Fra når skal bar høres ang samvær?

[AnonymBruker]

Barnet er 2.5 år og har samvær en dag annenhver uke og annenhver helg. 
Barnet har ikke vist tegn til glede ved å se barnefar ennå. Jeg godsnakker med barnet ved overlevering, men det er bare skriking, tydelige at barnet ikke vil.

Dette skjærer meg så i hjertet å se. Når barnet overleveres til meg igjen er det gjensynsglede og tydelige tegn på at barnet vil til meg. Barnefar får ikke kos engang, prøver han på det så er det skriking og klatring til meg. Nesten så jeg vil si barnet er livredd.

Jeg har snakket med barnefar om hva de har gjort disse dagene og får bare beskjed om at det har gått bra. Han mener at det de har gjort har ikke jeg noe med. Derfor vet jeg ikke om de har lekt ute, om barnet har grått mye osv.

Jeg vet han lyver mye så jeg klarer ikke stole på han når han sier samværene går helt fint og at barnet er 100% trygg på han.

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre for det å se barnet mitt så redd er skikkelig vondt. Derfor lurer jeg på når ett barn skal høres? Nå snakker jo ikke barnet så mye om dette, men etterhvert vil jo ting komme frem. 

Anonymkode: 77249...3ac

[apekatten123]

Tror du barnet blir med glad for å se pappaen sin om det går enda lenger tid mellom hver gang de ses?

Dette går mest sansynlig over, men om du absolutt skal endre på samvær så bør sønnen se pappaen sin oftere. Ikke sjeldnere.

Dere kan prøve å flytte overleveringen ut i en periode. Møtes på senteret, lekeplassen, McDonalds eller hva enn det måtte være.

Da er det lettere for deg å trekke deg unna når overleveringen skal skje.

Endret 29. november 2022 av apekatten123

[Fjompen]

Det er en grunn til at ved observasjoner så skal det inn eksterne personer. Du vil jo være den desidert verste til å "lese signaler". Hva om denne skrikingen er som ved levering i barnehage,at den gir seg raskt? 

Er du sikker, hundre prosent sikker på at det ikke er du som eskalerer dette fordi du selv synes det er vanskelig å være uten barnet i samværshelger?

[AnonymBruker]

Ved 12 år. 

Ellers må du huske at barnet ditt nå sannsynligvis er i trassalderen. Da mitt barn var så gammel kunne hun skrike hysterisk fordi jeg holdt i vogna, fordi far pusset tenner på henne og ikke jeg eller fordi vi skulle kjøre bil og ikke ta bussen. 

Hvordan var forholdet mellom far og barn før dere gikk fra hverandre?

Anonymkode: eb4ea...fc4

[AnonymBruker]

Fjompen skrev (2 minutter siden):

Det er en grunn til at ved observasjoner så skal det inn eksterne personer. Du vil jo være den desidert verste til å "lese signaler". Hva om denne skrikingen er som ved levering i barnehage,at den gir seg raskt? 

Er du sikker, hundre prosent sikker på at det ikke er du som eskalerer dette fordi du selv synes det er vanskelig å være uten barnet i samværshelger?

Jeg er 100% sikker på at jeg ikke eskalerer dette. Jeg snakker normalt til far og er blid. Jeg vil at barnet skal møte barnefar, men jeg klarer ikke stole på han som en god pappa. Han viste ingen tegn til å være god pappa da vi bodde sammen og årsaken til bruddet var hans væremåte.

Kan godt være barnet slutter å skrike så fort jeg har snudd ryggen til, men igjen så kan jeg ikke stole på at det er tilfelle siden han lyver. Har tatt han i flere løgner og når han konfronteres med det så blir han rasende forbanna.

Anonymkode: 77249...3ac

[AnonymBruker]

apekatten123 skrev (7 minutter siden):

Tror du barnet blir med glad for å se pappaen sin om det går enda lenger tid mellom hver gang de ses?

Dette går mest sansynlig over, men om du absolutt skal endre på samvær så bør sønnen se pappaen sin oftere. Ikke sjeldnere.

Samværet er lagt opp ett barnefar sin arbeidsplan. Den får ikke jeg gjort noe med. Det ble som han ville 100% og det er greit for meg også.

Anonymkode: 77249...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ved 12 år. 

