Samboer har begynt å bestemme alt. Føler meg undertrykt.

[AnonymBruker]

Jeg har bodd med samboeren min i ett år nå, og har begynt å tenke over en ting. Han skal alltid bestemme. Hva vi skal spise til middag, når vi skal gjøre noe som f eks handle, fikse noe, shoppe eller se på ting generelt. Hvis jeg vil inn i en klesbutikk, så nei det er han for sliten til. Men 5 minutter senere vil han inn å titte på klær til han selv. 
Dette har egentlig ikke plaget meg tidligere. Men jeg føler meg litt undertrykt på en måte. Jeg må alltid gå etter når han orker ting og hva han skal fikse.

Har prøvd nå i en periode å bestemme litt, men jeg blir rett og slett avvist eller ender opp med å gjøre det alene fordi han ikke gidder å bli med. Hvis jeg klarer å tvinge han med er han bare furten og mener han har gjort meg en tjeneste, også skal han prøve å få meg til å tenke han har gjort noe stort for meg, eller få meg til å få dårlig samvittighet for at han måtte bli med meg.
Har fortalt han om dette. Det blir bedre i perioder, men så faller det tilbake. Vet ikke hva jeg skal gjøre for å være ærlig. Noen tips?

Anonymkode: eea3c...e80

[AnonymBruker]

Helt ærlig?

Slå opp og gå videre.

Dette har SÅ mye fellestrekk med en som kun ser seg selv og sine egne behov. Det går foran alt og han virker lite interessert i dine behov og interesserer.

Det DER hadde jeg ikke orka as. Hadde samboeren min holdt på sånn med meg, så hadde jeg blitt rimelig forbanna og gått fra ham for lengst. 

Anonymkode: cd01d...2eb

[AnonymBruker]

Hva skjer hvis du minner han på at nå er det din tur til å bestemme? Hvis du har tatt det opp med han tidligere at han bestemmer alt, så bør han jo være rimelig åpen for at du bestemmer noe, hvis du minner han på det? Har du prøvd å si "Men nå er det min tur til å bestemme for en gangs skyld, så i dag blir det taco til middag"?

Kanskje parterapi kan være en løsning? Det høres ut som at kommunikasjonen ikke er helt på plass. 

Anonymkode: 13add...e1d

[Snok1]

Dere virker begge litt tafatte og med forskjellige interesser. Hva med å bare gjøre egeninteressene hver for dere? Ut fra HI nekter han deg ingenting, han er bare ikke interessert i det samme som deg. Dette er to forskjellige ting. 
Han virker mer tafatt en dominerende, du virker bare tafatt….

[AnonymBruker]

Jeg er på vei ut av et dårlig forhold og driver for tiden å gjør meg tanker om hva jeg IKKE skal finne meg i i et ev. nytt forhold. Og det du beskriver hadde jeg ikke orka. Da har man det bedre alene.

Anonymkode: 9840b...01f

[AnonymBruker]

Dere kan gjøre en del ting hver for dere selv om dere er sammen.

Angående middag er det rimelig at dere bestemmer 3 dager hver + lager noe godt begge liker på lørdag. 

Vær tydelig, si din mening. Men han trenger ikke være enig i alt.

Anonymkode: c4ebb...72d

[AnonymBruker]

Han har nok aldri lært å ta hensyn til andre sine behov. Det trenger ikke å være vondt ment fra hans side, men du bør sjekke det ut. Jeg klarte å få barn med en slik kar (ikke så ille at han skulle bestemme absolutt alt, men som er mest opptatt av egne behov), og skjønte ikke hvor egoistisk han var før vi hadde barn sammen. Før det så hadde vi større mulighet til å gjøre ting hver for oss, men det kom til syne da vi ble en familie og skulle være et team. Han er ikke slem, men har aldri lært å ta hensyn til andres behov. Vi jobber med forholdet nå.

Anonymkode: 22daf...adb

[AnonymBruker]

Er han en slik som kun ser egne behov?

