Gå til innhold

Flere her som gruer seg til jul? Skriv gjerne ned hvorfor.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg gruer meg til julaften og romjul fordi jeg har sosial angst og min søster sier mye stygt til meg når ingen ser 😭 og jeg MÅ som alltid smile og være på "godt humør", for tantebarna sin skyld 💖 

Anonymkode: 824fa...824

  • Hjerte 10
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Opprettet denne tråden fordi jeg tenker kanskje det hjelper å skrive det ned her, anonymt. Ts

Anonymkode: 824fa...824

  • Liker 1
  • Hjerte 5
Skrevet

Jeg gruer meg til jul av flere grunner. 

Jeg gruer meg fordi jeg har rabiate småbarn. Spesielt eldstemann tåler veldig dårlig brudd på rutinene og når det er noe spesielt, og julaften er helt jævlig... Han er helt forferdelig hele dagen. Overgiret, maser, blir fysisk utagerende, og helt rabiat. Jeg savner så forferdelig de fredelige julene før barn, sitte og kose meg med askepott i sofaen, stille og fredelig.. Men nå skal jeg stå og hutre på en lekeplass mens jeg passer på rabiate unger og håper at de raser fra seg til besøket begynner. 

Og så er jeg ufrivillig vertskap for hele besøket. 

En barnløs, enslig eldre slektninger kommer. Denne personen oppfører seg alltid helt forferdelig, og har gjort det hele livet mitt. 

I tillegg kommer plutselig et søsken, med sin familie, og altså, ungene der er helt forferdelige.. De har "fri oppdragelse" som stil, så ungene kan ikke oppføre seg, og foreldrene løfter ikke en finger nå rde er på besøk, bare sitter med nesen i mobilen. 

Så da må jeg takle disse møkkaungene i tillegg til mine egne.. 

Jeg vil bare ha en fredelig rolig jul, uten skrik og skrål og mas og grining og kjefting og slossing og krangling.. 

Anonymkode: bbf81...85b

  • Liker 7
  • Hjerte 15
Skrevet

Jeg gruer meg litt til å være vertinne både julaften og 1. juledag, fordi vi har mest plass og best økonomi. Det tar litt på å planlegge og rydde etter 12-15 mennesker to dager på rad...

Anonymkode: 788dc...32d

  • Liker 3
  • Hjerte 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg gruer meg fordi kjæresten nylig gjorde det slutt, etter to år sammen. Kjærlighetssorgen er grusom. Jeg er 36 og lengter etter egen familie og egne juletradisjoner, men i stedet sitter jeg nok en julaften sammen med gifte søsken og tantebarn som herjer villmann og flerrer opp gaver jeg har brukt altfor mye penger på. I retur mottar jeg typisk et syntetisk skjerf i prisklassen 200 kroner. Hele jula blir lagt opp etter disse barnas behov, og mine foreldre ser knapt at jeg eksisterer nå som de er så opptatt av barnebarn. De siste årene har vi også kuttet ut glasset med rødvin som gjorde julaften litt mer levelig, for gud forby at barn ser noen voksne innta alkohol til maten, selv i ytterst moderate mengder. Nei, nå er det brus på hele gjengen, for jul, det er barnas høytid. 

Vet at dette er sutring og at jeg er heldig som tross alt har NOEN, men det var godt å få tømt seg.

Anonymkode: cd1d2...b9d

I feel you... Jeg var også evig singel, til jeg var 33, og det var så dritt når hele julen bare handlet om mine søskens barn, og jeg bare ble lagt merke til når de skuile ha noen til å gjøre noe - for søskenene mine måtte jo få hvile stakkars, slitsomt å ha barn, men jeg kunne jo rydde av bordet og sånt.. 

Anonymkode: bbf81...85b

  • Liker 6
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Fordi når store deler av familien skal være samlet i samme hus over kanskje ett par uker, så blir det stress og mas ut av det. Hvis jeg bare hadde hatt en eller annen jobb  hvor det var anledning til å arbeide på for eksempel selve Julaften, eller enkelte andre dager i løpet av denne høytiden. Jeg ville garantert ha hoppet på dette umiddelbart, i håp om å få ett lite "avbrekk" fra alt dette gnålet fra resten av familien hele tiden. 

