Fornøyd med et barn, dårlig samvittighet for at det blir enebarn😢

[AnonymBruker]

Føler meg egentlig fornøyd med et barn, var veldig dårlig i graviditeten og synes de første årene er så tung, begynner å nærme meg 40 også. Er redd jeg ikke vil kunne følge fler opp godt nok, er sliten alerede med en som nærmer det 1 år. 

Men får så dårlig samvittighet for at skulle bli enebarn, er også redd for å angre når barnet blir større og selvstendig, men da er det forsent siden jeg da er for gammelt.

Er det noen som har erfaringer eller råd å dele rundt dette? Er så rådvill i forhold til hva jeg bør gå for. 

Anonymkode: c72ce...1b1

[AnonymBruker]

Vi fikk ett barn, det lot seg ikke gjøre med flere. Skulle gjerne hatt flere, men sånn ble det ikke. Og sånn er det innimellom. Alt kan ikke planlegges. Barnet vårt er veldig tilfreds og har aldri spurt om søsken. Vi har god tid til å følge opp barnet, det er også veldig positivt at man ikke er i skvis mellom flere barn. Positive og negative ting med begge deler 😊

Anonymkode: c21bc...569

[AnonymBruker]

Jeg også! Vingler veldig. 

Anonymkode: 990b9...86b

[AnonymBruker]

Det har fordeler og ulemper og det kommer av at jeg selv er enebarn og valgte det bort og fikk 2 barn. Det var min erfaring med å være veldig mye alene hjemme som var vektskålen for min del. Ingen å dele erfaringer med, bare meg som barn på julaften. Ja, det kom med fordeler, jeg hadde mer penger enn venner med søsken og ingen å krangle med/dele med.   Det kan tære på samvittigheten når man ikke alltid kan se begge ungene ha kamp, at vi ikke kan gjøre alt det ene barnet vil pga det andre barnet. Det er spesielt slitsomt med leggetider med to eller fler i en periode når begge vil ha oppmerksomhet hele tiden.   

Hva som gjør at man havner på den ene eller andre siden av vektskålen vil altså variere og jeg synes det er greit å være åpen for egne begrensninger og kapasitet.

Anonymkode: b9742...ff7

[AnonymBruker]

Er du alenemor? Hvis ikke hadde jeg hadde gått for to tette, mye selskap i hverandre.

Anonymkode: c84a2...4ff

[AnonymBruker]

Husk at det er fordeler og ulemper med absolutt alt, og det er ikke gitt at et søskenforhold alltid er rosenrødt. Hvis du er usikker på om du vil klare å følge opp to barn tenker jeg det holder med det du har fra før. En av mine beste venner i barndommen var enebarn, og hennes foreldre var veldig opptatt av å inkludere oss vennene i deres "familieaktiviteter", jeg var med på hytteturer, ferier og lørdagspizza i helgene. I dag er vi voksne og hun er fremdeles en av mine nærmeste, selv om vi ikke deler "blodsbånd". 

Anonymkode: 8e85f...28f

[AnonymBruker]

Her ville plutselig ikke mannen ha flere barn, etter vi fikk nr 1. 

Jeg var fryktelig lei meg for at barnet vårt skulle bli enebarn, og leste masse forskning om enebarn. 

Og vet du hva? Jeg ble såpass beroliget at jeg fikk dårlig samvittighet da vi bestemte oss for å få nr 2 likevel, for at eldsten IKKE fikk bli enebarn

Enebarn klarer seg helt fint. Anbefaler å lese den faktiske forskningen, ikke hulke-historier fra enebarn på kg som skulle ønske de hadde søsken. 

Anonymkode: cf6fb...5fa

[AnonymBruker]

Skjerp deg. Ett barn holder i massevis så lenge du sosialiserer ungen....

Anonymkode: 61c7c...758

[AnonymBruker]

Det er da ikke gitt at barn nr 2 er en velsignelse for barn nr 1. Det er mye som kan skjøre seg. 
 

