat skulle på do, har lyst til å drikke kaffen min, har en dårlig dag osv... men ungen er jo i fanget på meg før jeg får med meg hvaa som blir sagt... ← Er det virkelig mulig å være så sær??? Da får du passe på at du ikke får besøk/reiser dit på besøk når ungene er våkne. MAKAN!!!
Gjest gjestidag Skrevet 12. desember 2005 #16 Skrevet 12. desember 2005 Jeg liker slettes ikke alle barn og jeg forventer ikke at alle skal like mine barn heller. Jeg spør jeg om det er greitt når jeg er ute med junior og han prøver å "flørte" med noen som sitter på t-banen, bussen osv.. Jeg hadde tatt det som en tillitserklæring at de overlot barna for å ordne noe.. men hvis det gjentar seg i hytt og pine så hadde jeg sagt nei til å ha de på fanget..
Gjest Embla s Skrevet 12. desember 2005 #17 Skrevet 12. desember 2005 Jeg liker slettes ikke alle barn og jeg forventer ikke at alle skal like mine barn heller. Jeg spør jeg om det er greitt når jeg er ute med junior og han prøver å "flørte" med noen som sitter på t-banen, bussen osv.. Jeg hadde tatt det som en tillitserklæring at de overlot barna for å ordne noe.. men hvis det gjentar seg i hytt og pine så hadde jeg sagt nei til å ha de på fanget.. ← Hvor godt må man like et barn for å holde ut å ha det på fanget et par minutter, lurer jeg på :klø: Dere får bite tenna sammen og holde ut!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå