Erstatning etter mobbing?

[AnonymBruker]

Jeg ble utsatt for psykisk mobbing over flere år som barn (mellomtrinn og ungdomsskole). Gjennom årene kan jeg huske at det var mye "konflikthåndtering" og samtaler på gruppenivå. Mine foresatte var gjentatte ganger i kontakt med skolen angående situasjonen, og dette var en pågående sak over flere år uten at det i realiteten ble satt inn faktiske tiltak utover disse samtalene. Dette skjedde på en grunnskole på et lite sted, og min far var også ansatt ved skolen, slik at mye av kommunikasjonen trolig har foregått muntlig. Mobbingen tok slutt først da polititet ble involvert (ikke på skolens iniativ). Som følge av dette sliter jeg med betydelige helseplager og er diagnotisert med kompleks PSTD. Jeg går fortsatt i behandling for dette, har flere innleggelser bak meg og har slitt med å fullføre utdanning. Jeg er blitt rådet av tidligere behandler til å søke erstatning for det jeg ble utsatt for. Etter å ha fått innsyn i min elevmappe ved skolen, viser det seg at de ikke har noen papirer på noen av samtalene eller korrespondanse med mine foresatte, selv ikke den gangen politiet var involvert i samtale med (deler av) klassen. Har jeg noen mulighet til å gå til sak når det ikke foreligger noen dokumentasjon på noe som helst fra skolens side?

Anonymkode: 2c468...ba4

[AnonymBruker]

Det er svært vanskelig å gå til sak om du ikke har noen dokumentasjon eller vitner som kan gjengi mye av din historie. 

 

Hørt med en advokat? 

Anonymkode: 7a330...439

[AnonymBruker]

Hvordan i alle dager kan en hendelse som skjedde på barneskolen fortsatt påvirke deg? Jeg ble selv mobbet og utestengt i alle år på grunnskolen og ungdomsskolen, og jeg har klart å tatt meg sammen. Hater kanskje de folkene som var stygge mot meg, men det er alt. Du må slutte å skylde på andre ting. Kanskje videre utdanning er ikke noe for deg. Det er alt. Trenger ikke å dra inn en mobbe-historie som skjedde for flere år siden for litt sympati. Hva feiler det deg?

Anonymkode: 19c96...89d

[Myrmica]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan i alle dager kan en hendelse som skjedde på barneskolen fortsatt påvirke deg? Jeg ble selv mobbet og utestengt i alle år på grunnskolen og ungdomsskolen, og jeg har klart å tatt meg sammen. Hater kanskje de folkene som var stygge mot meg, men det er alt. Du må slutte å skylde på andre ting. Kanskje videre utdanning er ikke noe for deg. Det er alt. Trenger ikke å dra inn en mobbe-historie som skjedde for flere år siden for litt sympati. Hva feiler det deg?

Anonymkode: 19c96...89d

Dette blir det samme som:

"Hvordan i alle dager kan en bilulykke som skjedde da du var yngre fortsatt påvirke deg? Jeg var selv i en bilulykke som ung, og jeg har klart å ta meg sammen. Jeg brakk en arm og fikk hjernerystelse og noen skrammer, men det er alt. Du må slutte å skylde på at du ble varig skadet og lam fra livet og ned i ulykken. Kanskje det å gå bare ikke er noe for deg. Det er alt. Trenger ikke å dra inn ulykker som skjedde for flere år siden for litt sympati. Hva feiler det deg?"

[AnonymBruker]

Dette burde psykologene dine fortalt deg for lenge siden:

LÆR DEG Å LEGGE BORT FORTIDEN! 

Anonymkode: d6f9d...681

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hvordan i alle dager kan en hendelse som skjedde på barneskolen fortsatt påvirke deg? Jeg ble selv mobbet og utestengt i alle år på grunnskolen og ungdomsskolen, og jeg har klart å tatt meg sammen. Hater kanskje de folkene som var stygge mot meg, men det er alt. Du må slutte å skylde på andre ting. Kanskje videre utdanning er ikke noe for deg. Det er alt. Trenger ikke å dra inn en mobbe-historie som skjedde for flere år siden for litt sympati. Hva feiler det deg?

