Sykt barn, MS og alder

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kommer en langt med slik pedagogikk etter din erfaring?

Jeg vil absolutt høre, derfor jeg er her.

Er klar over at det er lumsk med ms, tar ikke lett på det.

En med ms vil vite at ingen med ms er like og ingenting er 100% som du så påståelig sier.

Kan være mindre bitterhet og sinne og slikt språk vil fremme saken(e) din(e)?

Anonymkode: 1d25e...b59

Du tar fryktelig lett på det. Se om du klarer å spa opp en ms-rammet over 45 år uten fatigue. Ring MS-forbundet og spør. Spør MS-sykepleien. Spør nevrologen. 

- Hva er sjansen for at jeg unngår fatigue de neste 20 åra. 

Så får du ta det derifra. 

Min sak er barnets beste. Og det gjør meg sint og provosert at du vurderer noe slikt. For MS er ikke den eneste kritikkverdige faktoren her, det er en av tre. 

 

Anonymkode: 279e2...3f9

[AnonymBruker]

Jeg syns denne er vanskelig å svare. Er selv barn av mor med MS og det kan dessverre være ganske belastende til tider. Om du velger flere barn bør du iallefall få 2 til, helt friske barn, sånn at de kan hjelpe hverandre om MSen din en gang gjør at det "stormer". Men så er det alderen din da, den jobber jo imot deg.. nei, ikke lett det her.. Det hele er jo egentlig avhengig av at du har en veldig god mann med mye energi, kapasitet og lite annet som krever, og at dere ikke skilles... 

Beklager at jeg gjerne svarer litt for ærlig, men kanskje greit å et "barn av MS syk mor" sitt perspektiv på det?

Anonymkode: 889a1...ab7

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en mor med ms. Det var ikke en forferdelig barndom, men ikke spesielt lykkelig heller. Mine foreldre gjorde så godt de kunne, men slet med dårlig økonomi og helse. Vi barna følte ikke vi kunne leke, kreve oppmerksomhet eller generelt oppføre oss som barn. Vi ble vokste opp tidlig, siden de voksne ikke passet så godt på oss. Ingen voksne sto opp med oss og gjorde oss klare for skolen, f.eks. Vi måtte klare mye på egenhånd.

Så det høres ikke ut som en god idé, dessverre. 

Anonymkode: 77a35...c8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor spør du her inne, TS? Du vil tydeligvis ikke høre på de som sier at du bør tenke deg om både to og tre ganger. Vil du kun ha positive svar, så bør du kanskje ikke stille spørsmålet.

Anonymkode: 45f1f...9a8

Spør fordi jeg føler meg usikker og vil ha menneskelige svar i tillegg til medisinsk hjelp, råd og assistanse.

Hva baserer du dette på? At jeg «tydeligvis» ikke hører? Jeg leser og velger å høre på saklighet - som noen har vist. Nei, jeg hører ikke på sjikane og dårlig oppførsel.

Jeg hører og jeg er ganske sikker på at man kan stille spørsmål og forklare seg videre når noen har kommet med sine tanker og meninger. Det er slik en kommer videre, sparrer på et vis.

Jeg forventer ikke «positive» svar - håper du er såpass oppegående i din nedlatenhet til å forstå at jeg spør om råd, tanker og meninger. Og jeg er som sagt ganske så sikker på at man kan formidle dette uten å være ufin, slem, barnslig og annet unødvendig. Jeg takker for de svar jeg har fått av folk som kan være saklige og ordentlige - gjerne «negative» og nei til barn for meg - så lenge det er voksent og saklig og en ser at det er et menneske bak her.

Har ikke bestemt meg noen retning, kanskje derfor denne desperate handlingen å ty til et forum.

Anonymkode: 1d25e...b59

[AnonymBruker]

Fornuften min sier nei, og heller vær takknemlig for barnet du har. Allikevel så mener jeg at om hjertet virkelig vil, dere har et godt nettverk om din sykdom skulle forverre seg så skal du ikke la anonyme på et forum bestemme for deg. Du kjenner deres situasjon best. 

Anonymkode: 56cd6...208

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syns denne er vanskelig å svare. Er selv barn av mor med MS og det kan dessverre være ganske belastende til tider. Om du velger flere barn bør du iallefall få 2 til, helt friske barn, sånn at de kan hjelpe hverandre om MSen din en gang gjør at det "stormer". Men så er det alderen din da, den jobber jo imot deg.. nei, ikke lett det her.. Det hele er jo egentlig avhengig av at du har en veldig god mann med mye energi, kapasitet og lite annet som krever, og at dere ikke skilles... 