Jeg kan for eksempel forsøke å hjelpe til på kjøkkenet, samtidig som de med hoved-ansvaret er sure fordi ett par andre setter krav til hvordan maten skal lages. En person ønsker kanskje at grønnsakene nærmest ikke skal koke i det hele tatt, for å få litt mer å tygge på. Samtidig som noen andre ønsker at alle grønnsakene helst skal være nærmest ihjelkokte. Jeg har aldri satt ett eneste krav til hvordan de forbanna  grønnsakene burde kokes i det hele tatt. Men likevel er det altså JEG så får alle de sure minene og klagesangen, ettersom jeg er det eneste der som faktisk forsøker å hjelpe til. Gud forby at de heller forsøker å ta opp sånne ting med dem som faktisk har satt alle disse kravene til dem (men som aldri egentlig tar i ett tak selv)

Anonymkode: 22953...256

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker said:

Fordi når store deler av familien skal være samlet i samme hus over kanskje ett par uker, så blir det stress og mas ut av det. Hvis jeg bare hadde hatt en eller annen jobb  hvor det var anledning til å arbeide på for eksempel selve Julaften, eller enkelte andre dager i løpet av denne høytiden. Jeg ville garantert ha hoppet på dette umiddelbart, i håp om å få ett lite "avbrekk" fra alt dette gnålet fra resten av familien hele tiden. 

Jeg kan for eksempel forsøke å hjelpe til på kjøkkenet, samtidig som de med hoved-ansvaret er sure fordi ett par andre setter krav til hvordan maten skal lages. En person ønsker kanskje at grønnsakene nærmest ikke skal koke i det hele tatt, for å få litt mer å tygge på. Samtidig som noen andre ønsker at alle grønnsakene helst skal være nærmest ihjelkokte. Jeg har aldri satt ett eneste krav til hvordan de forbanna  grønnsakene burde kokes i det hele tatt. Men likevel er det altså JEG så får alle de sure minene og klagesangen, ettersom jeg er det eneste der som faktisk forsøker å hjelpe til. Gud forby at de heller forsøker å ta opp sånne ting med dem som faktisk har satt alle disse kravene til dem (men som aldri egentlig tar i ett tak selv)

Anonymkode: 22953...256

Så slutt å hjelpe til med grønnsakene og andre ting som du vet de kan klage på. Det får de ta selv, de som har sterke preferanser.

Anonymkode: 25e45...706

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg gruer meg fordi jeg ikke lenger har noen nær familie.. Jeg velger derfor å reise til utlandet alene. 


Jul er for meg en tid der det kommer mange vonde tanker og minner opp. Ikke nødvendigvis fordi jeg har opplevd noe traumatisk, men fordi julen ofte skal være assosiert med familetid og "nå koser vi oss"-stemning.

Anonymkode: 1592c...8cd

  • Liker 4
  • Hjerte 20
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg gruer meg fordi vi skal reise langt og fordi jeg er eneste med småbarn, så kan ikke forvente at de andre justerer seg etter oss. Dermed blir middag og slikt ganske sent og egentlig for sent mtp. leggetid. 

Men jeg har egentlig ikke stort å klage over, så takk for denne tråden, jeg trengte en realitycheck! Håper dere andre får noen fine fredelige julestunder og ikke bare stress og vedmod❤

Anonymkode: b1d8b...a35

  • Liker 2
  • Hjerte 3
Skrevet

Gruer meg fordi svigers kommer. De sitter plantet i sofaen hele dagen og forventer oppvartning. Er så lei av å ha de her.

Anonymkode: 841f7...1db

  • Liker 2
  • Hjerte 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Gruer meg fordi svigers kommer. De sitter plantet i sofaen hele dagen og forventer oppvartning. Er så lei av å ha de her.

Anonymkode: 841f7...1db

Selv foretrekker jeg å kunne kokkelere i fred, men her må du jo bare gi beskjed at de skal hjelpe til.

Skrevet
AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Første jul uten pappa som døde for et par uker siden.