Ikke noe å ha dårlig samvittighet for. 

Anonymkode: c6b32...73e

[AnonymBruker]

Vi er ganske sikre på at vår blir enebarn, dette både fordi vi er begge over 40, og at vi kjenner på at livet vil endres fra rolig til stress med en til. Vår er baby, så det måtte blitt to tette. Jeg har mange søsken, og det er ikke utelukkende positivt det heller. Heldigvis har baby mange fettere og kusiner som vi er tett med. 

Anonymkode: d3a40...216

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Husk at det er fordeler og ulemper med absolutt alt, og det er ikke gitt at et søskenforhold alltid er rosenrødt. Hvis du er usikker på om du vil klare å følge opp to barn tenker jeg det holder med det du har fra før. En av mine beste venner i barndommen var enebarn, og hennes foreldre var veldig opptatt av å inkludere oss vennene i deres "familieaktiviteter", jeg var med på hytteturer, ferier og lørdagspizza i helgene. I dag er vi voksne og hun er fremdeles en av mine nærmeste, selv om vi ikke deler "blodsbånd". 

Anonymkode: 8e85f...28f

Nettop! Søsken betyr ikke godt forhold! Min er enebarn,  har alltid fått ha med venner på turer og aktiviteter 

Anonymkode: ab764...ee3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Føler meg egentlig fornøyd med et barn, var veldig dårlig i graviditeten og synes de første årene er så tung, begynner å nærme meg 40 også. Er redd jeg ikke vil kunne følge fler opp godt nok, er sliten alerede med en som nærmer det 1 år. 

Men får så dårlig samvittighet for at skulle bli enebarn, er også redd for å angre når barnet blir større og selvstendig, men da er det forsent siden jeg da er for gammelt.

Er det noen som har erfaringer eller råd å dele rundt dette? Er så rådvill i forhold til hva jeg bør gå for. 

Anonymkode: c72ce...1b1

Jeg vet hvordan du har det. Jeg går å grubler på det samme. Hadde det perfekte svangerskapet og en veldig fin fødsel, men 5 dager etter fødsel sprekker en stor prolaps i ryggen min som gjør meg lam i en fot grunnet forsein operasjon. Livet ble enda mer snudd på hodet og ikke til det bedre. Jeg sliter mye med depresjon og angst. Det er 4 år siden nå. I tillegg har barnet vårt hatt div helseutfordringer og mannen jobber 4-4 offshoreturnus. Vi har ikke råd til at han bytter jobb da jeg er delvis ute av arbeidslivet. Alderen min gjør det heller ikke enklere. Blir 38 om 2 mnd så den biologiske klokken tikker. Har ikke lyst til at barnet vårt skal bli enebarn for jeg vet hvor kjekt det er å vokse opp med søsken. Godt å ha noen å vende seg til nå i voksen alder å. Det er ett vanskelig dilemma 😞

Anonymkode: d01b9...9d3

[AnonymBruker]

Det riktige for barnet er det som er riktig for familien som helhet. For å sette det på spissen, fordelen ved søsken veier ikke opp for at mamma var utbrent og nedstemt i oppveksten. Dere bør prioritere det som gjør at alle familiemedlemmer ivaretas og lever gode liv. Noen trives med liv og kaos, andre trenger nok pusterom ved siden av jobb og plikter. Det er fullt mulig å ha det bra som alenebarn, bare foreldrene sørger for et greit sosialt nettverk.

Forskning og anekdoter gir ikke det fulle svaret. Det sier noe om tendenser eller erfaringer, men ikke hva som gjelder akkurat ditt barn. Det blir som med alenemor-forskningen: på generell basis har barn av alenemødre typisk hatt det litt verre, bl.a. fordi denne gruppen er mer utsatt for dårlig økonomi og ressurssvakhet. Men det finnes utrolig mange andre eksempler, en alenemor kan jo være meget oppegående og verdens beste omsorgsperson. Ting er individuelt.

