Hvor mange her hadde en baby som...

[AnonymBruker]

Dere absolutt ikke kunne legge fra dere de 6 ish første månedene? 

Hvor hver forsøk ble besvart med hysterisk gråt? Hvor babyen sov alle lurer på dere dagtid og samsov om natten, dere spiste alle måltider med baby på fanget, selv det å gå på do var stress å få til eller å snøre en skive. Hvor baby hverken ville ligge i vogn, bilstol, babyneste, vippestol eller noen som helt annen plass en i armene på foreldrene. 

Hvor vanlig er det egentlig, hvis det et veldig vanlig blir mitt barn enebarn, tror ikke jeg tør å få en til, det var så utmattende😢💔Alle sier det er normalt, for så å legge baby i vogna og trille hjem etterpå, eller legger baby kl 19 for kvelden i egen seng hvor foreldre får armene fri.

Anonymkode: c26c7...166

[AnonymBruker]

Dere som hadde det, hvordan ble babyen når den ble større?

Anonymkode: c26c7...166

[AnonymBruker]

Han sover i vogna i to runder på dagen, på to-tre timer hver. Da har jeg hendene fri og får unnagjort ting. Utover det sover han med meg, på meg, på sjal - i hvert fall ikke i vogn eller seng eller noe annet sted enn på et folk. Skriker som om han blir drept om vi forsøker å legge ham ned. Timene på dagen redder meg. Tre mnd her

Anonymkode: eacf3...c98

[AnonymBruker]

Den eldste var nesten slik. Men det ble gradvis lettere innen 6 mnd, hun kunne f.eks. ligge på gulvet og leke/øve når jeg satt rett ved siden av etter hvert. Og innen 6 mnd. kunne hun ligge korte stunder på gulvet f.eks. på kjøkkenet mens jeg laget mat hvis hun lekte med noe veldig spennende (som kjøkkenutstyr). Ved 3 mnd. var hun bare i bæretøy mens jeg gjorde husarbeid.  Vogn, bilstol og vippestol gikk ikke. 

Den yngste var ikke slik i det hele tatt. Hun kunne sove i egen seng (samsov om natten fordi hun ville ha mat ofte), og ligge på lekematte på gulvet fra hun var nesten helt fersk i verden. Og hun likte å være i vogn og sovnet nesten bare hun så bilstolen. 

Nå er den eldste snart 5. Hun er en aktiv type, følsom og veldig sosial. Hun liker å være sentrum for oppmerksomhet, prater med alle og opptrer gjerne. Hun er ikke så kosete, sover faktisk helst alene, mens det er lillesøsteren som kommer inn i sengen vår om natten og liker best å sitte på fanget. 

Anonymkode: 6e1f9...4fa

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn, og bare den ene var sånn. Han var i tillegg ekstremprematur, så han lå i månedsvis i kuvøse, og ville vel ikke miste kroppskontakten igjen når han først fikk det. Brukte veldig mye bæresjal. 

Anonymkode: 905d7...372

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg har 3 barn, og bare den ene var sånn. Han var i tillegg ekstremprematur, så han lå i månedsvis i kuvøse, og ville vel ikke miste kroppskontakten igjen når han først fikk det. Brukte veldig mye bæresjal. 

Anonymkode: 905d7...372

Glemte å svare på spørsmål nummer 2 - han er 3 år nå og fremdeles veldig glad i å sitte på fanget, og vi samsover om natta. Men han er selvstendig på dagtid, elsker barnehagen og å løpe rundt i hagen på egenhånd, og leker/bygger lenge om gangen før han ber om hjelp. 

Anonymkode: 905d7...372

[AnonymBruker]

Min første var sånn - klistremerke som våknet så snart jeg la hen fra meg. Nr 2 var stikk motsatt, av typen som jeg la ned våken etter amming, og som hadde sovnet av seg selv før jeg hadde rukket å hente noe på kjøkkenet. 

Anonymkode: d7a4d...cc7

[AnonymBruker]

Takk for svar, ser at på kg er det nesten 40 % som har det, leste nettopp at i den virkelig verden er det 10%😊

Anonymkode: c26c7...166

[AnonymBruker]

Mitt første barn var sånn, og det var helt jævlig.. Spesielt siden jeg er en person som ikke er kjempeglad i masse fysisk kontakt (selv ikke med mine egne barn, selv om toleransen der er mye høyere enn med andre folk), og også er en person som liker litt egentid. 

Han måtte bæres og bæres og bæres, og hatet bæresele så måtte bære ham i armene. 

Det ble adskillig bedre da han bikket 7 mnd, og klarte kave seg mer omkring på gulvet selv. 

Heldigvis var ikke barn nr 2 sånn Han kunne ligge og leke for seg selv helt uten fysisk kontakt.

De færreste er heldigvis så "klistremerke". Det er derfor man har et eget navn på det - ellers ville man bare kalt det "normal baby". 

Anonymkode: d343b...d42

[AnonymBruker]

Eldste var slik, yngste var bare delvis slik. 

Med yngste hadde vi slyngevugge med fjær, som gjorde at vi kunne legge ungen i den og gynge i søvn. Da ble det god og lang søvn på baby. (Og tilsvarende på mor.) 

