Flere som meg som har opplevd veldig mange overgrep?

[AnonymBruker]

Som nå sliter med å holde grenser for seg selv? 

 

Livet mitt startet med vold fra en forelder som sikkert rev ned mye av ønsket om å sette grenser. Fra jeg var 9 år, pleier jeg å si, men det kan være fordi jeg var 9 år da jeg husker første minnet av et overgrep. Jeg kjente mannen fra jeg var 5 år og sett tilbake viser jeg tydelige tegn til å vite for mye om mannens kropp fra 5 år. Overgrepene foregikk i forskjellig grad til jeg flyttet hjemmefra. Det var en venn av familien og jeg tenkte aldri at det var noe jeg måtte fortelle til noen. Eller, rundt 11 år så forsøkte jeg nok å si det til ei venninne. Det var bare så mye som var vanskelig å sette ord på at jeg ikke klarte det. Jeg tror jeg bare sa at denne mannen pleier å ta på meg. 

Ingen fikk tak på dette her, det bare var sånn. En i familien merket at mannen var veldig intens mot meg, men hva han fikk med seg av hvor ille det var, aner jeg ikke. 

Jeg satte meg senere i en dum situasjon med ukjent mann fra nett. Det ble ikke et godt vennskap som jeg trodde. Mannen hadde løyet om navn, alder og falskt bilde. Mannen som møtte meg i døren var noe helt annet og den natten var vond fysisk som psykisk. Kanskje ennå vondere fysisk.. 

Jeg havner i et dårlig forhold etter et annet og finner meg i alt mulig. Med tiden blir jeg litt flinkere og kommer meg alltid ut av de dårlige forholdene. Jeg blir sterkere, jeg fikser min egen psykiske helse og kommer ganske langt i livet. 

Brått, 30 år gammel blir jeg utsatt for overgrep igjen. En jeg datet og likte godt hørte ikke på et nei. Jeg dyttet han vekk og ba om å få være i fred. Også denne gangen sa jeg tydelig NEI! Jeg ville ikke det her, virkelig. Jeg lå med smerter og ønsket klart og tydelig ikke å ha sex. Så gjorde han det likevel. Jeg blødde i over 1 uke etterpå, jeg har ikke hatt kontakt med mannen siden. 

I mitt siste faste forhold var det mye mas om sex og mange, mange ganger bare gjorde jeg det. Som om det ikke betydde noe, bare ha sex og bli ferdig med det. 

 

Nå er jeg single på andre året og jeg er livredd for å date. Jeg kan fint snakke med menn via nett og sosiale medier. Så fort de begynner å snakke om sex så flykter jeg samtalen. Jeg tør ikke møte noen, da har jeg heller sex med en eks selv om jeg ikke ønsker noe videre der. I blant ønsker jeg ikke mer sex der heller, men jeg får dårlig samvittighet av å ikke stille opp? 

Det hender temaet er oppe her eller der. Om noen har opplevd et overgrep, ja flere har desverre det. Men hvor mange har det jevnt gjennom livet? Hva er galt med meg?

Anonymkode: 6dd9d...74d

[AnonymBruker]

Det er ikke noe galt med deg. Men du kan bli flinkere til å sette grenser. Vise respekt for din kropp. Bli gladere i deg selv. Si nei, og ikke ha dårlig samvittighet for å si nei. Les om selvempati. Ev begynn i terapi. Vent med sex til du har et godt fundament med en partner, og et bedre forhold til deg selv. Vurder å anmelde overgriper/voldsmann. 

Du ble skadet i ung alder. Det er ikke din feil. Du kan bli reparert.

Kroppen din sier nei nå, fordi den beskytter deg. Den forsøker å hjelpe deg til å få det bedre, og unngå at du utsettes for dette igjen. 

Hilsen kvinne som ble systematisk utsatt for overgrep og vold i over 30 år. Først som barn, og senere av div partnere. 

Anonymkode: c5b9f...ee6

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd flere overgrep, og er ganske sikker på at jeg hadde kommet meg ut av situasjonene de to siste gangene (overgrep av eks, og så av kjæreste) dersom jeg ikke hadde opplevd overgrep tidligere. Jeg protesterte og kjempet mot begge gangene, så mennene kan på ingen måte frikjennes, men da det ikke ble respektert gikk jeg inn i en paralysert tilstand der det som skjedde blandet seg med opplevelser fra tidligere, og istedenfor å protestere mer, eller kjempe mer, låste det seg helt for meg, og jeg bare tenkte panisk "Dette skjer ikke! Dette skjer ikke!" til det var over. Men det gjorde jo det. Det skjedde. Igjen. (De tidligere skjedde da jeg var tenåring.)

Jeg har ikke anmeldt noen av overgrepene, men ved disse to siste tilfeller klarte jeg iallefall å sette ord på hvordan jeg hadde opplevd dette direkte til mennene. Jeg brøt også kontakt med begge, så jeg klarte iallefall å stå opp for meg selv på den måten. Forklare dem i klartekst at det de hadde gjort var voldtekt, og så vende dem ryggen. Ene forsto også at han hadde gått langt over grensa. (Min eks. Han erkjente.) Andre mente at det var en liten feilvurdering jeg burde tilgi ham. Han elsket meg jo! (Kjæreste gjennom 5 år, frem til dette skjedde. Anal voldtekt forøvrig, og det verste overgrep jeg har opplevd angående smerte. Kanskje også mentalt, siden han var en jeg elsket og stolte på.)

Etter dette har jeg vært heldig med menn jeg har truffet på. Veldig var på hvert minste tegn til om menn ikke klarer å tenke klart og respektere et nei også forøvrig, men jeg tror nok jeg fort hadde blitt paralysert i en tilsvarende situasjon igjen også. Jeg er utrolig redd for det. Opplevelsene sitter så dypt i meg at jeg kan stivne av frykt bare en mann jeg ikke kjenner og stoler på berører meg. 

Jeg har gått til psykolog for å bearbeide, og det anbefaler jeg, selv om jeg ikke tror at arrene fra disse opplevelsene er leget særlig. Det har hjulpet angående å tilgi meg selv for å ikke klare å kjempe sterkere mot iallefall, og plassere skyld der den hører hjemme. Jeg har også fått bedre forståelse for meg selv angående mitt behov for trygghet, og at jeg skal respektere det. Ikke kalle det tull, og bli i situasjoner der jeg ikke føler meg trygg. At jeg har lov til å forlate dansegulvet dersom jeg føler at noen går over mine intimtgrenser for eksempel, selv om det er uskyldige berøringer som kvinner uten mine erfaringer tåler. Ja jeg er blitt mer sterk angående å respektere mine grenser generelt. 

Jeg har nå en mann som jeg stoler på, og det seksuelle mellom oss to er ikke preget av overgrepene jeg har opplevd, fordi jeg har så tillit til ham. Jeg er tydelig i kommunikasjonen med ham, og han er type mann som ikke engang ønsker sex som ikke er godt for meg også. Så jeg håper at jeg har opplevd mitt siste overgrep, men vet dessverre at dersom jeg kommer i en tilsvarende situasjon igjen vil jeg nok bli paralysert ganske så fort igjen. Det kan jeg kjenne bare ved de ganske uskyldige situasjoner der menn jeg ikke stoler på berører meg. 

 

Anonymkode: 2c2fa...047