Jeg har vokst opp med et søsken, men som familie hadde vi svært få venner/omgangskrets. Vi holdt oss mest til hverandre, og foreldrene mine var skeptisk eller redd for å bli kjent med nye folk. Så ensomhet kan komme i ulike former.

Anonymkode: 230df...416

[AnonymBruker]

Enebarn klarer seg like godt som alle andre barn  de er like lykkelige, gjør det like bra på skolen og får seg like lett venner. Dessuten er det fint at dere alltid har plass i bilen til venner, kan ta med en venn på ferie(?) og har alltid tid til barnet deres.

 

Anonymkode: eb0a4...a11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Føler meg egentlig fornøyd med et barn, var veldig dårlig i graviditeten og synes de første årene er så tung, begynner å nærme meg 40 også. Er redd jeg ikke vil kunne følge fler opp godt nok, er sliten alerede med en som nærmer det 1 år. 

Men får så dårlig samvittighet for at skulle bli enebarn, er også redd for å angre når barnet blir større og selvstendig, men da er det forsent siden jeg da er for gammelt.

Er det noen som har erfaringer eller råd å dele rundt dette? Er så rådvill i forhold til hva jeg bør gå for. 

Anonymkode: c72ce...1b1

Det er helt fint å være enebarn, ikke bekymre deg ❤️.  Bedre å følge opp ett barn godt enn å ikke ha energi til noen av de bare fordi noen mener at søsken er et must. 

Anonymkode: 5ee84...97f

[AnonymBruker]

Jeg har 3 søsken, men kunne ønske jeg var enebarn. Ikke alltid det er fint å ha søsken. Dattern vår er enebarn, og klarer seg veldig bra😊

Anonymkode: 50b89...b92

[AnonymBruker]

Med tanke på din alder og at dere har så lite barn ville jeg nok slått meg til ro med én.

To tette er mye mer slitsomt enn to barn med 3-års mellomrom. Hvis man som deg (og meg) syntes det var slitsomt med babytiden generelt så får man ikke to tette. 

Anonymkode: 66465...7d4

[AnonymBruker]

Jeg har ofte ønsket meg søsken, noen som er der for en og omvendt, en å dele byrder og gleder med, en som er på laget mitt. Samtidig har venninnen min 3 søsken, det er krangling om eiendom og arv, økonomi, hvor en skal feire jul, sukk og stønn over hverandres barns dåp, konf, merkedager og alt. Hun nevner stadig hvor heldig jeg er som er enebarn

 

Sååå ja. Man vet bare aldri og kan ikke planlegge. Du kan ikke få et barn til fordi barnet ditt ikke skal være ensomt, du må få barn fordi DU ønsker det selv 

Anonymkode: 19a4f...bda

[AnonymBruker]

Jeg har også et barn, og er veldig usikker på om vi skal gå for nummer to eller ikke. Jeg har selv to søsken og kunne ikke sett for meg et liv uten, så tanken på at barnet mitt skal vokse opp uten søsken, synes jeg faktisk er ganske trist. Samtidig føles det feil å få et til kun på grunnlag av dette, om det er slik at jeg faktisk landet på at vi har mer enn nok med det barnet vi har. 

Anonymkode: 2ec06...4c5

[AnonymBruker]

Jeg fikk nylig nr 1 og har enda et par år til 40 men er også veldig usikker på nr2. Hadde et vanskelig svangerskap og fødsel men selve tiden etterpå har vært fin. Vi har så langt hatt en veldig rolig baby, men selvsagt ingen garantier for hvordan neste blir. Har selv vokst opp som enebarn og jeg syntes det var veldig kjedelig spesielt i høytider og når vi dro på ferie. Det ble et menneske av meg også selvsagt, men det var et savn i barndommen. Og nå som voksen skulle jeg gjerne hatt en jevnaldrende søster eller bror. Skal jeg ha en til kan jeg ikke drøye 3 år fertiliteten daler vel år for år..  

Anonymkode: abff7...762