Samsoving hadde vi gjort uansett. Jeg sovner på sekunder av amming. Var sjanseløs på å flytte på noen baby når denne var ferdig ammet.

Anonymkode: ec40c...db6

[AnonymBruker]

jeg har to barn. Og jeg hadde en av hver 😅 Men, det er fra 4+ måneders alder.. Første måneder ble de mye bært begge to, pga refluks sikkert. Kunne ikke ligge flatt noe særlig. 

Anonymkode: 2b98d...608

[AnonymBruker]

Har tre barn. De to eldste var verdens enkleste babyer, fornøyd og sov og alt var såre vel. Så kom nr 3, han var slik du beskriver. Han var veldig krevende hjemme frem til 4-årsalder (men veldig grei i bhg og når han var med andre, som feks besteforeldre). Men fra ca 4 år har han vært veldig grei gutt. Verdens fineste seksåring nå 🥰

Anonymkode: dce1e...765

[AnonymBruker]

Det må sees litt i perspektiv og. Min svoger og kona for eksempel sin eldste likte ikke nærkontakt som baby, men var mest fornøyd hvis hen fikk være i fred. Helt normal unge, bare ikke voldsomt glad i nærkontakt. Da de fikk nummer to, og den hadde det jeg vil kalle et normalt behov for nærkontakt, ble det ramaskrik. Særlig fra svigermor, det MÅTTE jo være noe galt med den ungen, som ville bæres og få kos og all slags galskap. Lekte fint på gulvet alene mye, men ville gjerne ha kos og kontakt nå og da. Fortsatt langt unna klistremerke 😛 

Min eldste var klistremerke. Hun kunne ikke legges ned, hun brølte. Hun sov utelukkende på meg. Og vi prøvde ALT! Det roet seg etterhvert, normal 7-åring i dag 😊 Nummer to og tre her var som svogers nr 2, helt normale 😛

Anonymkode: 4dbff...cf8

[Mango]

Eldste var veldig "klistremerkebaby", ikke vogn, vugge, bæresele, bilstol eller vippestol uren hylskriking. Ble gradvis bedre etter 6-7 mnd. 

Minstemann har vært en drøm i forhold, en ganske "lett" baby.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2022 den 11.19):

Dere absolutt ikke kunne legge fra dere de 6 ish første månedene? 

Hvor hver forsøk ble besvart med hysterisk gråt? Hvor babyen sov alle lurer på dere dagtid og samsov om natten, dere spiste alle måltider med baby på fanget, selv det å gå på do var stress å få til eller å snøre en skive. Hvor baby hverken ville ligge i vogn, bilstol, babyneste, vippestol eller noen som helt annen plass en i armene på foreldrene. 

Hvor vanlig er det egentlig, hvis det et veldig vanlig blir mitt barn enebarn, tror ikke jeg tør å få en til, det var så utmattende😢💔Alle sier det er normalt, for så å legge baby i vogna og trille hjem etterpå, eller legger baby kl 19 for kvelden i egen seng hvor foreldre får armene fri.

Anonymkode: c26c7...166

min elsket og ligge på babygym fra hn var 1-2mnd og hn trente mye på gulvet,men jeg hvar jo alltid og lekte med hn. Tenker at hvis babyen ikke går an og legge ned er det foreldrene som feiler og at det ikke er babyen sin feil

Anonymkode: 4c9b4...7cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2022 den 11.21):

Dere som hadde det, hvordan ble babyen når den ble større?

Anonymkode: c26c7...166

Ene ble veldig uavhengig, krabbet og gikk tidlig. Ville prøve ting, klare selv. Skadet seg en del de første årene, tok mange sjanser og var litt vill om jeg kan si det sånn. 

Er tenåring nå, helt normal. Ganske rolig, skoleflink. Lærer fortsatt lett, tar ting kjapt. 
 

Den andre var veldig redd for nye mennesker, skulle helst bare ha meg til hun var 2 år. Startet sent i barnehage(2) fordi hun var litt engstelig.

Det gikk veldig bra, der knyttet hun seg til de ansatte kjapt. Det kom seg veldig da hun var 2 og kunne snakke litt.
 

Hun er fortsatt veldig knyttet til oss foreldre, våkner fortsatt på natta og må ha nærhet. Redd for mye på natta, som monstre osv. Er fortsatt liten, 7 år. Tenker at mye nok er alder. 

Anonymkode: 5288d...154

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

min elsket og ligge på babygym fra hn var 1-2mnd og hn trente mye på gulvet,men jeg hvar jo alltid og lekte med hn. Tenker at hvis babyen ikke går an og legge ned er det foreldrene som feiler og at det ikke er babyen sin feil

Anonymkode: 4c9b4...7cd

Du høres veldig uvitende ut, du skjønner ikke at babyer er forskjellige og har ulike behov?

Anonymkode: c26c7...166

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du høres veldig uvitende ut, du skjønner ikke at babyer er forskjellige og har ulike behov?

Anonymkode: c26c7...166

jo skjønner det,men mange ganger er foreldrene ikke uskyldig heller

Anonymkode: 4c9b4...7cd