Engstelig katt

[Gjest Spacegirl]

Jeg har to katter, en voksen hankatt som er veldig trygg og elsker mennesker og oppmerksomhet, og en 7 måneder gammel hunkatt som er svært engstelig. De trives veldig godt sammen, og leker og sover sammen.

Men lillepusen er så engstelig, og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor. Da jeg fikk henne var hun veldig redd, og det tok noen døgn før hun turte å komme fram fra under sofaen. Etterhvert har hun blitt trygg på meg, og når jeg er alene hjemme slapper hun helt av og er den mest kosete katta jeg har vært borti. Men hun er livredd for alle andre mennesker. Dersom jeg får besøk, gjemmer hun seg på badet og kommer ikke fram før besøket har dratt. Jeg har prøvd å ha besøk av samme person (søsteren min) hver dag og vi er stille og rolige slik at lillepus skal kunne venne seg til henne. Men neida, det har ikke hjulpet i det hele tatt og jeg er fortsatt den eneste personen hun er trygg på. Hun er også veldig redd for fremmede lyder.

Jeg har en mistanke om at det hjemmet hun kommer fra ikke var det beste, siden de som eide moren hennes har hatt mange katter, men alle kattene har flyttet etter kort tid. Rett etter at jeg hentet lillepus, så tok kattemor med seg de kattungene som var igjen og dro hun også. Hun har bltt hentet tilbake 2 ganger, men så forsvinner hun igjen med en gang.

Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å få lillepus til å bli tryggere? Det er jo greit når jeg er alene hjemme, men det er ikke så morsomt å få besøk når jeg vet at det skremmer vettet av henne. Og så er det det med lyder. Naboen over meg holder på å pusse opp, og det lager selvfølgelig uvante lyder. Så da springer lillepus under senga med en gang det kommer en lyd, og kommer ikke fram før lenge etter at det har blitt stille. Noen tips?

[Iceglow]

Hvordan reagerer du når hun er redd?

Trøster, degger for, og dermed forsterker inntrykket hun har av at dette er skumle greier?

[Gjest Spacegirl]

Nei, jeg later som ingenting. Jeg går ikke etter henne for å trøste og kose, men jeg tvinger henne heller ikke fram når det er noe som er skummelt. Hadde det vært en ide å lukke noen dører slik at hun må være i samme rom som et fremmed menneske? Da blir hun jo tvunget til å ikke springe så langt unna, og kanskje hun etterhvert skjønner at det ikke er livsfarlig at det sitter et ekstra menneske i sofaen. Eller kan det gjøre henne mer nervøs?

[Iceglow]

Ikke lett å si verken det ene eller andre uten å ha sett katten og leiligheten din, men jeg prøver meg litt fram, så får du gi tilbakemelding om jeg er inne på noe her

Bytt klær med de som kommer på besøk. Gå litt i en t-skjorte, og la en som kommer innom ta den på seg. Med litt flaks kan katten få det lettere med seg at de tilhører din flokk, og er ok personer. Om det er noen i flokken din som skal klippe seg, hør om de er villig til å være håredonor. Putt håret i en tøypose sammen med litt katnip, og snurp sammen.

Instruer de som er innom litt i kattepsykologi, aldri se henne i øynene, aldri noen tvangskosing (den sier nok seg selv, du virker oppegående, men nevner den i tilfelle noen andre leser her), og i grove trekk, overse frøknen så godt det lar seg gjøre.

Er rommet stort nok, så kan det være en ide som du nevner her med å stenge katten inne sammen med en “fremmed”, gjerne en hannkatten din LIKER. La hun få ha en kasse eller bur som han kan holde seg inne i, og titte ut for å studere mennesket i fred og ro. Fremmedpersonen kan gjerne fore hannkatten med det lekreste snopet frøknen vet om Aldri steng henne inne på et lite rom, la henne få holde en viss avstand.

Vær obs på hva dere gjør på når katten er der. Leende, støyende Playstationspillende brølaper er skumle for mange folk og dyr (Ser du allerede er obs på det under tilvenningsforsøk, men er det slik og når folk bare er innom for å treffe deg? Få katten bort før folk du vet er bråkete kommer innom)

Prøv med en person av gangen, om du har muligheten til å få en venn eller venninne til å hjelpe til i en form for sosialiseringstrening er det mest sannsynlig lettere å få til å virke enn om det er flere som skal prøve seg.

Hvordan vil du si hun er ellers i personligheten? Leken, matvrak, lat, kresen, intelligent, sta, hissig, osv?

