Hvorfor tåler jeg ikke stress?

[AnonymBruker]

Mulig jeg har utviklet et overaktivt nervesystem gjennom barndomen da jeg kjente på mye frykt og ikke følte med trygg hjemme. Det har vært mange år der jeg har vært stresset og helt tynnslitt helsemessig. Har vært sykmeldt med depresjon jevnt opp igjennom. Nå er jeg langtidssykmeldt og jeg kjenner at når jeg blir fjernet fra hverdagens stress så virker jeg roligere innvendig. Stress i hverdagen har gitt med insomnia, overspising, og noen ganger har jeg også drukket alkohol av fortvilelse fordi jeg ikke håndterer stress. Dette har imidlertid aldri sklidd ut. Det er så godt å kjenne på indre fred. Men jeg vet at det bare er midlertidig. Når jeg er såpass bedre at jeg går tilbake i jobb er det pån igjen. Søvnløse netter null energi. Det er jo ikke noe liv! Føler meg i utgangspunktet ikke deprimert, det er ganske enkelt en reell fortvilelse av å ikke mestre hverdagen. Klarer liksom ikke glede meg over bedring fordi jeg vet at når hverdagen er tilbake mister jeg livet mitt igjen. Det handler kun om overlevelse. Lurer på hva som er galt med meg. Har ikke fått noe diagnoser som forklarer alvorlighetsgraden av . problemene. Han blitt diagnostisert med angst før men som sagt når jeg unngår stress så forsvinner problemene. Noen som kjenner seg igjen og har funnet en utvei/ fått hjelp/ bedring?

Anonymkode: 30620...7e5

[AnonymBruker]

Jeg slet med angst og stress, og tildels depresjon tidligere, og fikk en aha-opplevelse da jeg innså at stress-mestring er noe man kan lære seg. Jeg lever ikke uten stress nå, men har verktøy som gjør at det ikke blir for stort. Boken jeg lærte mest av var "Stress" av Andries Kroese. Jeg hadde også veldig godt av kognitiv terapi og å bedre selvfølelsen.

Anonymkode: 11e2c...b2b

[AnonymBruker]

Har du vært hos lege og fått sjekket hormonnivåene dine? Stresshormoner kan gi kropp og sinn et skikkelig hardkjør, så det kan jo være greit å sjekke om du kan ha noe overproduksjon der.

Anonymkode: 5bd8b...0b5

[AnonymBruker]

https://www.google.com/amp/s/www.tengel.no/asperger-syndrom-test/

Anonymkode: e4b51...779

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du vært hos lege og fått sjekket hormonnivåene dine? Stresshormoner kan gi kropp og sinn et skikkelig hardkjør, så det kan jo være greit å sjekke om du kan ha noe overproduksjon der.

Anonymkode: 5bd8b...0b5

Ja alt er i orden på prøvene.

Anonymkode: 30620...7e5

[AnonymBruker]

Har du vurdert Asperger?

Det er et av hovedproblemene når man har det. 

Anonymkode: e4b51...779

[AnonymBruker]

Jeg fikk det mye bedre med kognitiv terapi. Du kan lære deg teknikker som gjør at du kan minske stress i hverdagen og takle stress bedre. Men det er noe du må jobbe med jevnt og trutt, på samme måte som med fysisk trening. 

Anonymkode: a23a7...2ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Har du vurdert Asperger?

Det er et av hovedproblemene når man har det. 

Anonymkode: e4b51...779

Ja jeg har lurt på det. Har vært noen runder til psykolog men ingen som har nevnt det. Jeg trive godt alene og har kompetanse innen mitt interessefelt, men jeg har ikke det utbyttet av å tilhøre et arbeidsfellesskap slik andre beskriver. Har alltid hatt en følelse av å ville flykte når jeg er på jobb. Kan sette pris på å tilbringe tid med en god venninne i rolige omgivelser. Det som taler mot Asberger er at jeg har lett for å leve meg inn i hvordan andre har det og jeg kan også være stemninger.

