Er så lei syke kollegaer

[AnonymBruker]

Kort oppsummert: to egenmeldinger på ti år og jobbet med et stabilt team i ca 6 år (med unntak av en kollega som var av/på borte hjemme hele tiden). 

Når jeg nå har begynt på ny arbeidsplass har det ikke vært en uke på 6mnd hvor en av kollega morgen/aften/kveld/døgn-bemanning ikke har manglet, så stusser jeg. Og blir irritert. 

Selv møter jeg opp på jobb med skadet arm og bidrar med det jeg kan uten at arbeidet blir skjevfordelt. På arbeidsplassen er det utrolig lite å gjøre /stille. Kan knapt forsvares at det alltid skal være to her, men det skal alltid det(står i vedtak/avtale). 

Men så er det disse kollegaene da. Hos noen er det annethvert skift sykdom egenmelding, eget barn eller seg selv. Så sykemelding, så ferie, så permisjon, så ny egenmelding inn i sykemelding. Og jeg sier deg dette: det finnes ingen unnskylding, du kan komme her og sove på jobb/boligen 80 % av døgnet, og det vet disse. 

På toppen av dette vet jeg at en av de har en samboer som er ufør, men fungerer i hverdagen. Alikevel blir "sykt barn" brukt som egenmeldingsgrunnlag. Altså hva i svarte natta? 

I min gamle jobb så ringte kollegaer meg og sa "nå føler jeg meg ikke helt i form, men ønsker å spørre om du vil jeg skal komme fordi jeg vet hvor vanskelig det er med vikar". Dette førte til stabilitet for bruker som også måtte lære å ta hensyn til at vi er alle mennesker, men ønsker å være tilstede pga stabilitet. Vi jobber medleverturnus, så vi delte "livet" sammen. 

 

Men så er det altså sånn at i dette nye firmaet så virket det som at folk har glemt at lønnslippen kommer fra jobben man gjør. Jeg har allerede sagt opp og skal tilbake til gammel kollega gjennom mange år. Alikevel er jeg forbanna frustrert. At det ikke koster en krone for folk å ta seg gratis 3-dagers ferier når jeg har en ekstremt høy terskel for å la være å ikke komme på jobb, irriterer meg grenseløst. 

 

Og sykdom, ja det skal ikke snakkes om,det er privat. Altså, skjerp deg! 

Håper karensdag blir innført asap. 

 

Hilsen frustrert arbeidstaker. 

Anonymkode: 15282...d84

[AnonymBruker]

Jeg har også blitt overrasket over hvor ulik terskel det er for å melde seg syk, både fra arbeidsplass til arbeidsplass og mellom kolleger. 

Ble mildt sagt forbauset da en slektning fortalte at hun hadde fått en ukes sykemelding fordi hun var trøtt og slapp. Nå vet jeg ikke om det er noe mer bak som jeg ikke vet, men hvis jeg hadde sagt det på min jobb, at jeg ble borte en uke fordi jeg var trøtt og slapp, hadde folk virkelig begynt å lure.

Anonymkode: 4816a...d26

[c_buk]

Kan det være så enkelt at trivsel på jobb = ansatte kommer på jobb? 

Bildet er nok mer sammensatt enn som så, men mistenker det kan være sånn. Hos oss må sjefen nærmest sende oss hjem/"tvinge" oss til å logge av og være syke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kort oppsummert: to egenmeldinger på ti år og jobbet med et stabilt team i ca 6 år (med unntak av en kollega som var av/på borte hjemme hele tiden). 

Når jeg nå har begynt på ny arbeidsplass har det ikke vært en uke på 6mnd hvor en av kollega morgen/aften/kveld/døgn-bemanning ikke har manglet, så stusser jeg. Og blir irritert. 

Selv møter jeg opp på jobb med skadet arm og bidrar med det jeg kan uten at arbeidet blir skjevfordelt. På arbeidsplassen er det utrolig lite å gjøre /stille. Kan knapt forsvares at det alltid skal være to her, men det skal alltid det(står i vedtak/avtale). 

Men så er det disse kollegaene da. Hos noen er det annethvert skift sykdom egenmelding, eget barn eller seg selv. Så sykemelding, så ferie, så permisjon, så ny egenmelding inn i sykemelding. Og jeg sier deg dette: det finnes ingen unnskylding, du kan komme her og sove på jobb/boligen 80 % av døgnet, og det vet disse. 