Gjør han deg små tjenester? Fikser han noe du har lyst på om du er syk? Tar han unna litt ekstra i huset slik at det er trivelig for deg å komme hjem? Gjør han litt stas på deg på bursdag, til jul, eller en tilfeldig ettermiddag? Lytter han om du har en dårlig dag? Gir han deg en klem og noen oppmuntrende ord om du skal noe du gruer deg til? Ringer han deg og hører om han skal kjøpe med noe fra butikken til deg?

Om du etter å ha lest dette sitter igjen med en klump i magen tror jeg du vet hva du bør gjøre. 

Anonymkode: 7e85e...65c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har bodd med samboeren min i ett år nå, og har begynt å tenke over en ting. Han skal alltid bestemme. Hva vi skal spise til middag, når vi skal gjøre noe som f eks handle, fikse noe, shoppe eller se på ting generelt. Hvis jeg vil inn i en klesbutikk, så nei det er han for sliten til. Men 5 minutter senere vil han inn å titte på klær til han selv. 
Dette har egentlig ikke plaget meg tidligere. Men jeg føler meg litt undertrykt på en måte. Jeg må alltid gå etter når han orker ting og hva han skal fikse.

Kvinner; Vi er likestilt med mannen

også kvinner; Velger å bli i forhold som TS beskriver. 

meg; kvinner har en lang vei å gå

til trådstarter; 

Mandag 2.januar slår du opp med fyren. Sørg for at en venninne kommer å henter deg etter avtale til X tid. For han fyren din kan bli utilregnelig.

Anonymkode: 8edec...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Helt ærlig?

Slå opp og gå videre.

Dette har SÅ mye fellestrekk med en som kun ser seg selv og sine egne behov. Det går foran alt og han virker lite interessert i dine behov og interesserer.

Det DER hadde jeg ikke orka as. Hadde samboeren min holdt på sånn med meg, så hadde jeg blitt rimelig forbanna og gått fra ham for lengst. 

Anonymkode: cd01d...2eb

Enig. Jeg levde med en sånn egoistisk drittsekk og far til barna mine alt for lenge. Jeg gav etter for husfreden og mistet meg selv til slutt. Jeg tok alt hjemme og med barna pga han skulle ditt og datt! 

Anonymkode: 252a7...13a

[Hmmmmmm]

Det er bra du våkne nå,, jeg har vært i lignende forhold, men det tok meg mange år før jeg oppdaget at kun hans behov var første pri. Sørg for å ta plass, før det er for sent. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kvinner; Vi er likestilt med mannen

også kvinner; Velger å bli i forhold som TS beskriver. 

meg; kvinner har en lang vei å gå

til trådstarter; 

Mandag 2.januar slår du opp med fyren. Sørg for at en venninne kommer å henter deg etter avtale til X tid. For han fyren din kan bli utilregnelig.

Anonymkode: 8edec...33f

Dette er stigmatiserende og spekulasjoner. Rapportert for spekulasjoner. 

Anonymkode: 6ba3a...afe

[AnonymBruker]

TS, det er ingen som tvinger deg til å være i dette forholdet. Er du ikke fornøyd så står du fritt til å forlate han. 

 

Anonymkode: 6ba3a...afe

[AnonymBruker]

Nei, han bestemmer ikke. Men han gjør som han vil. Nå får DU gjøre som DU vil. Vil du ha koteletter til middag og han vil ha torsk, så lager du koteletter til deg selv. Vil han ikke være med i butikken, så får han sitte utenfor, eller gå på en annen butikk mens han venter. Samme kan du gjøre når han skal i en butikk du ikke har interesse for.

Selv om han bestemmer over seg selv, så velger DU om du vil gjøre det han vil. Han har vel aldri nektet deg å gjøre det du vil? Blir han sur, så overse det. Han styrer deg bare fordi du lar deg styre. Setter du ned foten nå, så ser han at du er likeverdig, og etterhvert behandler han deg som en likeverdig. Hvis ikke så dumper du han. Respekt er viktig i et forhold.

