Klarer ikke bestemme meg for å gå eller bli i forholdet

[AnonymBruker]

Hvordan vet man at man fortsatt elsker en person? Og at man ikke bare er redd for å bli alene?

Vært sammen i 11 år så alt annet er jo dritskummelt. Ikke vet jeg om jeg klarer meg alene økonomisk heller. 
Er så usikker på følelsene mine etter et tillitsbrudd for en liten stund siden.

Klarer ikke bli enig med meg selv om hva jeg skal gjøre, og hva jeg egentlig føler. 

noen tips?

Anonymkode: b27c2...b59

[AnonymBruker]

Hva slags tillitsbrudd? 

Anonymkode: 9b753...e2c

[AnonymBruker]

Han hadde tett kontakt med ei i noen måneder, som han prøvde å skjule for meg. De har ikke ligget sammen men gjort andre ting som ikke er greit, et par ganger. 
Jeg fant ut av alt selv, litt etter litt. Som er noe jeg har store problemer med, det hadde vært annerledes hvis han hadde fortalt det selv. 
Kontakten deres er brutt og han har lagt seg helt flat. Han er oppriktig lei seg og vil gjøre alt for meg og for oss og bla bla bla, vi går i samtaler hos parterapeut osv. Jeg ville jo virkelig gi han og oss en ny sjanse og har vært så innstilt på jobben vi har foran oss. Men jeg kjenner nå at jeg blir mer og mer frakoblet og har begynt å tvile på følelsene mine for han. 
Vi er flinke til å snakke sammen men dette har jeg ikke sagt noe om enda, jeg føler meg så ustabil nå så er redd for å fortelle det hvis det plutselig går over og jeg skifter mening

Anonymkode: b27c2...b59

[AnonymBruker]

Når du tviler på om du elsker han, så gjør du ikke det.

Har dere barn sammen? Hvor gamle?

Anonymkode: 00e1a...a41

[AnonymBruker]

Jeg har visst at mine forhold er over når personen ikke er pen lengre. Det er akkurat som det står et helt tilfeldig menneske på gulvet og snakker, og ingenting hen sier bryr meg. Det er som jeg skulle ha blitt stoppet på gaten av en fremmed og spurt om hvor turistinformasjonen er. 

 

Anonymkode: 9b753...e2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Når du tviler på om du elsker han, så gjør du ikke det.

Har dere barn sammen? Hvor gamle?

Anonymkode: 00e1a...a41

Ikke enig. Jeg har stått i samme situasjon som TS, og følte det på helt samme måte.
Sviket, sorgen og frykten overdøvde alle "ekte følelser og emosjoner". Jeg valgte å bli, til det eventuelt gikk bedre, eller ikke lengre fantes noen tvil om at jeg ville gå. Med tiden grodde sårene. Det ligger der fremdeles, som en stor sprekk i glasset, men det går an å leve med. 

Vi har også barn sammen, og jeg innså med tiden at alle følelsene jeg sleit med jo var sjokket, sorgen, frykten, som blandet seg inn og overtok for "kjærligheten" en stund.

Vet ikke om dette ga helt mening TS? 

For meg hjalp det å vite at jeg jo hadde "resten av livet å kunne forlate" han på, men om man først går så har man gått. Tok ca et år før det begynte å føles bedre, så nå etter 4 år føles det som før, bare at den "sprekken" for alltid vil være der. 

Mitt råd er derfor: Gi det tid! (kommer jo så klart an på hvor lenge siden dette er også?)

Anonymkode: 6943c...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Når du tviler på om du elsker han, så gjør du ikke det.

Har dere barn sammen? Hvor gamle?

Anonymkode: 00e1a...a41

Det har jeg spurt meg selv om og. Elsker jeg han? Og når jeg ikke umiddelbart kan svare JA, gjør jeg det da? 