Endret 9. desember 2005 av Iceglow

[Gjest Spacegirl]

Tusen takk for svar . Ble så mye mer optimistisk når jeg leste svaret ditt, for her er det endel som jeg ikke har kommet på å prøve. Jeg ber alltid besøkende være rolige og ikke gjøre for brå bevegelser og sånt pga lillepusen, men det er jo litt hemmende når alle må ta sånn hensyn. Men jeg skal få hjelp av søsteren min, så får vi se om vi finner ut av dette. Hun har veldig langt hår, så nå har jeg fått lov til å klippe av en liten bunt slik at jeg kan lage en slik pose du nevnte.

Og så begynner jeg å lukke noen dører, for selv om jeg lukker dørene er det fortsatt et ganske stort område (stue og kjøkken) med mange gjemmeplasser å bevege seg på.

Takk for hjelpen

[Iceglow]

Hun er såpass ung at det er ikke noen grunn til å ha panikk pga at hun er litt asosial av seg, men godt du tar tak i det tidlig, og har en søster som kan hjelpe til (ikke snauklipp henne da holder lenge med det “rusket” som blir til overs når hun uansett stusser tuppene )

Enkelte katter er bare enpersonspuser, på samme måter som en del hunder er det. Men det er forskjell på å ikke like andre mennesker, og det å være redd de. Det er godt mulig hun aldri blir av de som hopper opp på fanget til rørleggeren med en gang han kommer inn døren, men at hun ender opp med å ligge i vinduskarmen og se overlegen ut er en helt realistisk målsetning med litt trening

Og det er bare hyggelig å være til hjelp. Bare spør om du trenger en ny vinkling på det, ikke nødvendigvis sagt at alt jeg sier er fornuftig, men selv svaksynte høner kan finne korn

[Gjest Spacegirl]

Takk. Jeg har hatt enmannskatt før, men det var noe ganske annet siden den katten ikke var redd av seg, den likte bare ikke andre mennesker, mens lillepusen jeg har nå er så veldig redd for alle utenom meg.

Hvordan vil du si hun er ellers i personligheten? Leken, matvrak, lat, kresen, intelligent, sta, hissig, osv?

←

Jeg glemte å svare på denne. Hun er veldig leken og hun får også hankatten til å leke mye selv om han ikke gjorde det før, nysgjerrig, intelligent, ekstremt kosete (skal ligge i fanget hele tida, spesielt når jeg sitter foran pc'en sånn som nå), og hun er tydelig glad i hankatten. De sover oppå hverandre, bokstavelig talt, og hun steller pelsen hans endel. Han steller henne litt også, men jeg tror hun er den som underkaster seg, selv om jeg blir litt usikker når jeg ser dem ved matfatet. Da går alltid hankatten til sides og lar henne spise først, selv om det var han som kom først.

De er så søte

[Iceglow]

Det at han viker ved matfatet er neppe underkastende, kan like gjerne være en form for “høflighet” (jada, skal ikke menneskeliggjøre dyr helt her, men jeg finner ikke bedre ord i halvsøvnen ). Har sett det ofte hos de tre kattene jeg bodde hos tidligere, det er ikke alltid den med høyest rang som spiser først. Tror det kan ha noe med at når det er ubegrenset tilgang på mat, så gidder de her makelig anlagte av katteslekten ikke “kjekle” om hvem som skal spise først.

Det med at hun steller hannkatten kan du kanskje og utnytte med at du får han godt innsmurt i en annen persons lukt. Forbinder hun lukten til søsteren din med hannkattens lukt, så blir søsteren din mer innlemmet i flokken.

Lekenhet er en god egenskap du kan utnytte når hun blir litt varmere i trøya. Mange katter mister hemminger en del når de er oppslukt i lek. Finner du en leke hun er glad i å jakte på, kan du ase henne godt opp og kaste den i nærheten av søsteren din (som sitter med nesa i en kaffekopp ), men litt flaks så glemmer hun seg og henter leken før hun helt innser hva hun har gjort.

Hehe, skal jeg søke jobb et eller annet sted som hobbypusolog?

[Gjest Gjest]

Hvis katten er nervøs kunne du jo prøvd feliway. Les litt om det på linken, det selges hos veterinær

[Saeria]

En annen ting: Den kan kanskje hjelpe på om din søster overnatter et par dager hos deg. Pusen vår er skeptisk til folk som ikke kommer så ofte, men mykner opp etter en dag eller to ved første gangs visitt. Neste gang de kommer så går det bare noen timer før de er ok å være med.

Det var som om han bare trengte litt tid til å finne ut at han hadde jo vært sammens med disse folka før, og de var jo snille.

Unger der i mot er en helt annen sakr for vår del.