På toppen av dette vet jeg at en av de har en samboer som er ufør, men fungerer i hverdagen. Alikevel blir "sykt barn" brukt som egenmeldingsgrunnlag. Altså hva i svarte natta? 

I min gamle jobb så ringte kollegaer meg og sa "nå føler jeg meg ikke helt i form, men ønsker å spørre om du vil jeg skal komme fordi jeg vet hvor vanskelig det er med vikar". Dette førte til stabilitet for bruker som også måtte lære å ta hensyn til at vi er alle mennesker, men ønsker å være tilstede pga stabilitet. Vi jobber medleverturnus, så vi delte "livet" sammen. 

 

Men så er det altså sånn at i dette nye firmaet så virket det som at folk har glemt at lønnslippen kommer fra jobben man gjør. Jeg har allerede sagt opp og skal tilbake til gammel kollega gjennom mange år. Alikevel er jeg forbanna frustrert. At det ikke koster en krone for folk å ta seg gratis 3-dagers ferier når jeg har en ekstremt høy terskel for å la være å ikke komme på jobb, irriterer meg grenseløst. 

 

Og sykdom, ja det skal ikke snakkes om,det er privat. Altså, skjerp deg! 

Håper karensdag blir innført asap. 

 

Hilsen frustrert arbeidstaker. 

Anonymkode: 15282...d84

Så flink du er da. Må jo få medalje av kongen selv. Og så må alle nyhetsmedier bli opplyst om deg som er så flink at du selv møter opp på jobben med skadet arm. Og trolig er du tankeleser og vet hva som feiler kollegene dine. Nei, flere som deg i arbeidslivet. 1984, here we come.

Anonymkode: b097d...095

[AnonymBruker]

Så utrolig heldig du er som er lite syk. Kolleger som er syke ofte er nok veldig lei av det selv, det er tross alt ikke godt å være syk. Og i tillegg ha dårlige kolleger som skryter av å gå på jobb uansett hvor syke de er. 

Anonymkode: e8df7...9e4

[Mamasitas]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

At det ikke koster en krone for folk å ta seg gratis 3-dagers ferier når jeg har en ekstremt høy terskel for å la være å ikke komme på jobb, irriterer meg grenseløst. 

Du vet ikke alt om dine kolleger, de har ei heller meldeplikt til deg om hva som skjer i livene deres. Det at DU har en høy terskel betyr ikke at de andre ikke er like gode arbeidere som deg. Hvilke forutsetninger har du, hvilken bakgrunn, støtteapparat, kanskje har du voksne barn, kanskje har du ikke samboer eller familie som bor i nærheten? Kanskje det nettopp er folk som deg som er grunnen til at andre arbeidstakere blir tappet og demotivert, og rett og slett bare gir seg litt faen til slutt. Bare det at du kaller egenmelding for ferie sier jo litt om deg...

Jeg har også høy arbeidsmoral. Men jeg har også enorm kjærlighet og ansvar overfor mine barn og min egen helse. Jeg sliter meg ikke ut, eller sender ungene mine syke til besteforeldre for å imponere folk som deg....

Vær snill med folk, du aner ikke hva din kollega kanskje går igjennom. Skap rom og toleranse for dine medmennesker så vil du se at det ordner seg med folk på jobb og du slipper å irritere deg så mye. 

[c_buk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så utrolig heldig du er som er lite syk. Kolleger som er syke ofte er nok veldig lei av det selv, det er tross alt ikke godt å være syk. Og i tillegg ha dårlige kolleger som skryter av å gå på jobb uansett hvor syke de er. 

Anonymkode: e8df7...9e4

Jeg delvis enig.

Nå skal jeg bruke meg selv om anekdotisk bevis, vel viten om at anekdotiske eksempler har lite verdi. Har hatt jobber jeg trives mindre i. Da var terskelen svært lav for å ta en sykedag ved sykdom. Og da snakker jeg ikke om omgangssyke eller andre smittsomme sykdommer. Men sykdom som jeg fint kunne jobbet med. Også i jobber med mulighet for hjemmekontor. Mistrives man i jobben eller har lite stimulerende arbeidsoppgaver er det etter min erfaring lavere terskel for å ta sykedager når man kunne jobbet.

