Hvor sliten skal man være før det er "lov" til å ta en dag eller to egenmelding?

[AnonymBruker]

Jeg er sliten på en måte jeg aldri har kjent før, tror jeg. Står og lener hodet på kjøkkenskapene mens jeg står ved kjøkkenbenken, tårene presser på uten at jeg vet hvorfor, alt føles slitsomt, men samtidig klarer jeg ikke slappe av. Ikke at jeg har så mye tid til det heller. Jobber som mellomleder på en barneskole, har minst 9 timers dager pga sykdom og sånn har det vært 90% av høsten. Har sovet dårlig siden i sommer, og våkner ca 0445 også i helgene. Hender jeg klarer å slumre litt til da, men det er liksom tendensen. Tårene renner også når jeg har lagt meg uten at jeg helt klarer å skjønne hvorfor.

I dag har det gått i sirup på jobb, men man gir jo av seg selv hele dagen, og overfor kolleger og barn virker jeg nok ikke særlig sliten egentlig, selv om jeg av og til får omsorgsfulle kommentarer. Men i dag gikk det plutselig ekstremt tregt....

Jeg trives på jobb! Men akkurat nå knyter det seg i meg ved tanken på å skulle på jobb i morgen. Det passer overhodet ikke med en egenmeldingsdag, men når gjør det egentlig det? Er det skikkelig umoralsk å i det hele tatt vurdere tanken?

Anonymkode: b00e5...f11

[AnonymBruker]

Jeg tror det er lurt å ta noen egenmeldingsdager. Det blir mye dyrere og mer problematisk for arbeidsgiver om du treffer veggen helt.

Anonymkode: f6271...043

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er sliten på en måte jeg aldri har kjent før, tror jeg. Står og lener hodet på kjøkkenskapene mens jeg står ved kjøkkenbenken, tårene presser på uten at jeg vet hvorfor, alt føles slitsomt, men samtidig klarer jeg ikke slappe av. Ikke at jeg har så mye tid til det heller. Jobber som mellomleder på en barneskole, har minst 9 timers dager pga sykdom og sånn har det vært 90% av høsten. Har sovet dårlig siden i sommer, og våkner ca 0445 også i helgene. Hender jeg klarer å slumre litt til da, men det er liksom tendensen. Tårene renner også når jeg har lagt meg uten at jeg helt klarer å skjønne hvorfor.

I dag har det gått i sirup på jobb, men man gir jo av seg selv hele dagen, og overfor kolleger og barn virker jeg nok ikke særlig sliten egentlig, selv om jeg av og til får omsorgsfulle kommentarer. Men i dag gikk det plutselig ekstremt tregt....

Jeg trives på jobb! Men akkurat nå knyter det seg i meg ved tanken på å skulle på jobb i morgen. Det passer overhodet ikke med en egenmeldingsdag, men når gjør det egentlig det? Er det skikkelig umoralsk å i det hele tatt vurdere tanken?

Anonymkode: b00e5...f11

Tror du trenger adskillig mer enn ett par dager, TS. Det høres ut som du er på vei til å møte veggen. Synes du skal ta kontakt med lege.

Jeg har vært der selv. Trengte 3 mnd med full sykemelding før jeg kom meg gradvis tilbake

Anonymkode: d3e5f...763

[AnonymBruker]

Den typen slitenhet du beskriver, går ikke over med en dag egenmelding eller to. Du er i en lederposisjon på jobben din, og jeg anbefaler deg å ta opp bemanningsproblemet med din leder igjen, og eventuelt gå til legen før du treffer veggen. Sånn som dere holder på nå, er ikke sunt, og vil ikke gå i lengden. Det er garantert andre på arbeidsplassen som har det likt, og alt blir bare verre når folk begynner å bli sykmeldt av utbrenthet.

Anonymkode: b18e0...7ea

[AnonymBruker]

Jeg har tatt en egenmelding nå på en ukes tid for jeg følte meg så veldig sliten. Har hatt en veldig tøff høst i privatlivet og har en krevende jobb. Følte at nå måtte jeg bare ta en pause. Forteller jo ikke noen at jeg ikke har vært "vanlig" syk, men føler at det var riktig. Jeg er mer uthvilt nå og håper at jeg klarer meg fram til juleferien hvor jeg skal ha sammenhengende ferie. Tror det er lurt å gjøre dette en sjelden gang når man er veldig sliten for å forebygge utmattelse/utbrenthet og langvarig sykmelding senere. 