Ellers må du huske at barnet ditt nå sannsynligvis er i trassalderen. Da mitt barn var så gammel kunne hun skrike hysterisk fordi jeg holdt i vogna, fordi far pusset tenner på henne og ikke jeg eller fordi vi skulle kjøre bil og ikke ta bussen. 

Hvordan var forholdet mellom far og barn før dere gikk fra hverandre?

Anonymkode: eb4ea...fc4

Han viste liten interesse. Ville stort sett game eller sove når han kom fra jobb. Ellers kunne han kose i 10 min, men mer gadd han ikke. Årsaken til bruddet er hans væremåte og manglende K terasse for barnet da vi bodde sammen.

Anonymkode: 77249...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ved 12 år. 

Ellers må du huske at barnet ditt nå sannsynligvis er i trassalderen. Da mitt barn var så gammel kunne hun skrike hysterisk fordi jeg holdt i vogna, fordi far pusset tenner på henne og ikke jeg eller fordi vi skulle kjøre bil og ikke ta bussen. 

Hvordan var forholdet mellom far og barn før dere gikk fra hverandre?

Anonymkode: eb4ea...fc4

Nei, ved syv år. Ved 12 år skal barnets mening tillegges stor vekt.

Anonymkode: 370bd...86f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, ved syv år. Ved 12 år skal barnets mening tillegges stor vekt.

Anonymkode: 370bd...86f

Jeg håper av hele mitt hjerte at barnet har det bra hos far. Det er lenge å vente til barnet er 7 år før jeg evt kan gjøre noen grep hvis barnet ikke vil dit. Huff, dette er så hjerteskjærende hver eneste gang. Barnet skulle vel hatt ett aldri så lite smil på lurt til far etter samværshelg om alt var bra? Barnet klamrer seg til meg ved overleveringene, helt forferdelig å oppleve.

Anonymkode: 77249...3ac

[AnonymBruker]

Ved 7 år skal barnet høres og jo eldre det blir jo mere skal man vektlegge barnets mening. Ved 12-13 år skal det i teorien få bestemme selv. Mitt barn fikk bestemme når hun var 11, da kom far og ville ha samvær (hadde ikke hatt samvær før det) men hun sa nei og ble hørt på det. I ditt tilfelle ts ville jeg krevd ny mekling og bedt om at far må møte barnet oftere.  Feks ta barnet med når han skal besøke sine foreldre eller venner som har barn på samme alder, en tur i svømmehall, lekeplass etc.

Anonymkode: c3afc...4a9

[AnonymBruker]

Jeg var 15 da mine foreldre skilte seg. Jeg bestemte selv hvor jeg var, når. Til en hver tid. Dette satte jeg ekstremt stor pris på.
De bodde i gangavstand til hverandre.

Anonymkode: 1e78d...3fc

[AnonymBruker]

Men TS kan ikke du snakke med helsesykepleier eller psykolog på helsestasjonen og spørre om de har noen tanker rundt dette? Kanskje barnefar heller bør ha hyppig dagsamvær og ikke overnattinger. Så kan dere heller jobbe dere opp til overnatting når barnet er klar for det. 

Anonymkode: 9019d...e5f

[AnonymBruker]

Og når barnet er så lite som 2,5 år må en jo nødvendigvis tolke barnets oppførsel for å finne ut hva som er barnets beste. Fra det du sier om barnefars oppførsel før bruddet og barnets oppførsel ved overlevering er nok ikke barnet trygg på far og det er ikke nødvendigvis barnets beste å være på overnatting per nå. Husk at det er barnet som har rett på samvær med far og barnet sine behov som skal prioriteres først. Ikke foreldrene sine behov. 

Anonymkode: 9019d...e5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men TS kan ikke du snakke med helsesykepleier eller psykolog på helsestasjonen og spørre om de har noen tanker rundt dette? Kanskje barnefar heller bør ha hyppig dagsamvær og ikke overnattinger. Så kan dere heller jobbe dere opp til overnatting når barnet er klar for det. 

Anonymkode: 9019d...e5f

Det var ett godt tips. Jeg skal kontakte helsestasjon allerede i morgen.

Far kommer ikke til å gå med på bare samvær på dagen annenhver helg. Han kjører sitt løp og det får jeg bare følge ellers blir det retten.

Hyppigere samvær er ikke mulig pga hans jobb. Alt er lagt opp etter hvordan arbeidsplanen hans er. 