Når jeg derimot trives i jobben og oppriktig liker arbeidsoppgavene så jobber jeg gladelig (hjemmefra) ved sykdom. Det er i tillegg ekstra positiv at sjefen godtar at jeg ikke yter 100% disse dagene, men yter etter evne. Jobber mye med egne prosjekter så det går jo til syvende og sist utover mitt eget arbeid om jeg ikke er på jobb. 

[Brunello]

De aller fleste er syke 2-5 dager i året. Mer korttidsfravær på grunn av egen sykdom enn det er mye. Over 10 dager med korttidsfravær er unormalt.

[AnonymBruker]

Jeg også har hatt heldige kollegaer som så å si aldri er syke, godt for de og godt for deg. Men så er de faktisk veldig sjelden ordentlig syk å da. Kommentar fra to av de: "Har aldri feber jeg". Jeg er altså ikke en av de. Jeg har de siste 3 årene hatt: 4 halsbetennelser (2 x streptokokker), 1 runde influensa, 1 runde corona, 2 runder bronkitt, 2 x øyebetennelse, mellomørebetennelse i over et år, månedlige migreneanfall (sengeliggende minst 12t), bakteriell vaginose, soppinfeksjon, ukjent antall forkjølelser - hvertfall 6 i tillegg til ryggproblematikk og allergi (går fast på medisin halve året for å fungere). Også gjennomgått to mindre operasjoner siste året. 

Jeg er i jobb... Men sier seg selv at jeg har hatt litt fravær de siste årene. Skjemmes av å være "den" som er mye vekke! Elsker jobben min og kollegaene mine og kunne ønske jeg fungerte 100 % på jobb uten særlig fravær. Per nå jobber jeg 80 for å se om dette kan redusere antall infeksjoner og sykdomstilfeller. Per nå virker det som at dette funker heldigvis... 

Anonymkode: 7890c...695

[PetterKanin]

Noen er selvsagt sykere enn andre, mens andre har høyere terskel for fravær enn andre. Hva som er "rett" og "galt" å være borta fra jobb for tenker jeg blir litt individuelt.

[AnonymBruker]

Ta å bry deg mere om hva du sjøl gjør enn hva andre gjør så går det bedre. Du har sikkert ting du kan jobbe med, med deg selv. Du aner ikke alt om deres helse eller situasjon og så er det slik at man kan forandre eget syn på andre men ikke forandre andre sin holdning. 

Anonymkode: db5db...521

[AnonymBruker]

Norge har VERDENS høyeste sykefravær! Det har selvfølgelig sammenheng med gunstige betingelser. Ser på min jobb at det er de samme som er borte igjen og igjen. På min avdeling er det de litt eldre med 100% stilling som typisk kommer på jobb. De yngre og de med deltids stillinger er mye vekk. Det er mange med "vondt i vilja"

Anonymkode: c156d...d19

[AnonymBruker]

Må si meg enig her. Mange har lett for å ta sykedager og sykmelde seg i perioder. Det er lav arbeidsmoral.

Anonymkode: 8b227...0e9

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre vært en av de som medarbeidere har irritert seg over. Det var ikke så gøy, samtidig var det ikke jeg kunne noe for. Det er ikke sånn at man bare kan si opp jobben fordi man uheldigvis er mye syk. 

Anonymkode: 1effe...7d0

[AnonymBruker]

Ts her: jeg snakker selvsagt ikke om når man faktisk er syk. Og jeg snakker ikke om 7 timers vakter. Jeg snakker om 30-40 timer i løpet av 3-4 dager. Dvs 1 uke for dere med kontortid, eventuelt ca 9-10 dager hvis en tar for seg de som jobber døgn. La oss for Guds skyld skille disse to sakene. Jeg snakker heller ikke om uføre. Jeg snakker om de som ikke går på jobb når de kunne møtt opp på jobb. Og jeg beskrev veldig tydelig tidligere hva situasjonen var, så les dere opp først slik at vi diskuterer det samme.

Og i en medleverturnus så blir man bedre kjent med de en jobber sammen med en i en kontorjobb der begge jobber på hver sin skjerm, så man får rimelig grei innpass i hva som er hva. 