Anonymkode: a22aa...455

[AnonymBruker]

Jeg tror som de andre at du like gjerne kan dra til legen med en gang. For dette høres ut som noe som ikke går over på to dager, eller to uker for den saks skyld.

Hvis det er ting du gjør på fritiden som kan kuttes ut eller overlates til andre, så gjør du det også. Hvis du etterhvert orker mer enn ingenting kan du strikke et skjerf eller gå en rolig tur.

Anonymkode: 4cb7c...3b5

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er sliten på en måte jeg aldri har kjent før, tror jeg. Står og lener hodet på kjøkkenskapene mens jeg står ved kjøkkenbenken, tårene presser på uten at jeg vet hvorfor, alt føles slitsomt, men samtidig klarer jeg ikke slappe av. Ikke at jeg har så mye tid til det heller. Jobber som mellomleder på en barneskole, har minst 9 timers dager pga sykdom og sånn har det vært 90% av høsten. Har sovet dårlig siden i sommer, og våkner ca 0445 også i helgene. Hender jeg klarer å slumre litt til da, men det er liksom tendensen. Tårene renner også når jeg har lagt meg uten at jeg helt klarer å skjønne hvorfor.

I dag har det gått i sirup på jobb, men man gir jo av seg selv hele dagen, og overfor kolleger og barn virker jeg nok ikke særlig sliten egentlig, selv om jeg av og til får omsorgsfulle kommentarer. Men i dag gikk det plutselig ekstremt tregt....

Jeg trives på jobb! Men akkurat nå knyter det seg i meg ved tanken på å skulle på jobb i morgen. Det passer overhodet ikke med en egenmeldingsdag, men når gjør det egentlig det? Er det skikkelig umoralsk å i det hele tatt vurdere tanken?

Anonymkode: b00e5...f11

TS, det høres ut som noe som trenger mer enn egenmelding. Ta kontakt med legen. Kanskje trenger du sykemelding. Du høres ut som du er på vei til å møte veggen eller bli utbrent og det er bedre å ta en pause FØR du krysser den grensa.

 

[AnonymBruker]

Dette er røde flagg for at du er på vei rett inn i utbrenthet og utmattelse. Og enda et typisk tegn er det at du skriver her. Så mange av oss som brenner oss ut på jobb eller i privatlivet sliter med nettopp dette å ikke ta kroppene våres på alvor. Og å måtte spørre andre om "lov" til å lytte til de helt tydelige signalene fra kroppen om at man har fått NOK. Det er SÅ tydelig for meg når jeg leser dette du skriver, fordi jeg har vært der selv og gått i akkurat samme fella selv. Men da det skjedde meg, sa jeg akkurat som deg "går det an at jeg muligens slapper av en helg og dropper å gå i den bursdagen". Og så rett etter møtte jeg veggen helt, og det var ikke snakk om å greie å gå på jobb eller delta hjemme. 

Kanskje du trenger å ta noen uker fri, sånn at du ikke går totalt på veggen. ❤️ Lykke til! Ta vare på deg selv! 

Anonymkode: ba34d...0d6

[AnonymBruker]

Hvis du fortsetter å overse det røde lyset kommer du til å krasje rett i betongveggen i 120 km/t.

Been there, done that.

Anonymkode: c06e1...521

[AnonymBruker]

Jeg var så sliten som du er nå i august-september. Ble sykemeldt og er først nå tilbake i litt arbeid.. 

Anonymkode: 3bfb8...4b5

[AnonymBruker]

Jeg er avdelingsleder på en barneskole, og kjenner meg godt igjen i arbeidsmengden. Den type stilling er for spesielt interesserte. Har du vurdert å gå tilbake til å jobbe som lærer? 

Anonymkode: baae9...ddc

[AnonymBruker]

Blit nesten både skremt, lettet og trist på en gang av at folk så tydelig mener at dette er i overkant sliten, og at ingen har sagt at det bare er å ta seg sammen....

Men i kveld har jeg sett en julefilm, og ikke tenkt på noe særlig annet, og da føles det jo ikke som krise.... Satte på en klesvask og hjalp tenåringen med noe organisering på rommet. Det gikk greit, men jeg vet ikke om jeg hadde maktet noe særlig mer...

Det er jo ikke så lenge til juleferie, det kan jo hende det går bra til da.... Men det varmer veldig å høre at det ikke er unormale tanker eller latskap dette her, så tusen takk alle sammen! Jeg begynte i denne jobben i august, så det å evt skulle komme med en sykemelding sitter ekstremt langt inne. Senest i dag fikk jeg varme ord fra kollega om hvor dyktig han mente jeg var i noe, og hvor glad han er for å ha meg med "på laget". Man kommer ikke drassende med en sykemelding da.... Enn så lenge går det greit på jobben tydeligvis, men jeg er vel som mange andre og har hovedansvaret for det "tredje skiftet" i heimen også, selv om det ikke er små barn i hus lenger....