Beklager at jeg gjerne svarer litt for ærlig, men kanskje greit å et "barn av MS syk mor" sitt perspektiv på det?

Anonymkode: 889a1...ab7

Takk for svaret ditt. Har snakket med nevrologer, ms forbund, likeperson, 3 venner som har ms mødre. Det er ikke lett, helt riktig.

Ærlighet på folkelig og respektfullt vis mottas med takk, spesielt på et slikt sårbart tema for oss begge på hver vår side av ms.

Anonymkode: 1d25e...b59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vokste opp med en mor med ms. Det var ikke en forferdelig barndom, men ikke spesielt lykkelig heller. Mine foreldre gjorde så godt de kunne, men slet med dårlig økonomi og helse. Vi barna følte ikke vi kunne leke, kreve oppmerksomhet eller generelt oppføre oss som barn. Vi ble vokste opp tidlig, siden de voksne ikke passet så godt på oss. Ingen voksne sto opp med oss og gjorde oss klare for skolen, f.eks. Vi måtte klare mye på egenhånd.

Så det høres ikke ut som en god idé, dessverre. 

Anonymkode: 77a35...c8f

Takk for svar. Selv om det var trist lesing å høre om oppveksten til deg og søsken, det er aldri godt. Håper det går bra med deg nå til tross for dette.

Anonymkode: 1d25e...b59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fornuften min sier nei, og heller vær takknemlig for barnet du har. Allikevel så mener jeg at om hjertet virkelig vil, dere har et godt nettverk om din sykdom skulle forverre seg så skal du ikke la anonyme på et forum bestemme for deg. Du kjenner deres situasjon best. 

Anonymkode: 56cd6...208

Tusen takk. Og, ja, evig takknemlig for den flotte gutten jeg har fått som overrasker helsevesenet støtt og stadig. Hjertet og ønsket er der, men fornuft må også være med på et slikt valg - kanskje i mye større grad enn jeg ønsker. Takk for ærlighet og menneskelighet her.

Som barn av små familier hos oss begge har vi opprettet et enormt fint nettverk av venner - «problemet» med å være «liten og alene» er at man nesten må ut å finne «familie»

Anonymkode: 1d25e...b59

[AnonymBruker]

Nei jeg syns 40 år er gammelt. Svangerskap etter 35 år blir kalla «geriatrisk svangerskap» for en grunn. 

Anonymkode: 8373b...4c3

[AnonymBruker]

🌸Ikke få flere barn🌸

🌺Det er egoistisk🌺

💘Og dumt💘

Anonymkode: 279e2...3f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du tar fryktelig lett på det. Se om du klarer å spa opp en ms-rammet over 45 år uten fatigue. Ring MS-forbundet og spør. Spør MS-sykepleien. Spør nevrologen. 

- Hva er sjansen for at jeg unngår fatigue de neste 20 åra. 

Så får du ta det derifra. 

Min sak er barnets beste. Og det gjør meg sint og provosert at du vurderer noe slikt. For MS er ikke den eneste kritikkverdige faktoren her, det er en av tre. 

 

Anonymkode: 279e2...3f9

Aldeles ikke. Trenger ikke «spa opp» en 45-åring med ms uten fatigue, har snakket med flere, det og helt opp til 72 år. Men det er andre ting enn fatigue også.

Snakker med alt du nevner og mer.

Kritikkverdig faktisk. Jeg er ikke den eneste som er her som jeg er... jeg velger bare å snakke om det. Det er egne forskningsprosjekt rundt dette.

Anonymkode: 1d25e...b59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Aldeles ikke. Trenger ikke «spa opp» en 45-åring med ms uten fatigue, har snakket med flere, det og helt opp til 72 år. Men det er andre ting enn fatigue også.

Snakker med alt du nevner og mer.

Kritikkverdig faktisk. Jeg er ikke den eneste som er her som jeg er... jeg velger bare å snakke om det. Det er egne forskningsprosjekt rundt dette.

Anonymkode: 1d25e...b59

Jeg kan desverre ikke støtte opp om prosjektet ditt. Jeg har sagt hva jeg mener og du ble sur. 

Anonymkode: 279e2...3f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kan desverre ikke støtte opp om prosjektet ditt. Jeg har sagt hva jeg mener og du ble sur. 

Anonymkode: 279e2...3f9

Det er greit. Men det er lov å si hva man mener uten å være kjip og nedlatende. Det har skjedd flere ganger i denne tråden alene.