"Har lettere for a ta egenmeldinger dersom man ikke trives". Ser du ikke selv hvor sinnsykt det du skriver er? En egenmelding er til for å tas ut når du er syk. Men vond arm eller fot er ikke det samme som å være arbeidsinvalid. Arbeidsoppgaver kan tilpasses. En egenmelding skal brukes ved behov, ikke ved lav trivsel. Da har du, som jeg antar flere som kommenterer her, tatt helt feil. 

Å kalle meg merkelig fordi jeg kaller det en ferie med to egenmeldinger på ti år. Ta å brenn. Seriøst. Håper, men skjønner det blir vanskelig, å innføre karensdager. Det rammer skjevt og feil.

Når alt kommer til alt, så er det holdningen en må endre. Barna deres lærer av dere. De ser hvor terskelen er for å være hjemme. "har mamma handlet og lagd middag selv om hun var syk? Var pappa på løpetur? Er det ingen konsekvens ved å være syk?". 

Jeg lærte at dersom man var syk, så var man ikke ute den dagen. Var man ikke frisk nok til å gå på skole, gikk man ikke på fotballtrening, ikke på besøk til venner osv. Det ligger i naturen, du kan ikke bare velge det som passer deg. Da må en faktisk kjenne etter fra en er liten "er jeg egentlig syk". 

Når alt kommer til alt så finnes det et budsjett for samfunnet, alt fra hvem skal prioriteres i sykekøen og til hvor mye midler har vi til lønnsforhandlinger. Desto mer det koster å drive Norge A/S desto strammere blir arbeidsmarkedet (det er forresten helt bevisst at det finnes noe som heter prøvetid. Å se om folk er i stand til å møte opp over en periode på 6mnd er en av de). 

Så er det forferdelig synd at det rammer uskyldige som ikke kan noe for det, men jeg vil virkelig til livs de som utnytter systemet og lager dobbelt arbeid for andre. 

 

Anonymkode: 15282...d84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så utrolig heldig du er som er lite syk. Kolleger som er syke ofte er nok veldig lei av det selv, det er tross alt ikke godt å være syk. Og i tillegg ha dårlige kolleger som skryter av å gå på jobb uansett hvor syke de er. 

Anonymkode: e8df7...9e4

Dette er ikke noe jeg skryter av til kollegaer, men jeg nevner det her slik at du kanskje klarer, men tviler, å sette deg inn i min situasjon/frustrasjon. 

Anonymkode: 15282...d84

[AnonymBruker]

Under pandemien så skulle man holde seg hjemme ved hvert minste snufs nesten, så da er det ikke rart hvis det røk flere egenmeldingsdager i de yrkene man ikke bare kunne ta hjemmekontor.

Vi merker denne høsten at det er unormalt mye sykdom på jobben hos oss, selv hos de som «aldri» er syke. Hvis du åpner en nettavis så kan du se at det gjelder mange, nettopp fordi vi har vært så isolert de siste årene. Barna født under og etter pandemien har vært skjermet hele starten av sitt liv, og nå utsettes de for alt på én gang, så sykt barn dager øker også.
 

Jeg har en datter som nylig begynte i barnehagen, og de siste månedene har det vært så mye forskjellig at jeg blir sprø. Det har vært en konstant forkjølelse fra første dag, avløst av feber, omgangssyke, ørebetennelse og øyekatarr. Om og om igjen. Vi voksne har også blitt smittet av denne runddansen av forkjølelse/influensa, og med det smittet andre kollegaer igjen.

Nå kan heldigvis mannen min og jeg ha hjemmekontor når vi er mest smittsomme, og vi har begge foreldre som kan stille opp når barnet ikke kan reise i barnehagen, så sykt barn dager har vi sluppet unna enn så lenge. 
 

Hvis man jobber med mennesker så er det jo umulig med hjemmekontor, og rett og rimelig at de holder seg hjemme hvis de har influensa f.eks. Det samme gjelder hvis man ikke har noen til å passe sykt barn, da må man jo være hjemme. Barna må også holdes hjemme 24-48 timer etter feber eller omgangssyke f.eks, så det ryker fort noen dager. 
 