Godt å bare lufte seg litt og få litt forståelse innimellom også! Skal prøve å puste med magen og se om det kan gå seg til! 

Også er det noe som sier meg at det synes ganske godt at det første innlegget mitt er skrevet rett etter jobb, mens dette er skrevet etter å ha slappet av.....

Anonymkode: b00e5...f11

[AnonymBruker]

Å ta 2-3 dager kan du gjøre med veldig god samvittighet! Både fordi du trenger det (uavhengig av om det er «for lite» eller nok akkurat nå, så er det bedre enn ingenting), men også for å teste om det faktisk hjelper.

Om du virkelig er god på vei til å bli, eller allerede er, utbrent - så hjelper ikke 2-3 dager. Da vil du kanskje til og med oppdage at du blir nesten verre de dagene. At aversjonen mot å gå tilbake bygger seg opp, at du ikke klarer å slappe av, eller at kroppen kollapser i det du faktisk kan slappe av litt. Det er i tilfelle tegn å ta 100% på alvor, og litt ok erfaring/info å ta med seg til fastlegen.

Om 2-3 dager hjelper, og ikke bare en dag og to før du er like sliten igjen, så er du «bare» veldig sliten. Og bør likefullt ta hensyn fremover, slik at du ikke blir verre. Men som de andre sier, så høres det ut som du er litt forbi det stadiet.

 

(PS Hilsen lærer som har vært borte fra jobb helt og delvis i 2 år pga samme sak. Om du var min avdelingsleder, så hadde det vært kjipt om du ble borte en stund ved sykmelding (selvsagt, du har en viktig rolle) - men mye mye kjipere om du ble borte i lang lang tid. Mest fordi jeg vet hvor tøft det er..  Skolen klarer seg! Du er ikke uunnværlig. Livet skjer! Dine kolleger bryr seg om deg, og ønsker deg nok alt godt ❤️ Lykke til!)

Anonymkode: 50a75...9ba

[AnonymBruker]

Ta kontakt med legen din. Om du går i veggen, som du er på vei til nå, kommer til å ta lang tid. 

Anonymkode: 3bd91...720

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er sliten på en måte jeg aldri har kjent før, tror jeg. Står og lener hodet på kjøkkenskapene mens jeg står ved kjøkkenbenken, tårene presser på uten at jeg vet hvorfor, alt føles slitsomt, men samtidig klarer jeg ikke slappe av. Ikke at jeg har så mye tid til det heller. Jobber som mellomleder på en barneskole, har minst 9 timers dager pga sykdom og sånn har det vært 90% av høsten. Har sovet dårlig siden i sommer, og våkner ca 0445 også i helgene. Hender jeg klarer å slumre litt til da, men det er liksom tendensen. Tårene renner også når jeg har lagt meg uten at jeg helt klarer å skjønne hvorfor.

I dag har det gått i sirup på jobb, men man gir jo av seg selv hele dagen, og overfor kolleger og barn virker jeg nok ikke særlig sliten egentlig, selv om jeg av og til får omsorgsfulle kommentarer. Men i dag gikk det plutselig ekstremt tregt....

Jeg trives på jobb! Men akkurat nå knyter det seg i meg ved tanken på å skulle på jobb i morgen. Det passer overhodet ikke med en egenmeldingsdag, men når gjør det egentlig det? Er det skikkelig umoralsk å i det hele tatt vurdere tanken?

Anonymkode: b00e5...f11

Det er kun du som må vurdere dette, ingen andre. Husk du skal stå i jobb lenge. Jeg tar av og til en egenmelding om jeg kjenner jeg er på bikken 

Anonymkode: 35412...076

[AnonymBruker]

Du må ut av det tredje skiftet ASAP. 

Det at det sitter langt inne med sykmelding har nok gjeldt oss alle. Og det er en del av problemet. Vi prioriterer anseelsen, hva andre vil tenke, over vår egen helse. 

Ta noen grep i hjemmet om ikke annet, fortell partner (om du har) at hen må ta over mye der. Gi slipp på det meste, selv om det er jul nå snart. La det ligge at du skal være perfekt på jobb.

Lykke til! 

Anonymkode: ba34d...0d6