Anonymkode: 19c96...89d

Først av alt, så fint for deg at du ikke er påvirket av dine tidligere opplevelser. Slik er det dessverre ikke for alle. Som nevnt i innlegget har jeg kompleks posttraumatisk stresslidelse, som er en langvarig (ofte kronisk) nevropsykologisk lidelse. Siden du tydeligvis ikke vet hva dette innebærer, anbefaler jeg deg å lese deg opp om på forskning om dette.  Jeg sliter med lidelser som kan knyttes opp til min traumelidelse, som er svært vanlig blant de med K-PSTD. I mitt tilfelle har jeg alvorlige søvnproblemer, hvor jeg har gått på medisiner som gjør at hodet ikke fungerer som det skal. Jeg har også kjempet mot alvorlig anoreksi, og (som nevnt) vært innlagt på sykehus i lengre perioder for dette. Min sykdomshistorikk er av flere behandlere (psykiatere og psykologer, her under professorer med traumer som spesialfelt) knyttet opp til min barndom. Videre utdanning ikke noe for meg? Jeg holder på å fullføre en mastergrad. Dette har tatt tid, da det har vært vanskelig å følge undervisningen fra en sykehusseng, eller uten å ha sovet på noen uker. Hva mener du jeg heller burde gjort i mitt tilfelle? Gitt opp og blitt ufør? (Slik mange i min situasjon faktisk er).

Anonymkode: 2c468...ba4

[AnonymBruker]

Jeg har selv blitt mobbet grovt og var en periode sykemeldt / Aap, men hadde aldri i verden falt meg inn å søke erstatning av den grunn. Det å bli trodd og få innvilget Aap mens jeg kom meg på bena er mer enn nok «erstatning» for meg i form av hva det koster staten. Du sier at du har vært mye innlagt på sykehuset og fått mye hjelp, hvorfor er ikke det nok? Hvorfor skal alle på død og liv ha erstatning i form av en pengesum..? Går det ikke an å være takknemmelig for den hjelpen man får av velferdsstaten Norge uten å skulle kreve mer hele tiden?
 

Anonymkode: 2db84...9df

[AnonymBruker]

Ikke sikkert det handler om penger, men å få stå opp for seg selv? Jeg har selv tenkt i slike baner etter 9 år med utestenging og mobbing, og en psyk tilværelse. Men prøvde heller å legge fortiden og bitterheten bak meg. Er dessverre ufør i dag pga fysisk sykdom, men dessverre er mye av sykdommene mine relatert til stress og angst. Men tenker at det at jeg har inntekt er min form for erstatning. 💚Sinne og bitterhet hjelper ikke. Og det hjelper ikke å hate de som var barn dengang. Noen av oss er mer sensitive og sårbare, ergo tar vi til oss mer. Dessverre. Drit i erstatning ts; bruk kreftene på å fullføre utd din, som du virkelig fortjener kred for🖤🖤🖤

Anonymkode: ec64e...091

[AnonymBruker]

Jeg er veldig takknemlig for den hjelpen jeg har fått, selv om den ikke alltid var frivillig. Men jeg har tapt ENORMT mye i mitt liv som følge av dette. På tross av at de var klar over min situasjon, gjorde ikke skolen noe for å bedre det psykososiale miljøet slik de er pålagt etter norsk lov. Hadde de gjort dette, hadde mitt situasjon etter all sannsynlighet vært annerledes. I samme kommune er det forsatt svært mye mobbing i dag, og jeg mener de trenger å bli stilt til ansvar. Konsekvensen for meg er at jeg de siste femten årene ikke har vært i stand til å være blant andre mennesker, noe jeg fortsatt sliter med, og jeg har innsett at jeg kanskje aldri vil klare å være intim med eller i et forhold med noen, eller få barn. Etter å ha vært kritisk syk over flere år har jeg fysiske senskader jeg må leve med livet ut. Svært mye av mitt liv har handlet om å overleve, og jeg har ikke kunnet bygge opp et liv, spart til bolig ol. som andre på min alder. Jeg krever ikke mer enn at skolen må stilles til ansvar for at de ikke sørget for å ivareta et mindreårig barn slik de var pålagt. 

Anonymkode: 2c468...ba4

[AnonymBruker]

Regner med at det ikke er mobberne ts vil ha erstatning fra, det er vel skole/kommune?

Anonymkode: 2c468...ba4

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har selv blitt mobbet grovt og var en periode sykemeldt / Aap, men hadde aldri i verden falt meg inn å søke erstatning av den grunn. Det å bli trodd og få innvilget Aap mens jeg kom meg på bena er mer enn nok «erstatning» for meg i form av hva det koster staten. Du sier at du har vært mye innlagt på sykehuset og fått mye hjelp, hvorfor er ikke det nok? Hvorfor skal alle på død og liv ha erstatning i form av en pengesum..? Går det ikke an å være takknemmelig for den hjelpen man får av velferdsstaten Norge uten å skulle kreve mer hele tiden?
 