Det er fint og flott at du er uberørt av dette, men med mindre du lever under en stein så burde det ikke være en hemmelighet at det er ekstra mye sykdom ute og går om dagen.

 

Anonymkode: e90cf...5b1

[AnonymBruker]

Tenk om du selv gikk på en smell ts, en sykdom som gjør deg utmattet av det minste, vondt i kroppen som kommer og går, da må du krype til korset. 

Anonymkode: 2850d...c33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenk om du selv gikk på en smell ts, en sykdom som gjør deg utmattet av det minste, vondt i kroppen som kommer og går, da må du krype til korset. 

Anonymkode: 2850d...c33

Ts: da vil jeg anta at jeg kvalifiserer til å bli ufør. Og igjen, det er ikke det jeg snakker om her. 

Anonymkode: 15282...d84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Under pandemien så skulle man holde seg hjemme ved hvert minste snufs nesten, så da er det ikke rart hvis det røk flere egenmeldingsdager i de yrkene man ikke bare kunne ta hjemmekontor.

Vi merker denne høsten at det er unormalt mye sykdom på jobben hos oss, selv hos de som «aldri» er syke. Hvis du åpner en nettavis så kan du se at det gjelder mange, nettopp fordi vi har vært så isolert de siste årene. Barna født under og etter pandemien har vært skjermet hele starten av sitt liv, og nå utsettes de for alt på én gang, så sykt barn dager øker også.
 

Jeg har en datter som nylig begynte i barnehagen, og de siste månedene har det vært så mye forskjellig at jeg blir sprø. Det har vært en konstant forkjølelse fra første dag, avløst av feber, omgangssyke, ørebetennelse og øyekatarr. Om og om igjen. Vi voksne har også blitt smittet av denne runddansen av forkjølelse/influensa, og med det smittet andre kollegaer igjen.

Nå kan heldigvis mannen min og jeg ha hjemmekontor når vi er mest smittsomme, og vi har begge foreldre som kan stille opp når barnet ikke kan reise i barnehagen, så sykt barn dager har vi sluppet unna enn så lenge. 
 

Hvis man jobber med mennesker så er det jo umulig med hjemmekontor, og rett og rimelig at de holder seg hjemme hvis de har influensa f.eks. Det samme gjelder hvis man ikke har noen til å passe sykt barn, da må man jo være hjemme. Barna må også holdes hjemme 24-48 timer etter feber eller omgangssyke f.eks, så det ryker fort noen dager. 
 

Det er fint og flott at du er uberørt av dette, men med mindre du lever under en stein så burde det ikke være en hemmelighet at det er ekstra mye sykdom ute og går om dagen.

 

Anonymkode: e90cf...5b1

Ts: her synes jeg du har mange gode poeng. Jeg antar at noe av dette kan være gjeldene i mine erfaringer. Synes dog det er merkelig at i nesten 6 år hadde vi kun en som stadig var borte fra jobb, og når vedkommende var på jobb var han 2-10 timer borte hver dag fra adressen. Også 4 døgn, av 4 mulige, en annen gang. 

Og til det jeg nå erfarer, at 60 % av gjengen er borte stadig. Samtidig som de har flere jobber(utover deres 100 %) . Visste du at dersom du har fått godkjent en vakt, selv om den overstiger ditt timeantall som f. Eks ringevikar, og den vil utløse overtid. Så får du overtid selv om du er syk? Det hadde vi også i sommer. Og det synes jeg er helt perverst. Altså at du kan få mer betalt enn 100 % stilling, selv om du ikke møter opp. 

Nei jeg er rasende, ikke på "dere", men det dumsnille systemet. Er derfor jeg skal bort til en stabil kollega. 

 

OG IGJEN: DETTE GJELDER IKKE DE SOM FAKTISK ER SYKE. DETTE GJELDER AT DITT BARN F. EKS ELLER MOR ELLER FAR IKKE FÅR BEHANDLINGEN DET SKAL FÅ OM DET ER CELLEGIFT TIL DITT BARN ELLER NYRETRANSPLANTASJON TIL DITT MOR. 

Alt koster, og enn så lenge har vi mer enn god nok råd til gratispassasjerer. Men nå det tar slutt. Ja. Hva da? 

Anonymkode: 15282...d84