Anonymkode: 30620...7e5

[Skriblerinna]

Det kan hende du er høysensitiv og trenger å lære mer om deg selv og hvordan du kan innrette livet ditt mer etter hvordan du faktisk fungerer enn etter hva samfunnsstandarden er. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg fikk det mye bedre med kognitiv terapi. Du kan lære deg teknikker som gjør at du kan minske stress i hverdagen og takle stress bedre. Men det er noe du må jobbe med jevnt og trutt, på samme måte som med fysisk trening. 

Anonymkode: a23a7...2ee

Så godt at du har hatt utbytte v ognitiv terapi. Jeg har gått til kognitiv terapi, angstgruppe og stressmestringskurs. Og så ser det ut til at jeg har bedring. - men det er bare fordi jeg er sykmeldt. Når jeg er tilbake i hverdagen så slutter jeg å sove, og det begynner å gå nedover igjen.

Anonymkode: 30620...7e5

[AnonymBruker]

Skriblerinna skrev (1 minutt siden):

Det kan hende du er høysensitiv og trenger å lære mer om deg selv og hvordan du kan innrette livet ditt mer etter hvordan du faktisk fungerer enn etter hva samfunnsstandarden er. 

Ja jeg kunne absolutt fungert mye bedre hvis jeg hadde jobb uten stress, rolige omgivelser og ikke for mye pliktig sosialisering. Har bommet litt på akkurat det, jeg trodde jeg bare kunne øve og så få det til, men i stedet har det bare brent meg ut.

Anonymkode: 30620...7e5

[Skriblerinna]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja jeg kunne absolutt fungert mye bedre hvis jeg hadde jobb uten stress, rolige omgivelser og ikke for mye pliktig sosialisering. Har bommet litt på akkurat det, jeg trodde jeg bare kunne øve og så få det til, men i stedet har det bare brent meg ut.

Anonymkode: 30620...7e5

Been there ❤️ Bruk tiden mens du er sykemeldt på å virkelig se på de faktorene i livet ditt som tapper deg, er mitt råd. Det er ikke meningen at vi alle skal leve likt, være utadvendte, elske smalltalk, ha uendelig kapasitet for hvilke oppgaver som helst osv. osv. Vi har bare ett liv, vi skylder oss selv og verden å finne ut hva vi faktisk vil bruke det på! 

[AnonymBruker]

Det kan godt hende du har rett i det med "overaktivt system" som følge av oppveksterfaringer. Man forstår ikke hele sammenhengene ennå, men det er mye forskning som viser at såkalte ACEs (adverse childhood experiences) gir massive, negative utslag på helse resten av livet. På gruppenivå, selvsagt. Kort forklart gir en barndom med omsorgssvikt/utrygghet e.l. massivt forhøyet risiko for helseutfordringer - både psykisk og fysisk - som voksen.

En teori er at det har en sammenheng med kortisolnivåer, men det er ikke entydig bevist. 

Anonymkode: 88a16...73e

[AnonymBruker]

Terapi 

Anonymkode: 9d6df...5d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det kan godt hende du har rett i det med "overaktivt system" som følge av oppveksterfaringer. Man forstår ikke hele sammenhengene ennå, men det er mye forskning som viser at såkalte ACEs (adverse childhood experiences) gir massive, negative utslag på helse resten av livet. På gruppenivå, selvsagt. Kort forklart gir en barndom med omsorgssvikt/utrygghet e.l. massivt forhøyet risiko for helseutfordringer - både psykisk og fysisk - som voksen.

En teori er at det har en sammenheng med kortisolnivåer, men det er ikke entydig bevist. 

Anonymkode: 88a16...73e

Hvor langt opp i alder kan man ha ACE? Er det barndom typ <12 års alder?