Anonymkode: 1d25e...b59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

🌸Ikke få flere barn🌸

🌺Det er egoistisk🌺

💘Og dumt💘

Anonymkode: 279e2...3f9

Takk for kort og konsist svar. Ikke så utfyllende slik at jeg kan ta det dypere til etterretning, men takk.

Anonymkode: 1d25e...b59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nei jeg syns 40 år er gammelt. Svangerskap etter 35 år blir kalla «geriatrisk svangerskap» for en grunn. 

Anonymkode: 8373b...4c3

Det er din mening og helt fint.

Verden har forandret seg på mange områder m.t.p. graviditet og slikt, blant annet har man gått bort fra det navnet på å være gravid over en viss alder.

Men setter pris på ditt synspunkt her, takk.

Anonymkode: 1d25e...b59

[AnonymBruker]

Så vanskelig å svare på. Jeg har en søster med MS uten at det gjør meg kvalifisert til å svare i det hele tatt. Hun har ett barn og sliter mye med fatique. 

Du er jo i god form nå, jobber 100 %, og har det veldig fint. Du var 36 forrige gang du fødte. Nå vil du være 42 år- i beste fall. Jeg har ikke dine utfordringer, men jeg må si at det er forskjell på å være i midten av 30 årene og midten av 40 årene, selv uten tanke på sykdommer. Når det kommer i tillegg, med lite søvn og andre utfordringer, samt graviditet. Nei, jeg vet ikke. Ungen vil jo være 18 når du er 60. Tenårene... Der har du ikke vært enda, og jeg må si at jeg heller tar småbarnsårene to ganger til enn å ta tenårene igjen. 

Samtidig så vil ikke jeg knuse noen sine drømmer, og du kjenner jo deg selv og din kropp- din situasjon og hva du greier.  Jeg skjønner veldig godt at du vil ha en til, og et søsken til ditt barn. 

Vanskelig..men lykke til med valget.  

Anonymkode: 47c3e...e40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tviler på at du vil høre dette, men jeg forsøker. 

Nei! Du skal ikke ha flere barn. Du er 41 år, du har et sykt barn og du er syk selv. 

Og jada, du er frisk nå, men det er lumske greier du har. 

Jeg har MS selv jeg. Den var snill og fin, ingen nye plakk på nesten 15 år. Men pang! Der kom det. I løpet av 1.5 år gikk jeg fra 100% jobb og flere verv, til 100% ufør og en kapasitet på knappe 1 time hver dag - på meg sjøl. 

Så hvordan våger du å gjøre noe så idiotisk? Skal ditt nye barn ha et sykt søsken og ei syk gammel mor? Skal du lage et barn til ditt syke barn? Hva er for slags tankegang? 

Og hva når fatiguen kommer å tar deg OGSÅ, for det skjer alle med MS, hvordan blir det da for deg, din mann og dine barn? 

Ærlig talt TS, skjerp deg og få hodet ut av ræva. 

 

Anonymkode: 279e2...3f9

Hmm, sier du noe lignende til enslige som får seg barn? 😱

Anonymkode: e3e87...d19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Nei jeg syns 40 år er gammelt. Svangerskap etter 35 år blir kalla «geriatrisk svangerskap» for en grunn. 

Anonymkode: 8373b...4c3

🤢

Anonymkode: e3e87...d19

[AnonymBruker]

Kjære trådstarter. 

Ingen vet hva morgendagen bringer. Men det er alltid rom for mer kjærlighet. Det er din kropp og ditt liv, så du bestemmer hva du vil utsette den for. Mange enslige får barn, mange med sæddonor. Dvs. farløse. Dine barn får kjanskje en syk men kjærlig mor og de har en pappa. Hvis du og mannen tør ta sjansen, syns jeg dere skal få flere barn.

 

Anonymkode: e3e87...d19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kjære trådstarter. 

Ingen vet hva morgendagen bringer. Men det er alltid rom for mer kjærlighet. Det er din kropp og ditt liv, så du bestemmer hva du vil utsette den for. Mange enslige får barn, mange med sæddonor. Dvs. farløse. Dine barn får kjanskje en syk men kjærlig mor og de har en pappa. Hvis du og mannen tør ta sjansen, syns jeg dere skal få flere barn.

 

Anonymkode: e3e87...d19

Hvorfor smisker du med TS? 

Hun er 41 år med Multippel Sklerose og unge med CP og psykisk utvekslingshemming. 

 

Anonymkode: 279e2...3f9