Hvor raskt inn i nytt forhold kunne DU ha begynt å prøve?

[eidukjenner]

Jeg har etter altfor mange år som singel endelig møtt drømmemannen. Vi er begge i begynnelsen av 30-årene, og er begge på et sted i livet der vi ønsker barn relativt raskt. Begge har utdannelser og ting på stell. Har nå kjent mannen i 3 måneder og vi tenker på å flytte sammen. Vi har ikke snakket konkret om NÅR vi eventuelt ønsker å forsøke å få barn, men vel vitende om at det kan ta tid, har jeg et ønske om å starte snart (selvsagt med forutsetning om at han er enig). Vil dette anses som altor tidlig av "folk flest"? Eller skal man bare kjøre på og følge sin egen greie?

[drue]

For min del hadde det vært altfor tidlig. Dere bor ikke sammen en gang. Jeg hadde trengt vesentlig lenger tid på å bli ordentlig kjent med ham og oss som par. Du kjenner ikke en person godt nok etter bare 3 mnd. 

Og jeg ville vært veldig forsiktig med å nevne å prøve på barn så tidlig i forholdet. Å flytte sammen er en ting - barn er noe helt annet. Fyren kan bli skremt for noe han kanskje kunne vært mer med på senere. 

Endret 29. november 2022 av drue

[Mymlen]

Det er bare å kjøre på etter å ha hatt en grundig samtale om alt som har med det å få barn å gjøre. Er dere enig om oppdragelse, økonomi, grensesetting, forventinger til hverandre under graviditet, med nyfødt og alt etterpå, fordeling av permisjon, hvilken ordning ville blitt tatt i bruk om brudd skulle skjedd, hvor mange barn vil dere ha og lignende 

[AnonymBruker]

eidukjenner skrev (9 minutter siden):

Jeg har etter altfor mange år som singel endelig møtt drømmemannen. Vi er begge i begynnelsen av 30-årene, og er begge på et sted i livet der vi ønsker barn relativt raskt. Begge har utdannelser og ting på stell. Har nå kjent mannen i 3 måneder og vi tenker på å flytte sammen. Vi har ikke snakket konkret om NÅR vi eventuelt ønsker å forsøke å få barn, men vel vitende om at det kan ta tid, har jeg et ønske om å starte snart (selvsagt med forutsetning om at han er enig). Vil dette anses som altor tidlig av "folk flest"? Eller skal man bare kjøre på og følge sin egen greie?

Tre måneder?! Du kjenner jo knapt mannen. Virker helt desp å begynne så tidlig 

Anonymkode: 8fb32...4cf

[eidukjenner]

drue skrev (4 minutter siden):

For min del hadde det vært altfor tidlig. Dere bor ikke sammen en gang. Jeg hadde trengt vesentlig lenger tid på å bli ordentlig kjent med ham og oss som par. Du kjenner ikke en person godt nok etter bare 3 mnd. 

Og jeg ville vært veldig forsiktig med å nevne å prøve på barn så tidlig i forholdet. Å flytte sammen er en ting - barn er noe helt annet. Fyren kan bli skremt for noe han kanskje kunne vært mer med på senere. 

Takk for svar! Er faktisk fyren selv som har ytret at han har hatt dette som ønske i lang tid. Men helt enig i at man ikke skal "pushe på". Bare skremmende og fint å møte noen som er på helt samme sted som en selv når det gjelder disse (fremtids)ønskene. 

[AnonymBruker]

1 år er tidligst for meg😊 Jeg og mannen ble gravide 1 år etter vi ble kjærester, og 9 mnd etter vi ble sammen. Følte det var i grenseland 😊

Anonymkode: 58b3e...cd1

[AnonymBruker]

Bo sammen først. Helst ett år. 

Var rask i avtrekkeren da jeg traff eksen. Hadde vel ikke bodd så lenge sammen før jeg var gravid. Har tenkt mange ganger at jeg burde gitt det ett år. Det gikk nemlig ikke så bra. Mye psykisk vold. Husterror osv. Det kom snikende på...hadde virkelig ingen aning. Du vil ikke ha unge med noen du ikke er helt trygg på. Det å bo sammen ett år kan gi litt perspektiv i alle fall. Dere er jo fortsatt nyforelsket. Da er jo ting bare bra. Alt det andre kommer etter hvert....

Anonymkode: ee832...036

[AnonymBruker]

Skjønner tanken din, men det ER for tidlig til at man kjenner hverandre godt nok. Det kan gå bra, og det kan gå dårlig, det er en sjanse å ta rett og slett. 