Anonymkode: 2db84...9df

Ersatning er vell det som er tapt i inntekt o.s.v. ikke noe hun tjener på

Anonymkode: 2c468...ba4

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke sikkert det handler om penger, men å få stå opp for seg selv? Jeg har selv tenkt i slike baner etter 9 år med utestenging og mobbing, og en psyk tilværelse. Men prøvde heller å legge fortiden og bitterheten bak meg. Er dessverre ufør i dag pga fysisk sykdom, men dessverre er mye av sykdommene mine relatert til stress og angst. Men tenker at det at jeg har inntekt er min form for erstatning. 💚Sinne og bitterhet hjelper ikke. Og det hjelper ikke å hate de som var barn dengang. Noen av oss er mer sensitive og sårbare, ergo tar vi til oss mer. Dessverre. Drit i erstatning ts; bruk kreftene på å fullføre utd din, som du virkelig fortjener kred for🖤🖤🖤

Anonymkode: ec64e...091

Takk ❤️ Ja, det er nettopp det å stå opp for seg selv. Hater ingen, men har i veldig mange år hatet meg selv fordi jeg trodde på alt det jeg ble fortalt gjennom hele oppveksten. Jeg prøver å ikke være bitter, men det er 20 år av mitt liv som er som visket ut, og mye jeg kommer til å måtte leve med resten av livet også

Anonymkode: 2c468...ba4

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har selv blitt mobbet grovt og var en periode sykemeldt / Aap, men hadde aldri i verden falt meg inn å søke erstatning av den grunn. Det å bli trodd og få innvilget Aap mens jeg kom meg på bena er mer enn nok «erstatning» for meg i form av hva det koster staten. Du sier at du har vært mye innlagt på sykehuset og fått mye hjelp, hvorfor er ikke det nok? Hvorfor skal alle på død og liv ha erstatning i form av en pengesum..? Går det ikke an å være takknemmelig for den hjelpen man får av velferdsstaten Norge uten å skulle kreve mer hele tiden?
 

Anonymkode: 2db84...9df

Jeg fikk erstatning for seksuelt misbruk som barn. Selv om man får hjelp som syk, så hadde jeg ikke kunnet eie egen bolig hvis ikke jeg fikk erstatning. Erstatningen dekket litt av det økonomiske tapet siden jeg er ufør, det er ikke noe man tjener penger på hvis det er det noen tror

Anonymkode: 2c468...ba4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan i alle dager kan en hendelse som skjedde på barneskolen fortsatt påvirke deg? Jeg ble selv mobbet og utestengt i alle år på grunnskolen og ungdomsskolen, og jeg har klart å tatt meg sammen. Hater kanskje de folkene som var stygge mot meg, men det er alt. Du må slutte å skylde på andre ting. Kanskje videre utdanning er ikke noe for deg. Det er alt. Trenger ikke å dra inn en mobbe-historie som skjedde for flere år siden for litt sympati. Hva feiler det deg?

Anonymkode: 19c96...89d

Mange som hevder seg fortsatt «påvirket» gjør det fordi de nå har sett sitt snitt til å få penger på å lage en sak.

Anonymkode: bed56...bbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg har selv blitt mobbet grovt og var en periode sykemeldt / Aap, men hadde aldri i verden falt meg inn å søke erstatning av den grunn. Det å bli trodd og få innvilget Aap mens jeg kom meg på bena er mer enn nok «erstatning» for meg i form av hva det koster staten. Du sier at du har vært mye innlagt på sykehuset og fått mye hjelp, hvorfor er ikke det nok? Hvorfor skal alle på død og liv ha erstatning i form av en pengesum..? Går det ikke an å være takknemmelig for den hjelpen man får av velferdsstaten Norge uten å skulle kreve mer hele tiden?
 

Anonymkode: 2db84...9df

DETTE.

Anonymkode: bed56...bbf

[AnonymBruker]

Setter pris på svar, men det er det juridiske jeg spør om. Når det kommer til min helsesituasjon, så får jeg oppfølging av kompetent helsepersonell som kjenner min historie, og velger å forholde meg til det de sier. Det er forøvrig min psykiater som tok opp muligheten for å søke erstatning, da det er hans (og tidligere behandleres) vurdering at min sykdomshistorie er direkte knyttet til mobbingen.