Anonymkode: c0e5c...d47

[AnonymBruker]

Snakk med han å si at du vil at avgjørelser skal fordeles jevnere. 

Jeg syns det er fint at mannen tar styring og bestemmer men han må også gi rom for å ivareta mine behov og ønsker og la meg bestemme iblandt og ikke bare kjøre sitt eget løp

Anonymkode: 2b817...2ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, han bestemmer ikke. Men han gjør som han vil. Nå får DU gjøre som DU vil. Vil du ha koteletter til middag og han vil ha torsk, så lager du koteletter til deg selv. Vil han ikke være med i butikken, så får han sitte utenfor, eller gå på en annen butikk mens han venter. Samme kan du gjøre når han skal i en butikk du ikke har interesse for.

Selv om han bestemmer over seg selv, så velger DU om du vil gjøre det han vil. Han har vel aldri nektet deg å gjøre det du vil? Blir han sur, så overse det. Han styrer deg bare fordi du lar deg styre. Setter du ned foten nå, så ser han at du er likeverdig, og etterhvert behandler han deg som en likeverdig. Hvis ikke så dumper du han. Respekt er viktig i et forhold.

Anonymkode: c0e5c...d47

Nå mener jeg først og fremst at hun bør komme seg bort fra en fyr med slik oppførsel. Som voksen skal man ikke behøve hjelp til å se at man behandler en partner urettferdig. 

Men ut over det er jeg 100% enig i det du her skriver. Og dette bør TS ta til seg. Man har et valg om hvordan man lar seg behandle. Og det gjelder venner, familie og kollegaer, vel så mye som partner. Om mannen ikke ville inn i en butikk ville jeg mulig respektert det, men om han så ønsket å gå inn i en butikk fem minutter senere hadde jeg klikket i vinkel. Om han hadde sagt at vi skulle ha noe til middag hadde han fått laget det til seg selv. Hadde han så blitt muggen hadde jeg spurt om jeg skulle ringe moren hans slik at hun kunne trøste lille gutten litt. Aldri om jeg hadde latt meg behandle slik som beskrevet i HI.

Anonymkode: 7e85e...65c

[AnonymBruker]

Hjelp… Hva med den dagen dere har barn med behov som faktisk MÅ dekkes??  
 

Tipper din fremtid da blir «alenemor» med samboer, og dere kommer til å krangle fordi du gjør alt og han skal ha ros når han har skiftet bleie en gang pr mnd. 
og når det er fars tur til å ha permisjon går du gråtende på jobb fordi far ikke kjenner sitt eget barn og ikke vet hvordan han skal trøste, legge til å sove, når og hva barnet skal spise osv…

og når du har gjennomført 2 fulltidsjobber (barn, hjem og jobb) og ikke orker sex om kvelden blir han pottesur og mener du ikke ser eller dekker hans behov…

Bare å glede seg 🤪🙈

Anonymkode: 5f332...07a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

og når du har gjennomført 2 fulltidsjobber (barn, hjem og jobb) og ikke orker sex om kvelden blir han pottesur og mener du ikke ser eller dekker hans behov…

Bare å glede seg 🤪🙈

Anonymkode: 5f332...07a

Spot on for mange av trådene på samlivsforumet.... 

Anonymkode: 7e85e...65c

[AnonymBruker]

Du blir jo undertrykt når du finner deg i dette. 

Anonymkode: dc72f...167

[AnonymBruker]

Høres ut som mitt forhold. Samboeren min er slik og. Furten og sur og får meg til å få dårlig samvittighet om vi gjør noe jeg vil eller på min måte. Har tenkt lenge at det er en form for psykisk mishandling. Jeg har funnet meg i det altfor lenge og nå er vi på randen til samlivsbrudd. Hvis du føler allerede etter ett år at det er plagsomt, så burde du avslutte forholdet. Av egen erfaring så er det lite trolig det vil endre seg. 

Anonymkode: 6694a...c0f