Anonymkode: 77249...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ved 7 år skal barnet høres og jo eldre det blir jo mere skal man vektlegge barnets mening. Ved 12-13 år skal det i teorien få bestemme selv. Mitt barn fikk bestemme når hun var 11, da kom far og ville ha samvær (hadde ikke hatt samvær før det) men hun sa nei og ble hørt på det. I ditt tilfelle ts ville jeg krevd ny mekling og bedt om at far må møte barnet oftere.  Feks ta barnet med når han skal besøke sine foreldre eller venner som har barn på samme alder, en tur i svømmehall, lekeplass etc.

Anonymkode: c3afc...4a9

Barnefar har en arbeidsplan som må følges, så samværene er ut fra denne planen. Det får vi ikke gjort noe med.

Jeg er helt for 50/50 bare barnet blir tryggere og eldre, men så er det igjen denne arbeidsplanen som gjør så samværene er som de er.

Barnet smiler og har nesten ikke tid til å si hadet i bhg. Jeg bare ønsker å oppleve det når barnefar skal ha samvær også. Først da kan jeg føle meg trygg på at barnet har det bra under samværene.

Anonymkode: 77249...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det var ett godt tips. Jeg skal kontakte helsestasjon allerede i morgen.

Far kommer ikke til å gå med på bare samvær på dagen annenhver helg. Han kjører sitt løp og det får jeg bare følge ellers blir det retten.

Hyppigere samvær er ikke mulig pga hans jobb. Alt er lagt opp etter hvordan arbeidsplanen hans er. 

Anonymkode: 77249...3ac

Men kanskje det er lurt å la det gå til retten, da vil jo det vel bli undersøkelser på om far faktisk møter barnet sine behov under samvær?  Når du i HI skriver at barnet virker livredd så hadde jeg iallefall hatt store problemer med å la far ha overnatting før barnet er blitt tryggere. Hører ofte om at mor må finne seg i ditt og datt for ellers vil far gå rettens vei, men det vil jo ikke nødvendigvis være en dårlig ting.

Anonymkode: 9019d...e5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnet er 2.5 år og har samvær en dag annenhver uke og annenhver helg. 
Barnet har ikke vist tegn til glede ved å se barnefar ennå. Jeg godsnakker med barnet ved overlevering, men det er bare skriking, tydelige at barnet ikke vil.

Dette skjærer meg så i hjertet å se. Når barnet overleveres til meg igjen er det gjensynsglede og tydelige tegn på at barnet vil til meg. Barnefar får ikke kos engang, prøver han på det så er det skriking og klatring til meg. Nesten så jeg vil si barnet er livredd.

Jeg har snakket med barnefar om hva de har gjort disse dagene og får bare beskjed om at det har gått bra. Han mener at det de har gjort har ikke jeg noe med. Derfor vet jeg ikke om de har lekt ute, om barnet har grått mye osv.

Jeg vet han lyver mye så jeg klarer ikke stole på han når han sier samværene går helt fint og at barnet er 100% trygg på han.

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre for det å se barnet mitt så redd er skikkelig vondt. Derfor lurer jeg på når ett barn skal høres? Nå snakker jo ikke barnet så mye om dette, men etterhvert vil jo ting komme frem. 

Anonymkode: 77249...3ac

Da burde fra få ha hyppigere samvær!

Anonymkode: 765c2...670

[AnonymBruker]

Du kan be Barnevarnet om bistand. De kan være til stede blant annet under overleveringer, eller også i hjemmet, og observere barnet og observere samspillet mellom barn og mor og mellom barn og far. 

Anonymkode: 98105...409

[AnonymBruker]

Kan bare si at jeg føler så inderlig med dere og vet nøyaktig hvordan det føles 😢 

Akkurat samme erfaring og det var ingen hjelp eller forståelse å hente. 
Fars rett til samvær trumfer barnets rett til å være der hen er trygg 😢 

Min egen erfaring tilsier at det absolutt ikke alltid er riktig med samvær! 
Et så lite barn skal først og fremst være trygg. Og det er tilsynelatende ikke tilfelle her 😕

Anonymkode: f7920...aca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Da burde fra få ha hyppigere samvær!

Anonymkode: 765c2...670

Lese tråden kanskje?

Anonymkode: 370bd...86f