Anonymkode: 0f612...150

[charlotte0]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mulig jeg har utviklet et overaktivt nervesystem gjennom barndomen da jeg kjente på mye frykt og ikke følte med trygg hjemme. Det har vært mange år der jeg har vært stresset og helt tynnslitt helsemessig. Har vært sykmeldt med depresjon jevnt opp igjennom. Nå er jeg langtidssykmeldt og jeg kjenner at når jeg blir fjernet fra hverdagens stress så virker jeg roligere innvendig. Stress i hverdagen har gitt med insomnia, overspising, og noen ganger har jeg også drukket alkohol av fortvilelse fordi jeg ikke håndterer stress. Dette har imidlertid aldri sklidd ut. Det er så godt å kjenne på indre fred. Men jeg vet at det bare er midlertidig. Når jeg er såpass bedre at jeg går tilbake i jobb er det pån igjen. Søvnløse netter null energi. Det er jo ikke noe liv! Føler meg i utgangspunktet ikke deprimert, det er ganske enkelt en reell fortvilelse av å ikke mestre hverdagen. Klarer liksom ikke glede meg over bedring fordi jeg vet at når hverdagen er tilbake mister jeg livet mitt igjen. Det handler kun om overlevelse. Lurer på hva som er galt med meg. Har ikke fått noe diagnoser som forklarer alvorlighetsgraden av . problemene. Han blitt diagnostisert med angst før men som sagt når jeg unngår stress så forsvinner problemene. Noen som kjenner seg igjen og har funnet en utvei/ fått hjelp/ bedring?

Anonymkode: 30620...7e5

Kjenner meg VELDIG igjen! Men har heldigvis bedre perioder da. Har du prøvd SSRI? Hos meg hjelper det ganske bra faktisk. I kombinasjon med en medisin på kvelden som gjør at jeg sovner. Gjør at jeg gir litt mer faen i andre og hva de tenker og mener om meg, det er en deilig følelse. 😅 Klarer og å slappe bedre av hjemme og kose meg mer med familien når jeg driter i det som er uviktig, og kobler ut det som er stressende. 
Har en lik bakgrunn som deg, og har jo forstått at mye frykt og stress i barndommen «ødelegger» ett eller annet i hjernen som gjør at vi kanskje håndterer stress på en dårlig måte?

Jeg er i full jobb, og kjenner ofte på det med at det kun handler om å få penger, overlevelse og å bidra med skatt. Men ser liksom for meg at det er sånn for de fleste? Tror ikke folk flest har jobber som de elsker og gleder seg til hver mandag. 😅 Trives med jobben men liker selvfølgelig best å ha fri, sånn er det nok med oss alle. Hadde ikke jobbet så mye som jeg gjør om det ikke var for lønna, som vi trenger for å betale regninger, lån og løpende utgifter.

[charlotte0]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvor langt opp i alder kan man ha ACE? Er det barndom typ <12 års alder?

Anonymkode: 0f612...150

Det er jo ofte sånn at barndomstraumer kommer tilbake i voksen alder, og at det er da man først får psykiske plager. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvor langt opp i alder kan man ha ACE? Er det barndom typ <12 års alder?

Anonymkode: 0f612...150

I studien regnes det hendelser i alderen 0-17. Men man vet jo fra både denne og annen forskning at traumatiske opplevelser kan oppleves annerledes avhengig av alder og modenhet. En syttenåring har helt andre forutsetninger enn en baby for å forstå en del ting og dermed traumatiseres mindre, mens andre typer hendelser vil påvirke et større barn mye mer enn en baby.

Du kan lese mer om ACEs f.eks her: https://www.cdc.gov/violenceprevention/aces/fastfact.html

Anonymkode: 88a16...73e

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

I studien regnes det hendelser i alderen 0-17. Men man vet jo fra både denne og annen forskning at traumatiske opplevelser kan oppleves annerledes avhengig av alder og modenhet. En syttenåring har helt andre forutsetninger enn en baby for å forstå en del ting og dermed traumatiseres mindre, mens andre typer hendelser vil påvirke et større barn mye mer enn en baby.

Du kan lese mer om ACEs f.eks her: https://www.cdc.gov/violenceprevention/aces/fastfact.html

Anonymkode: 88a16...73e

Hva er forskjellen på dette og kompleks PTSD?

Anonymkode: 2af8f...faa

[AnonymBruker]

Har det helt likt❤

Har vurdert det muligens er: 

- Traumer, ADHD (eller kanskje autisme..). Fikk kun diagnostisert depresjon hos psykolog sist gang. Det kommer og går med jevne mellomrom. 

Anonymkode: 887df...816