Anonymkode: 46793...10c

Kondolerer ❤️

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg er litt blandet.. Det har aldri vært slik at jeg gleder meg til jul, såpass hardt kan jeg ikke påstå at julegleden har vært. Julen er sår, så kan den vekse imellom sårhet, harselerende sarkasme (det førte til en god karakter i norsk eksamen der jeg skrev et kåseri om julen, men utover det fører jo bare harselerende sarkasme over julen til at en virkelig blir stemplet som grinchen av alle de som har sniffet juleglede og er høy som f.. i det de hopper og danser julen inn), neida... joda... Det er koselig at folk har det godt i julen!❤ Og det mener jeg virkelig, men for meg hjelper også denne sarkasmen over julen og hvordan folk forvandler seg fordi det blir mindre sårt og jeg ser også denne galskapen mange driver på med når vi går inn imot julen, til at jeg slutt bare kaputulerer og gjør det beste av det hele... Så julen per definisjon har mangen topper, mangen lag og mangen daler for meg.

Julen er mye... Nå har jeg tilbragt flere julekvelder uten min far og min mor men likevel bringer julen med seg et savn. Jeg har ikke så mye kontakt med mine søsken. Så savn etter gode minner og gode tider selv om jeg må langt tilbake for å erindre de tidene, og selv i min barndom var julen hos oss litt unormal i forhold til andre sin da min mor var mye syk, men jeg savner hun ekstra i julen, julen forsterker savn men også glede og gode følelser

Jeg har det veldig godt sammen med min kjære og vi har laget den julen vi ønsker sammen som er veldig rolig og god men likevel så bringer julen med seg en helt egen form for sårhet og savn, som jeg skjeldent kjenner på ellers i året heldigvis. Og så har jo alt sine posetive og negative sider. Jeg er glad for at jeg ikke må varte opp noe svigerfamilie, for at jeg ikke skal være rundt 20 bortskjemte barn og at jeg ikke skal være på besøk til noen og være gjest men faktisk kan gjøre hva jeg vil når jeg vil julen igjennom uten noen form for dømmelse, men rett og slett bare være.. Men den er også en mer ensom tid, en mer sår, en mer kald og mørk tid med litt vonde følelser og nedstemthet. 

Men jeg føler meg heldig tross alt! Julen får oss til å se at det finnes så ekstremt mange sjebner.. Rus, sykdommer, fattigdom, dysfunksjonelle familier av mange slag, vold etc. Jeg har tilbrakt en julaften med å sitte på Kirkens SOS, og den julaften kommer jeg aldri til å glemme, for jaggu er det mye vondt som ikke tar juleferie for å si det slikt.

 

  • Liker 1
  • Hjerte 7
Skrevet

Fordi det er så mye mat og godteri og fordi det er første jul uten farmor. 

  • Hjerte 6
Skrevet

Blir for sterkt å si at jeg greier meg, men mangler totalt juleglede i år. Krevende lederjobb +studie i høst har gjort at jeg har skjøvet på alle forberedelser og ikke kommet igang med noe i den retning. Svigermor bor mange mil unna og er alvorlig syk, så helgene går med til å reise fram og tilbake for å være hos henne, enten for både meg og samboer eller så reiser kun samboer. Er redd hun dør før jul 😢

Mine barn skal være selve julekvelden hos faren sin, liker jo selvsagt best julene de er hos meg. Det ser ut til at det blir kun meg og samboer julaften kveld. Blir sikkert fint det da, men jeg vil heller si ja til innbydelsen fra søstra mi. Der blir det full fart med ivrige unger, og der vil vi bli minst 11 stk til kaffe og gaveåpning. Men samboer vil heller være hjemme så da gjør vi nok det i år. 

Anonymkode: 4ab39...1ed

  • Hjerte 2
Skrevet

Jeg har ingen kontakt med min biologiske familie, mye vonde ting med det. Det blir en stille høytid med meg og min samboer. Det blir greit det altså men julen vekker til live mye vonde følelser. I tillegg har jeg ikke den sterkeste økonomien og det hadde nok vært like greit å bare skippe julen totalt. 

Anonymkode: 32e29...35e

  • Liker 1
  • Hjerte 5
Skrevet

Fordi jeg har en spiseforstyrrelse og familien prater om vekt ukritisk og uten å ta hensyn. Vurderer frivillig innleggelse på DPS i jula 

Anonymkode: 9d8b5...16a

  • Liker 2
  • Hjerte 6
Skrevet

Fordi det er en ny påminnelse om at ingenting vil ødelegge jula mer enn om jeg kom til middag. :) 

Anonymkode: e1c89...6d4

  • Liker 1
  • Hjerte 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...