Til ts. Jeg tror jeg kjenner deg igjen fra en tidligere tråd. Jeg var den på andre siden. Jeg tror jeg falt for en annen fordi jeg ikke umiddelbart kan svare JA på spørsmålet om jeg virkelig elsker min nåværende partner. Nå skal det sies, at i min situasjon, virker det som den andre er i ferd med å trekke seg unna meg. Jeg tror han tenker som så at han ikke vil involvere seg med ei som allerede er i et forhold, og det vitner jo om gode karakterer hos ham. Det har blitt mer og mer stille. Jeg tenker på han da. Hele tiden. Og bare det burde fortelle meg at jeg burde gå. Er du sikker på at de har kuttet kontakten? At han er hos deg 100%? Eller er han bare redd for et brudd og det å bli alene han og, som meg? Beklager hvis jeg ikke akkurat hjelper deg her, men tenker det er greit at du får vite litt om hvordan det er å være den på andre siden.

Anonymkode: 9045f...f7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke enig. Jeg har stått i samme situasjon som TS, og følte det på helt samme måte.
Sviket, sorgen og frykten overdøvde alle "ekte følelser og emosjoner". Jeg valgte å bli, til det eventuelt gikk bedre, eller ikke lengre fantes noen tvil om at jeg ville gå. Med tiden grodde sårene. Det ligger der fremdeles, som en stor sprekk i glasset, men det går an å leve med. 

Vi har også barn sammen, og jeg innså med tiden at alle følelsene jeg sleit med jo var sjokket, sorgen, frykten, som blandet seg inn og overtok for "kjærligheten" en stund.

Vet ikke om dette ga helt mening TS? 

For meg hjalp det å vite at jeg jo hadde "resten av livet å kunne forlate" han på, men om man først går så har man gått. Tok ca et år før det begynte å føles bedre, så nå etter 4 år føles det som før, bare at den "sprekken" for alltid vil være der. 

Mitt råd er derfor: Gi det tid! (kommer jo så klart an på hvor lenge siden dette er også?)

Anonymkode: 6943c...57d

Dette var så utrolig godt å lese, så tusen takk ❤️ 
jeg vil jo så gjerne at det skal være oss, så godt å høre fra deg som har opplevd det samme og som forstår. 
Det er bare 3 mnd siden jeg fant det ut 
ts

Anonymkode: b27c2...b59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det har jeg spurt meg selv om og. Elsker jeg han? Og når jeg ikke umiddelbart kan svare JA, gjør jeg det da? 

Til ts. Jeg tror jeg kjenner deg igjen fra en tidligere tråd. Jeg var den på andre siden. Jeg tror jeg falt for en annen fordi jeg ikke umiddelbart kan svare JA på spørsmålet om jeg virkelig elsker min nåværende partner. Nå skal det sies, at i min situasjon, virker det som den andre er i ferd med å trekke seg unna meg. Jeg tror han tenker som så at han ikke vil involvere seg med ei som allerede er i et forhold, og det vitner jo om gode karakterer hos ham. Det har blitt mer og mer stille. Jeg tenker på han da. Hele tiden. Og bare det burde fortelle meg at jeg burde gå. Er du sikker på at de har kuttet kontakten? At han er hos deg 100%? Eller er han bare redd for et brudd og det å bli alene han og, som meg? Beklager hvis jeg ikke akkurat hjelper deg her, men tenker det er greit at du får vite litt om hvordan det er å være den på andre siden.

Anonymkode: 9045f...f7f

Jeg er helt sikker på at de ikke har kontakt lengre nå.  Men jeg tenker jo mye på og er redd for at de skal få tilbake kontakten en gang senere.
ts

Anonymkode: b27c2...b59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når du tviler på om du elsker han, så gjør du ikke det.

Har dere barn sammen? Hvor gamle?

Anonymkode: 00e1a...a41

Vi har ikke barn men har lenge snakket om at vi vil ha. Før dette skjedde da. 
Vi er i starten av 30 åra

ts

Anonymkode: b27c2...b59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Når du tviler på om du elsker han, så gjør du ikke det.

Har dere barn sammen? Hvor gamle?

Anonymkode: 00e1a...a41

Jeg er ikke enig her. De har jo vært sammen i 11 år.... og han var utro. Hun er skikkelig sur bare.

Anonymkode: 0e569...8fa

[AnonymBruker]

Du må ikke finne på å få barn med han her!

Tenk hva han kommer til å gjøre når du går gravid/er syk/sliten pga våkenetter og stress/mas. Takler han ikke dere 2 uten å holde seg på matta, takler han IALLEFALL IKKE et barn inn i forholdet.

Jeg ville dumpa fyren, og iallefall ikke fått barn med han.

 

Anonymkode: f311a...79e