Anonymkode: 2c468...ba4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Takk ❤️ Ja, det er nettopp det å stå opp for seg selv. Hater ingen, men har i veldig mange år hatet meg selv fordi jeg trodde på alt det jeg ble fortalt gjennom hele oppveksten. Jeg prøver å ikke være bitter, men det er 20 år av mitt liv som er som visket ut, og mye jeg kommer til å måtte leve med resten av livet også

Anonymkode: 2c468...ba4

Forstår deg ts; jeg hater meg selv hver eneste dag. Og har et ødelagt liv som konsekvens av oppveksten min. Har ikke gode råd, bare vit at du ikke er alene🥰

Anonymkode: ec64e...091

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan i alle dager kan en hendelse som skjedde på barneskolen fortsatt påvirke deg? Jeg ble selv mobbet og utestengt i alle år på grunnskolen og ungdomsskolen, og jeg har klart å tatt meg sammen. Hater kanskje de folkene som var stygge mot meg, men det er alt. Du må slutte å skylde på andre ting. Kanskje videre utdanning er ikke noe for deg. Det er alt. Trenger ikke å dra inn en mobbe-historie som skjedde for flere år siden for litt sympati. Hva feiler det deg?

Anonymkode: 19c96...89d

I alle dager. Jeg stiller spørsmålet tilbake til deg, hva feiler det deg?

Du skjønner ikke at mobbing i barndommen kan prege folk i voksen alder? Hva med andre hendelser da? Omsorgssvikt, vold, overgrep, krig, ulykker? Skjønner du at slike hendelser i barndommen kan prege folk inn til voksen alder?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg er veldig takknemlig for den hjelpen jeg har fått, selv om den ikke alltid var frivillig. Men jeg har tapt ENORMT mye i mitt liv som følge av dette. På tross av at de var klar over min situasjon, gjorde ikke skolen noe for å bedre det psykososiale miljøet slik de er pålagt etter norsk lov. Hadde de gjort dette, hadde mitt situasjon etter all sannsynlighet vært annerledes. I samme kommune er det forsatt svært mye mobbing i dag, og jeg mener de trenger å bli stilt til ansvar. Konsekvensen for meg er at jeg de siste femten årene ikke har vært i stand til å være blant andre mennesker, noe jeg fortsatt sliter med, og jeg har innsett at jeg kanskje aldri vil klare å være intim med eller i et forhold med noen, eller få barn. Etter å ha vært kritisk syk over flere år har jeg fysiske senskader jeg må leve med livet ut. Svært mye av mitt liv har handlet om å overleve, og jeg har ikke kunnet bygge opp et liv, spart til bolig ol. som andre på min alder. Jeg krever ikke mer enn at skolen må stilles til ansvar for at de ikke sørget for å ivareta et mindreårig barn slik de var pålagt. 

Anonymkode: 2c468...ba4

Men dette gjelder mange mange mennesker i Norge. Folk som har vært i ulykker, hatt alvorlig sykdom, folk som er psykisk syke, folk som har opplevd omsorgssvikt. Mange grunner til at man «taper» mye som du sier. Alle disse går jo ikke rundt og søker erstatning. Noen får hele barndommen ødelagt av sykdom, man søker ikke erstatning av den grunn.

Anonymkode: 2db84...9df

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Mange som hevder seg fortsatt «påvirket» gjør det fordi de nå har sett sitt snitt til å få penger på å lage en sak.

Anonymkode: bed56...bbf

Har du lest det jeg har skrevet? Jeg har uttalelser fra psykologspesialister og psykiatere som har behandlet meg over flere år og kjenner min historie, det er ikke noe jeg har funnet på. Min sykdomshistorie er svært godt dokumentert, og knyttes direkte til det som skjedde med meg. Jeg spurte et spørsmål angående det juridiske. Det hadde jeg ikke gjort dersom jeg visste hvor ufine kommentarer jeg skulle få om noe som er svært vanskelig for meg, og strengt tatt ikke relevant for det jeg spurte om. For all del, vær kritisk og still spørsmål hvis dere lurer på noe om min sak, men det går ann å vise litt respekt og si ting på en ordentlig måte, selv om en er skjult bak en skjerm.

Anonymkode: 2c468...ba4