Anonymkode: ffdaf...f93

[AnonymBruker]

Vi begynte å prøve når vi hadde vært sammen i 1 år, uten at vi bodde sammen. Syns selv det var litt i grenseland, men tenker kanskje at det er innafor etter man har bodd sammen i 6 måneder. Tenker det er mange faktorer som spiller inn når man planlegger ett barn. 

Anonymkode: 240ff...ffd

[Kvinne87Rogaland]

Jeg tenker at dere i ettertid kan komme til å angre på at dere begynte å prøve så tidlig.

Dere går jo glipp av så mye! Det å være forelsket, å være kjærester bare dere to, reise på ferier og nyte hverandre.

Hvis dere går rett på prøving, kutte ut alkohol, hormoner, kanskje kvalme/svangerskapsplager osv, så overskygger det alt annet. 

Denne tiden her får dere aldri igjen 💔

[AnonymBruker 42]

3 år, MINST...

[AnonymBruker]

Vi ble sammen noen uker etter vi møttes, han hadde så godt som flytta inn 2-3 måneder etter, og begynte å prøve nesten 1 år etter det igjen (15 måneder etter vi møttes). 

Møttes like før lock down, så hang veldig mye sammen, ikke bare en date i uka liksom. 

Anonymkode: 7bdeb...9c5

[Avimom]

Hva føles mest naturlig for deg ts? 

Tenker at alle er forskjellige. Det føltes mye mer rett for meg når jeg fant ut at jeg var (uplanlagt) gravid med en jeg bare hadde kjent i underkant av ett år og vært sammen med ett par mnd enn tanken på å få barn med eksen gjennom 4 1/2 år🙈 Føler du at han er den «rette» og dere begge er klar for det tenker jeg kjør på. Har jo fortsatt mulighet til å være kjærester, forelsket og alt det der som blir nevnt over selv om man får barn tidlig i forholdet, må bare prioriteres mer❤️ 

 

Lykke til med hva enn du kommer frem til, husk bare å velg det som er rett for deg - ikke det majoriteten av andre på KG eller i lokalsamfunnet måtte tenke!

[AnonymBruker]

Minst et år og man bør ha bodd sammen en god stund og opplevd hverdagslivet.

Anonymkode: b72bf...32f

[Flintis]

Dere skal gjøre det som er rett for dere, vi hadde vært sammen ett år og en måned og samboere i 3 måneder. Alle pilene pekte oppover😊

[AnonymBruker]

Vi var 30-32 og hadde vært sammen i 2,5 år og bodd sammen i 3 mnd da vi startet med prøvinga (sen tok det over 1 år før jeg ble gravid). Men visste allerede etter å ha vært sammen med ham i 3 mnd at det var ham jeg ville ha barn med.

Anonymkode: c7d41...3df

[eidukjenner]

Virker som majoriteten verdsetter det å ha bodd med noen over en periode først da man tross alt kan "skjule" mye i nyforelskelsen... Fint med noen andres objektive innspill når tanker og følelser løper litt løpsk 🙂

[AnonymBruker]

Det sies minst 2 år å bo sammen før man begynner med barn. Gjør man noe for tidlig kan det resultere i brudd og da sitter du der alene (en stund).

Anonymkode: 975ac...6e3

[AnonymBruker]

Om barn er virkelig ønsket og du er over 30 år, kjør på. Forhold ryker ofte uansett men barnet vokser opp om dere er sammen eller ikke.

Anonymkode: 88ada...e02

[AnonymBruker]

eidukjenner skrev (På 29.11.2022 den 19.44):

Jeg har etter altfor mange år som singel endelig møtt drømmemannen. Vi er begge i begynnelsen av 30-årene, og er begge på et sted i livet der vi ønsker barn relativt raskt. Begge har utdannelser og ting på stell. Har nå kjent mannen i 3 måneder og vi tenker på å flytte sammen. Vi har ikke snakket konkret om NÅR vi eventuelt ønsker å forsøke å få barn, men vel vitende om at det kan ta tid, har jeg et ønske om å starte snart (selvsagt med forutsetning om at han er enig). Vil dette anses som altor tidlig av "folk flest"? Eller skal man bare kjøre på og følge sin egen greie?

Kjør på:) jeg og samboeren min holdt på i noen mnd, men rett etter vi ble sammen så gikk vi privat og sjekket oss, og begynte med ivf 3 mnd etter vi ble sammen😂 har nå vært sammen i 8 år og venter vårt første barn sammen nå snart. Så lang tid tok det, så glad vi startet tidlig.. 

Anonymkode: a5d32...3d8